Er du forberedt til neste gang? Og hva gjør du om vannet, strømmen eller internett forsvinner? Her får du noen nyttige tips.
Lønner seg å være forberedt
Bendik Aarsæther
For Kari Buvarp (28) ble mangelen på toalettpapir under koronapandemien en vekker. Det fikk henne til å innse hvor sårbart det er å være helt avhengige av at butikkene har alt vi trenger. Hun bor sammen med kjæresten sin Vemund (27) på Aspøya og sammen ordnet de seg et beredskapslager, nettopp for å slippe å stå i samme problemstilling igjen.
Under kokevarselet tidligere i høst slapp de derfor både å koke vann og å kjøpe i butikken, for de hadde beredskapsvann stående klart i boden.
Bendik Aarsæther
– Under pandemien innså vi hvor fort det kan oppstå mangel, og jeg begynte å tenke: Hva hvis vi plutselig står uten rent vann eller essensielle matvarer? Det gjorde at vi ønsket å være bedre forberedt hvis noe skulle skje – ikke bare for vår egen del, men også for å unngå å bli en større belastning for samfunnet enn man må i en krisesituasjon, forklarer Kari.
Ikke så mye som man tror
Solidaritet var en stor drivkraft for samboerne. Om en krisesituasjon oppstår, er det mange i samfunnet vårt som ikke klarer seg helt selv, uansett hvor stort beredskapslager de har. Hadde det ikke vært fint om de fikk raskere hjelp, nettopp fordi vi andre har forberedt oss?
Få svar på det du lurer på om egenberedskap
Ettersom de er ivrige turfolk, var det ikke så mye som måtte kjøpes inn før de hadde et komplett beredskapslager. Det ble også enklere da det gikk opp for dem at beredskapslageret ikke må stå samlet, men kan være rundt omkring som en del av inventaret. Hos samboerne står derfor stormkjøkken og soveposer blant tursekker og telt. Ekstra bokser med hermetikk finner de i kjøkkenskuffen, og varme pledd ligger i stuen – hvor de hører hjemme.
Bendik Aarsæther
– Jeg tror flere burde ofre beredskapslageret en tanke, og være kreative når det gjelder plass. Det er ikke så uvanlig å ha dype kjøkkenskap, for eksempel, hvor det er helt uproblematisk å ha deler av lageret bakerst hvor du ikke når tak i det til vanlig uansett, forteller Vemund.
Egenberedskap gjør vi for hverandre
Bendik Aarsæther
Når strømmen går og nettet er nede, er det ikke fancy gadgets som redder deg – men heller det du har forberedt i forkant, slik som Kari og Vemund har gjort. Tørrvarer, litt kontanter og en radio med sveiv kan være forskjellen på kaos og kontroll. I kriser sender Ålesund kommune ut SMS til innbyggerne sine. Er du sikker på at du og de du er glad i får disse meldingene? Det er lett å sjekke dette på varslemeg.no.
Det kan likevel virke overveldende å skulle finne plass til alt og handle inn til et hva hvis-scenario, spesielt hvis man har begrenset med plass og/eller økonomi. Med tanke på dette har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ekstra søkelys på beredskapsvenn under årets egenberedskapsuke (27. oktober til 2. november). En beredskapsvenn er noen du kan samarbeide med, dele på utstyr og ansvar – og le eller få støtte fra, midt i alvoret.
Finn din beredskapsvenn
Ålesund kommune har det grunnleggende ansvaret for tryggheten til befolkningen. I en krise må ressursene prioriteres til de som trenger det mest. De fleste må kunne klare seg selv. For det er nettopp det egenberedskap handler om: Å ta ansvar for seg selv, slik at vi kan ta vare på hverandre.