Finn informasjon og søk om spelemidlar

• Søknad blir levert seinast søknadsåret etter at anlegget er ferdigstilt.
• Eigaren av anlegget.
• Kommunar og fylkeskommunar.
• Lag og samanslutningar under NIF, SVL, NJFF, DFS og Norges bilsportforbund.
• Lag og foreiningar registrert i frivilligheitsregisteret (unntak øyråd, veneforeiningar og hyttevelforeiningar).
• Grupper organisert under Friluftsrådenes landsforbund, Norsk friluftsliv, Den Norske turistforening, Norsk kennelklubb og Norsk organisasjon for terrengsykling.
• Aksjeselskap, andelslag eller andre samvirke som oppfyller krava til organisasjonsform. Vedtekter må bli lagt ved søknaden.

• Bygging og rehabilitering av idrettsanlegg, friluftslivsanlegg og nærmiljøanlegg som er open for allmenn idrettsleg verksemd eller eigenorganisert aktivitet, som ikkje er underlagt kommersielle interesser.
• Kjøp og innreiing/ ombygging av eksisterande anlegg.
• Universell utforming av tidlegare oppførte anlegg.

Ordinære anlegg

Hovudregelen er at det blir utrekna eit tilskot på inntil 1/3 av godkjent kostnad, ut frå satsar for den enkelte anleggstype. Nedre grense for rettkomne søknadskostnadar er kr. 150 000, og da med eit tilskot på kr. 50 000.

Nærmiljøanlegg

Hovudregelen er at det blir utrekna eit tilskot på inntil 50 % av godkjent kostnad. Tilskot er avgrensa til kr. 400 000 pr. anlegg/ element. Nedre grense for rettkomne søknadskostnadar er kr. 50 000, og da med eit tilskot på kr. 25 000.

Planane for anlegget må vere i tråd med krav og retningslinjer fastsatt i gjeldande føresegner for den enkelte anleggstype. Søkar må foreta faglege og tekniske vurderingar av planane etter mål, utforming, funksjonalitet, estetikk, miljø og økonomi etter nærare kriterium for dei ulike anleggstypane. Føresegnene for spelemiddelordninga blir revidert kvart år, og det kan føre til endringer i vilkår/krav/tilskotssats som får verknad for fornya søknader.

Sjå "Gode idrettsanlegg" for døme på forbildeanlegg

Sjå prosessrettleiar frå Tverga

Sjå prosjektrettleiar frå "Gode idrettsanlegg"

• Behovsoppgåve med utgreiing av; type anlegg, dei behov som er (innhald og dimensjon (t.d. antall brukarar/type bruk m.a.) for anlegget), korleis er anlegget vurdert i kommunen sine planar/handlingsprogram?, kor ligg anlegget plassert jamføre andre liknande anlegg (avstand)?, innbyggartal, kven skal nytte anlegget?, antal medlemmar i idrettslaget/ laga som skal nytte anlegget og driftar. Barn og unge sine behov må bli synleggjort, og sett opp mot eksisterande tilbod. Dette vil danne grunnlaget for innhald og dimensjonering av anlegget.
• Omtale/skisse/bilder av korleis universell utforming er tenkt ivaretatt jf. føresegner og rettleiar universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg. Ein skal nytte byggteknisk forskrift TEK 17.
• Ved rehabilitering skal tilstandsrapport ligge ved søknaden.
• Situasjonsplan i målestokk 1:1000 eller 1:500 bør med. Synleggjer området som skal nyttast til anlegget, og kva for areal ein har til vidare utnytting.
• Detaljert kostnadsoppsett utarbeidd av kvalifisert personell, etter tilbod frå leverandør/ utførar. Skil tydeleg mellom dugnadsverdi og kontantutgifter. Kostnadane lyt spesifiserast med fleire postar.
• Finansieringsplan med dokumentasjon av finansieringspostane, t.d. lånetilsegn, tilsegn om tilskot, eigenkapital (kontoutskrift, privat tilskot), anna offentleg støtte og dugnadsverdi (spesifisert). Kommunen kan nytte mva. kompensasjon som dokumentasjon. Det kan ikkje frivillige lag og organisajonar gjere.
• Plan for drift av anlegget som syner vedlikehaldsintervall og driftsbudsjett.
• Landskapsplan som syner anlegget sin tilpassing til nabobusetnad og landskapet sin karakter.
• Vedtatt reguleringsplan (evt. arealplan) med kommunen sin dato for godkjenning.
• Nærmiljøanlegg med utstyr sertifisert i høve NS EN 16630 fastmontert utendørs treningsutstyr og NS EN 16899 sports- og fritidsutstyr - parkour-utstyr - sikkerheitsskrav og prøvingsmetodar er godkjend for spelemidlar. Rett sertifisering skal vere dokumentert i søknaden.

