Ålesundkommune logo 246px
Ålesundkommune logo sidestilt 50h

Administrative reglement

Finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning i Ålesund kommune. Vedatt i bystyresak 155/12 (vedtak 13. desember 2012). Revidert 25. april 2013 i bystyresak 048/13.

 

 

pdfReglement_finansforvaltning_rev_250413.pdf

1 Finansreglementets virkeområde

 

1.1 Hensikten med reglementet

Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finansforvaltning. Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende fullmakter, instrukser og rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, langsiktige finansielle aktiva, langsiktig gjeld og øvrige finansieringsavtaler.


1.2 Hvem reglementet gjelder for

Reglementet gjelder for Ålesund kommune. Reglementet gjelder også for kommunale foretak etter kommunelovens kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27 der Ålesund kommune er vertskommune.

Finansforvaltningen skal skje samlet (inkl. kommunale foretak og samarbeid) med henblikk på å avdekke hele den finansielle risikoen kommunen er eksponert for.

2 Hjemmel og gyldighet


2.1 Hjemmel

Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, § 52 Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9. juni 2009

2.2 Gyldighet

Reglementet trer i kraft fra og med 01.01.2013. Reglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode. Dette reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser som bystyret eller annet politisk organ har vedtatt for Ålesund kommunes finansforvaltning.

3 Forvaltning og forvaltningstyper


I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld).

Gjennom dette finansreglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for:
Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Ålesund kommune har ikke definert å ha langsiktige finansielle aktiva. Ålesund bystyre vil avgjøre når midler skal forvaltes langsiktig og reglementet skal da revideres for å angi strategi, rammer og retningslinjer for denne type forvaltning.

4 Formålet med kommunens finansforvaltning

Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer.

Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål:

  • Kommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser.
  • Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko.
  • Låneporteføljen skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko, renterisiko og hensynet til stabile og forutsigbare lånekostnader.

5 Generelle rammer og begrensninger


Bystyret skal selv gjennom fastsettelse av dette finansreglementet ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansiell risiko, jfr. Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, § 52.

  • Reglementet skal baseres på kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter.
  • Bystyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltningen, herunder hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva.
  • Det påligger rådmannen en selvstendig plikt til å utrede og legge frem saker for bystyret som anses som prinsipielle.
  • Rådmannen skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at kapitalforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for.
  • Det tilligger rådmannen å inngå avtaler i overensstemmelse med dette reglementet.
  • Det tilligger rådmannen å utarbeide nødvendige fullmakter, instrukser og rutiner for de enkelte forvaltningsformer i overensstemmelse med dette reglementet og kommunens øvrige økonomibestemmelser.
  • Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning.
  • Kommunen kan i sin finansforvaltning benytte seg av andre finansielle instrumenter, såkalte avledede instrumenter (derivater). Slike instrumenter skal være konkret angitt under de enkelte forvaltningsformer og må benyttes innenfor risikorammene for underliggende aktiva og gjeld og skal inngå ved beregning av finansiell risiko.
  • Plassering av Ålesund kommunes midler i verdipapirer og verdipapirfond, skal skje iht. etiske kriterier. De etiske retningslinjene er beskrevet i pkt. 10.
  • Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis kommunens midler til driftsformål og gjeldsporteføljen omtales i fortsettelsen hver for seg.

6 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål


Kommunens forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal skje i henhold til et rullerende likviditetsbudsjett. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner (NOK).

Kommunen kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om minimum internasjonal kredittrating A- eller tilsvarende kredittvurdering, og hovedbankforbindelsen skal ha en forvaltningskapital som overstiger 30 mrd. Det kan gjøres avtale om trekkrettigheter for inntil 300 mill. kroner.

