Kulturminne og bevaring

Søknadsplikt og krav i reguleringsplan
Før en setter i gang med arbeid på eiendommen må man orientere seg om hva om er søknadspliktig, og hvilke krav og regler som gjelder for eiendommen. I tillegg til plan- og bygningsloven, må man se gjennom reguleringsplanen og kommunedelplanen. Dersom man er i tvil om hva man må søke om, og hva som er tillatt, kan man ta kontakt med kommunen for veiledning. Det er lurt å starte med å lese gjennom reguleringsplanen som gjelder for eiendommen. Reguleringsplanen har et plankart og bestemmelser som sier hva som er tillatt. 

Reguleringsplaner og bestemmelser som gjelder for bebyggelsen i Ålesund Sentrum
Reguleringsplan for Ålesund Sentrum
Reguleringsplan for Ålesund Sentrale Sørside
Verne- og byformingsplanen for Ålesund Sentrum
 

 Spørsmål og svar om gjenreisningsbebyggelsen (PDF, 171 kB)

Klipra
Reguleringsplan for Klipra: Plandialog (nois.no)

Aspøya
Store deler av Aspøya er uregulert.  Store deler av Aspøya ligger i hensynssone for Kulturmiljø- minner og -landskap i Kommunedelplanen for Ålesund Kommune. Det er krav om detaljregulering for eiendommene som ikke er regulert. 
 
Veiledende dokumenter for den verneverdige bebyggelsen i bysentrum
DIVE - analyse av Aspøya
Skiltveileder 
Jugendstilsenteret har laga ein rettleiar for jugendstilarkitektur.

Har du fortsatt spørsmål som ikke er besvart? 
Send en mail til postboksbyggesak@alesund.kommune.no

Tilskuddsordninger

Det finst fleire tilskotsordningar for dei som vil sette i stand eldre bygningar. Kvar ordning har sine eigne reglar. Vi har satt saman ei oversikt over ordningane som kan være aktuelle for eigarar av kulturminne i Ålesund kommune.
 

Tilskuddsordning for bevaringsverdige bygg - Kulturminnefondet

Sjølv om bygget ikkje er formelt verna gjennom plan- og bygningsloven, eller er registrert som kulturminne, kan ein være kvalifisert til å søke dersom ein meiner bygget har bevaringsverdi. Ikkje søknadsfrist. Tilskot deles ut av Kulturminnefondet.

For rehabilitering, reparering, istandsetting av bevaringsverdige bygg
Faste kulturminner - Kulturminnefondet

For akutte sikringstiltak på bevaringsverdige bygg 
Sikringstiltak - Kulturminnefondet
 

Tilskuddsordning for brannsikring av trehus i tette trehusmiljø - Fylkeskommunen

Denne ordninga gjelder brannsikringstiltak på trebygningar på Aspøya, Molovegen Klipra, Ysteneset, Vannspringdalen, Sorenskriver Bulls gate, Ona og Husøy. Sjå kart for kva områder som er kvalifisert til å søke. Tilskot deles ut av Fylkeskommunen. Søknadsfrist 1. november. 
Tilskot til brannsikring av tette trehusområde - Møre og Romsdal fylkeskommune (mrfylke.no)
 

Kart over område som kvalifiserer for tilskot i Ålesund sentrum Utklipp fra webkart

Kart over område som kvalifiserer for tilskot på Ona og Husøy Utklipp fra webkart

Tilskuddsordning for tekniske og industrielle kulturminner - Fylkeskommunen

Tekniske og industrielle kulturminne omfattar bygningar og produksjonslinjer med maskineri, transport og annan infrastruktur, så vel som stadar brukt til sosiale aktivitetar som bustadar, religiøse byggverk, skolar, rekreasjons- og grøntanlegg. Eksempel på teknisk industrielle kulturminner kan vere fabrikkbygningar, vegar, anlegg, kanalar, mm. Tilskot deles ut av Fylkeskommunen. Søknadsfrist 1. november. 
Tilskot til tekniske og industrielle kulturminne - Møre og Romsdal fylkeskommune (mrfylke.no)
 

