Dei grøne strekningane er vegar og stiar der motorisert ferdsel ikkje er tillate. Her varierer standarden veldig, frå breie, grusa turvegar langs Borgundfjorden frå Bogneset mot Åse, til bratte setervegar eller stiar, som for eksempel til Lisetsætra i Ørskog.
Her må syklistane vise omsyn til turfolk elles, særleg der det er mykje ferdsel og ved utforkøyring.
Populære turvegar som tidvis er bratte og smale, som f.eks. opp til Høgkubben frå Blindheim, har vi utelate for ikkje å oppfordre til brukskonfliktar, medan vi har med den noko breiare nye turvegen frå Spjelkavik til toppen av turheisa.
Vi har heller ikkje med terrengstiar som kan vere eigna til teknisk stisykling med fulldempa syklar på desse karta. Her vil vi tilrå å finne stiar med lav bruksfrekvens, og vere påpasseleg med å dempe farta.
Likevel er det mange spesielle og fine turvegar i Ålesund som kan gi store naturopplevingar for syklande på tur. Eksempel er grusvegen opp til Gamlemsveten frå Søvika, turstiane ut på Gausneset sør for Sjøholt og den flotte fjellvegen opp og over fjellet på Haramsøya frå Ulla i nord til Gardsvika i vest.
Mange stader varierer standarden også over tid, på grunn av utvasking av grus etter regn. Eit eksempel er «Borgernes Veg» frå Byparken til Gangstøvika, som i perioder er svært utvaska og steinete i enkelte parti, slik at sykkelen må trillast. Denne stien er også smal og svingete, så sykling må skje i rolig fart for å unngå at turfolk og joggarar blir skremt eller påkøyrt.
Sjå sykkelkart for ruter på Sjøholt, Steinsetsetra, Svartløken og den Trondhjemske postveg (PDF, 2 MB)