Kulturminner

Ålesund Kommune har et bredt spekter av ulike typer kulturminner. Kommunen er satt sammen av Ørskog, Skodje, Sandøy og Ålesund Kommune, og i hver del fins det kulturminner, -miljø og -landskap der en må ta spesielle hensyn.

Bergvegen på Klipra Sofie Søvik

Begrepsavklaring - fredet, vernet, bevaringsverdig

I kulturminneforvaltningen fins det flere typer begreper og statuser som et kulturminne kan være omfattet av. Noen av begrepene går om hverandre.

Vernet
Dersom noe er vernet, betyr det at kommunen har regulert kulturminnet til bevaring med hjemmel i Plan- og bygningsloven. Det fins to måter for kommunen å verne noe på, og det er 1) vern gjennom reguleringsplan, eller 2) gjennom kommunedelplan. Planprosesser er demokratiske prosesser, og medvirkning er en viktig del av prosessen. Det følger som regel bestemmelser og retningslinjer i reguleringsplanen eller kommunedelplanen som skal følges ved tiltak på bygningene/kulturminnene. Hva som er tillatt å gjøre kan være ulikt mellom hver reguleringsplan. Det er derfor viktig å lese planbestemmelsene hva som gjelder for hver enkelt bygning eller område.

Bevaringsverdig/Verneverdig
Bevaringsverdig og verneverdig er to begreper som betyr det samme. Det betyr at det er gjort en vurdering av at noe har en verdi og at det bør vernes, men at det ikke nødvendigvis er omfattet av juridisk bindende vern enda. Dersom noe vurderes til å være verne-/bevaringsverdig, kan kommunen verne kulturminnet gjennom plan- og bygningsloven, (reguleringsplan eller kommunedelplan) eller Riksantikvaren eller Fylkeskommunen kan frede kulturminnet.

Fredet
Fredning er det “strengeste” type vern. Det er som regel de aller viktigste kulturminnene, som vurderes til å ha nasjonal verdi som blir fredet. Fredning omfatter som regel arkeologiske kulturminner, men kan også omfatte nyere tids kulturminner. I Ålesund Kommune er det svært få bygninger som er forskriftfredet, men vi har et rikt utvalg av arkeologiske kulturminner som er automatisk fredet. Se her for å se hvilke bygninger som er vedtaksfredet i Ålesund Kommune. Loven som benyttes for å frede er Kulturminneloven. Før regionsreformen i 2020, var det Riksantikvaren som alene hadde ansvaret for fredede kulturminner. Etter 2020 er det fylkeskommunene som har tatt over ansvaret for en del av oppgavene. Det vil si at det er fylkeskommunen som forvalter og fatter vedtak etter lovverket. Det fins også forskjellige typer fredninger.

Vedtaksfredning
Et vedtaksfredet kulturminne fredes i dag gjennom vedtak etter kulturminneloven eller svalbardmiljøloven. Vedtaksfredninger etter kulturminneloven kan omfatte alle typer kulturminner yngre enn 1537, stående byggverk yngre enn 1649, kulturmiljøer og fartøy. Vedtaksfredninger etter svalbardmiljøloven kan omfatte kulturminner yngre enn 1945.
Automatisk fredning
Et kulturminne som er fredet direkte etter lov, uten særskilt vedtak.
Disse kulturminnene er automatisk fredet: faste kulturminner fra før 1537, samiske faste kulturminner fra år 1917 eller eldre, stående byggverk med erklært opprinnelse fra perioden 1537 – 1649, faste og løse kulturminner på Svalbard fra før 1946. I tillegg er det bestemmelser for enkelte typer kulturminner. (Se svalbardmiljøloven) (Skipsfunn eldre enn 100 år er vernet etter egne regler i kulturminneloven.)
Forskriftsfredet kulturminne eller kulturmiljø
Betegnelsen brukes om kulturminner som er fredet ved forskrift, ikke ved enkeltvedtak. Dette gjelder bygninger og anlegg som omfattes av en statlig verneplan og som var i statlig eie på fredningstidspunktet, samt kulturmiljøer. Forskriftsfredning innebærer en noe forenklet prosedyre i forhold til fredning ved enkeltvedtak.