For innandørsanlegg gjeld i tillegg

• Utforming av anlegg blir utført i samsvar med gjeldande byggforskrift.
• Planteikning av alle etasjar i målestokk 1:100, med teikna inn dørslag, dusjhovud, innreiing av WC, garderobe, kjøkken o.l.
• Teikning av snitt i målestokk 1:100 som syner takhøgde (fri takhøgde der dette er eit krav), stigning på eventuelle tribuner o.l.
• Teikning av fasade i målestokk 1:100.

For idrettsbaner, turvegar, skiløyper og turstiar gjeld i tillegg

• Baneplan i målestokk 1:500 som syner merking, radiusar og overhøgde/fall.
• Planar for anlegg med fast dekke skal vere i målestokk 1:200, kor det kjem fram nøyaktig avgrensing av det faste dekket.
• Dreneringsplan i målestokk 1:500 som viser suge-, samle og overvassleidningar samt avskjeringsgrøfter, kummar og sluk.
• Snitt/ tverrprofilar, lengdeprofilar som viser eksisterande grunntilhøve og planlagd oppbygging av bana, turvegen mfl., samt tjukkleik og korngradient på dei ulike laga.
• For turvegar, skiløyper og turstiar bør ein seier noko om kvileplassar og skilting/merking. Det er anbefalt å nytte merkehåndboka. Tiltakshavar må framhalde korleis ein sjølv/relevant myndighet har vurdert/utgreid tiltaket i høve naturmangfaldlova. 
• Anlegg med undervarme blir dokumentert på planteikning som syner plassering av varmesentral, føring av røyr, og oppbygging av bana. Det skal gjerast greie for val av energikjelde.
• Ved rehabilitering av kunstgrasbaner med plastholdig fyllmateriale, skal "forskrift om begrensing av forurensing" bli stetta. Sjå utfyllande informasjon frå Miljødirektoratet.

For ei rekkje anleggstypar gjeld særskilte tilleggskrav.

Retten skal vere dokumentert og ha heimel i eit av følgjande forhold:

• Tinglyst eigedomsrett
• Tinglyst feste-/leigerett på minimum 30 års lengd (10 år for nærmiljøanlegg)
• Avtale på minimum 30 års lengd for anlegg på kommunal, fylkeskommunal eller statleg grunn.
• Avtale på minimum 20 års lengd med grunneigarar om bruk av grunn for turvegar til ordinært anlegg. For turvegar, skiløyper og turstiar skal rett til bruk av grunn for nærmiljøanlegg ha heimel i avtale på minimum 10 års lengd, med automatisk fornying for 10 år om gongen, om ingen av partane seier opp av avtalen innan eit år før avtaletida går ut.

Ordinære anlegg det blir søkt spelemidlar til skal vere omtalt i handlingsprogrammet til temaplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg treng ikkje å vere omtalt i handlingsprogrammet for å søke om spelemidlar, men ein ønsker det for synleggjering, oversikt og enklare prioritering. Handlingsprogrammet blir rullert årleg.

Les meir om inntak i handlingsprogrammet

Forskotering av spelemidlar ved hjelp av kommunen sitt spelemiddelfond gjeld idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og friluftsanlegg. Anlegg opparbeidd av frivillige lag og foreiningar med registrert adresse i Ålesund kommune. Spelemiddelsøknad må vere godkjent av fylkeskommunen før ein kan søke om kommunal forskottering frå spelemiddelfondet. 

Søk om forskotering frå spelemiddelfondet (XLS, 41 kB)

Alle som søker om forskotering av spelemidlar plikter å gjere seg kjent med spelemiddelfondet sine retningslinjer. 

Spelemiddelfond retningslinjer (PDF, 68 kB)

Kommunen kan vere med å støtte frivilligheita økonomisk med å garantere for banklån og spelemidlar som bidrar til økt aktivitet blant kommunen sine innbyggarar.

Bankane kan gi betre lånevilkår til lag- og organisasjonar ved kommunal lånegaranti. For rettleiing om søknad og prosess for lånegaranti, ta kontakt med avdeling økonomi (sentralbord tlf. 70 16 20 00) eller e-post postmottak@alesund.kommune.no

Administrative retningslinjer for kommunale garantiar

Formål 

Retningslinjene skal bidra til at kommunen kan, uten vesentleg finansiell risiko; 

1. vere med å støtte frivilligheita økonomisk med å garantere for banklån og spelemidlar som bidreg til auka aktivitet blant innbyggjarane i kommunen. 
2. sikre best mogleg vilkår og samfunnsøkonomi der kommunen har samanfallande interesser og ansvar . 
    

