Skoleturer for ungdomstrinnet

Skrevet .

Skoleturer er turer/ekskursjoner som arrangeres av skolen som en del av oppæringen. Det kan ikke kreves betaling for aktiviteter som er en del av oppæringen.

Skoleturer kan være en del av opplæringen dersom innholdet er forankret i gjeldene fagplaner. Grunnskolen skal være gratis for elevene og foreldrene. Det betyr at elevene har rett til å få opplæring, uten å måtte betale for den. Opplæringen skal være inkluderende, slik at alle elever kan delta på lik linje, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Aktiviteter i regi av skolen skal være gratis og skolen og kommunen kan ikke kreve egenbetaling for aktiviteter som er en del av opplæringen, men som foregår utenfor skoletiden.

Opplæringsloven hindrer imidlertid ikke at andre enn skoleeier finansierer skoleturer, så lenge retten til gratis opplæring ikke brytes. Elever og foreldre kan gå sammen om å finansiere turer ved f.eks. frivillige gaver, dugnader eller loddsalg. Dersom elever eller foreldre gir penger, skal dette skje anonymt. Skolene kan også ta imot pengegaver, tilskudd til klassekasser, utstyr etc fra andre enn foreldre. De som gir gaver eller tilskudd kan ikke stille krav om motytelser, f.eks. i form av reklame for næringslivet. Det er også en klar forutsetning at pengene ikke er øremerket en elev, men skal komme hele elevgruppen til gode, og at ingen presses til å gi eller bidra.

I Opplæringsloven § 2-15 – Rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring, står følgende: «Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa.»

Retningslinjer for skoleturer på ungdomstrinnet

  1. «Skolen kan ikke kreve at eleven eller foreldre dekker utgifter til turer som er en del av opplæringen. Gaver og bidrag er dermed frivillig – innsamlinger må komme hele klassen til gode. Alle elever i klassen skal være med på de turer som arrangeres, uavhengig av foreldrenes økonomi. Manglende innbetalinger kan dermed ikke få den konsekvens at elever ikke får være med på turer.

  2. Skoleturer er ikke obligatorisk, og det er derfor et valg foreldrene til klassen gjør om de skal reise på skoletur. Hvis foreldrene til klassen ønsker at det planlegges en lengre klassetur, bør den gjennomføres innen de tre første ukene etter skolestart i 10. klasse.

  3. Målsettingen med turene er både av sosial, faglig og pedagogisk art. De kan være med på å bidra til godt samhold og positive holdninger. Dette vil igjen ha positiv effekt på læringsmiljøet i klassen. Turene skal ha en faglig forankring styrt av kontaktlærer, og legges inn i trinnets årsplan. For- og etterarbeid er den del av det helhetlige opplegget. Det er derfor viktig med en god dialog mellom foreldre og kontaktlærer når turmålet skal velges.

  4. Turer blir lagt til ukedagene. Maksimal lengde på turene er 5 dager (4 overnattinger). Kostnaden skal være maksimalt 6.000 kroner (inklusivt dugnadsinnsats). Måltider og felles aktiviteter er beregnet som en del av turkostnaden. Kun lommepenger kommer i tillegg.

  5. Det skal alltid være 2 lærere (eller lærer + assistent eller miljøterapeut) med på tur/ekskursjon. Medfølgende foreldre innretter seg etter de samme regler som lærerne, for eksempel når det gjelder bruk av alkohol.

  6. Skolen dekker ekstra lønn til lærerne (eller assistent eller miljøterapeut). Foreldrene må dekke reise-, mat og andre oppholdsutgifter for lærerne.

  7. Lærere har ikke ansvar for det økonomiske ved turen. Det velges økonomiansvarlige foreldre som tar seg av dette i samarbeid med skolen. Disse pålegges taushetsplikt – jfr punkt om gratisprinsippet. Dugnader/pengeinnsamlinger legges utenom skoletid. Egne retningslinjer er utarbeidet for økonomigruppene.

  8. Arbeidet med valg av skoletur bør ikke begynne før ved juletider i 8. klasse. Søknad må leveres rektor før jul i 9.klasse.

  9. Turene gjennomføres i utgangspunktet som innenlandsturer, men det åpnes for utenlandsturer der kostnadsrammen er innenfor forsvarlig nivå, samt at alle elever har mulighet til å delta.(Noen elever kan ha vansker med visum og oppholdstillatelse ved å delta på turer utenfor Norge).

  10. Når det endelige turopplegget er klart, legges det fram for rektor til godkjenning. Turen skal ikke bestilles før dette er gjort.

  11. Skolens regler gjelder for elever som er på tur. I tillegg utformes det egne regler i forbindelse med den enkelte tur.

Gratisprinsippet legges til grunn for skoleturer (Opplæringslova § 2-15). Skolen kan dermed ikke kreve at eleven eller foreldre dekker utgifter til turer som er en del av opplæringen. Gaver og bidrag er dermed frivillig – innsamlinger må komme hele klassen til gode. Skolene har ikke satt av egne midler til skoleturer ut over det som kommer fram i punkt 6.

Det skal ikke være allment kjent for foreldrene i klassen hvem som eventuelt ikke har betalt inn like mye som andre. Økonomigruppene i klassen må pålegge seg selv taushetsplikt hvis de får slik kjennskap. I motsatt fall settes enkeltfamilier i en vanskelig situasjon. Mange foreldregrupper har lagt inn en økonomisk ”buffer” på ca 10 %. Dette både for å dekke inn uforutsette utgifter og for å dekke inn manglende elevinnbetaling.

Skolen anbefaler økonomigruppene å legge inn en ”buffer”. Penger som blir til overs kan brukes til fellestiltak på turen eller til arrangementer for klassen senere. Dugnad er med på å få kostnaden med turen ned. Det er selvsagt opp til den enkelte foreldregruppe å delta på dugnader eller på andre måter skape inntekter til turen. Man

bør likevel tenke på at slik innsats kan gjøre det lettere for foreldre med dårlig økonomi å få til veie de midler som trengs.