Seksjonering og reseksjonering av eiendom

Skrevet .

En seksjon er et eget pante- og salgsobjekt til bolig- og/eller næringsformål - som er et alternativ til tradisjonell tomtedeling.

I tilfeller hvor man ønsker å få oppmålt uteareal til seksjon må det vedlegges rekvisisjon av oppmålingsforretning og matrikkelføring.

 

Hva er seksjonering?

Å seksjonere er å dele en eiendom opp i flere eierandeler, der hver seksjonseier har enerett til å bruke en bestemt bruksenhet i eiendommen. Dette kan f. eks. være en leilighet i en flermannsbolig. En seksjonert eiendom er et sameie. I noen tilfeller, f.eks. vertikaldelt tomannsbolig og rekkehus, kan fradeling være å foretrekke.Det anbefales derfor at søker vurderer om deling av eiendom er mer hensiktsmessig enn seksjonering der forholdene ligger til rette for dette.

Hva er reseksjonering?

 Reseksjonering er en ny seksjonering av en eller flere seksjoner i allerede seksjonert eiendom.

Hvem kan søke?

Søknad om seksjonering må settes fram av hjemmelshaver til eiendommen. Hjemmelshaver er den eller de som er tinglyst som eiere av eiendommen. Dersom det er snakk om festet grunn, er det i utgangspunktet tilstrekkelig at festeren undertegner søknaden. I slike tilfeller bør festekontrakten vedlegges søknaden, slik at vi kan vurdere om det er nødvendig å innhente samtykke også fra grunneier/bortfester.

Dersom andre enn advokat sender inn søknad på vegne av hjemmelshaver, må det legges ved skriftlig fullmakt. Fullmakten må være original eller bekreftet rett kopi.  

Ved reseksjonering i form av deling eller sammenslåing av seksjoner, er det berørte hjemmelshavere som kan søke. I noen tilfeller er det krav til at styret i sameiet må samtykke til reseksjoneringen. Dette er nærmere beskrevet i eierseksjonsloven § 20. I øvrige tilfeller av reseksjonering, er det styret som må fremme søknad, jfr. eierseksjonsloven § 21.   

Hvordan søker man?

For å kunne behandle søknaden, må det sendes inn søknad på standardisert skjema.

Søknadsskjema og veiledning finner du på Regjeringen.no

Hvilke vedlegg som skal følge søknaden, står oppført på søknadsskjemaet.

Søknaden må ha original underskrift. Det samme gjelder for eventuelle erklæringer.

Vilkårene for seksjonering og reseksjonering er opplistet i eierseksjonsloven § 7, og er nærmere beskrevet i «Veileder til eierseksjonslovens offentligrettslige regler». Denne veilederen er i utgangspunkt ment som et hjelpemiddel for saksbehandlere, men kan være nyttig også for den som skal søke.

Hva skjer etter at søknaden er sendt inn?

  • Når kommunen har mottatt søknad om seksjonering eller reseksjonering, vil denne bli registrert og gjennomgått, før det sendes ut faktura. Dersom der er feil eller mangler, vil det bli gitt frist for retting.
  • Når evt. rettinger er mottatt, vil vi sjekke om vilkårene for seksjonering/reseksjonering er til stede.
  • Dersom vilkårene er oppfylt, blir det fattet vedtak.
  • Dokumentene sendes deretter til tinglysing.
  • Etter at de tinglyste dokumentene er mottatt i retur, sender vi disse til søker, sammen med matrikkelbrevet for de nye seksjonene.

Lovendring fra 1. januar 2018

Den nye eierseksjonsloven (Lov om eierseksjoner) trådte i kraft 1. januar 2018. Dette er de viktigste endringene i forhold til tidligere lov:

  • Standardiserte skjema. Det er krav til at standardisert søknadsskjema skal benyttes.
  • Kobling mellom eierseksjonsloven og plan- og bygningsloven. Dette skal redusere risikoen for at forbrukere kjøper en bolig som ikke er godkjent for beboelse etter plan- og bygningsloven.
  • Tidspunkt for seksjonering. Nå kan man seksjonere, både nybygg og bestående bygg, så snart det er gitt rammetillatelse. Det anbefales imidlertid å vente til man er kommet så langt i byggeprosessen av det ikke er planer om endringer. Dersom der blir avvik av betydning mellom det som er seksjonert og det ferdige bygget, kan kommunen kreve reseksjonering.
  • Krav til parkeringsareal. Det er krav til at det må være avsatt tilstrekkelig parkeringsareal til å sikre det antallet parkeringsplasser som følger av byggetillatelsen. I tillegg må sameiet ha vedtekter som sikrer at eventuelle parkeringsplasser som i byggetillatelsen er krevd tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne, blir gjort tilgjengelige for beboere som faktisk har behov for dem.
  • Klarere regler om vedlikehold. Den nye loven fordeler vedlikeholdsplikten mellom boligsameiet og seksjonseiere på en tydeligere måte enn tidligere.
  • Saksbehandlingsfrist for kommunen. Det er nå innført en frist på 12 uker for kommunens saksbehandling.
  • Økt saksbehandlingsgebyr. De nye satsene står i Betalingsregulativ – Gebyr etter eierseksjonsloven, og betales forskuddsvis. Dersom det er uteareal som skal oppmåles, vil det også bli fakturert oppmålingsgebyr. I tillegg kommer tinglysingsgebyr.
  • Overgangsregler. På enkelte områder vil den nye loven også være gjeldende for etablerte sameier. Blant annet vil eldre avtaler og bestemmelser i vedtektene som er i strid med loven bli ugyldige fra 1. januar 2019.