SEFRAK-registrert
Sefrak-registeret var en kartlegging- og registreringsprosess som ble gjennomført i årene 1975-1995. Det ble tatt foto og skrevet ned informasjon om bygninger som var oppført før 1900. At noe er SEFRAK-registrert betyr ikke nødvendigvis at det er vernet etter plan- og bygningsloven eller kulturminneloven, men det er et kunnskapsgrunnlag som brukes i byggesaker og plansaker. Det gir en oversikt over bygninger kommunen kan vurdere å verne gjennom planprosess. Les mer om sefrak her.

Kulturminne
Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi er kulturminner, eller kan inngå som del av et kulturminne. Kulturminner kan for eksempel være bygninger, hager, gravhauger, helleristninger, båter eller veifar. Disse kan være fra tidligere tider eller fra vår egen tid. Det skilles mellom løse og faste kulturminner.

Kulturmiljø
Et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi kan inngå i et kulturmiljø. Kulturmiljøer kan for eksempel være et byområde, ei setergrend, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker og boliger.

Se Riksantikvarens ordliste for forklaring av flere begreper
Ordlister med ordforklaringer - bokmål - Riksantikvaren
Fredet - vernet - verneverdig - Riksantikvaren

Hvordan finner jeg ut av hva som er formelt vernet i reguleringsplan?

Hvordan vet man om noe er vernet?
En må alltid sjekke både reguleringsplan og kommunedelplanDenne siden viser deg hvordan du sjekker reguleringsplan.
Man må både sjekke arealplankartet og bestemmelsene.

Hvordan finner jeg frem til reguleringsplan?
Det første man må gjøre er å gå inn i Planinnsyn og plankart - Ålesund kommune, trykke på “reguleringsplanar”. Du vil da komme inn i kartløsningen. Kartet vil da vise deg alle reguleringsplaner i kommunen. Man må finne frem til gjeldende eiendom, enten ved å søke på gårds- og bruksnummer eller adresse, eller zoome seg inn i kartet.

Når du har funnet frem til eiendommen du vil sjekke, så vil du ha et kart fremfor deg. Dersom noe er vernet, vil du som regel se en skravur i plankartet. Hvordan skravuren ser ut kommer ofte an på alderen på reguleringsplanen. Det er viktig å påpeke at en skravur kan bety andre ting en bare vern, og at det er viktig å sjekke tegnforklaringen til planen.

Det er ikke nok å se på plankartet alene. En må også sjekke bestemmelsene som følger med reguleringsplanen. For å få opp bestemmelsene må man trykke på plankartet, og da kommer det opp en ny fane med navn på reguleringsplanen, og alle dokumentene som følger med. Man skal så trykke på teksten som sier “§ PLANBESTEMMELSE”. Du skal da få opp en PDF med alle bestemmelsene som gjelder for planområdet. Man må lese gjennom bestemmelsene for å se om det står noe om vern, og hva som eventuelt er tillatt å gjøre. Hver reguleringsplan er forskjellig.

Eksempler på vern i reguleringsplan
Dette er et eksempel fra Klokkersundet, Ålesund. De vertikale stripene betyr i dette tilfellet at eiendommene er regulert til “Bevaringsområde”. En kan holde musepekeren over kartet og se hva og hvilken reguleringsplan som gjelder akkurat der en holder over. De hvite områdene rundt betyr at det er uregulert.

Eksempel på reguleringsplan med vernede områder. Vannrett skravur i denne planen betyr "Bevaringsområde"

Når man ser i arealkartet at en eiendom er vernet (skravur), må en trykke på kartet, og gå inn i planbestemmelsene og se hva bestemmelsene sier.

Bestemmelsene som er gitt for “Bevaringsområde” i planen for Klokkersundet.

Hva hvis det ikke fins reguleringsplan?
Fins det ikke plankart her (hvite/grå områder), betyr det at eiendommen ikke er regulert. Det er flere områder i kommunen som er uregulert. Det kan bety at det er krav til regulering før det kan søkes om bygge- og anleggstiltak og deling.

Andre muligheter
Dersom du ikke finner det du leter etter nevnt noe steder, eller at det ikke er markert i kart, kan det bety flere ting. Flere kulturminner i kommunen ikke er kartlagt enda. Selv om kulturminnet ikke er kartlagt eller ikke har juridisk bindende vern per i dag, kan det bli vernet i kommende planprosesser og få formelt vern. Om eiendommen ikke er regulert, eller er omfattet av en eldre reguleringsplan, så er det stor sjanse for at det ikke er gjort utredninger eller kartlegginger for kulturminnene.

Er du usikker?
Ta kontakt med postboksbyggesak@alesund.kommune så kan vi hjelpe deg.

Kulturminnestrategier og kulturminneplanar

Kulturminneplanar i Ålesund Kommune
Ein kulturminneplan er kommuna si oversikt og kunnskapsgrunnlag over viktige kulturminner og kulturmiljø, og inneheld ein plan for forvaltninga av desse. Planen gir kunnskap om fortida og avklarer kva kulturminner en vil ta vare på i framtida. Ein kulturminneplan er ikkje eit juridisk bindande dokument i seg sjølv, men er med på å kartlegge kulturminner. Kartlegginga kan seinare nyttast som grunnlag for bindande vern i ein kommuneplan eller reguleringsplan.

Skodje: Skodje sin kulturminneplan vart vedteken 17.03.2015. Den finn du her: Kulturminneplan for Skodje, vedteke i kommunestyret 17.03.15
Ørskog: Planen er ikkje formelt vedtatt enda. Utkastet til planen finner du her: Sist revidert 14.08.2019: Utkast Kulturminneplan Ørskog (PDF, 4 MB)
Sandøy: Planen er ikkje formelt vedtatt enda. Utkastet til planen finner du her: Sist revidert 01.12.2019: Utkast Kulturminneplan Sandøy (PDF, 4 MB)
Ålesund: Det er ikkje utarbeida kulturminneplan for gamle Ålesund.

Kulturminnestrategi for Ålesund Kommune
Kulturminnestrategien til Ålesund Kommune vart vedteken i Kommunestyret 18.02.2021. Kulturminnestrategien for heile kommuna finn du her: Kulturminnestrategi (framsikt.net)

Regional delplan for kulturminner av regional og nasjonal verdi i Møre og Romsdal
Planen er utarbeida av Fylkeskommunen og vart vedteken i Fylkestinget 15.05.2015. Planen er eit kunnskapsgrunnlag som har som hovudføremål å utvikle strategiar for forvaltning, formidling og bruk av kulturarven i Møre og Romsdal. Planen gir ein presentasjon av eit utval viktige automatisk freda kulturminne og ei oversikt over kulturminne frå nyare tid som har regional og nasjonal verdi i fylket.
Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi

Tilskuddsordninger for huseiere

Tilskuddsordninger

Det finst fleire tilskotsordningar for dei som vil sette i stand eldre bygningar. Kvar ordning har sine eigne reglar. Vi har satt saman ei oversikt over ordningane som kan være aktuelle for eigarar av kulturminne i Ålesund kommune.

Tilskuddsordning for bevaringsverdige bygg - Kulturminnefondet

Sjølv om bygget ikkje er formelt verna gjennom plan- og bygningsloven, eller er registrert som kulturminne, kan ein være kvalifisert til å søke dersom ein meiner bygget har bevaringsverdi. Ikkje søknadsfrist. Tilskot deles ut av Kulturminnefondet.

For rehabilitering, reparering, istandsetting av bevaringsverdige bygg
Faste kulturminner - Kulturminnefondet

For akutte sikringstiltak på bevaringsverdige bygg
Sikringstiltak - Kulturminnefondet

Tilskuddsordning for brannsikring av trehus i tette trehusmiljø - Fylkeskommunen

Denne ordninga gjelder brannsikringstiltak på trebygningar på Aspøya, Molovegen Klipra, Ysteneset, Vannspringdalen, Sorenskriver Bulls gate, Ona og Husøy. Sjå kart for kva områder som er kvalifisert til å søke. Tilskot deles ut av Fylkeskommunen. Søknadsfrist 1. november.
Tilskot til brannsikring av tette trehusområde - Møre og Romsdal fylkeskommune (mrfylke.no)

Kart over område som kvalifiserer for tilskot i Ålesund sentrum Utklipp fra webkart

Kart over område som kvalifiserer for tilskot på Ona og Husøy Utklipp fra webkart

Tilskuddsordning for tekniske og industrielle kulturminner - Fylkeskommunen

Tekniske og industrielle kulturminne omfattar bygningar og produksjonslinjer med maskineri, transport og annan infrastruktur, så vel som stadar brukt til sosiale aktivitetar som bustadar, religiøse byggverk, skolar, rekreasjons- og grøntanlegg. Eksempel på teknisk industrielle kulturminner kan vere fabrikkbygningar, vegar, anlegg, kanalar, mm. Tilskot deles ut av Fylkeskommunen. Søknadsfrist 1. november.
Tilskot til tekniske og industrielle kulturminne - Møre og Romsdal fylkeskommune (mrfylke.no)