Kommunens driftslikviditet skal plasseres i kommunens hovedbank, eventuelt supplert med innskudd og plasseringer i andre banker. Størrelsen på det enkelte innskuddet skal begrenses i forhold til bankens kredittrating og forvaltningskapital definert i kommunens rutiner for utøving av finansplasseringer.
Noe av kommunens ledige likviditet har en mellomlang tidshorisont og som blir definert som midler som ikke forventes benyttet innenfor et rullerende 2 års likviditetsbudsjett. Noe høyere rente- og kredittrisiko aksepteres her mot en forventet høyere avkastning.

6.1 Kort likviditet (forventet benyttet innen 2 år)

For midler som forventes benyttet innenfor ett 2 års likviditetsbudsjett, skal følgende plasseringsformer benyttes:
- Bankinnskudd - Pengemarkedsfond - Rentebærende verdipapirer

Plasseringer gjøres etter følgende retningslinjer:


6.1.1 Bankinnskudd
For bankinnskudd gjelder følgende begrensninger:

  • Tidsbinding kan ikke avtales for en periode på mer enn 18 måneder.
  • Størrelsen på den enkelte plassering skal begrenses i forhold til bankens kredittrating og forvaltningskapital definert i kommunens rutiner for utøving av finansplasseringer.

6.1.2 Pengemarkedsfond
For plassering i pengemarkedsfond gjelder følgende:

  • Midler kan kun plasseres i fond forvaltet av selskap med bred verdipapirforvaltning.
  • Det skal kun plasseres i fond med rentefølsomhet kortere enn 12 måneder.
  • Ingen av fondets enkeltpapirer skal ha lavere kredittrating enn BBB- ("investment grade") eller de skal være vurdert av forvalter til å ha minimum tilsvarende kredittkvalitet. Hvis det skjer en nedgradering av et enkeltpapir, kan fondet sitte med posisjonen til forfall.
  • Pengemarkedsfondet kan ikke investere i fondsobligasjoner eller strukturerte/sammensatte produkter.
  • Hvis pengemarkedsfondet gjør plasseringer i ansvarlig lån, skal dette kun skje i norske banker og slike lån skal ikke utgjøre mer enn 20 % av fondets portefølje.
  • Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fondene som benyttes, og midlene skal alltid være tilgjengelig på få dager.
  • Samlet gjennomsnittlig løpetid for kreditten (kredittdurasjon) i et enkelt pengemarkedsfond skal ikke overstige 18 måneder.

6.1.3 Rentebærende verdipapirer

Plasseringene skal tilpasses likviditetsbehovet slik at innløsning før forfall unngås. For direkte plasseringer i rentebærende verdipapirer gjelder følgende:

  • Det skal kun plasseres i rentebærende papirer med kortere løpetid enn 18 måneder.
  • Størrelsen på den enkelte plassering skal begrenses i forhold til kredittrating og forvaltningskapital definert i kommunens rutiner for utøving av finansplasseringer.
  • Ingen enkeltpapirer skal ha lavere kredittrating enn BBB- ("investment grade") på investeringstidspunktet, eller vurdert av finansmarkedet til å ha minimum tilsvarende kredittkvalitet.
  • Det skal kun plasseres i rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske banker eller kredittinstitusjoner, kommuner eller fylkeskommuner og den norske stat eller statsforetak (dvs. inntil 20 % BIS-vektede papirer).
  • Det kan ikke plasseres midler direkte i industrisertifikater/-obligasjoner, high yield sertifikater/obligasjoner, ansvarlig lånekapital, fondsobligasjoner, grunnfondsbevis/egenkapitalbevis eller aksjer.

6.2 Mellomlang likviditet (ikke forventet benyttet innenfor 2 år)


Midler som ikke forventes benyttet innenfor ett 2 års likviditetsbudsjett, kan plasseres innenfor følgende segmenter og handlingsrom:

Plasseringsalternativ Begrensninger
Bankinnskudd 0 – 100 %
Pengemarkedsfond 0 – 70 %
Obligasjonsfond 0 – 30 %
Rentebærende verdipapirer 0 – 50 %
Andre verdipapirer/plasseringer 0 – 20 %

Det skal være en bred diversifisering i forhold til rente- og kredittrisiko fordelt på flere forskjellige plasseringer og produkter. De samme retningslinjer for plassering i bankinnskudd, pengemarkedsfond og rentebærende papirer gjelder som for kort likviditet. I tillegg gjelder følgende retningslinjer:

6.2.1 Pengemarkedsfond
Det kan tas noe mer kredittrisiko enn plasseringer nevnt under kort likviditet, men innenfor følgende rammer og begrensninger:

  • Midler kan kun plasseres i fond forvaltet av selskap med bred verdipapirforvaltning
  • Inntil 50 % av porteføljen kan plasseres i industriselskap og skal ha en gjennomsnittlig rating på minimum BBB-.
  • Ansvarlig lån fra finans tilsvarende 30 % av porteføljen og finansinstitusjonen skal ha en gjennomsnittlig rating på minimum BBB-.

6.2.2 Obligasjonsfond

  • For plassering i obligasjonsfond gjelder følgende:
  • Midler kan kun plasseres i fond forvaltet av selskap med bred verdipapirforvaltning
  • Obligasjonsfond med gjennomsnittlig løpetid (durasjon) på mellom 2 og 4 år skal kun ha plasseringer i 20 % BIS-vektede eiendeler.
  • Obligasjonsfond med gjennomsnittlig løpetid (durasjon) på mellom 0 og 2 år skal kunne plassere midler i industri tilsvarende 50 % av porteføljen og industriselskapene skal ha en gjennomsnittlig rating på minimum BBB-.
  • Ansvarlig lån fra finans tilsvarende 30 % av porteføljen og finansinstitusjonene skal ha en gjennomsnittlig rating på minimum BBB-. Denne begrensningen gjelder for begge typer obligasjonsfond nevnt overfor.
  • Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fondene som benyttes, og midlene skal alltid være tilgjengelig på få dager.
  • Fond som investerer hovedsakelig i obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Kredittdurasjonen til fondet skal ikke overstige 5 år og BIS-vekt skal ikke overstige 10 %.

6.2.3 Rentebærende papirer

Plasseringene skal tilpasses likviditetsbehovet slik at innløsning før forfall unngås. Følgende begrensninger gjelder:

  • Det kan plasseres i norske industriselskaper med minimum rating A- og med en løpetid inntil 18 måneder. For norske kraftselskaper er kravet til minimum rating BBB.
  • For plasseringer i stat/kommune/finans kan løpetiden være inntil 36 måneder og ha en minimum rating på BBB-.
  • Maksimal størrelse på plasseringene skal være i henhold til rammene i kommunens rutiner for utøving av finansplasseringer.

6.2.4 Andre verdipapirer/plasseringer
Følgende plasseringer kan foretas:

  • Et kombinert spare- og forsikringsprodukt, med garanti for tilbakebetaling av hovedstol og med en garantert minsteavkastning. Skal være levert og garantert av norsk forsikringsselskap
  • Produktet skal være likvid, dvs. at innskutte midler alltid skal være tilgjengelig på få dager.
  • Hvis produktets avkastning er koblet mot en oppgjørsdato, skal maksimal løpetid på produktet være 18 måneder. Produktet skal allikevel være likvid, ref. kulepunkt ovenfor.

6.3 Felles plasseringsbestemmelser

Følgende begrensninger gjelder for kort og mellomlang likviditet:

  • Kommunens samlete innskudd i bank/kredittinstitusjon (inkl. direkte eie av verdipapirer utstedt eller garantert av institusjon) skal ikke overstige 2 % av institusjonens forvaltningskapital.
  • Kommunens samlete plassering i verdipapir utstedt av ett enkelt industriselskap skal ikke overstige 5 mill NOK.
  • Kommunens eierandel i pengemarkeds- og obligasjonsfond skal ikke overstige 5 % av fondets forvaltningskapital.
  • Det tillates ikke plassert mer enn 20 % av total ledig likviditet i ett enkelt pengemarkeds- og obligasjonsfond. Gjelder kort- og mellomlang likviditet samlet. I tillegg skal maksimal plassering av mellomlang likviditet i et enkeltfond ikke overstige 25% av totale midler til denne forvaltningen.
  • Rentefondene skal være norskregistrerte (som må følge norsk lovgivning og som er underlagt tilsyn av norske tilsynsmyndigheter).

 

7 Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler


Bystyret fatter vedtak om opptak av nye lån i budsjettåret. Slike vedtak skal som minimum angi lånebeløp og nedbetalingstid (avdragstid). Med utgangspunkt i bystyrets vedtak skal det gjennomføres låneopptak, herunder godkjenning av lånevilkår. Dette skal skje iht. øvrig forvaltning av kommunens innlån etter de retningslinjer som framgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i Kommunelovens § 50 om låneopptak. Det kan også tas opp lån til refinansiering av eksisterende gjeld.

Forvaltningen av gjeldsporteføljen skal skje etter en netto gjeldsbetraktning, dvs. at gjeld som har en inntektsside skal komme til fradrag, samt ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål.

7.1 Valg av låneinstrumenter

Det kan kun tas opp lån i norske kroner.

• Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper.
• Det er adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet.
• Lån kan tas opp som åpne serier (rammelån) og uten avdrag (bulletlån).
• Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing.

7.2 Tidspunkt for låneopptak

Låneopptak skal vurderes opp mot likviditetsbehov, forventninger om fremtidig renteutvikling og generelle markedsforhold.


7.3 Konkurrerende tilbud

Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Det skal innhentes konkurrerende tilbud fra minst to aktuelle långivere.

Refinansiering skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Det skal normalt innhentes konkurrerende tilbud.
Ved bruk av tilrettelegger for sertifikat- og obligasjonslån, skal det normalt også innhentes konkurrerende tilbud. Låneopptak i Husbanken til etableringslån (Startlån) er unntatt prinsippet om konkurrerende tilbud.

7.4 Valg av rentebindingsperiode – bruk av sikringsinstrumenter

Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak, låneforfall og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Forvaltningen skal legges opp i henhold til følgende:

a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering og låneforfall.

b) Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon/vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 1 og 5 år.

c) Lån med renteforfall inntil 1 år fram i tid skal maksimalt utgjøre 50 % av den samlede låneporteføljen.

d) For å oppnå ønsket rentebinding, gis det anledning til å ta i bruk framtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (SWAP). Rentesikringsinstrumentene skal benyttes i den hensikt å endre renteeksponeringen for kommunens lånegjeld. Inngåelse av slike kontrakter gjøres etter en totalvurdering av renteforventninger og risikoprofil på et gitt tidspunkt. Det er ikke tillatt å foreta rentesikringer som overstiger 100 % av brutto lånegjeld. Inngåelse av rentesikringsavtaler som utligner en eksisterende kontrakt med en annen handelsmotpart er ikke tillatt.

e) Maksimal løpetid på enhver rentesikringsavtale er 10 år.

f) Det er ikke tillatt å løsrive derivathandelen fra den øvrige gjeldsforvaltningen. Beregninger under punkt b) skal inkludere FRA-, SWAP-kontrakter. Hensikten bak hver derivatkontrakt skal dokumenteres, og kontraktene skal knyttes til underliggende lån eller låneportefølje. Det skal kun benyttes større banker med bred dokumentert erfaring innenfor dette området som motpart ved slike kontrakter.

g) Det skal utarbeides rutiner for hvordan bruk av FRA og SWAP skal benyttes og hvilke begrensninger som gjelder for dette.

7.5 Størrelse på enkeltlån – spredning av låneopptak

Forvaltningen legges opp i henhold til følgende:

  • Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen ved ordinære låneforfall begrenses
  • Det skal gjøres løpende vurdering av refinansieringsrisikoen til hele gjeldsporteføljen.
  • Et enkeltlån skal ikke utgjøre mer enn 25 % av kommunens samlete gjeldsportefølje
  • Under ellers like forhold vil det være formålstjenlig at kommunen fordeler låneopptakene på flere lånegivere

8 Langsiktige finansielle aktiva

Kommunen har ikke definert å ha langsiktige finansielle aktiva.

Retningslinjer og rammer blir satt opp hvis Ålesund bystyre vedtar at midler skal defineres som langsiktig og forvaltes etter en langsiktig investeringshorisont.

9 Rapportering

Rådmannen skal legge frem rapporter for bystyret som viser status for forvaltningen av ledig likviditet og gjeldsporteføljen den 30. april og 31. august. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge frem en rapport for bystyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.

9.1 Ledig likviditet

Rapporten skal minimum angi følgende:

  • Fordeling på de ulike plasseringsalternativer/typer aktiva i kroner (markedsverdier) og i prosent av de samlede midler
  • Egne avkastningsbetingelser sammenlignet mot markedsrenter (benchmark)
  • Rådmannens kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering
  • Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet

9.2 Gjeldsportefølje

For gjeldsforvaltningen skal det rapporteres om følgende:

  • Sammensetning av låneporteføljen fordelt på de ulike typer passiva i NOK og %
  • Løpetid for passiva og gjennomsnittlig rentebinding
  • Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsbetingelser (benchmark)
  • Rådmannens kommentarer knyttet til endring i risikoeksponering, gjenværende rentebinding og rentebetingelser i forhold til kommunens økonomiske situasjon og situasjonen i lånemarkedet
  • Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammer i finansreglementet

Det skal til hver rapportering til bystyret gjøres følgende atskilte risikovurderinger:

  • Renterisikoen for plasseringer av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og gjeldsporteføljen sett i sammenheng.

- En "netto" gjeldsbetraktning som viser kommunens renterisiko angitt i NOK
ved en 1 % generell endring i rentekurven.

9.3 Forvaltningsstrategi

Referanseindeksene angir hvilke avkastningsmål kommunen har for sin finansforvaltning. I tillegg er det angitt rammer som minimum og maksimum grenser for gjennomsnittlig løpetid på aktiva og passiva.

Forvaltningstype Strategi/Benchmark Handlingsrom
Kortsiktig likviditet 0,25 år/ST1X 0 – 1,5 år
Mellomlang likviditet 0,5 år/ST2X 0 – 3 år
Lånegjeld 3 år/3 år swap 1 – 5 år

Det skal ved rapportering angis avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet.

10 Etiske retningslinjer


Ålesund kommune skal ta miljømessige og sosiale hensyn når det foretas investeringer. Investeringene skal ikke bryte med etiske minimumskrav. Selskaper som kan assosieres til brudd på internasjonale normer innenfor følgende områder vil bli ekskludert fra kommunens investeringsunivers:

  • Menneskerettigheter, inkludert barnearbeid
  • Arbeidstakerrettigheter
  • Miljø
  • Våpen
  • Korrupsjon

Ålesund kommune vil følge KLPs policy for samfunnsansvarlige investeringer og eierprinsipper og legge til grunn deres liste for ekskluderte selskaper.

11 Håndtering av avvik fra finansreglementet

Hvis avvik fra finansreglementet konstateres, skal disse håndteres i henhold til utarbeidet rutine for avvik. Rutinen skal omhandle avvik innenfor alle forvaltningstyper.

Bestemmelsen henspiller på en situasjon der finansforvaltningen av ulike grunner skulle bryte med de rammer og begrensninger for forvaltningen som er fastsatt i finansreglementet. Når et avvik er konstatert, skal dette følges opp og "lukkes".

11.1 Internkontroll

Det skal etableres et system for å kunne kontrollere at rammer og begrensninger gitt i finansreglementet blir etterfulgt. Kontrollskjemaer skal fylles ut ved hver handel for å dokumentere at rutinene er fulgt, og kopi av utfylt kontrollskjema skal arkiveres i en egen perm eller liknende system.

12 Kvalitetssikring

Finansforskriften pålegger bystyret å la uavhengig kompetanse vurdere om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutinene for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet.

Rådmannen pålegges ansvar for at slike eksterne vurderinger innhentes.

Kvalitetssikring av finansreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før bystyret vedtar nytt, endret finansreglement.

Det skal rapporteres på utført kvalitetssikring av rutinene som en del av den rapporten som viser utviklingen gjennom siste kalenderår og status ved utgangen av året.

13 Fullmakter

Rådmannen er ansvarlig for den løpende finansforvaltningen innenfor rammene av dette regelverket, herunder å utarbeide nødvendige instrukser og fullmakter på dette området.

13.1 Fullmakter til rådmannen

Bystyret gir rådmannen følgende fullmakter og som kan videredelegeres:

13.1.1 Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

  • Inngå hovedbankavtale
  • Inngå avtaler om kjøp og salg av andeler i verdipapirfond
  • Inngå avtaler om kjøp og salg av verdipapirer
  • Inngå andre avtaler om plasseringer iht. reglementet
  • Inngå avtale med eksterne forvaltere

13.1.2 Forvaltning av lån

• Gjennomføre opptak av lån etter lovlig vedtak fattet i bystyret
• Gjennomføre refinansiering av eksisterende lån
• Valg av rentevilkår og øvrige betingelser
• Inngå avtale om bruk av rentesikringsinstrumenter (fremtidig renteavtaler og rentebytteavtaler)
• Inngå avtale med eksterne forvaltere

13.1.3 Signering gjeldsbrev og andre låneavtaler

Rådmannen gis fullmakt til å signere gjeldsbrev og andre låneavtaler etter lovlig vedtak i bystyret. Dette gjelder også trekkrettigheter i hovedbankforbindelse.


Vedlegg 1: ORDLISTE

 

BIS
Står for Bank for International Settlement. Dette er en internasjonal organisasjon som arbeider for å fremme økonomisk samarbeid , vekst og stabilitet. Finansinstitusjonenes utlån og tilhørende kapitaldekning styres av de såkalte BIS-reglene. Hensikten med reglene er å sikre at finansinstitusjonene til enhver tid har en forsvarlig mengde ansvarlig kapital med hensyn til de ulike sektorene institusjonen velger å låne ut penger til, og således er BIS-systemet med og styre kredittrisikoen i finansnæringen.
Eksempler: Vekt
Stat eller tilsvarende statlig risiko innenfor OECD 0 %
Kommune eller tilsvarende kommunal risiko innenfor OECD 20 %
Finansinstitusjoner 20 %
Lån mot ( simpel ) kommunal garanti 100 %

Norske finansinstitusjoner skal minimum ha 8 % risikovektet balanse. Et lån til en kommune på kr 100, medfører at en finansinstitusjon må "sette" av 20 % av 8, det vil si 1,60 i ansvarlig kapital.

Derivat
Derivat er en samlebetegnelse på finansielle kontrakter som er "derivert", dvs utledet av andre finansielle instrumenter og hvor kursutviklingen er avhengig av utviklingen i et eller flere underliggende instrumenter. Den reelle variabel i dette tilfelle kan være et konkret lån. Derivater som swaper (rentebytteavtale) og FRA'er ( fremtidige renteavtaler) kjennetegnes av at det gjøres forretninger som ikke direkte henger sammen med en passiva post i kundens balanse.

Fondsobligasjon
En fondsobligasjon har kjennetegn av å være både egenkapital og lån. Formelt er det et lån som står tilbake for all annen gjeld, inklusiv ansvarlig lån, men har prioritet foran aksjekapitalen. Denne prioritetsrekkefølgen gjelder ved utbytte /rentebetjening og ved avvikling av selskapet.

High yield
Dette er en betegnelse på utstedere av sertifikat eller obligasjoner som har lavere kredittrating enn BBB-. Det motsatte av high yield er investment grade. Konkursrisikoen, og dermed risikoen for å ikke få tilbake hovedstolen, er høyere for utstedere med kredittrating high yield enn for utstedere som har kredittrating investment grade.

Kredittdurasjon
Med kredittdurasjon menes durasjonen frem til endelig forfall (og ikke frem til neste renteregulering).

Kredittrating
Rating betyr rangering og står for det å rangere kredittkvaliteten på et gjeldsinstrument. Internasjonalt er det egne ratingbyråer som gjennom grundige analyser utarbeider slike ratinger.
Ratingskala:
AAA Eksepsjonell finansiell sikkerhet
AA Meget god finansiell sikkerhet
A God finansiell sikkerhet
BBB Tilfredstillende finansiell sikkerhet
Utstedere ratet BBB eller bedre regnes som investment grade. De med lavere kredittrating omtales som high-yield eller speculative grade.

Kredittrisiko
Kalles også motpartsrisiko eller konkursrisiko. Dette er risikoen for at motparten i en kontrakt ikke innfrir sine forpliktelser. Eksempelvis at motpart i en låneavtale eller en selger av en obligasjon ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet ( inkludert rente).

Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er faren for at plasseringer ikke kan gjøres disponible for kommunen på kort tid, uten at det oppstår vesentlig prisfall på plasseringene i forbindelse med realisasjon.

Markedsrisiko
Dette er risikoen for at verdien på plasseringer og lån endres som følge av at finansmarkedet endrer seg.

Obligasjonsmarkedet
Dette er markedet for lån med lengre løpetid enn 12 måneder.

Refinansieringsrisiko
Dette er risikoen for at man ikke får ta opp nye lån når de gamle lånene forfaller, eller at man da må ta opp lån til vesentlig dårligere vilkår.

Rentefølsomhet
Også kalt modifisert durasjon. Forteller hvor mange prosent verdien av obligasjonene vil falle ( stige) med dersom markedsrenten stiger ( faller) med 1 prosentpoeng.

Renterisiko
Renterisiko representerer risikoen for at verdien på plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg. Går renten opp, går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned ( og motsatt). Det er også renterisiko knyttet til kommunens innlån. Endringer i markedsrenten påvirker kommunens rentekostnader.

Sertifikatmarkedet
Dette er markedet for lån med kortere løpetid enn 12 måneder.

ST1X
Der er en 3 mnd statsobligasjonsindeks som ofte blir brukt som referanseindeks (benchmark) for plasseringer i pengemarkedet. Dette er en offentlig indeks med daglige noteringer på Oslo Børs.

ST2X
Det er en 6 mnd statsobligasjonsindeks som ofte blir brukt som referanseindeks (benchmark) for plasseringer i pengemarkedet. Dette er en offentlig indeks med daglige noteringer på Oslo Børs.

Tre år swaprente
Dette er en referanserente som kommunen har valgt å bruke på gjeldsporteføljen og som gjenspeiler hvor lang rentebinding kommunen optimalt bør ha. Det er finansmarkedet som setter prisen for hva renten for 3 års rentebinding skal være daglig.

Valutarisiko
Valutarisiko representerer risikoen for tap på plasseringer og lån som følge av kurssvigninger i valutamarkedet.

 Kontakt oss

Sentralbordet 70 16 20 00 (kl. 08.00 - 15.45)
 
Post: Postboks 1521, 6025 Ålesund
Besøk: Keiser Wilhelms gt. 11, 6003 Ålesund

Åpningstider
Kontaktinformasjon
Organisasjon

Org.nr.  942 953 119