Nettstedskart |English|
Ålesundkommune logo 246px
Ålesundkommune logo sidestilt 50h

Miljørettet helsevern

Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske og sosiale miljøfaktorer.

Kommunen skal føre tilsyn med disse faktorene og ha oversikt over befolkningens helsetilstand.

Miljørettet helsevern er faglig selvstendig med ansvar for informasjon, rådgivning, utredning, godkjenning og tilsyn. Tjenestene er rettet mot publikum, bedrifter og offentlige virksomheter, og er basert på lover, forskrifter, standarder, retningslinjer mm.

Miljørettet helsevern gir råd omkring miljømessige forhold som kan påvirke helsen. Arbeidet gjøres gjennom medvirkning til planarbeid, publikumskontakt og gjennom tilsyn.

Miljørettet helsevern - oppgaver

Badevannskvalitet

Etter folkehelselovens bestemmelser har lokal helsemyndighet tilsynsansvaret når det gjelder vannkvalitet for friluftsbad.

I Norge er risikoen for å bli syk ved bading normalt liten. En del områder mottar imidlertid lokaliserte eller diffuse utslipp av avløpsvann fra omliggende bebyggelse, industri eller jordbruk, noe som kan føre til overføring av smittsomme sykdommer og fremkalling av allergiske reaksjoner.

Kriterier

For bedømmelse av vannets hygieniske kvalitet er eventuell forekomst av tarmbakterier av primær interesse.

Som hovedparameter er valgt termotolerante koliforme bakterier, en bakteriegruppe som normalt forekommer i stort antall i tarmkanalen hos mennesker og varmblodige dyr, og som derfor, når de forekommer, indikerer at vannet er fekalt påvirket.

Badeplassene blir klassifisert med utgangspunkt i normene i  Vannkvalitetsnormer for friluftsbad (Folkehelseinstituttet).

Kvaliteten på badevannet deles inn i tre grupper:

  • Godt egnet badevann: Mindre enn 100 TKB/100 ml. Vannkvaliteten er egnet for bading og rekreasjon.
  • Mindre egnet badevann: Mellom 100 og 1000 TKB/100 ml. Badeplassene er sårbare for forurensning. Helsemyndighetene ser vanligvis ingen betenkeligheter med å bade på disse plassene.
  • Ikke egnet badevann: Over 1000 TKB/100 ml. Helsemyndighetene forbyr ikke bading, men vil likevel frarå bading.

Lovhenvisning

Folkehelseloven
Forskrift om miljørettet helsevern

Se også

Oversikt over badeplassene i Ålesund | Folkehelseinstituttet om badevann  | Om svømmekløe  |

Se vadevannskaliteten i Ålesund - resultat av prøver

Badevannskvaliteten i Ålesund - resultat av prøver

Badevannsprøver tas ved Prinsen campingI sommermånedene tester Ålesund kommune badetemperatur og kvaliteten på badevannet på utvalgte badeplasser.

Prøvene viser, gjennom flere år, at badevannskvaliteten i vår kommune generelt er bra.

I perioder med mye regn kan det stedvis forekomme høyere verdier enn normalt.

Dersom prøver skulle gi resultater som tilsier at bading frarådes, vil dette bli informert om i media, på kommunens nettside og ved den enkelte badevannsplassen.

Generelt gjelder at dersom vannet ser stygt og forurenset ut, bør man kanskje avstå fra å bade. Ofte er det mest forurenset vann like etter større mengder nedbør, og da særlig der badeplassen ligger i nærheten av elveoser.

Bading i ferskvann

Brusdalsvannet er hovedvannkilden for Ålesund og Sula og også beredskapkilde for Giske. Det er generelt forbudt med bading for andre enn de som bodde og/eller hadde eiendommer på klausuleringstidspunktet i 1972. Baderetten faller bort ved eierskifte.

I Brusdalsvannet er det påvist cercarier som kan gi svømmekløe (cercariedermatitt). Det fremkommer av tabell på Folkehelseinstituttet.

Les mer om badevannskvalitet her.

Badevannet i Ålesund sommeren 2016

Måling av Emblemssanden ved osen

Prøvedato

Temperatur

God
<100

Mindre god
100-1000

Ikke akseptabel
>1000

 24.5.2016  9,4  17    
 6.6.2016  11,6  <1    
 21.6.2016  11,9  76    
 12.7.2016  16,7    260  
17.8.2016  13,6  16    

 

Måling av Sandingane

Prøvedato

Temperatur

God
<100

Mindre god
100-1000

Ikke akseptabel
>1000

 24.5.2016  10,1    1000  
 30.5.2016      110  
 6.6.2016  11,5     560  
 21.6.2016  11,8      2200
 28.6.2016  14,9      1900
 29.6.2016  14,9  88    
 30.6.2016  14,1    230  
 12.7.2016  16,4    550  
 17.8.2016  16,3    870  

 

Måling av Prinsen

Prøvedato

Temperatur

God
<100

Mindre god

100-1000

Ikke akseptabel

>1000

 24.5.2016  9,9  8    
 6.6.2016  11,4   13     
 21.6.2016  11,7      7300
 28.6.2016  15,3  82    
 29.6.2016  14,5    550  
 30.6.2016  13,0  8    
 12.7.2016  16,3  24    
 17.8.2016  16,3  14    

 

Måling av Volsdalsberga

Prøvedato

Temperatur

God
<100

Mindre god
100-1000

Ikke akseptabel
>1000

 24.5.2016  9,6  2    
 6.6.2016  9,9  2    
 21.6.2016  10,7  2    
 12.7.2016  16,1      5300*
 17.8.2016  15,7  1    

*Prøvesvaret ankom kommunen i fellesferien. Ny prøve ble tatt så snart været tillot og vi hadde personell tilgjengelig. Ny prøve viste godt resultat.

Måling av Olsvika

Prøvedato

Temperatur

God
<100

Mindre god
100-1000

Ikke akseptabel
>1000

 24.5.2016  9,7  2    
 6.6.2016  9,7  14    
 21.6.2016  10,1  63    
 12.7.2016  16,7  4    
 17.8.2016  16,2  8    

Se tester fra tidligere år

Badevannsprøver 2015

Badevannet i Ålesund sommeren 2015

Måling av Emblemssanden ved osen

Prøvedato

Temperatur

God
<100

Mindre god
100-1000

Ikke akseptabel
>1000

 22.6.2015  13,2  16    
 6.7.2015  15,7  18    
 11.8.2015  15,1   3    
 20.8.2015  14,3   8    

 

Måling av Sandingane

Prøvedato

Temperatur

God
<100

Mindre god
100-1000

Ikke akseptabel
>1000

 22.6.2015  13,7    150  
 6.7.2015  16,5    500  
 11.8.2015  15,1    >150  
 20.8.2015  15,4    250  

 

Måling av Prinsen

Prøvedato

Temperatur

God
<100

Mindre god

100-1000

Ikke akseptabel

>1000

 22.6.2015  13,8  4    
 6.7.2015  16,6    100  
 11.8.2015  15,4  10    
 20.8.2015  16,1  46    
 

Måling av Volsdalsberga

Prøvedato

Temperatur

God
<100

Mindre god
100-1000

Ikke akseptabel
>1000

 22.6.2015  13,7  17    
 6.7.2015  15,4  10    
 11.8.2015  15,8   8    
 20.8.2015  14,7    130  

 

Måling av Olsvika

Prøvedato

Temperatur

God
<100

Mindre god
100-1000

Ikke akseptabel
>1000

 22.6.2015  11,9  <1    
 6.7.2015  16,7  9    
 11.8.2015  14,7  1    
 20.8.2015  15,9  12    

 

Badevannsprøver 2013

Badevannsprøver ble tatt 26. juni og 1. august 2013.

Måling av Emblemssanden ved osen
Prøvedato
Temperatur
God
<100
Mindre god
100-1000
Ikke akseptabel
>1000
26.06.2013  12,4    640  
01.08.2013  13,4    290  
Måling av Sandingane
Prøvedato
Temperatur
God
<100
Mindre god
100-1000
Ikke akseptabel
>1000
26.06.2013  14,5  70    
01.08.2013  15,8    220  
Måling av Prinsen
Prøvedato
Temperatur
God
<100
Mindre god
100-1000
Ikke akseptabel
>1000
26.06.2013  14,2  <10    
01.08.2013  16,5  15    
Måling av Volsdalsberga
Prøvedato
Temperatur
God
<100
Mindre god
100-1000
Ikke akseptabel
>1000
26.06.2013  13,1  40    
01.08.2013  15,6  20    

Badevannsprøver 2012

Det ble ikke gjennomført badevannsprøver i Ålesund sommeren 2012.


Badevannsprøver 2011

Måling av Sandingane
Prøvedato
Temperatur
God
<100
Mindre god
100-1000
Ikke akseptabel
>1000
06.07.2011 14,3

70

   
21.06.2011 15,7 10    
11.08.2011 14,4     >1000
12.08.2011 13,3 <10    

Måling av Emblemssanden ved osen
Prøvedato
Temperatur
God
<100
Mindre god
100-1000
Ikke akseptabel
>1000
06.07.2011 13

<10

   
21.06.2011 13,7   770  
11.08.2011 11,1   750  
Måling av Prinsen ved bekk
Prøvedato
Temperatur
God
<100
Mindre god
100-1000
Ikke akseptabel
>1000
06.07.2011 13,5 <10    
21.06.2011 14,6 <10    
11.08.2011 14,2 <10    

 

Måling av Volsdalsberga øst
Prøvedato
Temperatur
God
<100
Mindre god
100-1000
Ikke akseptabel
>1000
06.07.2011 12,8 <10    
21.06.2011 14.2 <10    
11.08.2011 12,8 11    

Badevannsprøver 2010

 

Måling av Sandingane
Prøvedato
Temperatur
God
<100
Mindre god
100-1000
Ikke akseptabel
>1000
01.06.10 15,2 grader 10 . .
15.06.10 13,5 grader 20 . .
01.07.10 14,2 grader . 200 .
04.08.10 13,6 grader 10    
16.08.10 19,7 grader <10    

Måling av Emblemssanden ved osen
Prøvedato
Temperatur
God
<100
Mindre god
100-1000
Ikke akseptabel
>1000
01.06.10 12,9 grader <10 . .
15.06.10 10,5 grader . 120 .
01.07.10 12,3 grader . . 1300
13.07.10 - 10 . .
04.08.10 13,9 grader 10    
16.08.10 19,2 grader <10    
Måling av Prinsen ved bekk
Prøvedato
Temperatur
God
<100
Mindre god
100-1000
Ikke akseptabel
>1000
01.06.10 14,5 grader <10 . .
15.06.10 13,1 grader <10 . .
01.07.10 14,8 grader <10 . .
04.08.10 15,5 grader <10    
16.08.10 18,8 grader <10    
Måling av Volsdalsberga øst
Prøvedato
Temperatur
God
<100
Mindre god
100-1000
Ikke akseptabel
>1000
01.06.10 14,7 grader

<10

. .
15.06.10 12,4 grader <10 . .
01.07.10 14,4 grader <10 . .
04.08.10 14,3 grader <10    
16.08.10 18,4 grader <10    

 

Dagmamma - godkjenning

Dagmammavirksomheter skal være godkjent av kommunen dersom virksomheten mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder når:

  • virksomheten er regelmessig, og
  • tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og
  • antall barn som er tilstede samtidig (inkludert egne barn), er tre eller flere.

Eksisterende virksomheter som oppfyller ovenstående krav må søke godkjenning. Nye virksomheter må innhente godkjenning før oppstart.

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. skal bidra til å forebygge skade og ulykke, samt fremme helse og trivsel.
Regelverket omfatter både inne- og utområdet.

I Ålesund kommune er tilsyns- og godkjenningsmyndighet etter forskriften tillagt kommuneoverlegen.

NB! Statens helsetilsyn har utgitt en veileder til forskriften som bør brukes aktivt ved utfylling av skjemaet, Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Søknadskjema

ikon_skjemaSøknadskjema , beskrivelse av aktuelle vedlegg som må være med og veiledning ligger i skjemabanken

 

Frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomheter - melding og godkjenning

Alle frisør- og hudpleievirksomheter m.v. skal sende melding til kommunen før oppstart. Slik melding skal også gis når igangværende virksomhet skifter eier og ved større ominnredninger. For virksomheter som perforerer hud (tatovering, piercing, ”hull i ørene”) er det krav om godkjenning av lokalene. Ny godkjenning må innhentes ved eierskifte og ved større ominnredninger.

Alle som driver frisør, hudpleie (ink. hårfjerning, hånd- og fotpleie, aromaterapi, massasje, soneterapi, solarium m.m.) tatovering og hulltaking (piercing) må forholde seg til lokalt regelverk på området.

Ålesund kommune er godkjennings- og tilsynsmyndighet og det er kommuneoverlegen som har myndighet til å kreve forhold rettet dersom virksomheten ikke drives i samsvar med gjeldende lovverkskrav.

Frisør- og hudpleievirksomhet skal tilfredsstille gjeldende krav og sende melding til kommunen før lokalene tas i bruk. Tatoverings- og hulltakingsvirksomhet skal tilfredsstille gjeldende krav, og lokalene skal være godkjent av kommunen før disse tas i bruk.

Den som eier eller driver en slik virksomhet plikter å sørge for at bestemmelsene i forskriftenoverholdes, slik at virksomheten drives på en hygienisk tilfredsstillende måte for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer. Dette skal sikres og dokumenteres gjennom virksomhetens internkontrollsystem.

Skjema

ikon_skjemaSøknadskjema og meldeskjema for frisør-, hudpleie- og tatoveringsvirksomhet.

Klage

Godkjennings- eller rettingsvedtak kan påklages til Fylkesmannen. Klagefristen er tre uker etter at en er gjort kjent med vedtaket. Klagen rettes til kommunen, som legger saken fram for formannskapet. Hvis vedtaket opprettholdes, sendes saken til Fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Lovhensvisning

Lov om vern mot smittsomme sykdommer § 4-1 Kommunehelsetjenesteloven §§ 4a-1 og 4a-4 Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. av 06.05.98, siste endret 12.02.04.

 

Hygienesertifikat for skip

Gjennom internasjonalt regelverk - IHR (2005) - har Norge forpliktet seg til å forebygge, beskytte mot og kontrollere hendelser som kan utgjøre en trussel mot internasjonal folkehelse, herunder smittsomme sykdommer, samt sikre en helsemessig oppfølging ved slike hendelser.
Ethvert fartøy i utenriksfart skal kunne framlegge «Sertifikat for hygienekontroll på skip» eller «Sertifikat for dispensasjon fra hygienekontroll på skip» ved ankomst til første havn i Norge eller annet land som har forpliktet seg etter IHR (2005).

«Sertifikat for hygienekontroll på skip» utstedes til skip som har gjennomført tilfredsstillende kontrolltiltak, som desinfeksjon, insektsutrydding, rotteutrydding eller annen sanering av smitte eller infeksjon om bord, herunder av vektorer eller reservoarer.

«Sertifikat for dispensasjon fra hygienekontroll på skip» utstedes til skip som ikke har noen smitte eller infeksjon om bord, herunder ingen vektorer eller reservoarer. Begge typer sertifikat er gyldige i inntil 6 måneder, men kan forlenges med én måned av den havn som har utstedt siste gyldige sertifikat.

Nasjonalt folkehelseinstitutt godkjenner hvilke kommuner som kan utføre hygienekontroll på skip og utstede sertifikater for foretatt kontroll eller dispensasjon. Ålesund kommune er godkjent for utstedelse av begge typer sertifikater, og har også godkjenning for å utstede forlengelsessertifikater. Liste over godkjente norske havner ligger på Nasjonalt folkehelse-institutts hjemmeside; http://www.fhi.no.

Kommuneoverlegen i Ålesund har det formelle ansvaret. Praktisk utførelse med inspeksjon av fartøy og utstedelse av sertifikat er lagt til Ålesundregionens Havnevesen; tlf. 70 16 34 00, .

Nasjonalt folkehelseinstitutt fastsetter nærmere gebyrsatser for undersøkelse og kontroll som foretas i forbindelse med utstedelse av sertifikat. Sertifikatet må bestilles i god tid, helst et par dager før utstedelsen skal foregå, dersom dette er mulig.

Følgende opplysninger må gis:

  • Bestiller av sertifikatet med fakturaadresse.
  • Fartøyets navn.
  • Fartøyets hjemmehavn.
  • Fartøyets IMO-nummer.
  • Type fartøy (supplybåt, tankbåt, frysebåt, tråler etc.).
  • Ankomsthavn, når kommer fartøyet, hvor lenge blir det liggende.

Lovhenvisning

Smittevernloven, forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse, forskrift om skadedyrbekjempelse.

 

Kjøletårn og luftskrubbere

Det er meldeplikt for kjøletårn og luftskrubbere ved første gangs oppstart, ved vesentlige utvidelser eller endringer.

I følge § 14 i Forskrift om miljørettet helsevern av 25.04.03 skal følgende virksomheter, eiendommer og tiltak meldes til kommunen før oppstart og ved vesentlige utvidelser eller endringer:

  • Asylmottak (Eget meldeskjema)
  • Hospitser
  • Campingplasser og andre lignende virksomheter hvor allmennheten har adgang eller som benyttes av mange mennesker.
  • Lokaler for undervisning og andre forsamlingslokaler hvor allmennheten har adgang eller som benyttes av mange mennesker. (Det foreligger egne bestemmelser for skoler, barnehager og dagmammavirksomhet, som må søke om godkjenning etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.)
  • Virksomheter som foretar utslipp av avløpsvann. (Eget meldeskjema.)
  • Virksomheter som har kjøletårn eller lignende innretninger. (Eget meldeskjema.)

Skjema

ikon_skjema Meldeskjema ligger i skjembanken.

 

Miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. - godkjenning

Miljørettet helsevern i barnehager m.v. er alle tiltak som skal bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i § 2 i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade.

Ålesund kommune er godkjennings- og tilsynsmyndigheten for barnehager og skoler tillagt kommuneoverlegen, som har myndighet til å kreve forhold rettet dersom virksomhetene ikke drives i samsvar med gjeldende lovverkskrav.

Virksomheter som er godkjenningspliktige etter ”Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.” :

  • Barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder når:
    • virksomheten er regelmessig, og
    • tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og
    • antall barn som er tilstede samtidig, er tre eller flere
  • Grunnskoler
  • Videregående skoler

Virksomheter som omfattes av forskriften skal være helsemessig tilfredsstillende. Virksomhetene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftens bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. Dette skal sikres og dokumenteres gjennom virksomhetens internkontrollsystem.

Søknadsfrist og søknadskjema

ikon_skjemaSøknadskjema ligger i skjemabanken.

Klage

Godkjennings- eller rettingsvedtak kan påklages til Fylkesmannen. Klagefristen er tre uker etter at en er gjort kjent med vedtaket. Klagen rettes til kommunen, som legger saken fram for formannskapet. Hvis vedtaket opprettholdes, sendes saken til Fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Lovgrunnlag

Kommunehelsetjenesteloven §§ 4a-1 og 4a-4 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Retningslinjer ved etablering/rehabilitering av skole – hygienisk og sikkerhetsmessig standard Retningslinjer ved etablering/rehabilitering av barnehage – hygienisk og sikkerhetsmessig standard Lov om vern mot tobakksskader § 6.

Radonfakta

Radon er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav, og helsefare oppstår først når gassen siver inn og oppkonsentreres i vårt innemiljø.

Fakta om radon

Hvordan dannes radon?

Naturlige radioaktive stoffer som uran, finnes i varierende konsentrasjoner i berggrunn og jordsmonn. Når uran henfaller, dannes nye radioaktive stoffer, deriblant radium og radon. Radon er en edelgass og har liten evne til å binde seg til faste stoffer. Det fører til at radon lett unnslipper materialer og frigjøres til luft.

Helserisiko

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsak til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Det er anslått at radon i boliger forårsaker rundt 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Radon forekommer i alle slags bygninger og total radonrisiko skyldes summen av opphold i ulike bygninger; jobb, fritid og privat bolig.

Nasjonale anbefalinger

Strålevernet anbefaler alle å måle radon i hjemmet sitt. I boligblokker kan det være tilstrekkelig å måle et utvalg av leilighetene. Å måle radon er både enkelt og rimelig. Det er umulig å forutsi om akkurat din bolig har et radonproblem. Den eneste måten å finne det ut på, er å måle. Mål radon over minst to måneder i vinterhalvåret.

Radonnivået i et hus kan endres over tid på grunn av setningsskader, ombygging, endring i ventilasjonsforhold samt endringer som følge av grave- eller sprengningsarbeider i nærområdet. Derfor bør du måle radon regelmessig. Hvor ofte varierer ut fra om du tidligere har gjort tiltak og målehistorikk, men cirka hvert femte år kan være en god regel. I tillegg bør du alltid måle radon ved ombygging, dersom du gjør tiltak eller lignende.

Lokale anbefalinger

Ålesund kommune ligger i et lavrisikoområde for radongass. Per april 2011 var det innen kommunegrensene gjennomført ca. 330 målinger. Av disse hadde fem målinger årsmiddelverdi over 100 Bq/m3 og én måling over 300 Bq/m3. De forhøyede målingene er spredt over hele kommunen.

Ut ifra en risikovurdering finner kommuneoverlegen det tilstrekkelig å måle hvert tiende år, under forutsetning av at tidligere målinger har ligget under tiltaksgrensen. Ellers anbefales nye målinger etter ombygging, påbygging og andre bygningsmessige endringer samt etter grave- eller sprengningsarbeider i nærområdet.

Se også:

Statens strålevern
Radonmålinger i utleieboliger

Skadedyr

Huseier eller bruker av bygning og eiendom har ansvar for å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, oppdage og utrydde skadedyr. 

Sentrale tjenester

Huseier eller bruker av bygning og eiendom har ansvar for å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, oppdage og utrydde skadedyr. Eier eller bruker kan selv utføre skadedyrbekjempelse på egen eiendom.

For å hindre rotteplage anbefales det å gjennomføre grundig opprydning i kjellere, garasjer og uthus hver høst. Større mengder hageavfall og nedfallsfrukt bør også fjernes for å redusere antall gjemmesteder og yngleplasser, og for å hindre mattilgang nær boliger. Av samme grunn bør mating av fugler og villkatter unngås. Huseier må selv sørge for nødvendige sikringstiltak for å hindre rotter i å trenge inn i bygningen.

Rottegift fås kjøpt hos f.eks. fargehandlere, jernvareforretninger el. Felleskjøpet. Giften skal legges på et trygt, tørt sted, der verken barn, husdyr eller fugler kan komme til. Les informasjonen på pakken nøye før utlegging. Tilfeldig, ukontrollert utlegging skal ikke forekomme. På grunn av fare for at rotter dør inne, anbefales det ikke uten videre å legge ut gift innendørs eller i umiddelbar nærhet til bygning med rotteplage innendørs. I mange tilfeller vil det være mer hensiktsmessig å fange dyrene på rottefelle.

Ved større rotteplager i bygning anbefales det å kontakte skadedyrfirma.

Skadedyrbekjemper

Enhver som driver ervervsmessig skadedyrbekjempelse skal være godkjent av Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Liste over godkjente skadedyrbekjempere og hvilke firma disse representerer er lagt ut på Folkehelseinstituttets nettsider.

Krav til dokumentasjon

Den som utfører skadedyrbekjempelse plikter å bruke det middel og den metode som gir minst skadevirkning for miljø og helse. Bare godkjent skadedyrbekjemper kan bruke bekjempelsesmidler merket med faresymbol og farebetegnelse ”Meget giftig” og ”Giftig”. Skadedyrbekjemper skal dessuten føre løpende protokoll over hvilke bekjempelsestiltak som iverksettes og gi opplysninger i henhold til disse punktene til oppdragsgiver. Opplysningene bør gis skriftlig, gjerne ved utfylling av et skjema.

Protokollen skal inneholde følgende elleve punkter:

  • Tidspunkt for tiltaket
  • Sted
  • Eier
  • Oppdragsgiver
  • Anvendt middel. Navn på aktivt stoff, oppløsningsmiddel, formulering og preparatnavn. Bare firmanavn godtas ikke.
  • Kvantum. Konsentrasjon av aktivt stoff og brukt mengde.
  • Metode. Hvordan midlet er påført og hvor i huset.
  • Resultat. Etterkontroll, dato, resultat.
  • Hvilken type skadedyr. Nøyaktig identifisering, ”insekt” eller ”maur” godtas ikke. Ved en eventuell klage, tilsynskontroll eller rettssak er dette viktig.
  • Nabovarsel. Det skal være dokumentert om nabovarsel er sendt eller vurdert.
  • Eventuelle skader

Søknad

Dersom skadedyrbekjempelse skal gjennomføres ved bruk av midler merket ”Meget giftig” eller ”Giftig”, skal skadedyrbekjemperen legge fram melding for kommunen senest tre uker før tiltaket. Skadedyrbekjemper skal gi nabovarsel til naboer og andre som kan bli berørt av skadedyrbekjempelsen dersom dette åpenbart ikke er nødvendig. Gjenpart av nabovarsel skal sendes kommunen sammen med meldingen

Lovhenvisning

Folkehelsetjenesteloven §§ 8,10 og 33 Lov om vern mot smittsomme sykdommer §§ 4-1, 4-10 og 7-11 Forskrift om skadedyrbekjempelse

Se også

Skadedyr - folkehelseinstituttet | Brosjyre om flått | Plantevern | Hygienesertifikat for skip

Støy

Støy er uønsket lyd og kan virke negativt på helsen, skape mistrivsel, forstyrre tale og oppleves som en plage. De dominerende støykilder er samferdsel, tekniske installasjoner i/utenfor bygninger og industri- og næringsvirksomhet.

Sentrale tjenester

Se også

Fylkesmannen i Møre og Romsdal - Miljøvern | Om støy på Norge.no | Klimadirektoratet | Miljøstatus.no

Strålevern

Strålevernet arbeider for at de skadelige effektene av stråling på menneske og miljø skal vere minst mulige. Lokalt er det kommuneoverlegen og teknisk-hygieniske ingeniører som arbeider med temaet. Stråling omfatter:

  • Ioniserende stråling: stråling fra radioaktive stoff, røntgenstråling og partikkelstråling.
  • Ikke-ioniserende stråling: optisk stråling, radiofrekvent stråling, elektriske og magnetiske felt og ultralyd.

Se også

Radonfakta | Statens strålevern | Folkehelseinstituttet | UVstråling, sol og solarier | Radon - Statens strålevern | Radonmålinger i utleieboliger

Tilsyn med asylmottak

Eiere, drivere av asylmottak eller tilsvarende virksomhet, skal sende melding til kommunen før oppstart og ved vesentlige utvidelser eller endringer iht. folkehelseloven § 10 og forskrift om miljørettet helsevern § 14.

Kriterier

Utlendingsdirektoratet (UDI) har det overordnede hovedansvar for at asylmottakene holder en tilfredsstillende bygningsmessig standard, at det fysiske og psykososiale miljøet ikke virker negativt inn på beboernes helse, og for at øvrige bestemmelser i forskrift om miljørettet helsevern oppfylles.

Kommuneoverlegen fører tilsyn med de faktorer i miljøet som kan ha innvirkning på helse og trivsel, og kan fatte vedtak etter folkehelseloven kapittel 3.

Det er etter forskrift om miljørettet helsevern krav om at asylmottak skal sende melding før oppstart og ved vesentlige utvidelser eller endringer i virksomheten. Meldeskjema sendes til kommuneoverlegen i kommunen. Meldeplikten skal gjøre det lettere for kommuneoverlegen å utføre sin tilsynsoppgave.

Dersom meldingen avdekker forhold som gjør at forskriftens krav ikke vil etterleves, kan kommuneoverlegen etter folkehelseloven § 14 første ledd og forskrift om miljørettet helsevern § 6 fatte vedtak om retting av forhold(ene) før oppstart, utvidelse eller endring av virksomheten.

For å unngå at kommuneoverlegen i ettertid må kreve et forhold rettet, bør kommuneoverlegen så tidlig som mulig bli med i rådgivning og vurdering når et nytt asylmottak skal etableres.

Det skal etableres internkontrollsystem og utføres internkontroll for å sikre systematisk oppfølging og drift av asylmottaket. Internkontrollsystemet skal beskrive rutiner for drift og vedlikehold, løpende dokumentasjon av arbeidet samt system for avvikshåndtering. Ved avvik, dvs. svikt i rutiner eller ved brudd på forskriftens bestemmelser, skal dette håndteres etter utarbeidet avviksprosedyre. Hensikten med avviksprosedyren er å sikre at feil rettes og at problemer løses, og hindre gjentagelse.

Skjema

Meldeskjema om oppstart /endring av asylmottak (kommer)

Lovhenvisninger

Folkehelseloven
Forskrift om miljørettet helsevern
Smittevernloven

Se også

UDI

 

Tilsyn med badeanlegg

Alle bassengbad, badeanlegg, boblebad og badstuer som er tilgjengelige for allmennheten omfattes av forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu mv. Dette gjelder også basseng tilknyttet hotell, treningsinstitutt og lignende.

Formålet med forskriften er å sikre brukerne av anleggene tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold, samt bidra til å hindre ulykker.

Kriterier

Før badeanlegg tas i bruk eller ved endringer i driften, skal eier av anlegget legge frem melding til kommunen. Meldingen skal inneholde vurdering av alle forhold som kan ha innvirkning på helse, hygiene eller sikkerhet for brukerne.

Eier/driver har opplysningsplikt til tilsynsmyndigheten om uforutsette forhold ved virksomheten som kan medføre helsemessig risiko.

Det skal etableres internkontrollsystem og utføres internkontroll for å sikre systematisk oppfølging og drift av badeanlegget. Internkontrollsystemet skal beskrive rutiner for drift og vedlikehold, løpende dokumentasjon av arbeidet, resultater av vannprøver, samt system for avvikshåndtering.

Ved avvik, dvs. svikt i rutiner eller ved brudd på forskriftens bestemmelser, skal dette håndteres etter utarbeidet avviksprosedyre. Hensikten med avviksprosedyren er å sikre at feil rettes og at problemer løses, og hindre gjentagelse.

Skjema

Meldeskjema for badeanlegg, bassengbad og badstu mv.

Lovhenvisning

Folkehelseloven
Forskrift om miljørettet helsevern
Smittevernloven
Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu mv

Se også

FHI – vannrapport nr 118 - 3. utgave Legionella

 

Tobakk

Håndtering av røykelova

I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere personer er samlet.

Forbudet gjelder for eksempel:

  • offentlige og private ekspedisjonslokaler
  • kirker, teatre, kinoer, vestibyler/foajeer, bingolokaler, biblioteker, undervisningsrom, venterom og andre rom hvor folk oppholder seg
  • inngangspartier, heiser, trappeoppganger, korridorer, toaletter og alle rom hvor folk passerer eller oppholder seg
  • drosjer, busser, tog, trikk, fly, skip og andre transportmidler for passasjerer i innenriksfart

Dersom det innen et område er flere lokaler som har samme formål, kan røyking tillates i inntil halvparten av disse på følgende vilkår:

  • det skal ikke foregå noen form for servering i lokalene
  • røyk skal ikke kunne trenge over til røykfri sone eller til fellesarealer som i h.h.t. forrige avsnitt skal være røykfrie, dvs. at ventilasjonsanlegg må være spesialtilpasset bruken av rommet
  • røykfrie lokaler skal ikke være mindre eller av dårligere standard enn lokaler hvor røyking tillates
  • det kan ikke gis spesielle tilbud i røykesone som ikke også gis i røykfrie arealer

Røyking kan ikke tillates i serveringssteder, dvs. lokaler der det foregår servering av mat og/eller drikke, og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet.

Røykeforbudet gjelder for: restauranter, kaféer, kantiner, foajeer, barer, puber, diskoteker.

Selskapslokaler, medlemsklubber, konsertlokaler og lignende omfattes av totalforbudet dersom de er tilgjengelig for allmennheten.

Uteservering omfattes dersom inneluften påvirkes av røyking fra uteserveringen.

Målgruppe

Eier/driver av lokaler eller transportmidler hvor allmennheten har adgang. Publikum som ønsker opplysninger om sine rettigheter i forhold til røykfri luft på offentlig sted.

Dispensasjonsmulighet

Loven gir kommunestyret adgang til å gi dispensasjon i konkrete saker. Slik dispensasjon skal bare gis der de generelle reglene virker sterkt urimelig, men det presiseres at regelen skal brukes med stor varsomhet.

Vilkår

Eier eller den som disponerer lokalene eller transportmidlene skal sørge for at regelverket overholdes, og har følgende plikter: - skal føre internkontroll for å sikre og dokumentere at bestemmelsene etterleves - skal markere med tydelig skilt at røyking er forbudt på steder hvor det kan være tvil om dette, samt ved inngangen til alle serveringssteder - kan vise bort person som på tross av advarsel fortsetter å røyke der dette ikke er tillatt Eiers/drivers plikter fritar ikke enkeltpersoner fra å følge regelen om at lufta skal være røykfri på de anførte steder.

Klage

Publikum kan klage på ulovlig røyking. Kommunen behandler saker som angår lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang.

Avslag på dispensasjonssøknader truffet av kommunen kan påklages til Fylkesmannen. Klagefristen er tre uker etter at en er gjort kjent med vedtaket. Klagen rettes til kommunen, som legger saken fram for formannskapet. Hvis vedtaket opprettholdes, sendes saken til Fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Lovhenvisning

Lov om vern mot tobakksskader § 6. Rundskriv I-15/2003: Røykfrie serveringssteder. Endringer i lov om vern mot tobakksskader fra 1. juni 2004.

Se også

Helsedirektoratet om tobakk | Snus | Snus- og røykeslutt

Arbeidsfordeling

Arbeidstilsynet fører tilsyn med arbeidslokaler. Kommunen fører tilsyn med røyking i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang.

Lovhenvisninger

 Kontakt oss

Sentralbordet 70 16 20 00 (kl. 08.00 - 15.45)
 
Post: Postboks 1521, 6025 Ålesund
Besøk: Keiser Wilhelmsgt. 11, 6003 Ålesund

Åpningstider
Kontaktinformasjon
Organisasjon

Org.nr.  942 953 119