Vi har erfart at det er viktig å knytte addisjon i undervisningen til konkrete situasjoner i dagliglivet og å bruke reelle konkreter som de har et forhold til, spesielt i begynnelsen. Bilder fungerer ikke så bra i en begynnerfase, og de er vanskelig å visualisere addisjon med. Så læreren bør i forkant tenke ut hvilke konkreter han/hun skal ha med seg eller bruke på skolen. 

Et forslag er å bruke ting i klasserommet, eller frukt og grønnsaker. Man kan for eksempel gjøre det slik: 

• Læreren sier at «Nå skal vi lære om pluss»: 
  •  Klassen teller antall menn og antall kvinner i klassen. Læreren skriver opp antallet av hver. Så sier læreren: «Hvor mange elever er det til sammen i klassen? 
  • Læreren deler ut fargeblyanter til to elever, og så må de telle sine blyanter, deretter spør læreren hvor mange blyanter de har til sammen. 
  • Læreren har med seg poteter, og så lager klassen sammen ulike regnefortellinger om addisjon til potetene. Vi har erfart at elevene blir veldig engasjert når vi bruker kjente og dagligdagse konkreter. Man kan gi et visst antall poteter til to elever, og så skal de hoderegne hvor mange de har til sammen. Deretter skriver læreren regnestykket på tavla og klassen leser regnestykket høyt sammen.  Det er viktig å lese høyt sammen det læreren skriver på tavla og knytte tallene til konkretene man bruker. Vår erfaring er at selve «pluss- symbolet» er veldig abstrakt for elevene og tar litt tid å lære. Det er mer abstrakt en selve tallsymbolene, så det er viktig å markere det skikkelig når man leser. 
  • Man kan gjøre det samme som med potetene med andre ting eller grønnsaker
  • Priser: læreren har med seg to matvarer med ulike priser, så skal elevene regne ut i hodet hvor mye de koster til sammen. Læreren må hele tiden forklare at regneoperasjonen som vi har gjort er det vi kaller «pluss». 

Etter hvert kan elevene selv være lærer og lage addisjonsstykker som man spør klassen om. De kan få være med på å skrive regnestykkene på tavla, og senere kan de skrive de i bøkene sine. Disse aktivitetene må repeteres i flere økter

Man kan variere øktene med enkle skriveoppgaver, men skriveoppgavene som de gjør alene må være litt enklere enn det man gjør sammen. 

Skriveoppgaver med tegninger kan av og til være for vanskelige for elevene å forstå. Det er ofte bedre å jobbe med oppgaver uten tegninger, og heller vise med konkreter hva regnestykkene betyr. 

• Ved å spille Yatzy får elevene god øvelse i addisjon/ multiplikasjon og å forstå prikkesymbolene på terningene. 
• Klassen kan dra til butikken og ta bilder av priser som så læreren viser på storskjerm eller lignende. og så kan man hoderegne på ulike kombinasjoner av varer og priser. Dette er også med på å bevisstgjøre elevene på å lese tallene rundt seg, og se andre skrivemåter av tall. 
• Læreren kan samle på reklamer av varer som ikke for dyre – og så kan elevene sitte i grupper og regne ut for eksempel hva to valgfrie varer koster til sammen. 
• Læreren kan kopiere opp ulike regnekort som elevene bruker og øver muntlig to og to (se vedlagt gratis mal til regnekort fra «Spireserien»). 

Skriveoppgaver

Ulike skriveoppgaver fra «Jeg regner selv» – serien (A.L.Gjerdrum, 2016): 

Vi øver først på skriveoppgaver først fra 0 – 10, så i området 10 – 20 og deretter tieroverganger og andre tallområder. Det er viktig med gradvis økende vanskegrad.  I begynnelsen er det ofte lettere for elevene å gjøre vanskeligere regneoppgaver i hodet enn å gjøre dem skriftlig.  

Se også andre vedlagte skriveoppgaver.

Ipad

Vi har brukt  ”Math magic”, ”Hungry fish” m.m.  

Kantine

Ved lage mat og selge på skolen, får elevene ytterligere trening med addisjon og andre regnearter gjennom kjøp av råvarer, matlaging, salg, og regnskap. Vi har hatt det som et prosjekt integrert i matematikkopplæringen