Tilskuddsordning for freda kulturminner - Fylkeskommunen

Denne ordninga gjeld berre freda kulturminner. Det er veldig få bygningar som er freda i Ålesund Kommune. Tilskot deles ut av Fylkeskommunen. Søknadsfrist 1. november. 
Tilskot til freda kulturminne i privat eige - Møre og Romsdal fylkeskommune (mrfylke.no)
 

Tilskuddsordning for tilstandsrapport/Førehandsundersøkingar - Fylkeskommunen

Du kan søke om støtte for inntil 10.000 kroner for undersøkelser eller tilstandsrapport. Alle typer kulturminner kvalifisert for ordninga. Tilskot deles ut av Fylkeskommunen. Ingen frist. 
Tilskot til førehandsundersøkingar av verneverdige byggverk - Møre og Romsdal fylkeskommune (mrfylke.no)
 

Tilskuddsordning for Landsbrukseigedommar - Landbrukskontoret 

Gjelder tilskudd til tiltak som fremmer natur- og kulturverdiene i jordbrukets kulturlandskap og reduserer forurensningen fra jordbruket. Tilskot deles ut av Landbruksavdelinga i kommuna. 
Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) - Landbruksdirektorat
 

Tilskuddsordning for fartøyvern - Fylkeskommunen

Tilskot deles ut av Fylkeskommunen. Søknadsfrist 1. november. 
Tilskot til fartøyvern - Møre og Romsdal fylkeskommune (mrfylke.no)
 

Andre støtteordningar

Stiftelsen Kjell Holm - Støtter kulturelle og samfunnsgagnlige tiltak i Ålesund
TEFT - sammen gir vi tilbake - Sparebanken Møre (sbm.no)
Home New - Gjensidigestiftelsen
Sparebankstiftelsen | Forside
Stiftelsen UNI (stiftelsen-uni.no)
Stiftelsen Sat Sapienti / Diverse / Legathåndboken.no - Din guide til nyttige legater - Legathåndboken (legathandboken.no)

Stilperioder

En stilperiode er påvirket av idealene og kunnskapen man hadde i tidsperioden, men også redskapene, teknikkene og materialene man hadde tilgang på. Stilen forteller gjerne noe om tidens sosiale, kulturelle og politiske forhold. En epoke kan enten være kjennetegnet av en motreaksjon på tidligere epoker, eller en videreføring og utvikling av det som har vært. Eldre stiler og idealer kan forsvinne, for å så tilbake i senere perioder. 

Rokokko (1740-1820) 

I Ålesund kommune er det få bygninger igjen fra perioden, og mest sannsynlig er det eldre gardsbygninger og våningshus som står igjen. Typiske kjennetegn på Rokokkoperioden er smårutede vindu med tresprosser. 4-10 vindu i hver ramme, men mest vanlig med 8 glass i hver ramme. Enkle rektangulære bygningsvolum i laft med saltak. Symmetrisk komponerte fasader. Inngangspartiet var viktig, og ofte var inngangsdøren et påkostet element på bygningen. Enkelte bygninger har halvmåneformede vindu som var påkostet. 

Våningshus på Klokkersundet Google Maps

Stavsethneset, Blindheim Google Maps

Empirestil (1800-1870)

Empirestilen kommer til syne i diverse gårdsbygninger og våningshus i hele kommunen. Før bybrannen i 1904 var Ålesund sentrum bygd opp i trehus i denne stilen, men etter bybrannen er det bare bebyggelsen langs Molovegen og Ysteneset som er gjenværende eksempel fra perioden i bysentrum. Stilmessig var bygningene fra denne perioden enkle rektangulære volum oppført i laft. Taket var som regel saltak. Fasaden var ofte komponert symmetrisk, og det var ofte en inngangsdør med trapp på midten av bygningen, og to vindusfelt på hver side av fasaden. Pipene var også som regel plassert symmetrisk i takflaten. Vinduene var som regel oppdelt i to sidehengslede felt som kunne åpnes, og hvert felt var avdelt i tre felt med sprosser. Bygningene er ofte kledd i liggende høvlet panel. Ikke ofte mye ornamentering, men døren kunne ofte ha flere farger,  og fyllingsfelt som ville vært ornamentert. 
 