Tilskuddsordning for freda kulturminner - Fylkeskommunen

Denne ordninga gjeld berre freda kulturminner. Det er veldig få bygningar som er freda i Ålesund Kommune. Tilskot deles ut av Fylkeskommunen. Søknadsfrist 1. november.
Tilskot til freda kulturminne i privat eige - Møre og Romsdal fylkeskommune (mrfylke.no)

Tilskuddsordning for tilstandsrapport/Førehandsundersøkingar - Fylkeskommunen

Du kan søke om støtte for inntil 10.000 kroner for undersøkelser eller tilstandsrapport. Alle typer kulturminner kvalifisert for ordninga. Tilskot deles ut av Fylkeskommunen. Ingen frist.
Tilskot til førehandsundersøkingar av verneverdige byggverk - Møre og Romsdal fylkeskommune (mrfylke.no)

Tilskuddsordning for Landsbrukseigedommar - Landbrukskontoret

Gjelder tilskudd til tiltak som fremmer natur- og kulturverdiene i jordbrukets kulturlandskap og reduserer forurensningen fra jordbruket. Tilskot deles ut av Landbruksavdelinga i kommuna.
Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) - Landbruksdirektorat

Tilskuddsordning for fartøyvern - Fylkeskommunen

Tilskot deles ut av Fylkeskommunen. Søknadsfrist 1. november.
Tilskot til fartøyvern - Møre og Romsdal fylkeskommune (mrfylke.no)

Andre støtteordningar

Stiftelsen Kjell Holm - Støtter kulturelle og samfunnsgagnlige tiltak i Ålesund
TEFT - sammen gir vi tilbake - Sparebanken Møre (sbm.no)
Home New - Gjensidigestiftelsen
Sparebankstiftelsen | Forside
Stiftelsen UNI (stiftelsen-uni.no)
Stiftelsen Sat Sapienti / Diverse / Legathåndboken.no - Din guide til nyttige legater - Legathåndboken (legathandboken.no)

Stilhistorie i Ålesund Kommune

Stilperioder

En stilperiode er påvirket av idealene og kunnskapen man hadde i tidsperioden, men også redskapene, teknikkene og materialene man hadde tilgang på. Stilen forteller gjerne noe om tidens sosiale, kulturelle og politiske forhold. En epoke kan enten være kjennetegnet av en motreaksjon på tidligere epoker, eller en videreføring og utvikling av det som har vært. Eldre stiler og idealer kan forsvinne, for å så tilbake i senere perioder.

Rokokko (1740-1820)

I Ålesund kommune er det få bygninger igjen fra perioden, og mest sannsynlig er det eldre gardsbygninger og våningshus som står igjen. Typiske kjennetegn på Rokokkoperioden er smårutede vindu med tresprosser. 4-10 vindu i hver ramme, men mest vanlig med 8 glass i hver ramme. Enkle rektangulære bygningsvolum i laft med saltak. Symmetrisk komponerte fasader. Inngangspartiet var viktig, og ofte var inngangsdøren et påkostet element på bygningen. Enkelte bygninger har halvmåneformede vindu som var påkostet.

Våningshus på Klokkersundet Google Maps

Stavsethneset, Blindheim Google Maps

Empirestil (1800-1870)

Empirestilen kommer til syne i diverse gårdsbygninger og våningshus i hele kommunen. Før bybrannen i 1904 var Ålesund sentrum bygd opp i trehus i denne stilen, men etter bybrannen er det bare bebyggelsen langs Molovegen og Ysteneset som er gjenværende eksempel fra perioden i bysentrum. Stilmessig var bygningene fra denne perioden enkle rektangulære volum oppført i laft. Taket var som regel saltak. Fasaden var ofte komponert symmetrisk, og det var ofte en inngangsdør med trapp på midten av bygningen, og to vindusfelt på hver side av fasaden. Pipene var også som regel plassert symmetrisk i takflaten. Vinduene var som regel oppdelt i to sidehengslede felt som kunne åpnes, og hvert felt var avdelt i tre felt med sprosser. Bygningene er ofte kledd i liggende høvlet panel. Ikke ofte mye ornamentering, men døren kunne ofte ha flere farger, og fyllingsfelt som ville vært ornamentert.

