Individuell tilrettelegging i barnehagen for barn med nedsatt funksjonsevne

Lov om barnehager ("Barnehageloven") §37 fastslår at kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet, individuelt tilrettelagt barnehagetilbud.

Kommunens plikt til tilrettelegging gjelder ikke tiltak som medfører en uforholdsmessig byrde. Ved vurdering av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det legges særlig vekt på tilretteleggingens effekt for å redusere funksjonshemmede barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.

Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet, individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Disse barna skal ha mulighet til å delta i barnehagen på lik linje med andre barn.

Kommunen har plikt til å tilrettelegge barnehagetilbudet individuelt når barnets behov for tilrettelegging går utover det som kan ivaretas innenfor rammen av det ordinære barnehagetilbudet.

Kommunen skal vurdere om barnehagens samlede ressurser – som kompetanse, bemanning og fysiske forhold – er tilstrekkelige til å gi barnet et individuelt tilpasset tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Vurderingen må være konkret og individuell, og omfatte barnets funksjonsevne, behov for tilpasning og mulighetene for å tilrettelegge barnehagetilbudet slik at barrierer for barnets aktivitet og deltakelse reduseres. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i denne vurderingen. Kommunens støtte gis kun til barn med nedsatt funksjonsevne som er bosatt i Ålesund kommune og har barnehageplass her. Hvis barnet bor i en annen kommune, må du søke der.

For å få et individuelt tilrettelagt barnehagetilbud, er det et vilkår at barnet har nedsatt funksjonsevne.

Barn med nedsatt funksjonsevne utgjør en mangfoldig gruppe. I forarbeidene til barnehageloven beskrives nedsatt funksjonsevne som «tap av, skade på eller avvik i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner». Dette betyr at begrepet inkluderer både fysiske, psykiske og kognitive funksjonsnedsettelser.

Dette kan omfatte redusert syns- eller hørselsevne, nedsatt mobilitet, hjerte- eller lungesykdommer, samt diagnoser innenfor autismespekteret.

For at tilretteleggingsbehovet skal gi rett til individuell tilrettelegging etter barnehageloven § 37, må det ha et visst omfang og en viss varighet. Det avgjørende i vurderingen er om barnets nedsatte funksjonsevne er av en slik karakter at den hindrer barnet i å benytte barnehageplassen på lik linje med andre barn i barnehagen.

I «Til barnets beste» (NOU 2012:1) uttales det at å ha nedsatt funksjonsevne ikke i seg selv utgjør en funksjonshemming. Videre legges det til grunn en sosial relasjonell forståelse av begrepet funksjonshemming. Dette betyr at funksjonshemming oppstår når det er et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon.

Forhold som en ser på som innenfor normalvariasjonen i småbarnsalderen vil falle utenfor. Ålesund kommune sin plikt til individuell tilrettelegging gjelder ikke for midlertidige og forbigående tilstander, som for eksempel et benbrudd eller armbrudd.

Hvis barnets utfordringer ikke kan knyttes til en nedsatt funksjonsevne, skal behovet for tilrettelegging og oppfølging dekkes gjennom det ordinære barnehagetilbudet og/eller ved hjelp av spesialpedagogisk støtte

Alle barnehager har et ansvar for å tilrettelegge for at alle barn får like muligheter til utvikling og læring.

Behovet for individuell tilrettelegging av barnehagetilbudet, spesialpedagogisk hjelp – eller en kombinasjon av begge – må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

For å sikre at barnet får den støtten det har rett på etter barnehageloven, er det viktig å tydelig skille mellom hva som omfattes av spesialpedagogisk hjelp og hva som faller inn under individuell tilrettelegging.

Formålet med spesialpedagogisk hjelp i barnehageloven § 31 er å gi barnet tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogisk hjelp gis med bakgrunn i sakkyndig vurdering fra PPT. Les mer om spesialpedagogisk hjelp her. 

Formålet med tilrettelegging i henhold til § 37 er ikke å endre eller utvikle barnet, men å bygge ned de barrierene i barnehagen som hindrer barnet i å nyttiggjøre seg barnehagetilbudet på samme måte som andre barn. Dette innebærer å tilpasse omgivelsene til barnet, slik at barnet kan bruke barnehageplassen på lik linje med andre barn.

Foresatte er formell søker om individuell tilrettelegging, og barnehagen bistår med utfyllende informasjon om barnehagehverdagen. Vedtak etter § 37 er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og foresatte har klagerett. Det er viktig at barnehagen har et tett og godt samarbeid med foresatte for å sikre at barnet får det beste tilbudet, enten det er innenfor det ordinære barnehagetilbudet, knyttet til en eventuell henvisning til PPT om spesialpedagogisk hjelp eller melding om individuell tilrettelegging. 