Waldehuset i Grensegata, Ålesund. Google Maps

Villemsplass i Skarbøvika Google Maps

Sveitserstil (1870-1910)

Stilen kjennetegnes av utsmykning og forseggjorte detaljer.  Sveitserstilen inntraff samtidig som nasjonalromantikken i Norge. Sveitserstilbygningene ble ofte tegnet med korsformet planløsning. Takene var som regel saltak med relativt spisse vinkler, og tekket med skifer. I mønet ville det som regel være gavlkryss eller annen lignande utskjært dekorasjon. Border, takrafter, listverk var som regel preget av utskjæringer og pynt. Vinduene var som regel krysspostvindu eller t-postvindu. Noen av husene hadde glassverandaer med farget glass. Hvitfargen er et kjennetegn for sveitserhusene. I Ålesund Kommune fins det stort utvalg av bygninger oppført i Sveitserstil. Det fins mange våningshus på gårdene rundt om i kommunen som er oppført i Sveitserstil. Villaområdet på Lille-Nørve i Ålesund er et område med stor samling av slike hus, men også Sjøholt sentrum har flere eksempler.
 

Jervellhuset i Nørvasundet Google Maps

Kapteinhuset i Olsvika Google Maps

Jugendstil og sveitserjugend (1900-1920)

Jugendstil er også kjent som "Art Nouveau".  Jugendstilen oppsto i Europa mot slutten av 1800-tallet. Jugendstilens bygninger fins i både tre og mur.  Bygningene hadde mer sluttede volum, rektangulære, uten utstikk, i motsetning til sveitserstilens korsformede volum.  Tak var som regel enten saltak, valmet tak eller mansardtak. Takene var tekket i skifter.  På trebygningene var vinduene og dørene spesielt viktige dekorasjonselementer, og vinduene var som regel krysspost, t-post, med et øvre felt med sprosser og ruter. Ofte kan man finne organiske bueformer på vinduene.  Aspøya og Klipra er preget av jugend og sveitserjugendbygninger i tre. 

I murbebyggelsen kan man finne bygninger med både symmetriske fasader, men også lek med asymmetri i fasadene. Ornamentikk i puss var preget av plante- og dyreriket, men også innslag fra treportalene på  stavkirkene. Tak var preget av tårn og spir, fondvegger og gavler. Den nordiske jugendstilen var mer sparsommelig og nøktern i forhold til resten av Europa. 
 

Google Maps

Arbeiderbyen på Aspøya er et godt eksempel på jugendstilbygninger i tre. Arkitekt Jens P. Flor Google Maps

Schmidt-bygninger (1904-1940)

Schmidt-bygningene har satt sitt preg på bygningshistorien i Møre og Romsdal. De faller inn under Sveitserstil-perioden, men skiller seg fra øvrig byggeskikk i området på tiden. Heinrich Wilhelm Schmidt (f. 1867 i Tønder) var en tysk/dansk arkitekt og byggmester. Det var muligens bybrannen i Ålesund som førte han til Norge. Han slo seg ned i Sykkylven og startet kalksteinsovn og sementfabrikk. Schmidt-husene er bygd i sementstein, og hadde takstein av sement, som var en ukjent byggemetode i området på tiden. Husene er kjennetegnet av pyntestein “kvaderstein” i hjørnene, og dekorasjon og detaljer er lånt fra sveitserstilen. 
 

