Radikalisering og ekstremisme

Skrevet .

Ålesund kommune jobber for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme og har blant annet utarbeidet veilederen Fra bekymring til handling.

Ålesund kommune vil klargjøre og konkretisere utfordringer og tiltak rettet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Ålesund kommune og politiet på Sunnmøre har utarbeida  en veileder om tegn på radikalisering og hva du skal gjøre om du er bekymra for radikalisering i en eller anna form.

Veilederen skal være et verktøy for å forebygge all form for voldelig ekstremisme, både politisk og/eller religiøs, og er mynta både på barn, unge og voksne.

Veilederen "fra bekymret til handling"

Veilederen kan også lastes ned som pdf-fil her.

Om veilederen

Regjeringen ønsker en bred innsats for å forebyggeradikalisering og voldelig ekstremisme, og alle kommuner er av regjeringen oppfordret til å lage egne lokale veiledere.

Det kan være ulike grunner til at personer radikaliseres og er villige til å ty til vold for sine synspunkter. Det er nødvendig med tidlig innsats fra en rekke aktører for å øke mulighetene til å lykkes i det forebyggende arbeidet. Rådmannen og politiet oppfordrer offentlig ansatte og sivilsamfunnet for øvrig til å gjøre seg kjent med innholdet i denne veilederen.

Veilederen beskriver en handlingsløype fra bekymring til handling. Den inneholder kunnskap om bekymringstegn, om risiko- og beskyttende faktorer, om hva man gjør når bekymringen oppstår og hvilke tiltak som kan settes inn.

Veilederen skal være et verktøy for å forebygge all form for voldelig ekstremisme det være seg politisk og/eller religiøs motivert ekstremisme og er rettet inn mot både barn, unge og voksne.

I første omgang er veilederen rettet mot ansatte i førstelinje- tjenesten som NAV, skole, fritidsklubber, barnevern, helse og sosial apparatet m.m. Men den er også rettet mot sivilsamfunnet for øvrig. Det kan være foresatte, øvrig familiemedlemmer, venner, naboer, kollegaer og/eller noen i foreninger, menigheten eller fritidsarenaen som er bekymret over økende grad av radikalisering hos en ungdom/voksen.

Forebygging og tidlig innsats

Det er viktig å bygge arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme på de samme grunnprinsipper som generell forebygging av kriminalitet.

En inkluderende kommune der alle har mulighet for deltakelse ut fra sine egne ressurser og interesser vil virke forebyggende både på sosial utstøting, marginalisering og kriminalitet.

Barn, unge og voksne som opplever å bli sett hørt og møtt hver dag i et inkluderende miljø der de opplever tilhørighet og egenverdi vil stå godt rustet i møte med ulike utfordringer i livsløpet.

Tidlig innsats krever kunnskap om risikofaktorer og kunnskap om tegn på radikalisering.

Ved å gripe inn tidlig i en radikaliseringsprosess vil man kunne øke sannsynligheten for å lykkes å snu en uheldig utvikling.

Det er viktig at det forebyggende arbeidet gjøres på en måte som ikke bidrar til stigmatisering og generalisering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion eller sosio-økonomisk status.

Radikalisering er en uforutsigbar og dynamisk prosess hvor mange faktorer spiller sammen.

Informasjonsplikt - Taushetsplikt - Samtykke: Plikt til å avverge lovbrudd

Dersom du er offentlig ansatt, gjelder det samme lovverkvedrørende samarbeid, som i alle andre saker hvor flere samarbeidspartnere er involvert.

Den enkelte tjenestes lovverk må tas hensyn til ved deling og lagring av informasjon. Regler for sensitive personopplysninger kan være relevante. En persons politiske og/eller religiøse oppfatning er å anse som en sensitiv personopplysning, jamfør personopplysningsloven § 2. Et samarbeid bør bygge på anonymisering eller et samtykke.

Husk at du som offentlig ansatt har plikt til å avverge alvorlige lovbrudd (som terror, drap, landssvik, ildspåsettelse, seksuelle overgrep, ran og vold i nære relasjoner) som går foran lovgivningen om taushetsplikt.

Se mer om avvergelsesplikten og Straffeloven §196: Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt.

Dersom du er privatperson, er du ikke bundet av samme regelverk i forhold til taushets- plikt og innhenting av samtykke.

Definisjoner og sentrale begrep

RADIKAL. Det er viktig å skille mellom radikalisering og det å være radikal! Begrepet radikal brukes om det som er omvel- tende og ytterliggående. Radikale holdninger og handlinger kan gjøre seg gjeldende innenfor både politikk, religion, etikk, kunst og kultur og så videre. Det er

ikke ulovlig å være radikal. Ofte brukes begrepet med et positivt ladet fortegn. Store endringer i samfunnet har blitt oppnådd på grunn av at radikale personer har drevet frem en sak eller endring. Her nevnes eksempelvis Mahatma Gandhi, Martin Luther King, Nelson Mandela og Gloria Steinem.

RADIKALISERING er en prosess der en person eller gruppe i økende grad aksepterer bruk av vold som virkemiddel for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål, og hvor voldelig ekstremisme kan bli en følge.

Radikaliseringsprosesser kan variere fra person til person og fra gruppe til gruppe, og kan skje innen alle typer av livssyn, kulturell bakgrunn og politiske retninger. Prosessen kan skje gradvis over lengre eller kortere tid, men også fremstå som en akutt endring hos en person.

VOLDELIG EKSTREMISME betyr i denne kontekst aktiviteten til personer og grupperinger som er villig til å bruke vold for å nå sine politiske, ideologiske eller religiøse mål. Den voldelige ekstremismen kan være relatert til høyreekstremisme, venstreekstremisme, ekstrem islamisme m.m.

Med ekstremisme menes her at man kun aksepterer egne meninger og/eller mener det er legitimt å ty til vold for å fåbgjennomslag for sine meninger (politiske mål). Noen forstår ekstremisme som ekstreme meninger, meninger som skiller seg veldig mye fra flertallets meninger. Demokratisk sett er det imidlertid viktig å skille skarpt ved legitimering av vold.

HATKRIMINALITET er straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av negative holdninger til en person, eller gruppe av personer, på bakgrunn av deres faktiske eller oppfattende etnisitet, religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne. Voldelig ekstre- misme er den mest ytterliggå- ende formen for hatkriminalitet.

NETTEKSTREMISME er å fremme ekstreme ideologier og ytringer på internett, som kan rammes av Straffeloven § 185. Personer som fremmer ekstreme synspunkter på internett finner lett støtte for sine oppfatninger. Informasjonen spres hurtig og det kan være vanskelig å skille mellom potensielle trusler og personer som utfordrer ytringsfrihetens grenser.

UTENFORSKAP, eller sosial eksklusjon, kan forstås som individuelle og strukturelle mekanismer eller barrierer for deltakelse på ulike arenaer.

Ulikhet i helse, utfordringer med rus, psykiske lidelser, lav delta- kelse i fritidsaktiviteter, presta- sjonspress, ulikheter i økonomi, samt ulike muligheter for å følge utdanningsløp og skaffe seg jobb, er eksempler på forhold som kan føre til utenforskap.

AVRADIKALISERING er en prosess som under gitte forutset- ninger kan føre til at en person i mindre grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske og religiøse mål.

Mulige bekymringstegn

Intensjoner og motivasjon for radikalisering og ekstremisme er ofte sammensatt. Noen ønsker å provosere, utfordre og få oppmerksomhet for egen del– og for en aktuell sak. Andre søker bekreftelse, vennskap, sosiale nettverk og identitet. For mange ungdommer er søken etter trygghet, støtte, spenning og samhold viktige drivkrefter.

For noen er dette ungdomsopprør og en reaksjon på krig, overgrep, undertrykkelse eller fattigdom. Andre igjen ønsker å vise engasjement og støtte.

I mange tilfeller er det også et stort press eller motivasjon og påvirkning fra transnasjonale familieliv og nettverk. Det finnes ingen fasit i forebyggende arbeid. Det er snakk om sammensatt motivasjon og flere mulige bekymringstegn. Mange av bekymringstegnene er de samme tegnene som en ser i forbindelse med såkalt utenforskap.

Bekymringstegn

UTTALELSER ELLER YTRINGER

  • Intoleranse for andres synspunkter
  • Fiendebilder: ”Vi og dem”
  • Konspirasjonsteorier
  • Hatretorikk
  • Sympati for absolutte løsninger som eksempelvis avskaffelse av demokrati
  • Legitimerer vold
  • Trusler om bruk av vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål

INTERESSER/UTSEENDE/SYMBOLBRUK

  • Appellerer til og søker etter ekstremistisk materiale på internett
  • Endrer utseende, klesdrakt m.m.
  • Benytter symboler knyttet til ekstremistiske idealer og organisasjoner
  • Slutter på skolen eller med fritidsaktiviteter m.m.

