Midt på sommeren i fjor kom det et ekstremt regnskyll som oversvømte et boligområde. For å berge hus og kjellere ble det saget hull i gjerdet og vannet ble ledet ut i veien der det fylte opp i Blindheimstunnelen som måtte stenges.NRK og Andreas Wahl har kjørt serien «Katastrofe» der de løfter frem de store beredskapsutfordringene. En av episodene gjaldt flom. Det er lett å tenke at det gjelder de store østlandsvassdragene, men det er som det sies i episoden: I bratt terreng får vannet større fart og kan gjøre større skade, som ras. Det gjelder i høyeste grad på Sunnmøre.
Fordrøye
Selv små bekker kan bli brutale når de fylles av ekstreme nedbørsmengder. Og spesielt når bygg, bygder og byer brer seg utover og fjerner naturlig drenering. Eller fordrøyning. Det er bare å lære seg ordet først som sist: Fordrøyning. Det er ulike tiltak for å forsinke og fordrøye, samle eller spre, overvann slik at det gjør mindre skade.
Mer ekstremvær og styrtregn gir mer skader – og mer behov for å gjøre noe med overvannet. Vannet renner over alt uten noen forståelse for hva som er privat eller kommunal grunn eller hvor i kommunen det bør høre til. Derfor har Ålesund kommune nå satt i gang et arbeid for å klargjøre hvem som har ansvar for hva. Slik skal vi bli bedre til å bygge fremtidens håndtering av overvann og dermed spare innbyggere og samfunn for kostnader ved vann på avveie.
Ekstremvær og ekstreme kostnader
For det er ikke bare regnet som er ekstremt. Det er også kostnadene. Ifølge Direktoratet for byggkvalitet ødelegger overvann bygninger og anlegg for mellom 1,6 og 3,6 milliarder kroner. Hvis vi ikke gjør noe med problemet, regner de med at kostnadene dobles i løpet av en generasjon. Tar vi også med skader på annet enn bygg og anlegg, så anslår Kommunaldepartementet kostnaden knyttet til overvann til å være mellom 3,3 og 5,8 milliarder kroner i året.
Og husker du Hans? Bare det ekstremværet kostet over to milliarder og gjorde at 2023 ble et skrekk-år med samlede kostnader for ekstremvær på 7,4 milliarder kroner. I tillegg kommer selvsagt de menneskelige kostnadene som ikke kan måles i kroner og øre.
Ikke alt som faller fra himmelen er kommunens ansvar
Dette må vi gjøre noe med og vi må angripe problemet på mange fronter.
Når kommunen nå skal rullere arealplanen, så må overvann bli en viktig del av planarbeidet. Skal vi fortette eller skal det bli ny utbygging, må det også følge en plan for håndtering av overvann. Det gjelder private og det gjelder kommunen.
Det er ikke alt regnet som faller ned som er kommunen sitt ansvar. En ting er staten og Norges vassdrags og energidirektorat sitt ansvar.
Så slår nå plan og bygningsloven fast at alle nye reguleringsplaner skal si noe om hvordan overvann blir håndtert, på samme måte som de skal si noe om hvordan vann og avløp skal håndteres. Vannet som faller på din eiendom er ditt ansvar og det må løses på din eiendom.
Det nytter altså ikke å lede det over til naboen.
Og det er da de mange f-ene dukker opp: Fang opp, forsink, fordrøy – og sikre flomveier. Slik kan flom unngås.
Dette betyr at du som bygger nye hus og bygger ut nye områder er ansvarlig for overvann fra tomten din. Du må tenke og planlegge med grønne flater som naturlig svelger unna vann, gjerne i kombinasjon med bekkeløp eller vannspeil, eventuelt et dekke som leder vannet gjennom og ned i grunnen. Eller så må grå flater som betong og asfalt følges opp av fall og rister som leder vann til rørsystem og – og her kommer ordet igjen – fordrøyningsbasseng som forsinker og magasinerer vann så det kan slippes gradvis videre.
Spare folk og samfunn for skader
Men en ting er å sette krav til nye bygg og anlegg. Noe annet er å sette det vi allerede har i stand til å møte fremtidens regnvær. Kravene er at overvannshåndtering skal dimensjoneres for nedbør med den kraftigste nedbøren som kan forventes i løpet av 100 år.
Her må vi bare innrømme at vi har en stor jobb å gjøre. Vi har et utdatert overvannsnett og på dette området skårer vi dårlig på bærekraftskartleggingen av Ålesund kommune. Overvannsnettet og håndtering av overvann må oppgraderes, for å ta unna framtidens ekstremregn og spare innbyggerne og samfunnet for skader på grunn av vann på avveie.
Det vil vi. Det er målet.
For å få til det må mange problem løses. Det handler blant annet om hvem i kommunen som har ansvar for ulike anlegg og ulike tiltak. Det handler om hvem som skal betale, hva er selvkost og hva er kommunen ansvar. Og det handler om hvem som skal prioritere og planlegge, drifte og ha tilsyn. Bare for å nevne noe.
Vi er i gang
Lista er lang, men vi har startet opp. En ressursgruppe med deltakere fra Plan og bygning, Miljø og samferdsel og Vann og avløp er i gang. De har med en styringsgruppe med lederne fra disse avdelingene. Her skal det nøstes opp i saker, finne ut hvem som har ansvar og hvordan man kan kategorisere eiendommer, anlegg og overvannsproblemer.
Et viktig grep blir å få på plass en helhetlig og tverrfaglig plan for overvann med fast budsjett og kapasitet. Overvann flommer fritt og flyter dit det vil. Da kan ikke vi holde fast på våre kommunale siloer, men vi må og vil jobbe på tvers.
Vårt f-ord i kampen mot flomskader er forvaltning. Å forvalte retningslinjer og lover, økonomi og ressurser, samarbeid, planer og muligheter slik at vi i størst mulig grad hindrer overvann fra å gjøre skade.
I tillegg må vi peke på et f-ord til: Finansiering. Det kommer til å koste å løse overvanns- og flomproblemet, men som det påpekes i NRK-serien, en krone som investeres i sikring og forebygging sparer mange kroner i reparasjoner og opprydding etter flomskader.
Arve Olav Bang,
virksomhetsleder vann og avløp, Ålesund kommune
Pergunn Rødseth Gjerdsbakk,
virksomhetsleder miljø og samferdsel, Ålesund kommune
Silja Øvrelid,
virksomhetsleder plan og bygg, Ålesund kommune
Firkanten som ser ut som et bed som venter på sommerens blomster skjuler også et fordrøyningsbasseng, og er dermed det som kalles et regnbed.