Møre Ungdomsskole i Nørvasundet, 1914 Google Maps

På Harøya Google Maps

Tyvetalls nyklassisisme (1920-1935)

Nyklassisismen kom på slutten jugendstilperioden og vender tilbake til de klassiske idealene. Stilen er også kjent som “Det Nye Norge”.  Låner fra de eldre klassiske stilepokene, barokken, empirestilen, historismen og rokokkostilen. I Sverige er stilperioden kjent som “Swedish Grace”. Husene har ofte greske søyler og empire-vindu eller rokokkoens smårutede vinduer. Taket er ofte høyt og valmet på bygningene. Taktekking kan være pannestein. Eksempler på nyklassisimen i Ålesund Kommune: 

Borgund Sparebank Google Maps

Bolighus på Nørve Google Maps

Funksjonalismen (1930-1950)

Funksjonalismen representerer et stort stilbrudd med tidligere stilepoker. Intensjonen bak funksjonalismen var å gjøre bygningene nettopp mer enkle og funksjonelle. Sanitærforhold, lys og hager ble vektlagt. Åpne planløsninger ble introdusert. Bygningene kjennetegnes av rektangulære bygningskropper, gjerne med buede karnapp. Piper var ofte viktige elementer på bygningene. Vindu ble mer horisontale,  og forskjellige typer dimensjoner på vinduene ble introdusert i fasaden. Det var vanlig med horisontale vindusbånd langs fasaden. Mange bygninger har karakteristiske sirkelformede vindu. Flatt tak, eller valmet tak med slak takvinkel. Både pusset mur og trehus. På trehus kan man se at det ofte er en todeling av materialbruken på etasjene. På enkelte bygninger har man stående panel i en etasje, og liggende panel i en annen etasje. Ofte enkelt listverk, lite eller ingen dekor. Gjerne listverk for å markere skille mellom etasjene. 

Næringsbygg på Sjøholt Google Maps

Funkisvilla på Lille-Nørve Google Maps

Senmodernismen (1950-1970)

Senmodernismen, eller etterkrigsmodernisme viderefører funksjonalismens formspråk.  Bygningene er preget av betongbruk. 

Ålesund Rutebilstasjon ble oppført på 1960-tallet. Google Maps

Postmodernismen (1970-2000)

Postmodernismen vokste frem på begynnelsen av 1970-tallet. Stilen er karakterisert av bruk av historiske former og elementer blandet sammen. Dette kan for eksempel være fasadeelementer fra klassisk arkitektur som er satt sammen og utformet på utradisjonelle måter. I Ålesund Sentrum fins det en samling av postmoderne bygninger. Fellesnevneren er at arkitektene har lånt elementer fra jugendstilens former, tårn, takformer, mens fasadene ofte er utformet mer "moderne" med kvadratiske vindu med kryss, og gjerne sirkelformede vindu. 

Parkeringshus i Ålesund Sentrum, 1991 Google Maps

Bygningen på Meierikaia i Ålesund er et eksempel på postmoderne arkitektur. Google Maps

Begrepene fredet, vernet og verneverdig kan være forvirrende. Se også nettsida til Riksantikvaren for videre forklaring av hva begrepene betyr.  

Vernet
Dersom kulturminnet er vernet, betyr det at kommunen har regulert kulturminnet med hjemmel i Plan- og bygningsloven til vern/bevaring i en reguleringsplan eller kommunedelplan. Det følger som regel bestemmelser og retningslinjer i reguleringsplanen og kommunedelplanen som skal følges ved tiltak på bygningene/kulturminnene.
 

• Et kulturminne kan få juridisk bindende vern etter plan- og bygningsloven på to måter
  1) Reguleringsplan – Kommunen regulerer kulturminnet til vern, med bestemmelser i reguleringsplan jf. § 12-6, § 12-7 og § 12-8 i plan- og bygningsloven.
  2) Kommunedelplan – Kommunen regulerer en hensynssone for Kulturminner/miljø/landskap/ i kommunedelplanen jf. § 11-8 bokstav c.
   

