Stilperioder
En stilperiode er påvirket av idealene og kunnskapen man hadde i tidsperioden, men også redskapene, teknikkene og materialene man hadde tilgang på. Stilen forteller gjerne noe om tidens sosiale, kulturelle og politiske forhold. En epoke kan enten være kjennetegnet av en motreaksjon på tidligere epoker, eller en videreføring og utvikling av det som har vært. Eldre stiler og idealer kan forsvinne, for å så tilbake i senere perioder.
Rokokko (1740-1820)
I Ålesund kommune er det få bygninger igjen fra perioden, og mest sannsynlig er det eldre gardsbygninger og våningshus som står igjen. Typiske kjennetegn på Rokokkoperioden er smårutede vindu med tresprosser. 4-10 vindu i hver ramme, men mest vanlig med 8 glass i hver ramme. Enkle rektangulære bygningsvolum i laft med saltak. Symmetrisk komponerte fasader. Inngangspartiet var viktig, og ofte var inngangsdøren et påkostet element på bygningen. Enkelte bygninger har halvmåneformede vindu som var påkostet.
Våningshus på Klokkersundet
Google Maps
Stavsethneset, Blindheim
Google Maps
Empirestil (1800-1870)
Empirestilen kommer til syne i diverse gårdsbygninger og våningshus i hele kommunen. Før bybrannen i 1904 var Ålesund sentrum bygd opp i trehus i denne stilen, men etter bybrannen er det bare bebyggelsen langs Molovegen og Ysteneset som er gjenværende eksempel fra perioden i bysentrum. Stilmessig var bygningene fra denne perioden enkle rektangulære volum oppført i laft. Taket var som regel saltak. Fasaden var ofte komponert symmetrisk, og det var ofte en inngangsdør med trapp på midten av bygningen, og to vindusfelt på hver side av fasaden. Pipene var også som regel plassert symmetrisk i takflaten. Vinduene var som regel oppdelt i to sidehengslede felt som kunne åpnes, og hvert felt var avdelt i tre felt med sprosser. Bygningene er ofte kledd i liggende høvlet panel. Ikke ofte mye ornamentering, men døren kunne ofte ha flere farger, og fyllingsfelt som ville vært ornamentert.
Waldehuset i Grensegata, Ålesund.
Google Maps
Villemsplass i Skarbøvika
Google Maps
Sveitserstil (1870-1910)
Stilen kjennetegnes av utsmykning og forseggjorte detaljer. Sveitserstilen inntraff samtidig som nasjonalromantikken i Norge. Sveitserstilbygningene ble ofte tegnet med korsformet planløsning. Takene var som regel saltak med relativt spisse vinkler, og tekket med skifer. I mønet ville det som regel være gavlkryss eller annen lignande utskjært dekorasjon. Border, takrafter, listverk var som regel preget av utskjæringer og pynt. Vinduene var som regel krysspostvindu eller t-postvindu. Noen av husene hadde glassverandaer med farget glass. Hvitfargen er et kjennetegn for sveitserhusene. I Ålesund Kommune fins det stort utvalg av bygninger oppført i Sveitserstil. Det fins mange våningshus på gårdene rundt om i kommunen som er oppført i Sveitserstil. Villaområdet på Lille-Nørve i Ålesund er et område med stor samling av slike hus, men også Sjøholt sentrum har flere eksempler.
Jervellhuset i Nørvasundet
Google Maps
Kapteinhuset i Olsvika
Google Maps
Jugendstil og sveitserjugend (1900-1920)
Jugendstil er også kjent som "Art Nouveau". Jugendstilen oppsto i Europa mot slutten av 1800-tallet. Jugendstilens bygninger fins i både tre og mur. Bygningene hadde mer sluttede volum, rektangulære, uten utstikk, i motsetning til sveitserstilens korsformede volum. Tak var som regel enten saltak, valmet tak eller mansardtak. Takene var tekket i skifter. På trebygningene var vinduene og dørene spesielt viktige dekorasjonselementer, og vinduene var som regel krysspost, t-post, med et øvre felt med sprosser og ruter. Ofte kan man finne organiske bueformer på vinduene. Aspøya og Klipra er preget av jugend og sveitserjugendbygninger i tre.