Retningslinjer for kommunal garanti: 

1. Ålesund kommune kan gi kommunale lånegarantiar for å finansiere investeringar som skjer i regi av ikkje-kommersielle selskap/føretak/lag/foreiningar.
2. Når vedtak om spelemidlar og kommunalt tilskot ligg føre kan Ålesund kommune gi garanti for lån til forskotering av desse tilskota.
3. Sjølvskyldnarkausjon kan givast for lån som skal finansiere investering i fast eigedom fell saman med målsetjingane, tenesteproduksjonen og satsingane til kommunen, og dessutan tilretteleggjar for aktivitet for barn og unge. Sjølvskyldnarkausjon kan ikkje givast for lån med lengre løpetid enn 30 år. Garantiavtale skal vere inngått med låntakar før kommunen inngår avtale om sjølvskyldnarkausjon med långivar.
4. Sjølvskyldnarkausjon skal normalt ikkje givast når søknad gjeld:; 
   1.  Låneopptak for å leggje til rette for aktivitet som i all hovedsak er retta mot vaksne. 
   2.  Investeringar i bygg som ikkje fell saman med målsetjingane og satsingane i kommunen.
   3. Låneopptak som gjeld primær næringsverksemd. 
5. Simpel givast der, eller i den grad, vilkåra for å gi sjølvskyldnarkausjon ikkje er til stades, men er elles omfatta i gjeldande lovverk for kommunale garantiar. 
6. Ved kommunal lånegaranti som sjølvskyldnarkausjon, skal om mogleg regresskravet frå kommunen pantesikrast med best mogleg prioritet. Dersom pant ikkje er mogleg, kan unntaksvis eksigibelt gjeldsbrev godtakast. 
7. Administrasjonen skal vurdere om kommunen overheld kravet om å ikkje ta på seg vesentleg finansiell risiko ved å garantiar. 
8.  Garantiar over 7 Mill. NOK skal til Fylkesmannen for endeleg godkjenning for å vere gyldige. 
9.   Elles gjeld for kvar tids lov og forskriftskrav.

Søkar gjer seg kjent med føresegnene til Kulturdepartementet, kapittel 5 - rekneskap, kontroll og utbetaling.

Delutbetaling skjer når søkar får tilsegn frå fylkeskommunen. Kommunen stadfester at anleggsarbeidet er i gang, og oppmodar om delutbetaling i anleggsregisteret. Inntil 85 % av tilsegnsummen blir utbetalt frå fylkeskommunen.

Sluttutbetaling blir gjennomført når søkar har sendt inn elektronisk rapport, sluttrekneskap i anleggsregisteret

Om sluttrekneskap for tilskot under kr 500 000

Rekneskap for tilskot under kr 500 000 blir kontrollert av organisasjonen sin tillitsvalde revisor. For kommunal søkar, gjer økonomiavdelinga revisjonen. 

Eige anleggsrekneskap jf. føresegnene 5,2 og 5,3 blir utarbeidt av søkar. Kontroll og revisorrapport jf. føresegnene 5,6 og 5,7.

• Legg inn tal for sluttrekneskapen i anleggsregisteret. 
  • Fyll inn i fana “Kostnader under rapportering” i oppmoding om sluttutbetaling.
    • Beløp for dugnad kan ikkje overskride kostnadsoverslaget.
    • Beløpet frå spelemidlar kan ikkje overskride kontantutgiftene.
  • Vedlegg
    • Revisorrapport.
    • Sjå kapittel 6,2,5 i føresegna om spesiell dokumentasjon må med.

Om sluttrekneskap for tilskot over kr 500 000

Når tilskot er kr 500 000 eller høgre skal anleggsrekneskapen bli kontrollert av kommunal revisor/anna statsautorisert revisor.

Eige anleggsrekneskap jf. føresegnene 5,2 og 5,3 blir utarbeidt av søkar. 

• Legg inn tal for sluttrekneskapen i anleggsregisteret. 
  • Fyll inn i fana “Kostnader under rapportering” i oppmoding om sluttutbetaling.
    • Beløp for dugnad kan ikkje overskride kostnadsoverslaget.
    • Beløpet frå spelemidlar kan ikkje overskride kontantutgiftene. 
  • Vedlegg
    • Underdokumentasjon med faktura, fakturaoversikt og bankutskrifter. Fakturanummer sporbart til anleggsrekneskapen.
    • Det skal gå fram kven som har attestert og godkjent transaksjonane.

Kontroll og revisorrapport jf. føresegnene 5,6 og 5,7 blir så utført før utbetaling.