Barnehagen eller kommunen kan ikke innhente taushetsbelagte opplysninger om barnet uten samtykke fra foreldrene. Tilsvarende kan slike opplysninger ikke deles med andre instanser med mindre det foreligger lovhjemmel. Dersom slik hjemmel ikke finnes, må foreldrene gi sitt samtykke før opplysninger kan deles.

Barnehageloven § 2 tredje ledd stiller krav om at barnehagen skal tilpasse tilbudet blant annet ut fra barnets funksjonsnivå. Dette betyr at barnehageeier har et selvstendig ansvar for å sørge for at også barn med nedsatt funksjonsevne får et barnehagetilbud i tråd med loven. Barnehageeiers ansvar er likevel begrenset til hva barnehagen kan gjøre innenfor de ordinære rammene. Kommunens tilretteleggingsplikt må avgrenses mot barnehagens plikt og ansvar for tilrettelegging innenfor det ordinære barnehagetilbudet. I henhold til barnehageloven §§ 1 og 2, sammen med rammeplanen, er det barnehageeiers ansvar å gi individuell tilrettelegging, og dette ansvaret strekker seg langt. 

Barnehageloven §§ 1 og 2, supplert med rammeplanen, er generelle bestemmelser som angir hva barnehagetilbudet til alle barn skal inneholde. Grunntanken i barnehagen er at innholdet skal tilpasses gruppen og enkeltbarnets behov. Barnehagen skal gi hvert barn utfordringer basert på barnets funksjonsnivå, ressurser og forutsetninger. Innhold og progresjon må planlegges etter dette. Inkludering i barnehagen handler også om tilrettelegging for sosial deltakelse. Innholdet i barnehagen må formidles på en måte som gjør at ulike barn kan delta ut fra egne behov og forutsetninger. Den viktigste sosialiserings arenaen i barnehagen er leken. For noen barn kan tidlig innsats innebære at personalet arbeider særlig målrettet og systematisk - over kortere eller lengre perioder - med å inkludere barnet i meningsfulle fellesskap.

Tilretteleggingen skal bidra til at barnet kan nyttiggjøre seg barnehagetilbudet og få likeverdige aktivitets- og utviklingsmuligheter som andre barn. Dersom barnet ikke kan få tilstrekkelig tilrettelegging innenfor det ordinære barnehagetilbudet, er det kommunen som er ansvarlig for å tilrettelegge barnehagetilbudet.

Tilrettelegging kan innebære endringer i bygninger for å tilpasse dem til barnets behov eller støtte til utstyr som barnet trenger for å dra nytte av barnehagetilbudet. Tilrettelegging kan også omfatte ekstra bemanning, opplæring av ansatte eller andre nødvendige tiltak. Hva barnet har behov for, må vurderes konkret i hver enkelt sak. Det må vurderes hvilken situasjon barnet er i og hvilken støtte tiltaket vil gi barnet. De konkrete tilretteleggingstiltakene skal være formålstjenlige for å møte barnets behov.

Dersom egnet individuell tilrettelegging kan skje på ulike måter, er utgangspunktet at kommunen kan velge blant ulike effektive tilretteleggingstiltak. Dette skal skje i samråd med barnets foresatte. Barnets beste skal legges til grunn i vurderingen. Barnehagen skal i størst mulig grad fremme inkludering og unngå segregering av barn med nedsatt funksjonsevne.

Selv om barnet har nedsatt funksjonsevne, betyr det ikke at barnet automatisk får vedtak om individuell tilrettelegging. Barnehagen har etter barnehageloven plikt til å tilrettelegge slik at alle barn får et individuelt tilpasset tilbud. Man må organisere hverdagen og de ressursene man har tilgjengelig slik at det er til det beste for det enkelte barnet og barnegruppen. Hvis man har gjort tiltak internt i barnehagen, og fortsatt ser at barnet trenger mer hjelp og støtte, må man ha et tett samarbeid med foresatte og foreslå at de søker om individuell tilrettelegging for deres barn.

Søknadsskjema for individuell tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne med tilhørende veiledning, finner du nederst på siden. For frister, se nederst i teksten.

Foresatte er formell søker om individuell tilrettelegging, og barnehagen bistår med utfyllende informasjon om barnehagehverdagen. Foresatte logger inn med BankID og søker om individuell tilrettelegging. Her kan både barnehagen og Team Oppvekst være behjelpelig med veiledning.

Ved søknad om individuell tilrettelegging må det dokumenteres at barnet har en nedsatt funksjonsevne, samt hvilke behov barnet har for tilrettelegging.