Waldehuset i Grensegata, Ålesund. Google Maps

Villemsplass i Skarbøvika Google Maps

Sveitserstil (1870-1910)

Stilen kjennetegnes av utsmykning og forseggjorte detaljer. Sveitserstilen inntraff samtidig som nasjonalromantikken i Norge. Sveitserstilbygningene ble ofte tegnet med korsformet planløsning. Takene var som regel saltak med relativt spisse vinkler, og tekket med skifer. I mønet ville det som regel være gavlkryss eller annen lignande utskjært dekorasjon. Border, takrafter, listverk var som regel preget av utskjæringer og pynt. Vinduene var som regel krysspostvindu eller t-postvindu. Noen av husene hadde glassverandaer med farget glass. Hvitfargen er et kjennetegn for sveitserhusene. I Ålesund Kommune fins det stort utvalg av bygninger oppført i Sveitserstil. Det fins mange våningshus på gårdene rundt om i kommunen som er oppført i Sveitserstil. Villaområdet på Lille-Nørve i Ålesund er et område med stor samling av slike hus, men også Sjøholt sentrum har flere eksempler.

Jervellhuset i Nørvasundet Google Maps

Kapteinhuset i Olsvika Google Maps

Jugendstil og sveitserjugend (1900-1920)

Jugendstil er også kjent som "Art Nouveau". Jugendstilen oppsto i Europa mot slutten av 1800-tallet. Jugendstilens bygninger fins i både tre og mur. Bygningene hadde mer sluttede volum, rektangulære, uten utstikk, i motsetning til sveitserstilens korsformede volum. Tak var som regel enten saltak, valmet tak eller mansardtak. Takene var tekket i skifter. På trebygningene var vinduene og dørene spesielt viktige dekorasjonselementer, og vinduene var som regel krysspost, t-post, med et øvre felt med sprosser og ruter. Ofte kan man finne organiske bueformer på vinduene. Aspøya og Klipra er preget av jugend og sveitserjugendbygninger i tre.

I murbebyggelsen kan man finne bygninger med både symmetriske fasader, men også lek med asymmetri i fasadene. Ornamentikk i puss var preget av plante- og dyreriket, men også innslag fra treportalene på stavkirkene. Tak var preget av tårn og spir, fondvegger og gavler. Den nordiske jugendstilen var mer sparsommelig og nøktern i forhold til resten av Europa.

Google Maps

Arbeiderbyen på Aspøya er et godt eksempel på jugendstilbygninger i tre. Arkitekt Jens P. Flor Google Maps

Schmidt-bygninger (1904-1940)

Schmidt-bygningene har satt sitt preg på bygningshistorien i Møre og Romsdal. De faller inn under Sveitserstil-perioden, men skiller seg fra øvrig byggeskikk i området på tiden. Heinrich Wilhelm Schmidt (f. 1867 i Tønder) var en tysk/dansk arkitekt og byggmester. Det var muligens bybrannen i Ålesund som førte han til Norge. Han slo seg ned i Sykkylven og startet kalksteinsovn og sementfabrikk. Schmidt-husene er bygd i sementstein, og hadde takstein av sement, som var en ukjent byggemetode i området på tiden. Husene er kjennetegnet av pyntestein “kvaderstein” i hjørnene, og dekorasjon og detaljer er lånt fra sveitserstilen.

Møre Ungdomsskole i Nørvasundet, 1914 Google Maps

På Harøya Google Maps

Tyvetalls nyklassisisme (1920-1935)

Nyklassisismen kom på slutten jugendstilperioden og vender tilbake til de klassiske idealene. Stilen er også kjent som “Det Nye Norge”. Låner fra de eldre klassiske stilepokene, barokken, empirestilen, historismen og rokokkostilen. I Sverige er stilperioden kjent som “Swedish Grace”. Husene har ofte greske søyler og empire-vindu eller rokokkoens smårutede vinduer. Taket er ofte høyt og valmet på bygningene. Taktekking kan være pannestein. Eksempler på nyklassisimen i Ålesund Kommune:

Borgund Sparebank Google Maps

Bolighus på Nørve Google Maps

Funksjonalismen (1930-1950)

Funksjonalismen representerer et stort stilbrudd med tidligere stilepoker. Intensjonen bak funksjonalismen var å gjøre bygningene nettopp mer enkle og funksjonelle. Sanitærforhold, lys og hager ble vektlagt. Åpne planløsninger ble introdusert. Bygningene kjennetegnes av rektangulære bygningskropper, gjerne med buede karnapp. Piper var ofte viktige elementer på bygningene. Vindu ble mer horisontale, og forskjellige typer dimensjoner på vinduene ble introdusert i fasaden. Det var vanlig med horisontale vindusbånd langs fasaden. Mange bygninger har karakteristiske sirkelformede vindu. Flatt tak, eller valmet tak med slak takvinkel. Både pusset mur og trehus. På trehus kan man se at det ofte er en todeling av materialbruken på etasjene. På enkelte bygninger har man stående panel i en etasje, og liggende panel i en annen etasje. Ofte enkelt listverk, lite eller ingen dekor. Gjerne listverk for å markere skille mellom etasjene.

