Ålesund kommune skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet, individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Dette følger av barnehageloven § 37.
Tilrettelegging av barnehagetilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne (Utdanningsdirektoratet)
Hvem har rett til tilrettelagt barnehagetilbud?
Den individuelle retten til et tilrettelagt barnehagetilbud er forbeholdt barn med nedsatt funksjonsevne og forutsetter at barnet har behov for en særlig tilrettelegging for å kunne nyttiggjøre seg av det ordinære barnehagetilbudet. Dette er for å sikre barnet likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter.
Barn med nedsatt funksjonsevne utgjør en mangfoldig gruppe. I forarbeidene til barnehageloven beskrives nedsatt funksjonsevne som «tap av, skade på eller avvik i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner». Begrepet inkluderer både fysiske, psykiske og kognitive funksjonsnedsettelser. Dette kan omfatte redusert syns- eller hørselsevne, nedsatt mobilitet, hjerte- eller lungesykdommer, samt diagnoser innenfor autismespekteret.
Behovet må ha et visst omfang og varighet for at barnet skal få rett til individuell tilrettelegging etter barnehageloven § 37.
Retten skal ivareta det enkelte barns særlige behov, og er ikke ment som en generell styrkningsressurs til barnehagen. I den grad barnet har vansker som ikke kan knyttes til nedsatt funksjonsevne, må barnets behov ivaretas gjennom det ordinære tilbudet og/eller spesialpedagogisk hjelp.
Kommunens støtte gis kun til barn med nedsatt funksjonsevne som er bosatt i Ålesund kommune og har barnehageplass her. Hvis barnet bor i en annen kommune, må du søke der.
Behovet for individuell tilrettelegging av barnehagetilbudet, spesialpedagogisk hjelp – eller en kombinasjon av begge – må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
For å sikre at barnet får den støtten det har rett på etter barnehageloven, er det viktig å tydelig skille mellom hva som omfattes av spesialpedagogisk hjelp og hva som faller inn under individuell tilrettelegging.
Formålet med spesialpedagogisk hjelp i barnehageloven § 31 er å gi barnet tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogisk hjelp gis med bakgrunn i sakkyndig vurdering fra PPT. Les mer om spesialpedagogisk hjelp her.
Formålet med tilrettelegging i henhold til § 37 er ikke å endre eller utvikle barnet, men å bygge ned de barrierene i barnehagen som hindrer barnet i å nyttiggjøre seg barnehagetilbudet på samme måte som andre barn. Dette innebærer å tilpasse omgivelsene til barnet, slik at barnet kan bruke barnehageplassen på lik linje med andre barn.
Barnehageloven § 2 tredje ledd stiller krav om at barnehagen skal tilpasse tilbudet blant annet ut fra barnets funksjonsnivå. Dette betyr at barnehageeier har et selvstendig ansvar for å sørge for at også barn med nedsatt funksjonsevne får et barnehagetilbud i tråd med loven. Barnehageeiers ansvar er likevel begrenset til hva barnehagen kan gjøre innenfor de ordinære rammene. Kommunens tilretteleggingsplikt må avgrenses mot barnehagens plikt og ansvar for tilrettelegging innenfor det ordinære barnehagetilbudet. I henhold til barnehageloven §§ 1 og 2, sammen med rammeplanen, er det barnehageeiers ansvar å gi individuell tilrettelegging, og dette ansvaret strekker seg langt.
Barnehageloven §§ 1 og 2, supplert med rammeplanen, er generelle bestemmelser som angir hva barnehagetilbudet til alle barn skal inneholde. Grunntanken i barnehagen er at innholdet skal tilpasses gruppen og enkeltbarnets behov. Barnehagen skal gi hvert barn utfordringer basert på barnets funksjonsnivå, ressurser og forutsetninger. Innhold og progresjon må planlegges etter dette. Inkludering i barnehagen handler også om tilrettelegging for sosial deltakelse. Innholdet i barnehagen må formidles på en måte som gjør at ulike barn kan delta ut fra egne behov og forutsetninger. Den viktigste sosialiserings arenaen i barnehagen er leken. For noen barn kan tidlig innsats innebære at personalet arbeider særlig målrettet og systematisk - over kortere eller lengre perioder - med å inkludere barnet i meningsfulle fellesskap.
Tilretteleggingen skal bidra til at barnet kan nyttiggjøre seg barnehagetilbudet og få likeverdige aktivitets- og utviklingsmuligheter som andre barn. Dersom barnet ikke kan få tilstrekkelig tilrettelegging innenfor det ordinære barnehagetilbudet, er det kommunen som er ansvarlig for å tilrettelegge barnehagetilbudet.