AKTIVITETER

  • Opptatt av ekstremisme på internett og sosiale medier
  • Deltar på demonstrasjoner og voldelige sammenstøt med andre grupper
  • Bruker trusler og vold som følge av ekstremisme
  • Hatkriminalitet
  • Reisevirksomhet som fører til økt radikalisering og kontakt med ekstremister

VENNER OG SOSIALE NETTVERK

  • Endrer nettverk og omgangskrets
  • Omgås med personer og grupper som er kjent for ekstremisme
  • Omgås i grupper der det utøves trusler vold og/eller annen kriminell virksomhet
  • Medlem i ekstremistiske grupper, nettverk og organisasjoner

Hvordan gå fram når du er bekymret

Tidlig innsats er et mål innenfor det forebyggendearbeidet med barn og unge. Vi ser at dette også er viktig innenfor denne gruppen.

Dersom du er bekymret for at en person er i en radikaliseringsprosess, er det en rekke ressurser og instanser du kan støtte deg til i kommunen, og hos lokalt politi.

Trinn i håndtering av en bekymring for privatpersoner

Er du privatperson og er bekymret for økende grad av radikalisering hos en venn, en nabo, en kollega, et barn, en forelder, øvrig familiemedlem, noen i din forening, menighet eller i fritidsarena kan du gjøre følgende:

1. Ta bekymringen på alvor. Gjør klart for deg selv hva du er urolig for og tenk gjennom hva du trenger for å redusere din egen uro. Ta ansvar for din bekymring.

2. Rådfør deg med fagfolk. Rådfør deg med politi/ alarmtelefonen, eller andre fagfolk ved fortsatt bekymring. Du kan velge å være anonym.

Trinn i håndtering av en bekymring for ansatte i førstelinjetjenesten

Bekymrede ansatte skal vurdere mulige bekymringstegn eller grunnlag for bekymringen. Ta ansvar for din bekymring!

1. Drøft bekymringen med din nærmeste leder og kollegaer, og/eller med eksterne som har relevant kompetanse. Vurder om det er behov for å ta en nærmere samtale med den bekymringen gjelder. Det avtales eventuelt når og hvor dialogen skal foregå og hvem som i tilfelle skal gjøre det. Slike drøftinger må skje innenfor gjeldende regler om taushetsplikt.

2. Gå i dialog med personen. Ved fortsatt bekymring etter samtalen skal du drøfte den med politi og/eller barnevern, og så ta stilling til hvorvidt en bekymringsmelding snarest skal sendes til politi og/eller barnevern.

Til hjelp i dialogen kan du bruke velederen på www.regjering.no. Den gir tips om samtaleverktøy.

3. Oppfølging: Klargjør hvem eller hvilken instans som er ansvarlig for den videre koordinering og oppfølging. Lag en plan for å jobbe helhetlig der relevante tverrfaglige ressurser inkluderes i videre oppfølging. Det anbefales å inkludere foresatte i arbeidet. Alvorlige bekymringer skal meldes til politi, Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) og/eller barnevern.

Mulige risiko- og beskyttelsesfaktorer

 

Risikofaktorer

Beskyttende faktorer

Personlige
faktorer
  • Marginalisert/diskriminert
  • Mangler tilhørighet/søker tilhørighet
  • Skolerelaterte problemer
  • Psykiske problemer
  • Mangler kunnskap
  • Traumatiske opplevelser
  • Søkende etter svar
  • Individuell sårbarhet
  • Betrakter seg selv som offer

 

  • Reflektert ungdom
  • Skoleflink
  • Hobbyer eller aktiv i idrett
  • Mestringsfølelse
  • Robust
  • Opplevelse av mening
  • Selvtillit
  • Livskvalitet
  • God helse

 

Familiemessige
faktorer
  • Påvirkning av transnasjonalt
  • familieliv og nettverk
  • Dårlig samspill i familien
  • Foreldre som sliter i foreldrerollen
  • Sosiale problemer i familien
  • Psykiske problemer i familien Rusmisbruk
  • Fattigdom eller arbeidsledighet
  • Vold eller annen omsorgssvikt
  • Ekstreme sympatier hos venner, familie eller slekt
  • Ressurssterk familie
  • Høy sosioøkonomisk status
  • Støttende foreldre
  • God kommunikasjon
Sosiale
faktorer
  • Lav sosial status
  • Mangler tilhørighet/søker tilhørighet
  • Marginalisert ungdom
  • Opplevd diskriminering
  • Negativ påvirkning av venner
  • Liten/ingen deltakelse i sosiale felleskap
  • Arbeidsledig
  • Livsstil som omfatter kriminalitet
  • Utrygt lokalområde
  • Positiv påvirkning av
  • venner
  • Er i arbeid
  • Går på skolen
  • Prososiale venner
  • Deltakelse i storsamfunnet
  • Deltakelse i organiserte eller/ og uorganiserte aktiviteter
  • Trygt lokalområde
Motivasjons- faktorer
  • Behov for felleskap
  • Annerkjennelse
  • Spenning
  • Beskyttelse
  • Ekstremistiske forbilder
  • Føler at ens religion, kultur, land, nasjon m.m. er under angrep
  • Føler seg utenfor samfunnet
  • Gode nettverk
  • Deltar i stor-samfunnet
  • Deltar i aktiviteter
  • Gode venner og forbilder
  • Mål og interesser
Ideologiske   
og kulturelle faktorer
  • Politisk debatt - kulturell identitet
  • Misnøye med sosial og økonomisk urettferdighet
  • Legitimering og rettferdiggjøring av vold for å nå mål
  • Sympati for absolutte løsninger som avskaffelse av demokrati
  • Konspirasjonsteorier
  • Polariserende fiendebilder
  • Forståelse for
  • demokrati, valgfrihet, toleranse og respekt for mangfold
  • Kritisk til kilder og informasjon