Fredet
Fredning er det strengeste type vern. Lov om kulturminner [kulturminneloven] - Lovdata. Fredning omfatter som regel arkeologiske kulturminner, men kan også omfatte nyere tids kulturminner. Det svært få bygningar og anlegg i kommunen som er freda. I bysentrum har vi 10 bygninger som er fredet. Det er derimot mange arkeologiske kulturminne som er freda.  Arkeologiske kulturminne er fysiske spor eller levningar etter tidlegare tiders liv og verksemd, der utgraving og dokumentasjon utgjer hovudkildene til vår kunnskap om fortidas samfunn. Det er fylkeskommunen som er myndighet på de freda kulturminnene. 
 

• Et kulturminne kan få juridisk bindende fredning etter kulturminneloven på tre måter
  1) Automatisk fredning – jf. kml §4
  2) Vedtaksfredning – jf. kml §15
  3) Forskriftsfredning – jf. kml §22
  
  
   

Vi trenger din hjelp til å registrere kulturminner. Vi ønsker å oppmode frivillige, private og historielag til å registrere kulturminne i Riksantikvarens Kulturminnesøk. 

Heim - Kulturminnesøk (kulturminnesok.no).
Fleire registreringar gir kommunen betre kartleggingsgrunnlag, og kan gi grunnlag for kva som bør vernast i kommande reguleringsplanar og kommunedelplanar. Kulturminnesøk er også eit fint verktøy for å lagra bilete, historier og tekstar om kulturminna. 

Dersom du ønskjer å retta opp eller legge til informasjon i allereie registrerte kulturminne i kulturminnesøk i Ålesund Kommune kan du senda e-post til postboksbyggesak@alesund.kommune.no

• Riksantikvaren
• Pliktavleveringsloven
• Kulturminneloven
• Kulturminnesøk
• Fortidsminneforeningen
• Kulturminneløypa
• Rettleiar for jugendstilarkitektur

Kulturminneplanar i Ålesund Kommune
Ein kulturminneplan er kommuna si oversikt og kunnskapsgrunnlag over viktige kulturminner og kulturmiljø, og inneheld ein plan for forvaltninga av desse. Planen gir kunnskap om fortida og avklarer kva kulturminner en vil ta vare på i framtida.  Ein kulturminneplan er ikkje eit juridisk bindande dokument i seg sjølv, men er med på å kartlegge kulturminner. Kartlegginga kan seinare nyttast som grunnlag for bindande vern i ein kommuneplan eller reguleringsplan.
 

• Skodje: Skodje sin kulturminneplan vart vedteken 17.03.2015. Den finn du her: Kulturminneplan for Skodje, vedteke i kommunestyret 17.03.15
• Ørskog: Planen er ikkje formelt vedtatt enda. Utkastet til planen finner du her: Sist revidert 14.08.2019: Utkast Kulturminneplan Ørskog (PDF, 4 MB)
• Sandøy: Planen er ikkje formelt vedtatt enda. Utkastet til planen finner du her: Sist revidert 01.12.2019:  Utkast Kulturminneplan Sandøy (PDF, 4 MB)
• Ålesund: Det er ikkje utarbeida kulturminneplan for gamle Ålesund.

Kulturminnestrategi for Ålesund Kommune
Kulturminnestrategien til Ålesund Kommune vart vedteken i Kommunestyret 18.02.2021. Kulturminnestrategien for heile kommuna finn du her: Kulturminnestrategi (framsikt.net)


Regional delplan for kulturminner av regional og nasjonal verdi i Møre og Romsdal
Planen er utarbeida av Fylkeskommunen og vart vedteken i Fylkestinget 15.05.2015. Planen er eit kunnskapsgrunnlag som har som hovudføremål å utvikle strategiar for forvaltning, formidling og bruk av kulturarven i Møre og Romsdal. Planen gir ein presentasjon av eit utval viktige automatisk freda kulturminne og ei oversikt over kulturminne frå nyare tid som har regional og nasjonal verdi i fylket. 
Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi