Nettstedskart |English|
Ålesundkommune logo 246px
Ålesundkommune logo sidestilt 50h

Reglement

Administrative reglement

Alle reglement, normer og forskrifter som er administrative.

Ålesund kommunes helse- og velferdspris - statutter

§1
Ålesund kommunes helse- og velferdspris har som formål å hedre, oppmuntre og motivere privatpersoner, organisasjoner eller institusjoner som over lengre tid har vist et sterkt engasjement, gjort en forbilledlig innsats eller har oppnådd bemerkelsesverdige resultater på området.

§2
Ålesund kommune vil med denne prisen også rette oppmerksomheten mot enkeltpersoner, lag, organisasjoner eller institusjoner som med kreativitet, nytenkning og fremsynthet fremmer en utvikling som er viktig for å imøtekomme de utfordringer man ser vil komme i kommunen.

§3
Helse- og velferdsprisen skal primært tildeles hvert år. Den består av en gavesjekk på kr 10 000,- og et diplom i kunstnerisk utførelse.

§4
Forslag om tildeling av helse- og velferdsprisen kan fremmes av privatpersoner, organisasjoner og institusjoner. Oppfordring om å fremme forslag til kanditat(er) til prisen kunngjøres hver høst innen utgangen av uke 39.

§5
På bakgrunn av mottatte forslag avgjør bystyrets Komite for helse og velferd om og til hvem helse- og velferdsprisen skal tildeles. Helse- og velferdskomiteen fatter vedtak etter eget skjønn og kan vedta å tildele prisen selv om det ikke er fremmet forslag fra noen av de som er nevnt i § 4.

§6
Ålesund kommunes helse- og velferdspris overrekkes av Helse- og velferdskomiteens leder under bystyrets siste møte i desember.

Vedtatt av Bystyret 07.11.2013

Ålesund kommunes miljøpris

Vedtatt av formannskapet 05.12.2011 – sak 125/11 (Sammenslåing av miljøprisen og barnehagenes miljøpris til Ålesund kommunes miljøpris).

 

 1. Ålesund kommunes miljøpris består av diplom og en pengesum og/eller et
kunstverk.

2. Miljøprisen er en æresbevisning for særskilt og framragende innsats for miljøet,
her under klima- og energitiltak.

3. Prisen kan deles ut til enkeltpersoner, organisasjoner, barnehager, skoler og
offentlige og private virksomheter/bedrifter som har utmerket seg på
miljøområdet, her under klima- og energitiltak. Prisen er på kr. 15.000.

4. Rådmannen skal ved annonsering og andre tiltak oppfordre kommunens
innbyggere til å foreslå kandidater til prisen. Forslagene skal være skriftlige med
en kort begrunnelse.

5. På bakgrunn av innkomne forslag, eller etter forslag fra rådmannen, avgjør
komiteen om - og til hvem - miljøprisen skal tildeles.

6. Miljøprisen overrekkes av komiteens leder under bystyrets siste møte i desember.

Åpen brenning og brenning av avfall i småovner (forskrift)

 Denne ble kunngjort våren 2011 og ligger på nettsidene til Norsk Lovdata.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Ålesund kommune, Møre og Romsdal

 

Ansvar

Vann avløp og renovasjon

Barnehagevedtekter i Ålesund kommune

Gjeldende fra 03.03.2016.

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER

 

1. EIERFORHOLD

Barnehagene eies og drives av Ålesund kommune.

2. FORMÅL

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.

Barnehagen skal drives i samsvar med:

  • "Lov om barnehager," herunder "Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver" samt de til en hver tid gjeldende forskrifter og retningslinjer.
  • Kommunale plandokumenter, herunder "Kvalitetskriterier - førskole".

3. OPPTAKSKRITERIER/OPPTAKSKRETS

Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august, jf "barnehageloven § 12a".

Alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn.
Rådmannen har ansvar for den samordnende opptaksprosessen.

3A. OPPTAKSKRETS

Barnehagens opptakskrets er barn som har bostedsadresse i Ålesund kommune.

Barn som flytter til kommunen må søke om plass i henhold til kommunens søknadsfrist, og må være bosatt i kommunen i august det året det søkes om plass, for å få rett til plass i henhold til "barnehageloven § 12a". Barn som flytter til kommunen etter tidspunktet for oppstart i barnehage eller som ikke har søkt innen fristen for opptak, har rett til plass ved neste opptak.

Barn som tildeles barnehageplass har denne til barnet begynner på skolen eller til plassen sies opp.

Unntak: Ved samordnet opptak blir barnehageplassen automatisk oppsagt ved overflytting til annen barnehage.

3B. OPPTAKSKRITERIER

Barnehageplass tildeles etter prioritet. Prioriteten gjelder i forhold til plassering i ønsket barnehage.

Barnehageplass tildeles etter følgende opptakskriterier i prioritert rekkefølge (1 til 6):

1. Barn med nedsatt funksjonsevne og barn med vedtak etter barnevernloven (lov 17.07.1992 nr. 100 om barneverntjenester) §§ 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, jf. barnehageloven § 13. Denne prioriteten gjelder også for barn under ett år.

Dokumentasjon: Dokumentasjon fra sakkyndig instans må bekrefte at barnet har nedsatt funksjonsevne. Begrepet nedsatt funksjonsevne omfatter ulike fysiske funksjonsnedsettelser, utviklingshemming, språk- og talevansker, adferdsvansker og psykiske lidelser. Ikke enhver funksjonsnedsettelse gir rett til fortrinn ved opptak. En sakkyndig instans må vurdere om funksjonsnedsettelsen og dens konsekvenser for barnet skaper et større behov for barnehageplass enn for førskolebarn ellers. Sakkyndig instans er de faglige instanser og personer som har hatt med barnet å gjøre fra det ble født eller fra det tidspunkt funksjonsnedsettelsen ble oppdaget/diagnostisert. Dette kan for eksempel være lege, helsestasjon eller PP-tjeneste. Kommuneoverlegen avgjør i tvilstilfeller om dokumentasjonen skal aksepteres eller ikke, eller om det skal kreves supplerende dokumentasjon.

Vedtak i henhold til barnevernloven må dokumenteres med fylkesnemndas eller barnevernstjenestens vedtak.

Dokumentasjonen må ikke være eldre enn 3 måneder når søknaden sendes kommunen.

2. Barn fra familier som har store belastninger på grunn av sykdom eller funksjonshemming hos foresatte eller søsken.
Med sykdom forstås i denne sammenheng alvorlig og varig sykdom eller funksjonshemming hos barnets foresatte eller søsken.

Det er et vilkår for å oppnå prioriteten at barnet har større behov for barnehageplass enn andre barn.

Dokumentasjon: Legeerklæring som dokumenterer at sykdommen er alvorlig og varig. Kommuneoverlegen avgjør i tvilstilfeller om dokumentasjonen skal aksepteres eller ikke, eller om det skal kreves supplerende dokumentasjon. Dokumentasjonen må ikke være eldre enn 3 måneder når søknaden sendes kommunen.

3. Barn med minoritetsbakgrunn som har særskilt behov for språkstimulering.Minoritetsspråklige barn med et særskilt behov for å bedre sine norskkunnskaper før skolestart kan gis fortrinnsrett.

Dokumentasjon: Rådmannen utarbeider egne retningslinjer.

4. Søsken av barn som har plass i den aktuelle barnehagen.

5. Barn av førskolelærere som skal ansettes, eller er ansatt, i kommunal barnehage.
Barna kan gis fortrinnsrett ved barnehageopptaket for å rekruttere eller beholde personale i tilfeller der det er spesielt vanskelig å få tilsatt kvalifi sert personale. Plassen følger ansettelsesforholdet.

Dokumentasjon: Rådmannen utarbeider egne retningslinjer.

 6. Barn som søker overfl ytting til annen barnehage med tilsvarende tilbud.

3C. BARN SOM IKKE HAR LOVFESTET RETT TIL PRIORITET

Etter at barn med lovfestet rett til plass i barnehage er plassert, tildeles ledige plasser etter prioritet og alder/kjønn.

Dersom fl ere barn ønsker plass i den samme barnehagen og det ikke er tilstrekkelig med plasser, tildeles plassen(e) slik at det blir riktig alders- og kjønnssammensetning i barnehagen. Dette innebærer at det skal være en god sammensetning av barn av hvert kjønn fra hvert alderstrinn i barnehagen som helhet.

Søkere som ikke får sitt første ønske oppfylt, har rett til å bli satt på søkerliste ved denne barnehagen, jf "Forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage § 3 annet ledd." Retten til å bli satt på søkerliste gjelder uavhengig av om søker har akseptert den tilbudte barnehageplassen eller ikke.

3D. KLAGE

Følgende vedtak kan påklages:

a) vedtak om avslag på søknad om barnehageplass ved hovedopptaket

b) ikke innfridd ønske om barnehage nr. 1 og 2 ved hovedopptaket

c) avslag på søknad om barnehageplass ved supplerende opptak for søkere med lovfestet rett til prioritet etter "barnehageloven § 13."

d) vedtak om avslag på søknad om ønsket prioritet for plassering.

4. FORELDRERÅD OG SAMARBEIDSUTVALGET

For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna, og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Foreldrerådet velger to representanter til samarbeidsutvalget.

Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av 4 medlemmer; 2 valgt av og blant foreldre/foresatte og 2 valgt av og blant ansatte. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med fl ere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget.

5. ÅPNINGSTID

Barnehagen tilbyr 100% og 50% barnehageplass.
Barnehageåret starter 1. august.
Barnehagene er åpne fra kl. 0700 – 1700 alle virkedager, unntatt lørdager, jul- og nyttårsaften. Onsdag før skjærtorsdag holdes det åpent til kl. 1200. Barnehagene kan stenge inntil 5 dager for å gjennomføre felles planleggingsdager.
Barnas oppholdstid i barnehagen er 9 timer pr. dag.
Barnehagene har stengt uke 28, 29 og 30 for å avvikle sommerferie.
Alle barn skal ha minst 4 uker ferie i løpet av året, 3 av ukene skal være sammenhengende.. Barnas ferie skal være fastsatt med tilbakemelding fra foreldre/foresatte innen 30. april.

6. LEKE- OG OPPHOLDSAREAL

Barnehagen følger til en hver tid den statlige norm for leke- og oppholdsareal. Den er pr tiden 4 kvm for barn over 3 år og 5,3 kvm for barn under 3 år.

7. KOMPETANSE OG BEMANNINGSNORM

Det skal være minimum én pedagogisk leder per 14-18 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år, og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. I barnehager der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder.

Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer.

Den som skal arbeide i barnehage må legge fram tilfredsstillende politiattest.

8. TAUSHETSPLIKT OG OPPLYSNINGSPLIKT

Barnehagelovens § 20 slår fast at reglene for taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 til §13 f gjelder for ansatte i barnehagen.

Barnehageloven § 21 og § 22 pålegger barnehagepersonalt opplysningsplikt i forhold til sosialtjenesteloven og barneverntjenesten.

Samarbeidsutvalget og personalet skal skrive under erklæring om taushetsplikt, jf "Lov om barnehager § 20."

 

9. FORELDREBETALING

Foreldrebetalingen er regulert i "Forskrift om foreldrebetaling i barnehager" og Kunnskapsdepartementet fastsetter hvert år en maksimalpris. Foreldrebetalingen blir fastsatt av Ålesund bystyre hvert år.

Foreldrebetaling er for 11 måneder i året og innbetales med forfall den 15. i hver måned.Juli måned er betalingsfri.

Det er 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for 2. barn og 50 % for 3. eller flere barn.

For barn som blir tildelt plass etter barnehagestart kreves foreldrebetaling f.o.m. den dato barnet får plass i barnehagen.

 

9A. MISLIGHOLD AV FORELDREBETALINGEN

Mislighold/manglende foreldrebetaling gir grunn for oppsigelse av plass. Varsel om oppsigelse sendes ved første måned med manglende betaling, og deretter sendes oppsigelse om restansen ikke betales innen den fristen kommuen har fastsatt.

Barn av familier med utestående oppholdsbetaling fra kommunal barnehage eller skolefritidsordning, blir ikke tildelt barnehageplass før tidligere utestående oppholdsbetaling er oppgjort. Unntak fra dette kan gjøres for søkere som omfattes av vedtak truffet av fylkesnemnda med hjemmel i "Lov om barneverntjenester." Dersom barnevernet, etter en særskilt vurdering, vedtar å iverksette opphold i barnehage som et lovhjemlet tiltak overfor det enkelte barn, trer barnevernet inn som ny oppdragsgiver og skal garantere for løpende betaling av utgiftene i barnehagen fra barnet får plass. Barnevernet skal ikke betale påløpt gjeld.

 

10. OPPSIGELSE

Oppsigelse av barnehageplass skal skje skriftlig til barnehagen innen den 1. i måneden. Oppsigelsestiden er 3 mnd. Det må betales for plassen i oppsigelsesperioden, også dersom plassen ikke benyttes.

 

11. ÅRSPLAN FOR DEN PEDAGOGISKE VIRKSOMHETEN

Alle barnehager skal utarbeide en årsplan. Årsplanen har flere funksjoner:

  • Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning
  • Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen.
  • Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen
  • Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte

 

12. INTERNKONTROLL

Barnehagene skal ha et internkontrollsystem i samsvar med kommunens retningslinjer, og ut over dette etter barnehagenes behov.

 

13. HELSE

Foresatte må informere barnehagen om forhold av betydning vedrørende barnets helsetilstand, f.eks. sykdommer, allergi og lignende, som personalet i barnehagen bør være oppmerksom på.

Ved midlertidig sykdom, kan virksomhetsleder i barnehagen avgjøre at barn må holdes hjemme (inntil en uke) av hensyn til seg selv og de andre barna.

Brukarutval for helse- og omsorgstenestene (reglement)

Vedteke i by-sak 127/15,  15.11.2015

pdfReglementet som pdf-fil

Føremål:

Oppretting av Brukaruvalg er heimla i «Lov om kommunale helse - og omsorgstjenester» § 3.1, 3.ledd:

«Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift

Brukarutvalet skal vere ein arena for dialog mellom brukar/pårørande, tenesteapparat og politisk leiing der brukardialog og brukarmedverknad er ein viktig føresetnad for god tenesteutvikling innan helse- og omsorgstenestene i kommuna.

Brukarutvalet skal i tillegg vere ein arena for gjensidig informasjon og erfaringsutveksling i saker av felles karakter innan tenesteområda.

Utvalet skal ikkje handsame saker vedkommande einskilde brukarar.

Utvalet skal ikkje handsame klagesaker.

Utvalet kjem i tillegg til dei formelle høyringsorgana for tenesteområdet.

Samansetjing, funksjonstid og møtefrekvens:

Brukarutvalet har fylgjande samansetnad:

  • 2 brukarrepresentantar frå institusjonssida
  • 2 brukarrepresentantar frå heimetenestene
  • 1 representant frå verksemdsleiinga
  • 1 representant frå tilsette
  • 1 representant frå Komité for helse og velferd

Representanten frå Komité for helse og velferd er leiar for utvalet.

Rådmannen utnemner i tillegg ein representant frå administrasjonen som har sekretærfunksjon for utvalet.

Medlemmane vert valde frå 2 år i gangen med vararepresentantar fortrinnsvis frå dei verksemdene som ikkje er direkte representert i utvalet.

Det skal veljast varamedlemar for alle medlemane. For medlemane frå verksemdsleiinga og frå dei tilsette alternerer medlem og varamedlem ved nyval for å gje breiast mogeleg kontakt med tenesteapparatet.

Utskifting skjer etter kvart kommuneval, og midt i valperioden. Når eit medlem frå brukarsida går ut midt i sin funksjonsperiode, trer varamedlem inn som fast medlem, dersom dette er mogeleg. Verksemda som har nominert eit medlem eller varamedlem som sluttar midt i perioden, vel eit nytt medlem eller varamedlem. Dersom verksemda ikkje har lokalt brukarutval, skjer nominering gjennom førespunad til brukarar og pårørande.

Utvalet møter minst 4 ganger pr år.

Brukarrepresentantane og medlem frå Komité for helse og velferd vert godtgjort i samsvar med kommunalt reglement for godtgjerdsle.

Budsjettreglementet i Ålesund kommune

Vedtatt av Ålesund bystyre 01.09.2016 i sak nr. 079/16.

Reglement for:

  • økonomiplan
  • årsbudsjett
  • handlingsplan
  • driftsavtaler


pdfBudsjettreglement for Ålesund kommune, vedtatt 01.09.2016

pdfBudsjettreglementet for kommunale foretak i Ålesund

 

 

Byggekomitéer til kommunale byggeprosjekt (Instruks)

thumb_signatur-reglementÅlesund bystyre gjorde i sak 36/2001 vedtak om organisering av byggekomiteer for kommunale byggeprosjekt, og rådmannen fikk fullmakt til å utarbeide instruks for disse byggekomiteene. Instruksen fremgikk av reglement nr.1.333 (vedtatt 19.06.01). Endringer lagt inn i følge bystyrevedtak - 142/04.

Instruksen er utarbeidet i tråd med gjeldende organisering med eget kommunalt eiendomsforetak.

pdfInstruks for byggekomiteer.pdf

Byggeskikkprisen i Ålesund (statutter)

thumb_signatur-reglement

Revidert av byggesaksutvalget 27.09.2005, sak 102/05

 

Statutter for byggeskikkprisen i Ålesund kommune

"Byplansjef Olav Høydals minnepris"

 

§1 Byplansjef Olav Høydals minnepris (Byggeskikkprisen) er en motivasjon til og en påskjønnelse i arbeidet med å bedre byggeskikken i Ålesund.

§ 2 Byggeskikkprisen kan tildees huseiere og byggherrer for deres arbeid med nybygg, tilbygg eller rehabilitering. Byggeprosjekt må utmerke seg med god arkitektur, på en fortjenstfull måte være tilpasset byens eldre bygningsmiljø, eller ivareta lokal byggeskikk og håndverkertradisjon.

Fredede bygninger og bygninger som har fått offentlig støtte ut fra antikvariske kriterier, bør kun unntaksvis komme i betraktning.

Prosjektet må være fullført i løpet av de siste 10 årene før tildelingstidspunktet.

§ 3 Byggeskikkprisen skal primært tildeles hvert år. Den består av en plakett med innskrift, beregnet for å festes til bygget, og et diplom. Planleggere, konsulenter og håndverkere som har medvirket til resultatet skal omtales.

§ 4 Forslag om tildeling av byggeskikkprisen kan fremmes av privatpersoner, organisasjoner og institusjoner. Oppfordring om å fremme forslag til kandidat(er) til prisen kunngjøres hver høst innen utgangen av uke 43.

§ 5 På bakgrunn av mottatte forslag avgjør byggesaksutvalget om og til hvem byggeskikkprisen skal tildeles. Utvalget fatter vedtak etter eget skjønn og kan vedta å tildele prisen selv om det ikke er fremmet forslag fra noen av de som er nevnt i § 4. Det kan søkes fagkyndig bistand før vedtaket fattes.

§ 6 Byplansjef Olav Høydals minnepris overrekkes av lederen i byggesaksutvalget under bystyrets siste møte i desember.

Byvåpen - regler for bruk av Ålesund byvåpen

thumb_signatur-reglementRegler for bruk av Ålesund byvåpen. Vedtatt i bystyret den 20.03.1969, dok.nr. 200/69. Nytt pkt. 8 vedtatt av formansk. 22.04.81, dok. 309/81 F.



REGLER FOR BRUK AV ÅLESUND BYVÅPEN

1. Ålesund byvåpen kan bare brukes av Ålesund kommunale myndigheter i utøvelse av deres kommunale gjøremål, f.eks. på konvolutter, brevark, flagg, vimpler og merker etter formannskapets nærmere bestemmelse.

2. Formannskapet kan dog i særlige tilfeller dispensere fra denne bestemmelse når det gjelder:

a suvenirer,
b merker eller medaljer som lages i forbindelse med landsmøter og stevner e.l. som holdes i Ålesund,
c informasjon,
d private foreninger og sammenslutninger,
e dekorasjoner i hjemmene,
f skip registrert i Ålesund Skipsregister.

 
3. Det er en ufravikelig prinsipiell betingelse for en dispensering som nevnt under pkt. 2 at byvåpenet samt suvenir, merke o.l. har en høy kunstnerisk og håndverksmessig utførelse, og at våpenet avbildes med de korrekte farger og proporsjoner.

4. Tegning eller modell med beskrivelse av gjenstand, våpen og materiale må følge med søknaden til formannskapet.

5. Det er forbudt å bruke byvåpenet i noen form for skilting, annonsering eller reklame for bestemte varer eller næringsdrivende.

6. Hvis formannskapet blir kjent med at det foregår framstilling, bruk og/ eller salg av gjenstander hvor byvåpenets motiv er brukt til utsmykning e.l., uten at tillatelse er innhentet på forhånd, skal det straks nedlegges forbud mot videre framstilling, bruk eller salg, inntil vedkommende har søkt om og eventuelt fått den nødvendige tillatelse.

7. Hvis byvåpenet som etter innhentet tillatelse er anbrakt på noen gjenstand, er blitt ukorrekt gjengitt, eller hvis kravene til utførelse ikke er oppfylt, jf. pkt.3, skal det straks nedlegges forbud mot videre framstilling, bruk eller salg, inntil forholdet er rettet.

8. Neglisjeres bestemmelsene som nevnt i punktene 4, 5 og 6 etter at formannskapet har nedlagt forbud, blir forholdet å anmelde med krav om inndragning og straff.

9. Ordfører og rådmann får fullmakt til å avgjøre søknader om dispensasjon fra gjeldende bestemmelser for bruk av Ålesund byvåpen, når søknaden gjelder:

  • merker eller medaljer som lages i forbindelse med landsmøter og stevner e.l. som holdes i Ålesund,
  • informasjon,
  • private foreninger og sammenslutninger,
  • dekorasjoner i hjemmene.


I tvilstilfelle legges søknaden fram for formannskapet til avgjørelse.

Du kan lese mer om byvåpenets historie her.

