Ålesundkommune logo 246px
Ålesundkommune logo sidestilt 50h

Miljø - Artikkelsamling - Torskebestand i år og uår

Faksimilie av forsiden til en artikkelsamling.En samling bestående av seks artikler om torskebestanden, skrevet av Harald Yndestad. Dette er den første samlingen i en serie fra Sunnmørsposten.

 

 

pdfArtikkelsamlingen - Torskebestand i år og uår, av Harald Yndestad og Sunnmørsposten.

Fra forordet:

Forvaltning av marine ressurser er basert på ideen om å beregne økosystemets
framtid, for så å kunne kontrollere økosystemets framtidig.

Denne ideen forutsetter imidlertid at utviklingen er forutsigbar. Dersom en ikke finner noe forutsigbart i naturen, kan en matematisk modell bare trenes opp til å fortelle noe om fortid. Den har ingen informasjon om framtiden. En bærekraftig forvaltning av marine ressurser forutsetter altså, at en er i stand til å identifisere noe forutsigbart i
naturen.

I 1990-årene foretok jeg en analyse av en dataserie for Norsk Arktisk torsk.
Spørsmålet var da om hvor lang tid framover en kan beregne biomassen. Det tok
bare en halv time å undersøkelse dataserien i et matematikkprogram. Resultatet
viste at utviklingen av biomassen er forutsigbar bare ett år framover i tid. Samtidig
framkom det at der var en syklus på 6-7 år i dataserien. Spørsmålet var da om
dette var en tilfeldighet, eller om der var en stasjonær syklus.

Dersom der er en stasjonær syklus i utviklingen av bestanden, har en funnet en forutsigbar endring. En stasjonær syklus kan fortelle oss noe om når bestanden forventes å vokse, og når den forventes avta i framtiden.

Det tok meg 8 år og en dr.grad å få svar på dette spørsmålet. Forklaringen var
at økosystemet i Barentshavet hadde tilpasset seg til en tidevannsbølge på 18.6 år.

Norsk Arktisk torsk er gytemoden etter 6-7 år. Denne tiden faller sammen med
1/3 del av tidevannsperioden som er 18.6/3 = 6.2 år. Med denne tiden fram til
gytemoden alder får bestanden to gode årklasser når tidevannsperioden på 18.6 år
fører mer varmt atlanterhavsvann inn i Barentshavet, og en liten årsklasse når
perioden snur. Dette var forklaringen på at jeg hadde observert en fluktuasjon på
6-7 i biomassen.

Artikkelserien ble presentert i Sunnmørsposten fra 1998 til 2004, etter at
temaene hadde vært presentert på internasjonale konferanser. Hensikten var den
gang å gjøre temaet mer åpent tilgjengelig. Det har nå gått 10 år siden dette ble
i skrevet. Det kan da være verd å ta et lite tilbakeblikk om bakgrunnen for artiklene,
og hvordan det gikk videre.

Artikkel 1 fra 1997: Om årsakenes årsak

Årsakenes årsak er et begrep fra Aristoteles. Aristoteles mente at der foreligger
en underliggende forutsigbar årsakenes årsak til endringer i naturen. Denne årsak
mente han stammet fra himmellegemenes sykliske baner. En opfatning som hadde
sine røtter i astrologi og som er betraktet som gammel overtro.

Det framgår av denne artikkelen at det kan være en kjerne av sannhet i denne
gamle overtro. Mine egne analyser viste en sammenheng mellom endringer i
månens bane, lange tidevannsbølger og endringer til biomassen i Barentshavet.
Det Aristoteles kalte årsakenes årsak, kan forklares med endringer i gravitasjon fra
himmellegemene, noe som først ble oppdaget langt senere av Newton. Aristoteles
hadde også en spenstig teori om sykliske kjedereakjsoner i naturen. Huygens
klokkependel forklarte senere hvordan slike sykliske endringer kan bre seg som en
en kjedereaksjon i naturen.

Figuren i artikkelen viser utviklingen av temperaturen ved Kolasnittet i
Barentshavet. En av verdens lengste sammenhengende dataserier, tatt over en
periode på 100 år av PINRO intituttet i Murmansk. Det framgår av figuren at den
midlere fluktuasjonen følger en periode på 3*18.6 = 55.8 år, der perioden på 18.6
år er styrt av tidevannet, som igjen er styrt av månen. Analysen av denne
dataserien førte til at jeg ble invitert til PINRO instituttet i Murmansk, der jeg i
flere dager foreleste om dataseriens egenskaper og hvilken betydning den har for
forståelsen av økosystemet i Barentshavet.

Artikkel 2 fra 1998: Om fluktuasjoner i forvaltning

I 1980-årene kom det et sammenbrudd i torskebestanden som førte til store
frustrasjoner for fiskerinæringen, havforskere og offentlige myndigheter. Alle så at
noe var galt, men det var mer uklart hva dette kunne være. I denne artikkelen er
det foretatt en enkel beregning av den andel av bestanden som er tatt ut hvert år.

Figuren i artikkelen viser at uttaket har vært økende over flere 10-år, samtidig som
den har hatt store svingninger. Artikkelen stiller spørsmål om det er klokt å
regulere bestandsnivået på kort sikt med årlige kvoteendringer. Kanskje det er mer
fornuftig med mindre årlige endringer i kvoter, og heller tillate større fluktuasjoner
i bestanden.

Artikkel 3 fra 1998: Om langsiktige kvoter

Fiskeridirektoratet hadde også et miniseminar der en diskuterte metoder for
beregning av torskebestanden. På dette møtet fikk jeg med meg at tidligere års
beregninger også blir tatt med i siste års beregninger. Med kjennskap til filterteori
så jeg at denne metoden fører til en forsinkelse i beregning av fluktuasjoner. Denne
forsinkelsen fant jeg måtte være ca 3 år. Når fluktuasjoner i rekruttering har en
periode på ca 6 år og målingene har et etterslep på ca 3 år, kommer beregning og
virkelighet i motfase. Dette var trolig en årsak til at kvotene kom noe skjevt ut på
denne tiden.

Denne oppdagelsen førte til at jeg laget en biomassemodell der rekrutteringen
hadde en syklus på 6 år, en vekstsyklus på 18.6 år og som beregnet utviklingen av
biomassen mange år framover i tid. Resultatet viste at det tok ca 3 generasjoner,
eller 15 til 20 år, å bygge opp en ny bestand. Beregningene viste videre at en nå
stod framfor noen magre år, og at en først kunne forvente en ny oppgang rundt
2010. I ettertid har det vist seg at dette var en treffsikker beregning.

Artikkel 4 fra 2002: Om tilstanden for Norsk Arktisk torsk

Denne artikkelen beskriver noen lange linjer om årsakene til fluktuasjonene til
bestanden fra 1920-årene og framover. Samtidig ble det fremmet en advarsel. I
Barentshavet var temperatursyklusen på 18.6 år i ferd med å gå inn i en kaldere
periode. Min egen analyse av historiske data viste at sammenbrudd i bestandene
for skrei, møretorsk, sild og lodde, kom når der var et sammenfall mellom nedgang
i temperatur, og oppgang i tildeling av kvoter. Ny oppgang ble også her varslet å
komme først fram mot 2010.

Artikkel 5 fra 2004: Om Møretorsken

Møretorsken er en ressurs som har dannet mye av det økonomiske grunnlaget
for utviklingen av jugendbyen Ålesund, og det vi nå kaller den maritime klyngen
på Nordvestlandet. Artikkelen minner om at det ble fisket ca 1 million torsk pr år
fram til i 1920-årene. Kombinasjonen av nedgang i temperatur og bedre utstyr til
å ta samme antall fisk, førte til et økologisk sammenbrudd, som ennå ikke har tatt
seg opp igjen. Budskapet i artikkelen er at Møretorsken er en ressurs som er blitt
dårlig ivaretatt.

I ettertid har det vist seg at bekymringen for Møretorsken var berettiget. Det er
nå innført begrensninger i fiske etter Møretorsk. Industribedrifter med forankring i
fiskeriene, har også etterlatt seg giftstoffer som nå er en potensiell trussel for ny
rekruttering i Borgundfjorden.

Artikkel 6 fra 2004: Om forvaltning i år og uår

En gang ble jeg invitert til Havforskningen i Bergen for å holde et foredrag.
Etter foredraget var der en diskusjuon om forvaltningsstrategier. En forsker hevdet
at en bør ta ned store bestander av torsk. Begrunnelsen var at i perioder med stor
bestand og lite mat, vil kannibalisme redusere oppvekst av ny bestand.
Kommentaren fra en annen forsker var «Vi må ta vare på de gode årgangene».
Da jeg kom hjem tok jeg en sjekk av begge synspunkt ved å simulere
utviklingen av biomassen over lang tid. Resultatet viste at en enkelt stor årsklasse
har overaskende stor betydning når en beregner utviklingen over flere
generasjoner. Dette var starten på et studie av hvordan biomassen tilbasset deg
perioden på 18.6 år med resonans. Denne type beregninger viste samtidig meget
tydelig, forskjellen mellom hva som er mest lønnsomt på kort sikt, og hva som er
mest lønsomt på lang sikt.

På dette tidspunktet hadde jeg analysert flere hundre dataserier. Det omfattet
alt fra endringer i jordrotasjonen, tidevannsperioder fra timer til over hundrede år,
oseanografiske data serier fra Stockholm til Murmansk, klima dataserier, arktiske dataserier, biologiske dataserier fra plankton til torsk og vekstmodeller for hele
næringskjeden i Barentshavet. Analyser av dataserie tar normalt utgangspunkt i
Fourier spektrum analyse. Metoden forutsetter at der er samme statistikk over hele
dataserien. Denne forutsentningen var ikke til stede for noen av de dataseriene jeg
hadde analysert. Det var derfor nødvendig å utvikle egne analysemetoder. Etter
mye prøving og feiling kom jeg fram til en metode som har mye til felles med de
metoder som benyttes ved leting efter olje på havbunnen. Det var da mulig å
sammenligne periodetider og tidspunkt for endringer i alle dataseriene.

En viktig lærdom fra dette arbeidet var at klassisk skolematematikk er lite egnet
til å beskrive de langsiktige endringer i naturen. Jeg ble derfor mer og mer skeptisk
til etablerte modeller for modellering av biologiske systemer. Dette var en skepsis
som stakk dypere enn bare valg av matematikk eller metode. Jeg mente at en
ensidig bruk av datamodeller, med røtter i Newton mekanikk, hadde ført til at vi
har mistet noe av den holistiske tankegang, som har røtter tilbake til Aristoteles. I
denne artikkelen gjør jeg også et forsøk på å forklare problemet. Min nye forståelse
av endringene i naturen, fikk etter hvert også konsekvenser for min egen forskning.
Store modeller ble etter hvert erstattet med en sum av individbaserte
simuleringsmodeller for modellering av komplekse systemer.

Artikkelen ble skrevet på et tidspunkt da temperaturen i Barentshavet gikk inn i
en kaldere periode. Jeg var fortsatt bekymret for at en kom til å gjenta tidligere feil
fra 1980-årene, ved å stole for mye på utilstrekkelige modeller. Det skulle vise seg
at denne frykten var ubegrunnet. Bestanden ble forvaltet på en god måte i denne
vanskelige perioden.

 Kontakt oss

Sentralbordet 70 16 20 00 (kl. 08.00 - 15.45)
 
Post: Postboks 1521, 6025 Ålesund
Besøk: Keiser Wilhelms gt. 11, 6003 Ålesund

Åpningstider
Kontaktinformasjon
Organisasjon

Org.nr.  942 953 119