Næringsbygg på Sjøholt Google Maps

Funkisvilla på Lille-Nørve Google Maps

Senmodernismen (1950-1970)

Senmodernismen, eller etterkrigsmodernisme viderefører funksjonalismens formspråk. Bygningene er preget av betongbruk.

Ålesund Rutebilstasjon ble oppført på 1960-tallet. Google Maps

Postmodernismen (1970-2000)

Postmodernismen vokste frem på begynnelsen av 1970-tallet. Stilen er karakterisert av bruk av historiske former og elementer blandet sammen. Dette kan for eksempel være fasadeelementer fra klassisk arkitektur som er satt sammen og utformet på utradisjonelle måter. I Ålesund Sentrum fins det en samling av postmoderne bygninger. Fellesnevneren er at arkitektene har lånt elementer fra jugendstilens former, tårn, takformer, mens fasadene ofte er utformet mer "moderne" med kvadratiske vindu med kryss, og gjerne sirkelformede vindu.

Parkeringshus i Ålesund Sentrum, 1991 Google Maps

Bygningen på Meierikaia i Ålesund er et eksempel på postmoderne arkitektur. Google Maps

Hjelp oss med å registrerte kulturminner i Kulturminnesøk

Et kulturminne som er kartlagt og registrert av privat bruker. Kulturminnesøk

Vi trenger din hjelp til å registrere kulturminner. Vi ønsker å oppfordre frivillige, private og historielag til å registrere kulturminner i Riksantikvarens Kulturminnesøk.

Flere registreringer gir kommunen bedre kartleggingsgrunnlag, og kan gi grunnlag for hva som bør vernest i kommmende planprosesser. Kulturminnesøk er også et verktøy for å lagre bilder, historier og tekster om kulturminnene, slik kunnskapen kan overføres til kommende generasjoner.

Dersom du ønsker å rette opp eller legge til informasjon i allerede registrerte kulturminner i Kulturminnesøk i Ålesund Kommune kan du sende e-post til postboksbyggesak@alesund.kommune.no

Søknadsplikt og regler for bebyggelse i Ålesund Sentrum

Søknadsplikt og krav i reguleringsplan
Før en setter i gang med arbeid på eiendommen må man orientere seg om hva om er søknadspliktig, og hvilke krav og regler som gjelder for eiendommen. I tillegg til plan- og bygningsloven, må man se gjennom reguleringsplanen og kommunedelplanen. Dersom man er i tvil om hva man må søke om, og hva som er tillatt, kan man ta kontakt med kommunen for veiledning. Det er lurt å starte med å lese gjennom reguleringsplanen som gjelder for eiendommen. Reguleringsplanen har et plankart og bestemmelser som sier hva som er tillatt.

Reguleringsplaner og bestemmelser som gjelder for bebyggelsen i Ålesund Sentrum
Reguleringsplan for Ålesund Sentrum
Reguleringsplan for Ålesund Sentrale Sørside
Verne- og byformingsplanen for Ålesund Sentrum

Spørsmål og svar om gjenreisningsbebyggelsen (PDF, 171 kB)

Klipra
Reguleringsplan for Klipra: Plandialog (nois.no)

Aspøya
Store deler av Aspøya er uregulert. Store deler av Aspøya ligger i hensynssone for Kulturmiljø- minner og -landskap i Kommunedelplanen for Ålesund Kommune. Det er krav om detaljregulering for eiendommene som ikke er regulert.

Veiledende dokumenter for den verneverdige bebyggelsen i bysentrum
DIVE - analyse av Aspøya
Skiltveileder
Jugendstilsenteret har laga ein rettleiar for jugendstilarkitektur.

Har du fortsatt spørsmål som ikke er besvart?
Send en mail til postboksbyggesak@alesund.kommune.no

Informasjon om eldre vindu