Delegering av myndighet til rådmannen i Ålesund kommune

Vedtatt i sak 128/11 i Ålesund bystyre 15. desember 2011 i medhold av kommuneloven § 23 nr 4 Justert i Bystyresak 030/12 den 08.03.2012, 59/12 den 10.05.2012 og sak 44/12 den 12.04.2012.

 

1. GENERELLE BESTEMMELSER

 

1.1 Forhold til andre delegasjonsvedtak


Dette delegeringsreglementet definerer bystyrets delegasjon av myndighet til rådmannen og kommer i tillegg til spesielle delegasjonsvedtak fattet av bystyret. Ved eventuelle uoverenstemmelser gjelder spesielle vedtak foran de generelle formuleringene som fremkommer i dette reglement.

Tidligere vedtak om delegasjon innenfor samme områder opphører fra det tidspunkt dette reglement trer i kraft.


1.2 Retningslinjer for bruk av delegert myndighet


All delegert myndighet skal utøves i henhold til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer gitt av overordnet organ og innenfor rammer og forutsetninger i årsbudsjett, økonomiplan og annet overordnet plan- og regelverk.


1.3 Tilbakekalling av delegert myndighet i enkeltsaker


Bystyret kan kreve å få til behandling enhver sak som er til behandling i henhold til delegasjonsfullmakt. Dersom endelig vedtak ikke er fattet, kan det delegerende organ selv fatte vedtak i saken.

Tilsvarende prinsipp gjelder ved administrativ delegering fra rådmannen internt i administrasjonen.

1.4 Rett til å unnlate bruk av delegert fullmakt


Rådmannen kan i særskilte tilfeller overlate til overordnet myndighet å treffe avgjørelse i en konkret sak.


1.5 Omgjøringsrett

Bystyret kan av eget tiltak omgjøre et vedtak fattet av underordnet organ eller administrasjon i samsvar med forvaltningsloven § 35 og generelle, ulovfestede forvaltningsprinsipper, jfr. kommuneloven § 76.

1.6 Videredelegering


Rådmannen kan delegere sin myndighet internt i administrasjonen dersom ikke delegeringsreglementet eller annet vedtak setter uttrykkelig sperre for det.
Rådmannen utarbeider selv, innenfor rammen av sin myndighet, retningslinjer for intern delegering og utøvelsen av slik myndighet.


1.7 Internkontroll


Bystyret kan be om å bli gjort kjent med de vedtak som er fattet i medhold av delegasjon. På de områder hvor det er utarbeidet retningslinjer for rapportering, skal disse følges.


1.8 Oppnevning av medlemmer til styrer og utvalg


Rådmannen utpeker kommunens utsendinger til styret i privatskoler, og administrative medlemmer til styrer, utvalg, arbeidsgrupper mv, etter at bystyret, formannskapet eller andre organ har fastsatt et antall medvirkende medlemmer fra administrasjonen.


1.9 Framgangsmåte for å avgjøre om en sak er prinsipiell


Dersom det er tvil om en sak er av prinsipiell betydning og derfor skal behandles av bystyret, er det rådmannens ansvar, i samråd med ordføreren, å avklare dette.
Det kan lages egne prosedyrer for behandling av bestemte sakstyper som går igjen med jevne mellomrom.


2. DELEGASJON AV MYNDIGHET I IKKE-PRINSIPIELLE SAKER


2. 1 Rådmannens myndighet og oppgaver etter kommuneloven § 23 nr. 4


a) Rådmannen er øverste leder av den kommunale administrasjonen med de unntak som følger av lover og innenfor de rammer bystyret setter.

b) Rådmannen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt.

c) Rådmannen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede, i alle kommunale organer med unntak av kontrollutvalget.

d) Rådmannen har, innenfor de rammer bystyret gir, myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker og andre saker som ikke er av prinsipiell karakter, jf pkt 1.8.

3. DELEGASJON AV MYNDIGHET I PERSONALFORVALTNING


3.1 Rådmannens myndighet og oppgaver etter kommuneloven § 24 nr 1


a) Rådmannen har myndighet til å opprette og nedlegge stillinger, og til å treffe avgjørelser i personalsaker, herunder;

  • forvalte bestemmelser i godkjent personalreglement, AKAN-reglement og internkontrolldokumenter
  • ansette og si opp i stillinger under kommunalsjefnivå, herunder eventuell beslutning om avskjed eller suspensjon
  • gjennomføre kommunens lønnsforhandlinger, lønnsinnplassere stillinger og fastsette individuell lønn
  • avgjøre organisering innenfor virksomhetene samt organisering av stabs- og støttefunksjoner i sentraladministrasjonen

4. DELEGASJON INNEN ØKONOMIFORVALTNING


Rådmannen har fullmakter på økonomiområdet som er nærmere regulert i
Reglement for: (budsjettreglement)

  • økonomiplan
  • årsbudsjett
  • premissgivende bestilling
  • driftsavtaler

Vedtatt av Ålesund bystyre 30.08.2007 i sak nr. 109/07.


5. RÅDMANNENS ANVISNINGSMYNDIGHET


Rådmannen, eller den han gir myndighet, har anvisningsmyndighet for Ålesund kommune.


6. RÅDMANNENS MYNDIGHET TIL Å UNDERTEGNE DOKUMENTER


Rådmannen delegeres myndighet til å undertegne dokumenter som søknader og avtaler på kommunens vegne, jfr. kommuneloven § 9 nr. 3 og "Reglement for vervene som ordfører og varaordfører vedtatt i Ålesund bystyre 18.12.08, sak 148/08 § 4."

7. RÅDMANNENS SØKSMÅLSKOMPETANSE


Rådmannen delegeres myndighet til å beslutte at kommunen skal gå til søksmål eller anvende rettsmidler til ivaretakelse av kommunens interesser og myndighet, med mindre det etter særskilt bestemmelse er lagt til annen instans.


I særlige tilfeller og i saker av prinsipiell betydning skal spørsmålet forelegges formannskapet for uttalelse, i samråd med ordfører.


8. DELEGASJON MED HJEMMEL I SÆRLOV


Rådmannens fullmakter er begrenset til saker som ikke er av prinsipiell betydning, jf pkt 1.9 og 2.1.d). Saker som er av prinsipiell betydning legges, i samråd med ordfører, frem for vedtak i bystyret eller det politiske organ som er gitt myndighet innenfor det aktuelle området.


Rådmannen delegeres myndighet etter følgende særlovbestemmelser:

8.1 Straffeloven av 22. mai 1902 nr 10

Rådmannen delegeres fullmakt til å begjære offentlig påtale på kommunens vegne hvor offentlig påtale er avhengig av fornærmedes begjæring, jf straffeloven § 79, 5. ledd.
Myndigheten etter dette punkt kan ikke videredelegeres.


8.2 Lov om friluftslivet av 28. juni 1957 nr 16


Treffe enkeltvedtak om stansing av arbeid eller fjerning av stengsel m.v. etter § 40


8.3 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr 82


Myndighet til å gi tillatelse til bruk av motorfartøy eller luftfartøy etter § 6


8.4 Naboloven av 16. juni 1961 nr 15


Myndighet til å opptre på kommunens vegne.


8.5 Vegloven av 21. juni 1963 nr 23


Rådmannen delegeres fullmakt som vegmyndighet etter § 9, 4. ledd.

Kommunens myndighet etter §§ 4, 7, 9, 29-30, 31-38, 40-48, 51, 57-59

8.6 Vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr 4 med tilhørende forskrifter

Kommunens myndighet etter §§ 5, 6, 7 andre ledd, 8, 37 og 38

8.7 Lov om trudomssamfunn og ymist anna av 13. juni 1969 nr 25

Kommunens myndighet etter §§ 19 og 20.8.8

8.8. Lov om kulturminner av 09. juni 1978 nr. 50


Kommunens myndighet etter loven.


8.9 Lov om tilskott til livssynsamfunn av 12. juni 1981 nr 64


Kommunens myndighet etter § 3 til å fordele kommunale midler


8.10 Lov om folkebibliotek av 20. desember 1985 nr 108


Myndighet til drift av bibliotek og filialer i samsvar med loven, herunder fastsette slikt reglement som nevnt i § 4 siste ledd.


8.11 Lov om adopsjon av 28. februar 1986 nr 8


Kommunens plikter etter § 6 siste ledd og § 16 e.


8.12 Lov om barnehager av 17. juni 2005 nr 64 med tilhørende forskrifter


Kommunens myndighet etter §§ 8, 10-14, 16, 17-19, herunder;

  • a) Kommunens opptaksmyndighet i samsvar med reglene i barnehageloven om samordnet opptak og de av bystyret fastsatte vedtekter.
  • b) Behandle klage på opptak av barn i barnehage som underinstans, herunder forberede klagen for behandling i den kommunale klagenemnda.
  • c) Myndighet til å foreta løpende suppleringsopptak gjennom barnehageåret i samråd med styrer i aktuell barnehage.
  • d) Fatte vedtak om tilskudd til private barnehager ihht. gjeldende regelverk og bystyrevedtak.


8.13 Lov om tobakkskader av 9. mars 1973 nr 14


Kommunens tilsynsmyndighet etter § 13.


8.14 Lov om serveringsvirksomhet av 13. juni 1997 nr 55


Kommunens myndighet etter loven i sin helhet.


8.15 Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. av 2. juni 1989 nr 2

  • a) Gi bevilling for en enkelt anledning etter § 1-6, 2. ledd siste punktum.
  • b) Gi tillatelse til at en gitt skjenkebevilling for en enkelt anledning kan utvides til å gjelde utenfor skjenkelokalet, jf § 4-2, 4. ledd.
  • c) Gi tillatelse til at ambulerende skjenkebevilling benyttes på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap, jf § 4-5.
  • d) Gi tillatelse til at fastsatt skjenketid utvides for en enkelt anledning, jf § 4-4, 3. ledd.
  • e) Godkjenne ny styrer og stedfortreder til salgs- eller skjenkebevillingen, jf § 1-7 c, 1. ledd.
  • f) Inndra en bevilling dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året, jf § 1-8, 4. ledd.
  • g) Fastsette og innkreve bevillingsgebyret for salgs- og skjenkestedene, jfr. § 7-1.

8.16 Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr 71


Rådmannens myndighet fremgår av bystyresak 079/09 og 069/10.


8.17 Forurensningsloven av 13. mars 1981 nr 6 med forskrifter


Rådmannen gis myndighet til å utøve kommunens myndighet etter hele loven med tilhørende forskrifter, med mindre det er gjort spesifikke unntak i lov, forskrift eller delegasjonsreglement.


8.18 Lov om film og videogram av 15. mai 1987 nr 21


Kommunens myndighet etter § 2 til å gi tillatelse til framsyning av film eller videogram i næring, herunder å føre kontroll og eventuelt trekke slik tillatelse tilbake.


8.19 Lov om vass- og kloakkavgift av 31. mai 1974 nr 17


Kommunens myndighet til å ilegge vann- og kloakkgebyr i henhold til kommunens vedtatte forskrift om vann- og avløpsgebyr og sanitærreglement vedtatt av bystyret.


8.20 Opplæringslova av 9. juni 1998 nr 61

  • a) Søknad om å drive forsøksvirksomhet, jf § 1-4.
  • b) Kommunens myndighet etter § 2-1 til å
    - Godkjenne fremskutt/utsatt skolestart
    - Avgjøre søknader om fritak for skoleplikt
  • c) Kommunens myndighet til å fastsette skolerute for skoleåret, jfr. § 2-2
  • d) Kommunens myndighet etter § 2-3 til å avgjøre bruk av timetallet ut over forskriftsbestemt minstetimetall.
  • e) Kommunens myndighet etter § 2-6 i forhold til tegnspråkopplæring.
  • f) Kommunens myndighet etter § 2-9 til å gi ordensreglement ved den enkelte skole.
  • g) Kommunens myndighet etter § 2-10 til å vedta reglement for bortvising av elever.
  • h) Kommunens myndighet etter § 2-11 til å avgjøre søknad om permisjon fra den pliktige opplæringen.
  • i) Kommunenes myndighet etter § 4A-7 om voksnes rett til skyss.
  • j) Kommunens myndighet etter § 4A-9 til å vedta bortvising av elever ved voksenopplæringen.
  • k) Kommunens myndighet etter kapittel 5 til å fatte vedtak om spesialundervisning.
  • l) Kommunens myndighet etter kapittel 7, jf § 13-4 om skoleskyss og innlosjering.
  • m) Kommunens myndighet etter § 8-1 2. og 3. ledd til å flytte elev til annen skole.
  • n) Kommunens myndighet etter § 10-9, 2. ledd til å kreve politiattest.
  • o) Kommunens tilsynsmyndighet etter § 14-2.

8.21 Opptaksmyndighet – skolefritidsordning (SFO)

Kommunens opptaksmyndighet til skolefritidsordningen. Opptak skjer i samsvar med vedtekter fastsatt av bystyret.
Myndighet til å foreta løpende suppleringsopptak gjennom skoleåret i samråd med rektor/ansvarlig leder av aktuell skolefritidsordning.

8.22 Opptak kulturskole

Kommunens opptaksmyndighet til kulturskolen


8.23 Fordeling av brukstider

Myndighet til å disponere og fordele brukstider for kommunale bygg og anlegg som er avsatt til kulturelle og idrettslige formål.

8.24 Fordeling av tilskudd til frivillige organisasjoner

Myndighet til å avgjøre enkeltsøknader om kommunale kulturtilskudd i samsvar med fastsatte retningslinjer.

8.25 Fordeling av tilskudd til private lekeplasser

Rådmannen delegeres myndighet til å avgjøre søknader om tilskudd til felles private lekeplasser i samsvar med kommunens retningslinjer.


8.26 Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd m.v. av 7. juni 1996 nr 32

Kommunens myndighet til å treffe avgjørelser etter loven.


8.27 Lov om introduksjonsordning og norskopplæring m.v. av 4. juli 2003 nr 80

Kommunens myndighet og ansvar etter loven og de til enhver tids gjeldende forskrifter


8.28 Lov om private skoler av 4. juli 2003 nr 84

Myndighet til å treffe vedtak om skoleskyss etter § 3-7.


8.29 Lov om strålevern og bruk av stråling av 12. mai 2000 nr 36

Kommunens myndighet etter forskrift av 21. november 2003 nr 1362 om strålevern og bruk av stråling § 42 tredje ledd, jf strålevernloven § 18 om tilsynet med solarier og myndighet til å treffe enkeltvedtak.


8.30 Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5. august 1994 nr 55

Kommunens myndighet og tilsynsansvar etter loven og de til enhver tid gjeldende forskrifter.

8.31 Lov om stadsnamn av 18. mai 1990 nr 11

Kommunens myndighet til å treffe vedtak om skrivemåte etter § 5, 2. ledd.
Kommunens myndighet til å avgi uttalelse etter § 6.


8.32 Naturskadeloven av 25. mars 1994 nr 7

Myndighet til å treffe forholdsregler og sikringstiltak etter lovens § 20.
Myndighet til å kreve refusjon for utgifter etter lovens § 24.


8.33 Lov om den norske kirke av 6. juli 1996 nr 31

Myndighet etter § 36 om hvorvidt konfirmasjonsopplæring skal legges til grunnskoletiden og i tilfelle hvilke timer som skal nyttes til opplæringen.


8.34 Lov om Husbanken av 29. mai 2009 nr 30

Kommunens myndighet til å administrere ordningen i samsvar med gitte retningslinjer.
Kommunens adgang til å tre inn i retten til bostønad etter § 11.

8.35 Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) av 17. juni 2005 nr 101

Rådmannen gis myndighet til å utøve kommunens myndighet etter hele loven med tilhørende forskrifter, med mindre det er gjort spesifikke unntak i lov, forskrift eller delegasjonsreglement.


8.36 Folkehelseloven av 24.06.2011 nr. 29

  • a) Kapittel 3 om miljørettet helsevern: Myndighet og gjøremål ihht. kap. 3, jfr § 9. Unntatt er § 18, 2. ledd om straff, hvor det kun er kommunestyret selv som har myndighet til å begjære påtale.
  • b) Ansvar for å føre internkontroll etter § 30.

8.37 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 24.06.2011 nr. 30

 

  • a) Myndighet etter § 3-2 nr. 6, tildeling av ulike hjemmetjenester, sykehjemsplass mv.
  • b) Myndighet etter § 3-6 om omsorgslønn.
  • c) Myndighet etter § 3-8 om brukerstyrt personlig assistanse.
  • d) Myndighet etter § 5-8 til å pålegge meldeplikt til administrasjonen.
  • e) Myndighet og gjøremål etter §§ 7-1 og 7-2 om individuell plan og koordinator i enkeltsaker.
  • f) Myndighet ihht. lovens kapittel 9 om tvang rettet mot personer med psykisk utviklingshemning.
  • g) Myndighet ihht. lovens kapittel 10 om tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige
  • h) Myndighet etter § 11-2 om vederlag for helse- og omsorgstjeneste.

8.38 Lov om forpakting av 25. juni 1965 nr 1

Rådmannens myndighet fremgår av bystyresak 006/11.

8.39 Lov om viltet av 29. mai 1981 nr 38

Rådmannens myndighet fremgår av bystyresak 006/11.


8.40 Lov om lakse- og innlandsfisk av 15. mai 1992 nr 47

Rådmannens myndighet fremgår av bystyresak 006/11.

8.41 Lov om valg av 28. juni 2002 nr. 57

Rådmannens myndighet fremgår av bystyresak 005/02.

8.42 Lov av 28. november 2003 om konsesjon ved erverv av fast eiendom

Rådmannens myndighet fremgår av bystyresak 006/11.

8.43 Lov om skogbruk av 27. mai 2005

Rådmannens myndighet fremgår av bystyresak 006/11.

8.44 Jordlova av 12. mai 1995 nr 23

Rådmannens myndighet fremgår av bystyresak 006/11 og 042/11.

Eiendomsskattevedtekter

Eiendomsskattevedtekter for Ålesund kommune, vedtatt av Ålesund bystyre 29.08.2012.

pdfEiendomsskattevedtektene kan lastes ned som pdf.


 

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR ÅLESUND KOMMUNE.  

 

      Vedtatt i Ålesund bystyre 29.08. 2013.

KAP. I – SAKKYNDIG NEMND

§ 1-1    I medhold eiendomsskatteloven § 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Ålesund kommune på bakgrunn av forslag fra tilsatte/engasjerte befaringsmedarbeidere.

Til å behandle klager som kommunen skal behandle, velger bystyret i medhold av eiendomsskatteloven § 20 en klagenemnd (skattetakstklagenemnd).

Den sakkyndige nemnd skal bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem) med vararepresentanter. Skattetakstklagenemnda skal bestå av minst tre personer med varerepresentanter.

Bystyret velger leder og nestleder for sakkyndig nemnd og skattetakstklagenemnda.

Valgperioden følger kommunevalgperioden.

§ 1-2    Valgbarhet, inhabilitet og møteplikt

Valgbare og pliktige til å motta valg som medlem og varamedlem av sakkyndig nemnd og skattetakstklagenemnda er de som er pliktige til å motta valg til kommunestyret. Medlem av formannskapet skal ikke være med i den sakkyndige nemnd eller skattetakstklagenemnd, jf eiendomsskatteloven § 21.

Et medlem er inhabil til å delta i taksten når medlemmet
a)    selv er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen,
b)    er i slekt eller i svogerskap med en som nevnt under a) i opp- eller nedstigende linje eller sidelinje så nær som søsken,
c)    er eller har vært gift, partner eller forlovet med, eller er fosterfar eller fostermor eller er fosterbarn til eier,
d)   er verge for en person som nevnt under a),
e)   er styrer eller medlem av styret for et selskap, en forening, Sparebank,
      stiftelse eller offentlig innretning som er eier, panthaver eller leieboer til
      eiendommen,

Likedan er et medlem inhabil når andre særegne omstendigheter foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommende medlems upartiskhet.

Nemnda treffer selv avgjørelse om hvorvidt et medlem er inhabilt.

§ 1-3   Medlemmer av den sakkyndige nemnd og skattetakstklagenemnd plikter å stille til alle
            møter i de respektive nemnder, med mindre det foreligger lovlig forfall.

§ 1-4    Befaringsmedarbeidere/sakkyndige.
Eiendomsskattekontoret engasjerer befaringsmedarbeidere i samråd med den sakkyndige nemnd. Når det anses nødvendig kan nemndene be eiendomsskattekontoret tilkalle personer med særskilt takseringsfaglig kompetanse til å avgi veiledende uttalelser på det bygningstekniske, juridiske eller andre områder.

Befaringsmedarbeiderne inngir kun forslag til takster og har ingen stemmerett.


KAP. II – FORBEREDELSE AV TAKSERINGEN ÅLESUND KOMMUNE SKAL GJENNOMFØRE.


Dette kapitlet gjelder for eiendommer kommunen skal taksere. Eiendommer som skal takseres av staten ved skatteetaten, takseres etter statens rutiner og retningslinjer.

§ 2-1    Rådmannen bestemmer hvem i kommuneorganisasjonen som skal fungere som eiendomsskattekontor.  Det påligger eiendomsskattekontoret å sørge for alt administrativt og kontormessig arbeid for den sakkyndige nemnd og skattetakstklagenemnd.

§ 2-2    Eiendomsskattekontoret utarbeider en oversikt over eiendommer som den sakkyndige nemnd inviteres til å vurdere.

Det lages en egen oversikt over eiendommer som er fritatt fra eiendomsskatt etter
eiendomsskatteloven §§ 5 og 7. Eiendommer som er fritatt etter § 5 skal ikke takseres.
Rådmannen bestemmer om eiendommer som er fritatt etter § 7 skal takseres.

§ 2-3    Eiendomsskattekontoret forbereder takseringen ved å innhente tilgjengelig informasjon om den enkelte eiendom.
Eiendomskattekontoret kan be eieren utlevere opplysninger av betydning for taksten (jf. eiendomsskatteloven § 31).


KAP. III - GJENNOMFØRING AV TAKSERINGEN

§ 3-1     Det påligger lederen av den sakkyndige nemnd, i samarbeid med eiendomsskatte-kontoret, å planlegge og lede arbeidet med takseringen.

Eiendomsskattekontoret berammer takstmøtene i samråd med den sakkyndige nemnd og befaringen i samråd med befaringsmedarbeiderne.

§ 3-2        Før den alminnelige taksering påbegynnes, drøfter den sakkyndige nemnd alminnelige retningslinjer for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen.  Den sakkyndige nemnd vedtar slike retningslinjer som gjelder inntil kommunen gjennomfører ny alminnelig taksering.

    Den sakkyndige nemnd kan vedta sjabloner til bruk i takseringen. Sjablonene skal være et hjelpemiddel for å komme fram til eiendommenes omsetningsverdi, og skal ta høyde for at eiendommenes innretning, bruksegenskap og lokalisering kan virke inn på verdien.

Det skal føres protokoll over forhandlingene i den sakkyndige nemnd.

§ 3-3    Den sakkyndige nemnd er i samarbeid med eiendomsskattekontoret ansvarlig for å gi befaringsmedarbeiderne informasjon og veiledning om praktiseringen av de alminnelige retningslinjene.

§ 3-4    Eiendommens eier bør varsles om at eiendommen skal takseres. I forbindelse med varsel om taksering, kan kommunen be skattyter gi eller stadfeste opplysninger om eiendommen, se vedtektene § 2-3.

Eiendomsskattekontoret fastsetter normalfrist for varsel.

§ 3-5    Eiendommene skal i alle tilfelle befares av en befaringsmedarbeider. I forbindelse med befaringen utarbeider befaringsmedarbeiderne forslag til takst.
Forslag til takst bør inneholde grunnlagsdata og prinsippene for verdsettelsen. Forslaget bør også nevne særlige forhold som har vesentlig betydning for taksten.

§ 3-6    Den sakkyndige nemnda fastsetter i møte takstene på bakgrunn av de forslag som er utarbeidet av befaringsmedarbeiderne.

Den sakkyndige nemnd tar i forbindelse med fastsettelsen av taksten stilling til om den enkelte eiendom inngår i eiendomsskatteområdet (hvis dette er avgrenset til områder helt eller delvis utbygd på byvis), hvilke eiendommer som skal takseres av kommunen, og hvilke eiendommer som skal unntas fra eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven
§ 5 (obligatoriske fritak). Bystyret bestemmer om eiendommer skal ha fritak etter § 7 i eiendomsskatteloven.

Det bør utarbeides særskilt forslag for grunn og bygning hvis de eies av forskjellige
skattytere.

Befaringsmedarbeiderne deltar ikke i den sakkyndige nemnds fastsettelse av takstene, men kan møte i nemnda for å presentere sine takstforslag.
§ 3-7    Det skal gis en kort begrunnelse for taksten som ikke kan være kortere enn at det blir mulig for skattyter å forstå hvordan taksten er fastsatt. Begrunnelsen skal inneholde prinsippene for verdsettelsen, samt hvilke kriterier og grunnlag som er lagt til grunn for den enkelte eiendom. Begrunnelsen kan gis på et skjema som viser faktiske opplysninger om eiendommen og hvilke sjablonverdier som er brukt.


 
KAP. IV - OMTAKSERING OG SÆRSKILT TAKSERING

§ 4-1    I perioden mellom de alminnelige takseringer kan omtaksering/særskilt taksering
av enkelteiendommer foretas etter de retningslinjer og vilkår som     fremgår av eiendomsskatteloven § 8 A-3, 5. og 6. ledd.

Fristen for å begjære omtaksering er 1. november i året forut for skatteåret.

Den sakkyndige nemnd tar stilling til om vilkårene for omtaksering/særskilt taksering er oppfylt.

Verdsettelsen bør skje etter samme prinsipper og samme prisnivå som ved forrige alminnelige taksering.

Skattyter orienteres om taksten ved melding om vedtak.

For klage gjelder kapittel V.


KAP. V - KLAGE

§ 5-1    Skattyter kan klage på taksten og/ eller utskrivingen av skatt innen seks uker fra det seneste tidspunktet av utsendelse av skatteseddel og kunngjøringen av at eiendomsskattelisten er lagt ut.

    Klage over takster som er fastsatt av sakkyndig nemnd kan fremmes hvert år i forbindelse med den årlige utskrivingen av eiendomsskatt, dersom det ikke er klaget på samme grunnlag tidligere.
    
Ved klage over takster med bakgrunn i formuesgrunnlaget, vises det til Veileder om retting og klagebehandling i eiendomsskattesaker, utgitt av Kommunenesektorens
organisasjon Eiendomsskatteforum (KSE), april 2013, med ev. fremtidige endringer og oppdateringer.

§ 5-2    Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt

a)    parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller
b)    det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd.

§ 5-3    Klage over vedtak fattet av eiendomsskattekontoret
    
Hvis klagen gjelder et vedtak som er fattet av eiendomsskattekontoret i første instans (for eksempel beregning av skatten, tildeling av bunnfradrag…) kan eiendomsskattekontoret behandle saken og oppheve eller endre vedtaket dersom det finner klagen begrunnet.

Hvis eiendomsskattekontoret ikke finner grunn til å gi klager medhold, oversendes sakens dokumenter uten opphold til skattetakstklagenemnda.

§ 5-4    Klage over vedtak fattet av den sakkyndige nemnd

Ved klage over vedtak fattet av den sakkyndige nemnd, oversender eiendomsskattekontoret sakens dokumenter til underinstansen (sakkyndig nemnd).

Den sakkyndige nemnd kan endre taksten i skattyters favør dersom den finner begjæringen begrunnet. I motsatt fall oversendes begjæringen til skattetakstklagenemnda.

§ 5-5    Skattetakstklagenemndas behandling

    Ved klage over taksten skal skattetakstklagenemnda dra på befaring av eiendommen.

§ 5-6    Skattetakstklagenemnda utarbeider en protokoll med en kort begrunnelse for vedtaket. Protokollen skal angi hvilket faktum og rettsanvendelse vedtaket bygger på og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt ved klage på taksten. Vedtaket må ta stilling til klagerens anførsler.

§ 5-7    Omgjøring til ugunst for skattyter  

Skattetakstklagenemnda kan prøve alle sider av saken, og kan omgjøre vedtaket til ugunst for skattyter, jf. eiendomsskatteloven § 17.

Retten til å rette utskrivinga til ugunst for skattyter går tapt om retten ikke er benyttet innen 1. mars året etter utskrivingen. Har feilen sammenheng med at eieren har brutt opplysningsplikten eller plikten til å medvirke til befaring, kan utskrivingen rettes innen tre år fra utgangen av skatteåret.

Taksten kan likevel rettes til ugunst for skattyter med virkning framover i tid.

§ 5-8    Klage har ikke oppsettende virkning.
 

KAP. VI - FORSKJELLIGE BESTEMMELSER

§ 6-1    Bystyret fastsetter godtgjørelsen til nemndsmedlemmer, dette iht. paragraf 3-8 i "Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår" (vedtatt av Ålesund bystyre 29. mai 2008, sak 073/08, sist revidert av bystyret 7. februar 2013, sak 003/13).
 *Sakkyndig nemnd får, i tillegg til møtegodtgjørelse, utbetalt kr. 57,- pr. takst som fordeles likt på medlemmene i nemnda. Dette beløpet indeksjusteres etter konsumprisindeksen (KPI) med virkning fom. januar 2015.

Rådmannen fastsetter godtgjørelsen til befaringsmedarbeidere. Eiendomsskattekontoret sørger for utbetaling av godtgjørelsen.


§ 6-2    Ved første gangs utskriving av eiendomsskatt må alminnelig taksering og utskriving av skatten være avsluttet innen utgangen av juni i skatteåret. Påfølgende år skal eiendomsskatten være utskrevet og skattelisten offentliggjort innen 1. mars i skatteåret. Første året bunnfradrag innføres er fristen innen 1. april.

§ 6-3    Eiendomsskattekontoret fører eiendomsskatteliste med slik innhold som nevnt i eiendomsskatteloven § 15. Listen skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i minst tre uker etter at det er kunngjort at listen er lagt ut. Det kunngjøres i lokalpressen når og hvor utleggelse finner sted. Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om fristen for å begjære overtakst (6 uker) og hvem begjæringen skal sendes til.

Hvert år, samtidig med at eiendomsskattelisten legges ut, sendes skatteseddel til skattyter.

§ 6-4    Eiendomsskatten forfaller til betaling etter de terminer som til enhver tid gjelder for Ålesund kommune.


-o0o-

Den 20.11.2013 ble klagenemnda endret til skattetakstklagenemnda, dette ihht. vedtak i Ålesund bystyre i B- sak 117/13 i møte den 07.11.2013. Endring utført av Per Anders Aure.

 * Den 11.02.2015 ble § 6-1 endret, dette ihht. vedtak i Ålesund bystyret i B-sak 10/15 i møte den 05.02.2015, sak: «Forslag til endringer av vedtekter – godtgjørelse til sakkyndig nemnd».

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Ålesund kommune

Vedtatt: 21.06.12. Dok.nr.068/12 K

 

§ 1

De etiske retningslinjene for folkevalgte og ansatte i kommunen skal være til hjelp for større forståelse, åpenhet og innsyn, og med det unngå spekulasjoner og mistanke om uetiske handlinger og kritikkverdige forhold.

Kommunen skal sørge for at retningslinjene er kjent og lett tilgjengelig for alle involverte. Spesielt skal det orienteres om reglene ved samlinger for nyansatte og ved opplæring av folkevalgte. Regelverket skal også være tilgjengelig for innbyggerne i kommunen. Ved tvil om tolkning av regelverket skal den ansatte ta dette opp med nærmeste overordnede. De folkevalgte avklarer tvil rundt tolking av regelverket i de folkevalgte utvalgene.

Med ansatte mener vi her alle som har en arbeidsavtale med kommunen. Folkevalgte er alle som er direktevalgt eller representativt valgt i kommunale styrer, råd og utvalg, eller som er kommunens representanter i kommunale foretak, aksjeselskap eller stiftelser.

§ 2

De etiske retningslinjene skal bygge på lover, forskrifter og god forvaltningsskikk, samt kommunens visjoner og verdigrunnlag.

Visjonen til Ålesund kommune er: Ålesund – et livskraftig landsdelssenter bygget på trivsel, trygghet og tilhørighet.

Verdiene til Ålesund kommune er:

  • Respekt
  • Redelighet
  • Initiativ
  • Humor og arbeidsglede

§ 3

Det er viktig at bystyret, rådmann og virksomhetslederne utøver et lederskap basert på høy etisk standard. Holdninger og verdier som går frem av denne standarden, forplanter seg fra bystyre til rådmann, virksomhetsledere og til andre ansatte.

§ 4

Ansatte og folkevalgte har et stort ansvar som forvaltere av fellesskapets ressurser. Den enkeltes oppførsel og handlemåte legger grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

§ 5

Kommunen tilbyr mange ulike velferdstjenester og har myndighet til å gjøre vedtak som berører innbyggerne og næringslivet. Brukerne og innbyggerne skal møtes med respekt og likeverdighet. Det samme gjelder forhold der kommunen møter leverandører, kunder, konkurrenter, naboer eller andre aktører. God informasjon og korrekt veiledning er viktig for at alle kan forstå bakgrunnen for kommunen sine handlinger.

§ 6

Ansatte og folkevalgte skal vise respekt for hverandres roller. Kommunen trenger aktive ansatte som tar initiativ til å utføre gode tjenester, nyttige endringer og god forvaltning.

Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret, og folkevalgte tar viktige avgjørelser om kommunens planer, drift og investeringer. Ansatte skal vise lojalitet til politiske vedtak.

Kommunens drift bygger på størst mulig offentlig innsyn. Både ansatte og folkevalgte må derfor være innstilt på at det blir sett kritisk lys på habilitet og innhold/kvalitet i tjenesteytinga.

§ 7

Ansatte og folkevalgte skal til enhver tid unngå å komme i situasjoner som kan medføre konflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser. Dette kan også gjelde forhold som ikke blir rammet av reglene om habilitet i forvaltningsloven. Eksempel på slike interessekonflikter kan være forretningsmessige forhold til tidligere arbeidsgiver eller arbeidskollegaer, eller lønnet bistilling som kan påvirke eget arbeid i kommunen, personlige økonomiske interesser, familiære og andre nære sosiale forhold.

Hver enkelt har plikt til å gjøre seg kjent med habilitetsreglene gitt i lover, forskrifter og andre retningslinjer.

§ 8

Ansatte og folkevalgte skal bruke arbeidstid, kommunale midler og eiendeler på en effektiv og god måte. Bruk av kommunale lokaler, biler, maskiner, pc-er, mobiltelefoner og annet utstyr kan vare skje i henhold til vedtatte retningslinjer.

§ 9

Ansatte og folkevalgte i kommunen skal unngå fordeler av enhver art som kan påvirke, eller være med på å påvirke, saksforberedelser eller vedtak.

Det er ikke anledning til å ta imot gaver med mindre dette gjelder ting av relativt liten verdi, inntil ca. kr. 1.000,-, som bøker, blomster og lignende.

Gaver omfatter ikke bare materielle gjenstander, men også andre fordeler, for eksempel reiser, opplevelser eller personlige rabatter ved kjøp av varer eller tjenester. Ved tilbud om gaver og lignende som har et omfang som går utover kommunen sine retningslinjer, skal overordnet kontaktes og giver skal orienteres om reglene.
Reiseutgifter i tjenestesammenheng skal dekkes av kommunen. Unntak fra dette kan bare skje etter særskilt vedtak. Folkevalgte og ansatte kan ikke akseptere fritidsreiser betalt av firma, organisasjoner eller lignende som de har kontakt med på vegne av kommunen.

§ 10

Representasjon må ikke være av en slik art at den kan tenkes å påvirke avgjørelsesprosessen i kommunen, eller gi andre grunn til å tro det. Ansatte og folkevalgte representerer kommunen når de er på kurs/arbeidsreiser. Det skal vises måtehold med alkohol i slike sammenhenger.

§ 11

Ansatte og folkevalgte bør være bevisste sine roller ved bruk av kommunikasjonskanaler som internett og sosiale medier. Søk råd om hvilke konsekvenser slik bruk kan føre til.

§ 12

Fortrolige opplysninger en får gjennom arbeid eller politiske verv, må respekteres og ikke brukes til skade for andre eller til personlig fortjeneste. All informasjon kommunen gir, skal være korrekt, pålitelig og ikke med vilje gis en uklar formulering.

Finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning i Ålesund kommune. Vedatt i bystyresak 155/12 (vedtak 13. desember 2012). Revidert 25. april 2013 i bystyresak 048/13.

 

 

pdfReglement_finansforvaltning_rev_250413.pdf

1 Finansreglementets virkeområde

 

1.1 Hensikten med reglementet

Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finansforvaltning. Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende fullmakter, instrukser og rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, langsiktige finansielle aktiva, langsiktig gjeld og øvrige finansieringsavtaler.


1.2 Hvem reglementet gjelder for

Reglementet gjelder for Ålesund kommune. Reglementet gjelder også for kommunale foretak etter kommunelovens kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27 der Ålesund kommune er vertskommune.

Finansforvaltningen skal skje samlet (inkl. kommunale foretak og samarbeid) med henblikk på å avdekke hele den finansielle risikoen kommunen er eksponert for.

2 Hjemmel og gyldighet


2.1 Hjemmel

Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, § 52 Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9. juni 2009

2.2 Gyldighet

Reglementet trer i kraft fra og med 01.01.2013. Reglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode. Dette reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser som bystyret eller annet politisk organ har vedtatt for Ålesund kommunes finansforvaltning.

3 Forvaltning og forvaltningstyper


I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld).

Gjennom dette finansreglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for:
Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Ålesund kommune har ikke definert å ha langsiktige finansielle aktiva. Ålesund bystyre vil avgjøre når midler skal forvaltes langsiktig og reglementet skal da revideres for å angi strategi, rammer og retningslinjer for denne type forvaltning.

4 Formålet med kommunens finansforvaltning

Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer.

Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål:

  • Kommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser.
  • Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko.
  • Låneporteføljen skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko, renterisiko og hensynet til stabile og forutsigbare lånekostnader.

5 Generelle rammer og begrensninger


Bystyret skal selv gjennom fastsettelse av dette finansreglementet ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansiell risiko, jfr. Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, § 52.

  • Reglementet skal baseres på kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter.
  • Bystyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltningen, herunder hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva.
  • Det påligger rådmannen en selvstendig plikt til å utrede og legge frem saker for bystyret som anses som prinsipielle.
  • Rådmannen skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at kapitalforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for.
  • Det tilligger rådmannen å inngå avtaler i overensstemmelse med dette reglementet.
  • Det tilligger rådmannen å utarbeide nødvendige fullmakter, instrukser og rutiner for de enkelte forvaltningsformer i overensstemmelse med dette reglementet og kommunens øvrige økonomibestemmelser.
  • Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning.
  • Kommunen kan i sin finansforvaltning benytte seg av andre finansielle instrumenter, såkalte avledede instrumenter (derivater). Slike instrumenter skal være konkret angitt under de enkelte forvaltningsformer og må benyttes innenfor risikorammene for underliggende aktiva og gjeld og skal inngå ved beregning av finansiell risiko.
  • Plassering av Ålesund kommunes midler i verdipapirer og verdipapirfond, skal skje iht. etiske kriterier. De etiske retningslinjene er beskrevet i pkt. 10.
  • Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis kommunens midler til driftsformål og gjeldsporteføljen omtales i fortsettelsen hver for seg.

6 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål


Kommunens forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal skje i henhold til et rullerende likviditetsbudsjett. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner (NOK).

Kommunen kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om minimum internasjonal kredittrating A- eller tilsvarende kredittvurdering, og hovedbankforbindelsen skal ha en forvaltningskapital som overstiger 30 mrd. Det kan gjøres avtale om trekkrettigheter for inntil 300 mill. kroner.

Kommunens driftslikviditet skal plasseres i kommunens hovedbank, eventuelt supplert med innskudd og plasseringer i andre banker. Størrelsen på det enkelte innskuddet skal begrenses i forhold til bankens kredittrating og forvaltningskapital definert i kommunens rutiner for utøving av finansplasseringer.
Noe av kommunens ledige likviditet har en mellomlang tidshorisont og som blir definert som midler som ikke forventes benyttet innenfor et rullerende 2 års likviditetsbudsjett. Noe høyere rente- og kredittrisiko aksepteres her mot en forventet høyere avkastning.

6.1 Kort likviditet (forventet benyttet innen 2 år)

For midler som forventes benyttet innenfor ett 2 års likviditetsbudsjett, skal følgende plasseringsformer benyttes:
- Bankinnskudd - Pengemarkedsfond - Rentebærende verdipapirer

Plasseringer gjøres etter følgende retningslinjer:


6.1.1 Bankinnskudd
For bankinnskudd gjelder følgende begrensninger:

  • Tidsbinding kan ikke avtales for en periode på mer enn 18 måneder.
  • Størrelsen på den enkelte plassering skal begrenses i forhold til bankens kredittrating og forvaltningskapital definert i kommunens rutiner for utøving av finansplasseringer.

6.1.2 Pengemarkedsfond
For plassering i pengemarkedsfond gjelder følgende:

  • Midler kan kun plasseres i fond forvaltet av selskap med bred verdipapirforvaltning.
  • Det skal kun plasseres i fond med rentefølsomhet kortere enn 12 måneder.
  • Ingen av fondets enkeltpapirer skal ha lavere kredittrating enn BBB- ("investment grade") eller de skal være vurdert av forvalter til å ha minimum tilsvarende kredittkvalitet. Hvis det skjer en nedgradering av et enkeltpapir, kan fondet sitte med posisjonen til forfall.
  • Pengemarkedsfondet kan ikke investere i fondsobligasjoner eller strukturerte/sammensatte produkter.
  • Hvis pengemarkedsfondet gjør plasseringer i ansvarlig lån, skal dette kun skje i norske banker og slike lån skal ikke utgjøre mer enn 20 % av fondets portefølje.
  • Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fondene som benyttes, og midlene skal alltid være tilgjengelig på få dager.
  • Samlet gjennomsnittlig løpetid for kreditten (kredittdurasjon) i et enkelt pengemarkedsfond skal ikke overstige 18 måneder.

6.1.3 Rentebærende verdipapirer

Plasseringene skal tilpasses likviditetsbehovet slik at innløsning før forfall unngås. For direkte plasseringer i rentebærende verdipapirer gjelder følgende:

  • Det skal kun plasseres i rentebærende papirer med kortere løpetid enn 18 måneder.
  • Størrelsen på den enkelte plassering skal begrenses i forhold til kredittrating og forvaltningskapital definert i kommunens rutiner for utøving av finansplasseringer.
  • Ingen enkeltpapirer skal ha lavere kredittrating enn BBB- ("investment grade") på investeringstidspunktet, eller vurdert av finansmarkedet til å ha minimum tilsvarende kredittkvalitet.
  • Det skal kun plasseres i rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske banker eller kredittinstitusjoner, kommuner eller fylkeskommuner og den norske stat eller statsforetak (dvs. inntil 20 % BIS-vektede papirer).
  • Det kan ikke plasseres midler direkte i industrisertifikater/-obligasjoner, high yield sertifikater/obligasjoner, ansvarlig lånekapital, fondsobligasjoner, grunnfondsbevis/egenkapitalbevis eller aksjer.

6.2 Mellomlang likviditet (ikke forventet benyttet innenfor 2 år)


Midler som ikke forventes benyttet innenfor ett 2 års likviditetsbudsjett, kan plasseres innenfor følgende segmenter og handlingsrom:

Plasseringsalternativ Begrensninger
Bankinnskudd 0 – 100 %
Pengemarkedsfond 0 – 70 %
Obligasjonsfond 0 – 30 %
Rentebærende verdipapirer 0 – 50 %
Andre verdipapirer/plasseringer 0 – 20 %

Det skal være en bred diversifisering i forhold til rente- og kredittrisiko fordelt på flere forskjellige plasseringer og produkter. De samme retningslinjer for plassering i bankinnskudd, pengemarkedsfond og rentebærende papirer gjelder som for kort likviditet. I tillegg gjelder følgende retningslinjer:

6.2.1 Pengemarkedsfond
Det kan tas noe mer kredittrisiko enn plasseringer nevnt under kort likviditet, men innenfor følgende rammer og begrensninger:

  • Midler kan kun plasseres i fond forvaltet av selskap med bred verdipapirforvaltning
  • Inntil 50 % av porteføljen kan plasseres i industriselskap og skal ha en gjennomsnittlig rating på minimum BBB-.
  • Ansvarlig lån fra finans tilsvarende 30 % av porteføljen og finansinstitusjonen skal ha en gjennomsnittlig rating på minimum BBB-.

6.2.2 Obligasjonsfond

  • For plassering i obligasjonsfond gjelder følgende:
  • Midler kan kun plasseres i fond forvaltet av selskap med bred verdipapirforvaltning
  • Obligasjonsfond med gjennomsnittlig løpetid (durasjon) på mellom 2 og 4 år skal kun ha plasseringer i 20 % BIS-vektede eiendeler.
  • Obligasjonsfond med gjennomsnittlig løpetid (durasjon) på mellom 0 og 2 år skal kunne plassere midler i industri tilsvarende 50 % av porteføljen og industriselskapene skal ha en gjennomsnittlig rating på minimum BBB-.
  • Ansvarlig lån fra finans tilsvarende 30 % av porteføljen og finansinstitusjonene skal ha en gjennomsnittlig rating på minimum BBB-. Denne begrensningen gjelder for begge typer obligasjonsfond nevnt overfor.
  • Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fondene som benyttes, og midlene skal alltid være tilgjengelig på få dager.
  • Fond som investerer hovedsakelig i obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Kredittdurasjonen til fondet skal ikke overstige 5 år og BIS-vekt skal ikke overstige 10 %.

6.2.3 Rentebærende papirer

Plasseringene skal tilpasses likviditetsbehovet slik at innløsning før forfall unngås. Følgende begrensninger gjelder:

  • Det kan plasseres i norske industriselskaper med minimum rating A- og med en løpetid inntil 18 måneder. For norske kraftselskaper er kravet til minimum rating BBB.
  • For plasseringer i stat/kommune/finans kan løpetiden være inntil 36 måneder og ha en minimum rating på BBB-.
  • Maksimal størrelse på plasseringene skal være i henhold til rammene i kommunens rutiner for utøving av finansplasseringer.

6.2.4 Andre verdipapirer/plasseringer
Følgende plasseringer kan foretas:

  • Et kombinert spare- og forsikringsprodukt, med garanti for tilbakebetaling av hovedstol og med en garantert minsteavkastning. Skal være levert og garantert av norsk forsikringsselskap
  • Produktet skal være likvid, dvs. at innskutte midler alltid skal være tilgjengelig på få dager.
  • Hvis produktets avkastning er koblet mot en oppgjørsdato, skal maksimal løpetid på produktet være 18 måneder. Produktet skal allikevel være likvid, ref. kulepunkt ovenfor.

6.3 Felles plasseringsbestemmelser

Følgende begrensninger gjelder for kort og mellomlang likviditet:

  • Kommunens samlete innskudd i bank/kredittinstitusjon (inkl. direkte eie av verdipapirer utstedt eller garantert av institusjon) skal ikke overstige 2 % av institusjonens forvaltningskapital.
  • Kommunens samlete plassering i verdipapir utstedt av ett enkelt industriselskap skal ikke overstige 5 mill NOK.
  • Kommunens eierandel i pengemarkeds- og obligasjonsfond skal ikke overstige 5 % av fondets forvaltningskapital.
  • Det tillates ikke plassert mer enn 20 % av total ledig likviditet i ett enkelt pengemarkeds- og obligasjonsfond. Gjelder kort- og mellomlang likviditet samlet. I tillegg skal maksimal plassering av mellomlang likviditet i et enkeltfond ikke overstige 25% av totale midler til denne forvaltningen.
  • Rentefondene skal være norskregistrerte (som må følge norsk lovgivning og som er underlagt tilsyn av norske tilsynsmyndigheter).

 

7 Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler


Bystyret fatter vedtak om opptak av nye lån i budsjettåret. Slike vedtak skal som minimum angi lånebeløp og nedbetalingstid (avdragstid). Med utgangspunkt i bystyrets vedtak skal det gjennomføres låneopptak, herunder godkjenning av lånevilkår. Dette skal skje iht. øvrig forvaltning av kommunens innlån etter de retningslinjer som framgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i Kommunelovens § 50 om låneopptak. Det kan også tas opp lån til refinansiering av eksisterende gjeld.

Forvaltningen av gjeldsporteføljen skal skje etter en netto gjeldsbetraktning, dvs. at gjeld som har en inntektsside skal komme til fradrag, samt ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål.

7.1 Valg av låneinstrumenter

Det kan kun tas opp lån i norske kroner.

• Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper.
• Det er adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet.
• Lån kan tas opp som åpne serier (rammelån) og uten avdrag (bulletlån).
• Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing.

7.2 Tidspunkt for låneopptak

Låneopptak skal vurderes opp mot likviditetsbehov, forventninger om fremtidig renteutvikling og generelle markedsforhold.


7.3 Konkurrerende tilbud

Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Det skal innhentes konkurrerende tilbud fra minst to aktuelle långivere.

Refinansiering skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Det skal normalt innhentes konkurrerende tilbud.
Ved bruk av tilrettelegger for sertifikat- og obligasjonslån, skal det normalt også innhentes konkurrerende tilbud. Låneopptak i Husbanken til etableringslån (Startlån) er unntatt prinsippet om konkurrerende tilbud.

7.4 Valg av rentebindingsperiode – bruk av sikringsinstrumenter

Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak, låneforfall og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Forvaltningen skal legges opp i henhold til følgende:

a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering og låneforfall.

b) Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon/vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 1 og 5 år.

c) Lån med renteforfall inntil 1 år fram i tid skal maksimalt utgjøre 50 % av den samlede låneporteføljen.

d) For å oppnå ønsket rentebinding, gis det anledning til å ta i bruk framtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (SWAP). Rentesikringsinstrumentene skal benyttes i den hensikt å endre renteeksponeringen for kommunens lånegjeld. Inngåelse av slike kontrakter gjøres etter en totalvurdering av renteforventninger og risikoprofil på et gitt tidspunkt. Det er ikke tillatt å foreta rentesikringer som overstiger 100 % av brutto lånegjeld. Inngåelse av rentesikringsavtaler som utligner en eksisterende kontrakt med en annen handelsmotpart er ikke tillatt.

e) Maksimal løpetid på enhver rentesikringsavtale er 10 år.

f) Det er ikke tillatt å løsrive derivathandelen fra den øvrige gjeldsforvaltningen. Beregninger under punkt b) skal inkludere FRA-, SWAP-kontrakter. Hensikten bak hver derivatkontrakt skal dokumenteres, og kontraktene skal knyttes til underliggende lån eller låneportefølje. Det skal kun benyttes større banker med bred dokumentert erfaring innenfor dette området som motpart ved slike kontrakter.

g) Det skal utarbeides rutiner for hvordan bruk av FRA og SWAP skal benyttes og hvilke begrensninger som gjelder for dette.

7.5 Størrelse på enkeltlån – spredning av låneopptak

Forvaltningen legges opp i henhold til følgende:

  • Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen ved ordinære låneforfall begrenses
  • Det skal gjøres løpende vurdering av refinansieringsrisikoen til hele gjeldsporteføljen.
  • Et enkeltlån skal ikke utgjøre mer enn 25 % av kommunens samlete gjeldsportefølje
  • Under ellers like forhold vil det være formålstjenlig at kommunen fordeler låneopptakene på flere lånegivere

8 Langsiktige finansielle aktiva

Kommunen har ikke definert å ha langsiktige finansielle aktiva.

Retningslinjer og rammer blir satt opp hvis Ålesund bystyre vedtar at midler skal defineres som langsiktig og forvaltes etter en langsiktig investeringshorisont.

9 Rapportering

Rådmannen skal legge frem rapporter for bystyret som viser status for forvaltningen av ledig likviditet og gjeldsporteføljen den 30. april og 31. august. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge frem en rapport for bystyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.

9.1 Ledig likviditet

Rapporten skal minimum angi følgende:

  • Fordeling på de ulike plasseringsalternativer/typer aktiva i kroner (markedsverdier) og i prosent av de samlede midler
  • Egne avkastningsbetingelser sammenlignet mot markedsrenter (benchmark)
  • Rådmannens kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering
  • Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet

9.2 Gjeldsportefølje

For gjeldsforvaltningen skal det rapporteres om følgende:

  • Sammensetning av låneporteføljen fordelt på de ulike typer passiva i NOK og %
  • Løpetid for passiva og gjennomsnittlig rentebinding
  • Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsbetingelser (benchmark)
  • Rådmannens kommentarer knyttet til endring i risikoeksponering, gjenværende rentebinding og rentebetingelser i forhold til kommunens økonomiske situasjon og situasjonen i lånemarkedet
  • Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammer i finansreglementet

Det skal til hver rapportering til bystyret gjøres følgende atskilte risikovurderinger:

  • Renterisikoen for plasseringer av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og gjeldsporteføljen sett i sammenheng.

- En "netto" gjeldsbetraktning som viser kommunens renterisiko angitt i NOK
ved en 1 % generell endring i rentekurven.

9.3 Forvaltningsstrategi

Referanseindeksene angir hvilke avkastningsmål kommunen har for sin finansforvaltning. I tillegg er det angitt rammer som minimum og maksimum grenser for gjennomsnittlig løpetid på aktiva og passiva.

Forvaltningstype Strategi/Benchmark Handlingsrom
Kortsiktig likviditet 0,25 år/ST1X 0 – 1,5 år
Mellomlang likviditet 0,5 år/ST2X 0 – 3 år
Lånegjeld 3 år/3 år swap 1 – 5 år

Det skal ved rapportering angis avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet.

10 Etiske retningslinjer


Ålesund kommune skal ta miljømessige og sosiale hensyn når det foretas investeringer. Investeringene skal ikke bryte med etiske minimumskrav. Selskaper som kan assosieres til brudd på internasjonale normer innenfor følgende områder vil bli ekskludert fra kommunens investeringsunivers:

  • Menneskerettigheter, inkludert barnearbeid
  • Arbeidstakerrettigheter
  • Miljø
  • Våpen
  • Korrupsjon

Ålesund kommune vil følge KLPs policy for samfunnsansvarlige investeringer og eierprinsipper og legge til grunn deres liste for ekskluderte selskaper.

11 Håndtering av avvik fra finansreglementet

Hvis avvik fra finansreglementet konstateres, skal disse håndteres i henhold til utarbeidet rutine for avvik. Rutinen skal omhandle avvik innenfor alle forvaltningstyper.

Bestemmelsen henspiller på en situasjon der finansforvaltningen av ulike grunner skulle bryte med de rammer og begrensninger for forvaltningen som er fastsatt i finansreglementet. Når et avvik er konstatert, skal dette følges opp og "lukkes".

