Det er viktig at læreren bruker kjente konkreter og kjente situasjoner for elevene når han /hun skal innføre og forklare subtraksjon. Læreren forbereder undervisning med å finne fram for eksempel penger, husleiefaktura, poteter eller annen frukt/grønnsaker.

Lærer kan for eksempel si noe sånt: Av og til trenger vi å regne ut hvor mye penger vi har igjen etter at vi har kjøpt noe, eller hvor mange personer i klassen som er igjen hvis noen har gått hjem eller er syke. Når vi trekker fra noe og regner ut det som er igjen, kaller vi det for minus. Hvis det er 10 elever i klassen, men i dag så er tre av dem borte, så er det 7 elever i klassen i dag. Da har vi regnet med minus fordi det er 3 elever som er borte. Vi sier 10 – 3 er lik 7. "

• Læreren kan fortsette med ulike regnefortellinger, for eksempel: “På samme måte er det minus når vi mister eller bruker opp noe (si ulike regnehistorier): 
  • “Hvis jeg har 50 kronestykker i tiere men mister 20, hvor mange kroner har jeg igjen da?”  Læreren må vise dette med reelle penger. 
  • Hvis jeg tjener 16000 i måneden og betaler en regning på 1000 kr, hvor mye har jeg igjen da? 
  • Hvis har 100 kroner og kjøper mat i kantina for 40 kroner, hvor mye har jeg igjen da? 
  • Hvis jeg har 15 kroner og bruker opp eller tar bort 5 kroner, hvor mange kroner har jeg igjen da? 
• Læreren kan dele ut penger og centikuber til to og to elever slik at de kan vise subtraksjon med konkretene selv, og fortsetter med regnefortellinger i enkle tallområder. Læreren kan så skrive regnestykkene på tavla, og etter hvert kan elevene komme fram og gjøre det samme. Klassen kan lese regnestykkene høyt i kor. 
• Læreren kan senere dele ut lekepenger og jobbe med subtraksjon i høyere tallområder. 
• Økter med praktisk matematikk kan brytes opp med skriftlige aktiviteter
• Man kan kombinere det ved å skrive i egne kladdebøker med de regnefortellingene læreren sier. 
• Klassen kan leke butikk og øve både subtraksjon og addisjon, men den beste måten er hvis man kan ha et reelt salg av mat eller vafler på skolen. 
• Vi har også god erfaring med rollespill med enkle dialoger rundt kjøp og salg og veksling. Da er det to og to elever som har dialogen (med mye språkstøtte) og den ene har for eksempel 300 kroner og skal kjøpe noe til 120 kroner. Da må man regne med subtraksjon i praksis. De andre elevene står rundt og ser på, men skal ikke hjelpe til.  Så bytter man på med hvem som skal ha dialogen. 
• To og to muntlig med regnekort (se mal fra “Spireserien”)

Skriving

• Skrive av regnestykker til lærerens regnefortellinger fra tavla
• Oppgaver fra “Jeg regner selv” (A.L. Gjerdrum, 2016). 
• Mange elever har problemer med å forstå bilder og symboler som skal støtte opp under regnestykker, for eksempel hvis det er kryss over noe (der vi skjønner at det betyr minus). Derfor er det viktig at elevene får en forklaring av en morsmålslærer på hva bildene og symbolene betyr. Når morsmålslæreren forklarer symbolene går det mye raskere og det er mer kvalitetssikkert enn om læreren forklarer det på et språk eleven ikke helt forstår. Det kan gå bra, men det tar veldig lang tid. 
• Vedlagt ligger regnestykker med og uten tegninger, så her må de ha noen som forklarer tegningene og symbolene. 
• Elevene kan lese for hverandre de regnestykkene de har gjort. Slik får de uttaletrening også.  

Ipad

“MathMagic”