Forandre for å bevare velferdssamfunnet

BUDSJETTBAKGRUNN: I tiårene framover blir det en kraftig vekst i pensjonister og pleietrengende eldre. Samtidig blir det færre barn og unge. Derfor må vi vri om på driften av kommunen. 

Kurve med graf som viser når kurve for eldre krysser kurve for unge - Klikk for stort bileteI 2033 blir det flere oer 80 år enn under skolealder i Ålesund.

Kort fortalt blir det dobbelt så mange eldre og dobbelt så mange som vil trenge hjelp hjemme. Samtidig blir det færre i "arbeids-alder" som kan gi denne hjelpen.

  • I 2032 skjer et historisk vendepunkt når antall eldre over 65 år passerer antall unge under 20 år.
  • SSB anslår at det blir dobbelt så mange eldre over 80 år fram mot 2050. Fra rundt 284.000 personer i dag til 588.000
  • Det er også forventet at antall personer som vil trenge hjelp hjemme vil mer en fordoble seg fra om lag 64.000 personer i 2020 til 160.000 i 2050.

Derfor må arbeidskraft og andre ressurser i hele Norge vris fra oppvekst til omsorg. Det viser også igjen i at regjeringen kutter i overføringer til oppvekst og øker i helse.

For Ålesund ser utviklingen slik ut:  

Kurve med graf som viser når kurve for eldre krysser kurve for unge - Klikk for stort bilete

Må vri om driften

Kommunene har ansvar for tjenester til både barn, unge og eldre, men må nå vri om driften for å tilpasse tjenestene til hvordan befolkningen blir i fremtiden.

  • KS sier blant annet at skal kommunene kunne tilby de samme tjenestene som i dag, til mange flere pleietrengende eldre i 2031, trengs det 45.000 flere årsverk i helse og omsorg.
  • Perspektivmeldingen fra regjeringen anslår behovet fram mot 2060 til 180.000 flere ansatte i helse- og omsorgssektoren.
  • Samtidig stopper veksten i antall personer i “arbeids-alder” (20-66 år) opp og tallet på 20-64-åringer per person over 65 år vil gå ned fra fra 3,1 til 2,1 i løpet av de neste 15 årene (Helsedirektoratet)

300 flere sykepleiere

Skal Ålesund drifte som nå og møte veksten i eldre, så trenger vi 300 flere sykepleiere i 2033. Det bety en enorm kostnad. Og allerede nå ser vi vansker med å rekruttere sykepleiere. Det gir også kostnader med overtid, forskyvning i arbeidstid og mye innleie.

Vi kan altså ikke “rekruttere oss ut av” det økende behovet for arbeidskraft.  

Det trengs klare prioriteringer og kraftig innovasjon der kommunene må løse oppgavene på nye og smartere måter både i organiseringen av arbeidet og i bruk av teknologi.

I stedet for å tenke at vi bare kan fylle på med flere ansatte, så må vi se på å dekke det økte behovet for helse- og omsorgstjenester på alle nivå i innsatstrappa i tillegg til at innbyggerne i større grad må tenke på hva de selv kan gjøre.

Grafer som viser hvor mange årsverk som trengs innen helse  - Klikk for stort bilete

Rente som svir

illustrasjon som viser hva 0,25 prosent økning i rente betyr i millioner kroner - Klikk for stort bilete

Et lite knepp på 0,25 prosent renteendring hos Norges Bank gir utslag på ti millioner for Ålesund kommune. 

Med en gjeld på rund 11 milliarder kroner, gir 0,25 prosentpoeng høyere rente en kostnad på nesten 28 millioner kroner i året. Men, en stor del av kommunens lånegjeld er enten selvfinansierende eller har en viss grad av rentesikring. Dette gjør at den reelle effekten av en renteøkning på 0,25 prosentpoeng akkurat nå vil medføre en netto kostnadsøkning på omtrent 10 millioner kroner.

Handlingsregler

Høyere rente enn før sammen med høy lånegjeld gir lite handlingsrom og gjør kommunen mer sårbar for endringer i inntekter, utgifter og uforutsette hendelser. I tillegg må staten fremover bruke mer penger på for eksempel folketrygd og forsvar, og det blir mindre til kommunene.

For å unngå jojo-økonomi og store svingninger i tjenestene vi må vi som kommune tenke langsiktig og helhetlig.

Derfor har Ålesund kommune handlingsregler, slik Norge og Oljefondet har sine handlingsregler. Reglene sier blant annet noe om hvor mye Ålesund kommune skal ha som buffer i disposisjonsfondet. I dag har Ålesund 1,4 prosent (av brutto driftsinntekter) mens gjennomsnittet for norske kommuner ligger på 12 prosent.

Handlingsreglene skal sikre økonomisk handlingsrom at innbyggerne får stabilt gode tjenester.

Og for å sikre tjenestene for framtida må vi både prioritere der behovet er størst og finne nye, gode løsninger.