Habilitering barn og unge

Habilitering barn og unge

Pasientar og brukarar med behov for habilitering har funksjonsnedsettingar som skuldast tilstandar ein har fått, eller er fødd med. For mange inneber dette at dei ikkje følger eit forventa utviklingsløp. Med tidlig erverva meiner ein at tilstanden er erverva før 18 år. Behovet for habilitering varer oftast livet ut.

Kommunale tenester som blir omtala som ein del av livslange tenester, er m.a. helsestasjon, skole, barnehage, samlokaliserte bustader, avlastingstilbod, ulike sysselsettingstilbod, etter skoletilbod (ESTO), brukarstyrt personleg assistanse (BPA) med meir.

Habilitering inneber hjelp til å øve på nye funksjonar og ferdigheiter som vedkommande i utgangspunktet ikkje har hatt. Det har som mål å utvikle funksjonsevna og/eller meistringsevna med sikte på størst mogleg grad av sjølvstende og livskvalitet. Førebyggande tiltak for å bevare eksisterande funksjonar og bremse utvikling av funksjonstap er eit viktig område.

Barn og unge med behov for habilitering har ulike medisinske tilstandar eller kroniske sjukdommar. Felles er at tilstanden påverkar funksjonsnivå, læringsevne og livskvalitet i ein slik grad at dei har behov for struktur, tverrfagleg bistand over lengre tid.

God planlegging av livsløpsovergangar er særleg viktig for pasientar og brukarar med habiliteringsbehov.

 

Ansvarleg for tenesta

 

Til toppen