Leger og saksbehandlere sparer tid etter at Helseplattformen ble innført i Ålesund

Flere yrkesgrupper opplever at de bruker mindre tid på å lete etter helseinformasjon etter at Ålesund kommune tok i bruk Helseplattformen. Det viser en ny undersøkelse blant ansatte i kommunen.

Portrettbilete mann - Klikk for stort bileteMagne Sellereite, gevinstkoordinator og avdelingsleiar Team Helse Jon Åge Giske

Overgang var stor da helse -og omsorgstjenestene i Ålesund byttet til det felles journalsystemet som skal binde hele helsetjenesten i Midt-Norge sammen. Innføringen skjedde i april 2023, og over natta tok over 3500 ansatte i bruk et nytt arbeidsverktøy.

Før innføringen kartla kommunen hvor mye tid de ansatte bruker på å lete etter helseinformasjon. Kommunen spurte også i hvilken grad de ansatte sammenstilte og overførte helseopplysninger fra et system til et annet fordi systemene ikke snakket sammen. 

Om lag et halvt år etter innføring har kommunen stilt de samme spørsmålene på nytt, til de samme ansatte. Svarene varierer mellom de ulike helse -og omsorgsenhetene, men et flertall av enhetene oppgir at de sparer tid etter innføringen. Spesielt peker leger og saksbehandlere seg positivt ut. 

– Vi ser at både leger på helsestasjon og institusjon og saksbehandlere i kommunen bruker rundt 11 prosent mindre tid på å spørre etter helseinformasjon nå sammenlignet med før Helseplattformen ble tatt i bruk. Det tilsvarer en tidsbesparelse på om lag 4,5 timer i uka, og er dermed en betydelig forbedring, sier Magne Sellereite som er gevinstkoordinator og avdelingsleder i Team Helse i Ålesund kommune. 

Andre grupper som forteller at de sparer tid er ledere, fysioterapeuter og vernepleiere.

Portrettbilete kvinne - Klikk for stort bileteAnn Kristin Røyset, innføringsleiar for Helseplattformen i Ålesund kommune Jon Åge Giske

Samtidig er det flere grupper om svarer at de bruker noe mer tid på å sammenstille og dokumentere dobbelt. 

– Vi tror at det finnes flere forklaringer på dette. Det vil alltid være krevende å få alle opp i fart når vi endrer måten å jobbe på slik innføringen av Helseplattformen krever. Samtidig kan det hende at den nye journalløsningen har ført til at noen enheter faktisk dokumenterer mer enn de gjorde tidligere, noe som dermed gir seg utslag i at de bruker mer tid på disse arbeidsoppgavene, sier Ann Kristin Røyset, innføringsleder for Helseplattformen i Ålesund. 

I utgangspunktet er det ikke vanlig å forvente gevinster, som tidsbesparelse, allerede i det første driftsåret. Likevel er det allerede etter et halvt år tydelig at flere grupper har hentet ut slike gevinster; det er veldig positivt.

Synlige resultater

På bildene under ser du resultatene fra undersøkelsene, der blå stolper viser “nullpunkt” før innføring, og oransje viser resultatene etter et halvt år:

Tabell med stolpediagram som viser endring i tidsbruk før og etter innføring av Helseplattformen. For flere er endringene små, opp eller ned inntill en prosent. For legetjenester og akutt helseberedskap, og saksbehandling/tildeling har nedgangen i tidsbruk vært på henholdsvis 6,4 og 9,6 prosent. - Klikk for stort bileteTid brukt til å etterspørre helseinformasjon, endring etter et halvt år i drift.Stolpediagram viser endring i tid brukt til å etterspørre helseinformasjon før og etter Helseplattformen-innføring, basert på ulike roller. Størst effekt er synlig hos leger og saksbehandlere som begge har brukt 11% mindre tid. Miljøterapauter, sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter har alle brukt over 1% mer tid. - Klikk for stort bileteTid brukt til å etterspørre helseinformasjon, basert på rollerTabell med stolpediagram viser endring i tidsbruk, endringene er stort sett relativt små, men størst for legetjenester og akutt helseberedskap, og saksbehandling/tildeling, med henholdsvis 2,6 og 2,4 prosent nedgang i tidsbruk. - Klikk for stort bileteTid brukt til å sammenstille og dobbeltdokumentere helseinformasjon, før og etter et halvt år i drift.