Dokumentasjonen kan for eksempel bestå av legeerklæring, uttalelser fra helsepersonell som har utført utredning eller kartlegging, HABU (habilitering av barn og unge), BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), eller rapporter og/eller sakkyndige vurderinger fra PPT. Slike vurderinger kan inneholde resultater fra kognitiv eller språklig kartlegging.

I kartleggingsskjemaet fra barnehagen (som skal legges ved søknaden), skal de blant annet redegjøre for hvilke hindringer barnet møter i barnehagehverdagen som gjør det vanskelig for barnet å benytte barnehageplassen på lik linje med andre barn. Videre skal barnehagen beskrive hvilke tilretteleggingsbehov de mener barnet har, samt hva som allerede er forsøkt innenfor rammen av det ordinære tilbudet.

Lenke til kartleggingsskjemaet finner du her.

Foreldrene skal alltid få anledning til å uttale seg i saker som gjelder individuell tilrettelegging. Så langt det lar seg gjøre, skal også barnet få mulighet til å uttrykke sine meninger, og barnets synspunkter skal tillegges vekt. For å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst, kan saksbehandler i kommunen kontakte både foreldre og barnehage for utfyllende informasjon. Det kan også bli aktuelt for saksbehandler å besøke barnehagen for å observere barnet i det daglige miljøet.

Du kan søke gjennom hele barnehageåret. Søknadene blir behandlet fortløpende. For søknader for neste barnehageår bes det om følgende:

• Dersom foresatte søker om videreføring av den individuelle tilretteleggingen for nytt barnehageår, eller ved endring av behov for individuell tilrettelegging, skal barnehagen fylle ut rapport for de midlene som er tildelt. Rapporten legges ved søknaden. De kommunale barnehagene sender inn denne som n-notat via Websak og de private barnehagene sender inn via e-dialog. 
  
  Rapporten skal beskrive gjennomføringen av vedtaket, og effekten av vedtaket og tiltakene som er gjennomført, for å bryte ned barrierer for at barnet skal ha nytte av barnehagetilbudet. I tillegg fyller barnehagen ut kartleggingsskjemaet. De kommunale barnehagene sender inn denne som n-notat via Websak og de private barnehagene sender inn via e-dialog. 
  
  Søknadsfrist er 01. mai for vedtak som skal være gjeldende fra nytt barnehageår 01. august.
   
• Dersom foresatte søker om individuell tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne, skal barnehagen fylle ut kartleggingsskjema som vedlegg. De kommunale barnehagene sender inn denne som n-notat via Websak og de private barnehagene sender inn via e-dialog.  Søknadsfrist er 01. mai for vedtak som skal være gjeldende fra nytt barnehageår 01. august.

Kommunen fatter vedtak om individuell tilrettelegging i henhold til barnehageloven § 37. Vedtaket skal inneholde en begrunnelse, og det skal tydelig fremgå hva den individuelle tilretteleggingen skal innebære. I Ålesund kommune utformes vedtak som regel for ett barnehageår av gangen.

I saksbehandlingen skal kommunen vurdere: 

• Hva er barnets nedsatte funksjonsevne 
• I hvilken grad kan barnet få hjelp innenfor det ordinære barnehagetilbudet 
• I hvilke situasjoner trenger barnet mer støtte for å kunne nyttiggjøre seg det ordinære tilbudet 
• Hvordan den individuelle tilretteleggingen skal organiseres

For at kommunen skal kunne foreta en god og riktig vurdering, er det viktig at saken er tilstrekkelig opplyst. Under fanen Søknad om individuell tilrettelegging finner du informasjon om hvilken dokumentasjon som bør legges ved søknaden.

Dersom det ikke blir fattet vedtak innen 3 uker (jf. Forvaltningsloven § 23), blir det sendt ut et foreløpig svar til foresatte og barnehagen. - I løpet av mai/juni måned vil alle barnehagene, få mulighet til et dialogmøte/samtale med to av oss i vedtaksorganet, og gå gjennom søknaden, kartleggingsskjemaet og rapporten (når det er søknad om videreføring). Her kan også foresatte være med. - Foresatte og barnehagen skal innen 01. juli ha fått et skriftlig vedtak.

Les mer om individuell tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne her. 

01. mai 2025 er frist for å søke tilrettelegging for barnehageåret 2025/2026 som skal være gjeldende fra 01. august 2025. Du kan søke gjennom hele barnehageåret. 

Klikk her for søknadsskjema. 

Her finner du veiledning til søknadsskjemaet. (PDF, 117 kB)