Tilrettelegging kan innebære endringer i bygninger for å tilpasse dem til barnets behov eller støtte til utstyr som barnet trenger for å dra nytte av barnehagetilbudet. Tilrettelegging kan også omfatte ekstra bemanning, opplæring av ansatte eller andre nødvendige tiltak. Hva barnet har behov for, må vurderes konkret i hver enkelt sak. Det må vurderes hvilken situasjon barnet er i og hvilken støtte tiltaket vil gi barnet. De konkrete tilretteleggingstiltakene skal være formålstjenlige for å møte barnets behov.
Dersom egnet individuell tilrettelegging kan skje på ulike måter, er utgangspunktet at kommunen kan velge blant ulike effektive tilretteleggingstiltak. Dette skal skje i samråd med barnets foresatte. Barnets beste skal legges til grunn i vurderingen. Barnehagen skal i størst mulig grad fremme inkludering og unngå segregering av barn med nedsatt funksjonsevne.
Slik søker du
Foresatte er formell søker om individuell tilrettelegging, og barnehagen bistår med utfyllende informasjon om barnehagehverdagen.
Ved søknad om individuell tilrettelegging må det dokumenteres at barnet har en nedsatt funksjonsevne, samt hvilke behov barnet har for tilrettelegging. Dokumentasjonen kan for eksempel bestå av legeerklæring, uttalelser fra helsepersonell som har utført utredning eller kartlegging, HABU (habilitering av barn og unge), BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), eller rapporter og/eller sakkyndige vurderinger fra PPT. Slike vurderinger kan inneholde resultater fra kognitiv eller språklig kartlegging.
I kartleggingsskjemaet fra barnehagen (som skal legges ved søknaden), skal de blant annet redegjøre for hvilke hindringer barnet møter i barnehagehverdagen som gjør det vanskelig for barnet å benytte barnehageplassen på lik linje med andre barn. Videre skal barnehagen beskrive hvilke tilretteleggingsbehov de mener barnet har, samt hva som allerede er forsøkt innenfor rammen av det ordinære tilbudet.
Skjema for kartlegging av behovet for individuell tilrettelegging
Foreldrene skal alltid få anledning til å uttale seg i saker som gjelder individuell tilrettelegging. Så langt det lar seg gjøre, skal også barnet få mulighet til å uttrykke sine meninger, og barnets synspunkter skal tillegges vekt. For å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst, kan saksbehandler i kommunen kontakte både foreldre og barnehage for utfyllende informasjon. Det kan også bli aktuelt for saksbehandler å besøke barnehagen for å observere barnet i det daglige miljøet.
Barnehagen eller kommunen kan ikke innhente taushetsbelagte opplysninger om barnet uten samtykke fra foreldrene. Tilsvarende kan slike opplysninger ikke deles med andre instanser med mindre det foreligger lovhjemmel. Dersom slik hjemmel ikke finnes, må foreldrene gi sitt samtykke før opplysninger kan deles.
Se veiledning til søknadsskjemaet (PDF, 117 kB)
Søk om tilrettelegging
Du kan søke gjennom hele barnehageåret. For at søknaden skal bli vurdert før barnehagestart i august, må søknaden være sendt innen 1. mai.
Du som foresatt kan søke om behov for støtte til tiltak i barnehage for barn med nedsatt funksjonsevne. Foresatte kan få hjelp av barnehagen til å søke. Husk å legge ved dokumentasjon.
Søk om individuell tilrettelegging i barnehage
Slik blir søknaden behandlet
Kommunen fatter vedtak om individuell tilrettelegging i henhold til barnehageloven § 37. Vedtaket skal inneholde en begrunnelse, og det skal tydelig fremgå hva den individuelle tilretteleggingen skal innebære. I Ålesund kommune utformes vedtak som regel for ett barnehageår av gangen.
I saksbehandlingen skal kommunen vurdere:
- Hva er barnets nedsatte funksjonsevne
- I hvilken grad kan barnet få hjelp innenfor det ordinære barnehagetilbudet
- I hvilke situasjoner trenger barnet mer støtte for å kunne nyttiggjøre seg det ordinære tilbudet
- Hvordan den individuelle tilretteleggingen skal organiseres
For at kommunen skal kunne foreta en god og riktig vurdering, er det viktig at saken er tilstrekkelig opplyst. Under fanen Søknad om individuell tilrettelegging finner du informasjon om hvilken dokumentasjon som bør legges ved søknaden.
Dersom det ikke blir fattet vedtak innen 3 uker (jf. Forvaltningsloven § 23), blir det sendt ut et foreløpig svar til foresatte og barnehagen. - I løpet av mai/juni måned vil alle barnehagene, få mulighet til et dialogmøte/samtale med to av oss i vedtaksorganet, og gå gjennom søknaden, kartleggingsskjemaet og rapporten (når det er søknad om videreføring). Her kan også foresatte være med. - Foresatte og barnehagen skal innen 01. juli ha fått et skriftlig vedtak.
Klagerett
Vedtak etter § 37 er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og foresatte har klagerett.
Lovkrav
Følgende lovkrav gjelder for vedtak knyttet til tilrettelegging av barnehagetilbudet: