Det å telle på ulike måter og telle ulike gjenstander, er noe man kan starte matematikkundervisninga med. Deltagerne kan på dette stadiet kanskje telle symboltalla i rekkefølge fordi de har pugga talrekka, men har kanskje ikke forståelse for hva symbola og tallorda står for. Dei har kanskje heller ikke forståelse for at det same tallsymbolet representerer objekter/ting fra ulike kategorier. Derfor teller vi ulike gjenstander.

Marianne Eek skriver i sin mastergradsavhandling at mange minoritetsspråklige med liten eller ingen skolebakgrunn “har behov for en styrking av grunnleggende tallforståelse og regnestrategier for å få et godt grunnlag for den videre numeracy-undervisningen” (Eek, 2017, s. 7). 

Gjennom den aktiviteten som vises på filmen skal deltakerne øve på å telle og sortere mengder. Det er et mål at de skal øke bevissthet om mengdene samt å koble mengder til de skriftlige symbolene. 

De skal øve på mengder opp til 10.

Aktivitet med konkreter

Det å jobbe med konkreter i denne første fasen har vi erfart er viktig, fordi elevene er vant med å forholde seg til virkelige mengder og ikke tegninger eller bilder av mengder. Det betyr at elevene har erfaring med matematikk i faktiske situasjoner med virkelige gjenstander som gir mening, og ikke på papir på den "skolske" måten. Morsmålslæreren vil også her være en viktig “bro” over til den skolske måten å tenke på gjennom samtaler. Samtaler og samhandling på morsmål vil få elevene til å forstå enda raskere og bedre abstraksjonene og symbolene i matematikken. 

Etter hvert kan man abstrahere mer og mer ved å bruke tegninger. 

Vår erfaring er at konkreter er inspirerende og motiverende, lettere å huske og er muntlig aktiviserende for alle. Slik muntlig aktivisering i matematikk fører til økt matematisk bevissthet.

Forslag til opplegg i klasserommet

Slik som vist i filmen: 

1. Læreren legger på forhånd fram alle konkretene på et langbord i klassen (Forslag til konkreter: kronestykker, poteter, blyanter, pappkrus, centikuber, bøker)
2. Alle står rundt langbordet med alle konkretene
3. Først kan lærer telle med en type konkreter (f.eks blyanter)
4. Deretter teller alle i kor de samme blyantene
5. Deretter kan alle få telle hver sin gang med ulike konkreter mens resten av klassen hører og ser på. 
6. Den siste eleven kan få telle prikkene på lappene
7. Elevene kan telle nedover mens de tar vekk en og en ting.
8. Læreren kan så forklare tallsymbolene på post it - lappene som også ligger på bordet og telle disse. 
9. Man legger til sist post – it lapper eller laminerte lapper med tallsymbol til tilhørende mengde.  
    

På denne måten er alt blitt gjentatt mange ganger, fordi de har hørt på hverandre. Det har også blitt variasjon fordi man har brukt forskjellige ting og det er forskjellige personer som teller. 

1. Deretter kan læreren legge tallsymbolene på mengdene med konkreter med litt hjelp av elevene. 
2. Til slutt kan elevene prøve dette selv, og bruke både morsmål og norsk. 
3. Man kan så bruke morsmålslærer til å samtale om størst og minst og flest og færrest og rekkefølge.
4. Vi samtaler om at de høye tallene ligger til høyre og de lavere tallene ligger til venstre.

 Andre aktiviteter med grunnleggende tallforståelse

• Telle trappetrinn mens man går opp og ned. Læreren limer fast tall til trappetrinnene.  Her kan man utvikle til addisjon og subtraksjon ved at lærer sier: “Stå på 4. Gå opp + 2” (forutsatt at de vet hva + betyr, eller at de får tolkehjelp). Man kan også bevisstgjøre begrep som “høye” og “lave” tall når man bruker trappetrinn. Det er veldig fruktbart å ta samtaler i tillegg til aktiviteter her når man har morsmålslærer.
•  Klassen kan lage et perlekjede hver med blå og røde store treperler, sortert i tiarmengder i de to fargene.  Et slikt perlekjede visualiserer mengder på en god måte. Dette perlekjedet kan brukes på mange måter videre i matematikkundervisningen og kan være en forløper for å forstå tallinje, og de fire regneartene: 
  • Telle opp og ned på perlekjedet. 
  • Telle to og to på perlekjedet.
  • Telle tiere på perlekjedet
•  Telle ulike ting i klasserommet. Hvilke ting har vi fem av? Hvilke ting har vi 10 av? Osv. 
• Les og tolk tall 1- 10 (for eksempel tallkort og bla i bøker. Vi pleier å bla i "Godt sagt bildeordbok". I den står det også tall på alle bildene. Så da kan vi bruke tall i samtale om andre ting også).
• Koble tallkort til mengdekort (Da må man ha jobbet med konkreter først), slik som bildet viser (fra “Spireserien”). Hvis man ikke har jobbet med konkreter og ekte penger før, blir dette veldig vanskelig for elevene.
• Tallbingo i ulike vanskegrader.
• Tallkort 0 - 20. Læreren sier et tall og elevene skal finne det tilhørende kortet.
• Telle i kor.
• Synge tallsanger hver morgen (For eksempel “En, to tre, fire”, eller “Bjørnen sover”. “Rockamani på YouTube har også mange fine sanger om dager og måneder.) Det er viktig å være obs på at ved å synge er det kun uttale og rekkefølge man øver, man lærer ikke bevissthet om mengder. 

Om det å skrive tall - ulike aktiviteter

• Vent med å skrive tallene til de har lært å telle og til at de forstår mengdene, slik at de for eksempel kun øver skriftlig på de tallene som er gjennomgått muntlig og i praksis.
• Øv på å skriv noen få tall om gangen. 
• Heng opp de tallene som er lært i klasserommet. Ikke heng opp tall som de ikke har lært enda. (for eksempel: heng opp bare 0 - 10 hvis det er i det tallområdet man jobber). 
•  Det er stas å få komme på tavla og skrive tall. På en tavle kan tre elever skrive samtidig. Da går det fort unna. Deretter kan de få skrive i bøker/ark e.l. 
• Talldiktat med tall som man har jobbet med.

Samtale om tall, mengder og annen hverdagsmatematikk

Sitte i ring og øve på bestemte formularer (Her må morsmålslærer oversette de viktige begrepene man øver på på norsk). For eksempel kan man se på et familiebilde bilde og samtale om det for eksempel i “Godt sagt 1 Bildebok” (E.Hansen, 2011)

• Finn side ….
• Hvor mange er det i familien? Det er …
• Hvor mange voksne er det? Det er...
• Hvor mange barn er det? Det er...
• Hvor mange gutter er det? Det er...
• Hvor mange jenter er det? Det er....
• Hvilken familie har flest barn?
• Hvilken familie har færrest barn? ….
• Hvor mange elever er det i klassen? ….

Slike spørsmål kan lærere modellere, og så kan man sende spørsmålet videre i sirkelen. Dermed får de øvd mye på matematikbegrepet hvor mange, færrest, flest osv. 

Slike samtaleringer er nyttig i alle slags matematikkemner. Da får de brukt språk for å øve på viktige norske begrep. Morsmålslærer kan oversette begrep hvis det trengs. 

Samtale med morsmålslærer 

Under ulike aktiviteter kan elever og morsmålslærer få fritt spillerom til å snakke om den aktiviteten de holder på med, hvorfor de gjør det og gjøre seg refleksjoner og stille spørsmål på eget språk. Man kan for eksempel snakke om koblinger mellom konkreter og abstrakter og rekkefølger i matematikken 

Bøker 

• Etter å ha jobbet strukturert muntlig, jobbet med aktiviteter samt trent på skriftforming med tall, så kan deltakerne etter hvert få arbeidsark å jobbe med. 
• De elevene vi startet matematikk med hadde ingen erfaring med blyant og papir, så de brukte mye energi på motorikken når de skulle skrive tallene. Dette er også en grunn til å skille skriving og matematisk tenkning fra hverandre i starten.
• Vi har gode erfaringer med å begynne med "Jeg regner selv 1" (A.L. Gjerdrum, 2016) av en serie på 10 hefter, og litt fra begynnelsen på “GRIP 1 Matematikk Arbeidsbok” (G.A. Hermanrud, 2016). Men vi erfarte at det var veldig liten skrift og litt for rask progresjon for denne elevgruppa. 
• Vi har brukt vanlig skrivebok til for å øve tall og regning, og en egen bok til diktater.  Etter hvert som de lærer seg tallene, har vi talldiktater en gang i uka. 
• Laminerte tallkort som legges i rett rekkefølge
• IPAD: Bitsboard - Tall - telle - denne er kjærkommen og veldig bra fordi man slipper å bruke skriving samtidig som man skal lære. Her er mengder knytta til tall på lyd. 
  • Spill om tallrekker “ linem up”
  • “Pengelek”