Mulige tiltak

Godt tverretatlig og tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for å lykkes i det forebyggende arbeidet. Samarbeid og fordeling av ansvar for oppfølging av ulike oppgaver må på plass i alle lokal- samfunn. Dette gjelder både internt i kommunen og i den enkelte virksomhet, og internt i politiet og mellom politi, kommune og privat/frivillig sektor, lag og foreninger. Hele samfunnet må mobiliseres og aktiveres der hvor de har et ansvar. Det kan benyttes en rekke metoder, tiltak og tjenester innenfor ulike sektorer. Det er summen av de forebyggende innsatsene mot kriminalitet, hat-kriminalitet og voldelig ekstremisme som gir resultater.

Utvidet ressursteam og andre tverretatlige grupper for elever i skolen er en god metode der
ulike representanter møtes, blant annet fra skole, fritidsklubb, helse- søster, barnevern, PPT og politi. I disse teamene kan bekymringer for kriminalitet og bekymring for radikalisering meldes inn og tiltak iverksettes.

Dialog som metode er bra for å forebygge voldelig ekstremisme: Metoden benyttes også i annet kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge – i kommune og politi. Dialog gir gode relasjoner, forståelse og respekt, som igjen sikrer god forebygging, endring og trygghet - uten ekstremisme.

Bekymringssamtalen er mye benyttet av politiet i arbeidet med unge lovbrytere.
Bekymringssamtalen blir også, i en videreutviklet utgave (kalt avklaringssamtale), benyttet
i arbeidet med å forebygge voldelig ekstremisme. Politiet kan gjennomføre samtalene alene,
i samarbeid med kommunen og/ eller andre instanser.

Megling og forsoning
Konflikter og overgrep bør følges opp med megling og forsoning mellom partene gjennom eksem- pelvis skolemegling, konfliktråd m.m.

Foreldreveiledning og nettverk kan etter behov etableres lokalt, regionalt eller sentralt.

Exit- og mentorprogram er per dags dato ikke aktive her i Møre og Romsdal politidistrikt. Politidirektoratet arbeider med å utvikle exit-strategier.

Radikaliseringskontakt finnes i alle politidistrikt. På Sunnmøre er det lokale kontaktpersoner som kan hjelpe om det er bekymring rundt en radikalisert person.

Oppfølging av personer som har deltatt i kamphandlinger i  utlandet (fremmedkrigere):
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) varsler lokalt politi om tilbake- vendte fremmedkrigere. Politiet har rutiner for oppfølging og kontakt med kommunene.

Aktuelle nettsider

www.radikalisering.no  - Dette er regjeringens nettsted for deg som ønsker hjelp, råd eller kunnskap om radikalisering og voldelig ekstremisme. Nettstedet oppdateres jevnlig og lenker til aktuelle publikasjoner og nettsteder.

www.utveier.no   - Kunnskapsportalen «radikalisering og voldelig ekstremisme – prosesser inn og veier ut» er en del av regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Politiet.no - Politiet ønsker tips om personer, grupper eller organisasjoner som støtter, oppfordrer til eller bruker vold for å nå sine politiske, ideologiske eller religiøse mål via internett.

www.rvts.no - nettsiden til Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging.

Råd og veiledning

Her får du råd og veiledning:

Møre og romsdal politidistrikt

  • Tips: , tlf 02800
  • Politiets sikkerhetstjeneste (PST): , tlf 23 30 50 00

  • Radikaliseringskontakt: Øyvind Vebenstad, tlf 481 40 690

Ålesund kommune

  • Barnevernvakta: tlf 02800 / 915 76 020

  • Flyktning og rådmannens stab, team kultur og oppvekst: , tlf 70 16 20 00

  • SLT- koordinator Linda Beate Hansen:  , tlf 905 76 976.