I murbebyggelsen kan man finne bygninger med både symmetriske fasader, men også lek med asymmetri i fasadene. Ornamentikk i puss var preget av plante- og dyreriket, men også innslag fra treportalene på stavkirkene. Tak var preget av tårn og spir, fondvegger og gavler. Den nordiske jugendstilen var mer sparsommelig og nøktern i forhold til resten av Europa.
Google Maps
Arbeiderbyen på Aspøya er et godt eksempel på jugendstilbygninger i tre. Arkitekt Jens P. Flor
Google Maps
Schmidt-bygninger (1904-1940)
Schmidt-bygningene har satt sitt preg på bygningshistorien i Møre og Romsdal. De faller inn under Sveitserstil-perioden, men skiller seg fra øvrig byggeskikk i området på tiden. Heinrich Wilhelm Schmidt (f. 1867 i Tønder) var en tysk/dansk arkitekt og byggmester. Det var muligens bybrannen i Ålesund som førte han til Norge. Han slo seg ned i Sykkylven og startet kalksteinsovn og sementfabrikk. Schmidt-husene er bygd i sementstein, og hadde takstein av sement, som var en ukjent byggemetode i området på tiden. Husene er kjennetegnet av pyntestein “kvaderstein” i hjørnene, og dekorasjon og detaljer er lånt fra sveitserstilen.
Møre Ungdomsskole i Nørvasundet, 1914
Google Maps
På Harøya
Google Maps
Tyvetalls nyklassisisme (1920-1935)
Nyklassisismen kom på slutten jugendstilperioden og vender tilbake til de klassiske idealene. Stilen er også kjent som “Det Nye Norge”. Låner fra de eldre klassiske stilepokene, barokken, empirestilen, historismen og rokokkostilen. I Sverige er stilperioden kjent som “Swedish Grace”. Husene har ofte greske søyler og empire-vindu eller rokokkoens smårutede vinduer. Taket er ofte høyt og valmet på bygningene. Taktekking kan være pannestein. Eksempler på nyklassisimen i Ålesund Kommune:
Borgund Sparebank
Google Maps
Bolighus på Nørve
Google Maps
Funksjonalismen (1930-1950)
Funksjonalismen representerer et stort stilbrudd med tidligere stilepoker. Intensjonen bak funksjonalismen var å gjøre bygningene nettopp mer enkle og funksjonelle. Sanitærforhold, lys og hager ble vektlagt. Åpne planløsninger ble introdusert. Bygningene kjennetegnes av rektangulære bygningskropper, gjerne med buede karnapp. Piper var ofte viktige elementer på bygningene. Vindu ble mer horisontale, og forskjellige typer dimensjoner på vinduene ble introdusert i fasaden. Det var vanlig med horisontale vindusbånd langs fasaden. Mange bygninger har karakteristiske sirkelformede vindu. Flatt tak, eller valmet tak med slak takvinkel. Både pusset mur og trehus. På trehus kan man se at det ofte er en todeling av materialbruken på etasjene. På enkelte bygninger har man stående panel i en etasje, og liggende panel i en annen etasje. Ofte enkelt listverk, lite eller ingen dekor. Gjerne listverk for å markere skille mellom etasjene.
Næringsbygg på Sjøholt
Google Maps
Funkisvilla på Lille-Nørve
Google Maps
Senmodernismen (1950-1970)
Senmodernismen, eller etterkrigsmodernisme viderefører funksjonalismens formspråk. Bygningene er preget av betongbruk.
Ålesund Rutebilstasjon ble oppført på 1960-tallet.
Google Maps
Postmodernismen (1970-2000)
Postmodernismen vokste frem på begynnelsen av 1970-tallet. Stilen er karakterisert av bruk av historiske former og elementer blandet sammen. Dette kan for eksempel være fasadeelementer fra klassisk arkitektur som er satt sammen og utformet på utradisjonelle måter. I Ålesund Sentrum fins det en samling av postmoderne bygninger. Fellesnevneren er at arkitektene har lånt elementer fra jugendstilens former, tårn, takformer, mens fasadene ofte er utformet mer "moderne" med kvadratiske vindu med kryss, og gjerne sirkelformede vindu.
Parkeringshus i Ålesund Sentrum, 1991
Google Maps
Bygningen på Meierikaia i Ålesund er et eksempel på postmoderne arkitektur.
Google Maps