11.1 Internkontroll

Det skal etableres et system for å kunne kontrollere at rammer og begrensninger gitt i finansreglementet blir etterfulgt. Kontrollskjemaer skal fylles ut ved hver handel for å dokumentere at rutinene er fulgt, og kopi av utfylt kontrollskjema skal arkiveres i en egen perm eller liknende system.

12 Kvalitetssikring

Finansforskriften pålegger bystyret å la uavhengig kompetanse vurdere om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutinene for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet.

Rådmannen pålegges ansvar for at slike eksterne vurderinger innhentes.

Kvalitetssikring av finansreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før bystyret vedtar nytt, endret finansreglement.

Det skal rapporteres på utført kvalitetssikring av rutinene som en del av den rapporten som viser utviklingen gjennom siste kalenderår og status ved utgangen av året.

13 Fullmakter

Rådmannen er ansvarlig for den løpende finansforvaltningen innenfor rammene av dette regelverket, herunder å utarbeide nødvendige instrukser og fullmakter på dette området.

13.1 Fullmakter til rådmannen

Bystyret gir rådmannen følgende fullmakter og som kan videredelegeres:

13.1.1 Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

  • Inngå hovedbankavtale
  • Inngå avtaler om kjøp og salg av andeler i verdipapirfond
  • Inngå avtaler om kjøp og salg av verdipapirer
  • Inngå andre avtaler om plasseringer iht. reglementet
  • Inngå avtale med eksterne forvaltere

13.1.2 Forvaltning av lån

• Gjennomføre opptak av lån etter lovlig vedtak fattet i bystyret
• Gjennomføre refinansiering av eksisterende lån
• Valg av rentevilkår og øvrige betingelser
• Inngå avtale om bruk av rentesikringsinstrumenter (fremtidig renteavtaler og rentebytteavtaler)
• Inngå avtale med eksterne forvaltere

13.1.3 Signering gjeldsbrev og andre låneavtaler

Rådmannen gis fullmakt til å signere gjeldsbrev og andre låneavtaler etter lovlig vedtak i bystyret. Dette gjelder også trekkrettigheter i hovedbankforbindelse.


Vedlegg 1: ORDLISTE

 

BIS
Står for Bank for International Settlement. Dette er en internasjonal organisasjon som arbeider for å fremme økonomisk samarbeid , vekst og stabilitet. Finansinstitusjonenes utlån og tilhørende kapitaldekning styres av de såkalte BIS-reglene. Hensikten med reglene er å sikre at finansinstitusjonene til enhver tid har en forsvarlig mengde ansvarlig kapital med hensyn til de ulike sektorene institusjonen velger å låne ut penger til, og således er BIS-systemet med og styre kredittrisikoen i finansnæringen.
Eksempler: Vekt
Stat eller tilsvarende statlig risiko innenfor OECD 0 %
Kommune eller tilsvarende kommunal risiko innenfor OECD 20 %
Finansinstitusjoner 20 %
Lån mot ( simpel ) kommunal garanti 100 %

Norske finansinstitusjoner skal minimum ha 8 % risikovektet balanse. Et lån til en kommune på kr 100, medfører at en finansinstitusjon må "sette" av 20 % av 8, det vil si 1,60 i ansvarlig kapital.

Derivat
Derivat er en samlebetegnelse på finansielle kontrakter som er "derivert", dvs utledet av andre finansielle instrumenter og hvor kursutviklingen er avhengig av utviklingen i et eller flere underliggende instrumenter. Den reelle variabel i dette tilfelle kan være et konkret lån. Derivater som swaper (rentebytteavtale) og FRA'er ( fremtidige renteavtaler) kjennetegnes av at det gjøres forretninger som ikke direkte henger sammen med en passiva post i kundens balanse.

Fondsobligasjon
En fondsobligasjon har kjennetegn av å være både egenkapital og lån. Formelt er det et lån som står tilbake for all annen gjeld, inklusiv ansvarlig lån, men har prioritet foran aksjekapitalen. Denne prioritetsrekkefølgen gjelder ved utbytte /rentebetjening og ved avvikling av selskapet.

High yield
Dette er en betegnelse på utstedere av sertifikat eller obligasjoner som har lavere kredittrating enn BBB-. Det motsatte av high yield er investment grade. Konkursrisikoen, og dermed risikoen for å ikke få tilbake hovedstolen, er høyere for utstedere med kredittrating high yield enn for utstedere som har kredittrating investment grade.

Kredittdurasjon
Med kredittdurasjon menes durasjonen frem til endelig forfall (og ikke frem til neste renteregulering).

Kredittrating
Rating betyr rangering og står for det å rangere kredittkvaliteten på et gjeldsinstrument. Internasjonalt er det egne ratingbyråer som gjennom grundige analyser utarbeider slike ratinger.
Ratingskala:
AAA Eksepsjonell finansiell sikkerhet
AA Meget god finansiell sikkerhet
A God finansiell sikkerhet
BBB Tilfredstillende finansiell sikkerhet
Utstedere ratet BBB eller bedre regnes som investment grade. De med lavere kredittrating omtales som high-yield eller speculative grade.

Kredittrisiko
Kalles også motpartsrisiko eller konkursrisiko. Dette er risikoen for at motparten i en kontrakt ikke innfrir sine forpliktelser. Eksempelvis at motpart i en låneavtale eller en selger av en obligasjon ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet ( inkludert rente).

Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er faren for at plasseringer ikke kan gjøres disponible for kommunen på kort tid, uten at det oppstår vesentlig prisfall på plasseringene i forbindelse med realisasjon.

Markedsrisiko
Dette er risikoen for at verdien på plasseringer og lån endres som følge av at finansmarkedet endrer seg.

Obligasjonsmarkedet
Dette er markedet for lån med lengre løpetid enn 12 måneder.

Refinansieringsrisiko
Dette er risikoen for at man ikke får ta opp nye lån når de gamle lånene forfaller, eller at man da må ta opp lån til vesentlig dårligere vilkår.

Rentefølsomhet
Også kalt modifisert durasjon. Forteller hvor mange prosent verdien av obligasjonene vil falle ( stige) med dersom markedsrenten stiger ( faller) med 1 prosentpoeng.

Renterisiko
Renterisiko representerer risikoen for at verdien på plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg. Går renten opp, går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned ( og motsatt). Det er også renterisiko knyttet til kommunens innlån. Endringer i markedsrenten påvirker kommunens rentekostnader.

Sertifikatmarkedet
Dette er markedet for lån med kortere løpetid enn 12 måneder.

ST1X
Der er en 3 mnd statsobligasjonsindeks som ofte blir brukt som referanseindeks (benchmark) for plasseringer i pengemarkedet. Dette er en offentlig indeks med daglige noteringer på Oslo Børs.

ST2X
Det er en 6 mnd statsobligasjonsindeks som ofte blir brukt som referanseindeks (benchmark) for plasseringer i pengemarkedet. Dette er en offentlig indeks med daglige noteringer på Oslo Børs.

Tre år swaprente
Dette er en referanserente som kommunen har valgt å bruke på gjeldsporteføljen og som gjenspeiler hvor lang rentebinding kommunen optimalt bør ha. Det er finansmarkedet som setter prisen for hva renten for 3 års rentebinding skal være daglig.

Valutarisiko
Valutarisiko representerer risikoen for tap på plasseringer og lån som følge av kurssvigninger i valutamarkedet.

Flaggreglement Ålesund kommune

thumb_signatur-reglementSiste endring 1. januar 2005, politisk sekretariat.

 

Flaggreglement

 


§ 1 Lov og reglement

Dette reglementet bygger på Lov av 10. desember Nr 1 1898 om Norges Flagg, Lov av 29. juni Nr 2 1933 om flagging på kommunens offentlige bygninger, statens Flaggreglement, tilhørende forskrifter og rundskriv fra depar-tement med ansvar for flagget.


§ 2 Statsflagget

Flagging i følge dette reglementet gjelder bruk av Statsflagget (uten splitt og tunge) på eller fra kommunens offentlige bygninger og eiendommer, eller bygninger og eiendommer som i hovedsak blir bruk av kommunale insti-tusjoner eller virksomheter.


§ 3 Andre flagg og vimpler

Det er tillatt å bruke Sameflagget og fremmede lands flagg ved siden av det norske Statsflagget ved anledninger der det er naturlig som en æresbevisning. Bruk av disse flaggene skal skje i tråd med dette reglementet  Kommuneflagget og –vimpelen kan bru-kes fra og ved kommunens bygninger og of-fentlige plasser uten de tidsbegrensningene som er nevnt i § 6.


§ 4 Flaggdager


Statsflagget bør i alminnelighet bare bru-kes på de offisielle festdager og når offisiell flagging er påbudt.

Offisielle flaggdager:

  • 1. januar (1. nyttårsdag) 
  • 21. januar (H.K.H. prinsesse Ingrid Alexandras fød-selsdag 2004) 
  • 6. februar (Samefolkets dag)
  • 21. februar (H.M. Kong Harald Vs fødselsdag 1937)
  • 1. mai (Offentlig høytidsdag)
  • 8. mai (Frigjøringsdagen 1945)
  • 17. mai (Grunnlovsdagen 1814)
  • 7. juni (Unionsoppløsningen 1905)
  • 4. juli (H.M. Dronning Sonjas fødselsdag 1937)
  • 20. juli (H.K.H. Kronprins Haakon Magnus’ fødsels-dag 1973)
  • 29. juli (Olsokdagen)
  • 19. august (H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marits fød-selsdag 1973)
  • 25. desember (1. juledag)
  • Bevegelig (1. påskedag)
  • Bevegelig (1. pinsedag)
  • Bevegelig (Dagen for stortings- og kommunevalg)


Andre flaggdager
Det kan flagges med Statsflagget ved andre høytidelige og festlige anledninger innen nasjonen, kongehuset eller kommunen. Flagging skal i slik sammenheng skje 13. april (Ålesund by, kjøpstadsrettigheter 1848).


Flagging skjer ellers ved offisielle besøk fra medlemmer av kongehuset, utenlandsk statsoverhode og fyrstelige personer.


Det flagges ved Rådhuset under begravelse av nåværende og tidligere ordførere, nåværende bystyremedlemmer, rådmann og etatsjefer (toppledere). Ved begravelse av andre nåværende ansatte flagges det ved det sted hvor vedkommende var ansatt.


§ 5 Heising
Flagget heises på stang på taket eller fra siden av bygningen eller på frittstående stang.
Heising skjer uoppfordret og uten spesiell tilkalling på de offisielle flaggdager som er nevnt i § 4. Ved andre anledninger skjer det etter nærmere tilkalling (egen prosedyre).


§ 6 Tidspunkt for flagging
Flagget blir i månedene fra og med mars til og med oktober heist kl 0800, resten av året kl 0900. Flagget hales ved solnedgang, men ikke senere enn kl 2100 selv om sola går ned etter den tid.

§ 7 Tvilstilfeller
Ved tvilstilfeller om forståelser av dette reglementet, reises spørsmål til ordføreren som avgjør saken.



Flagging ved kommunens offisielle bygg


Prosedyre etter kommunens flaggreglement, § 5


Kommunens offisielle bygg defineres som


1. Rådhuset
2. Frittstående kulturbygg i kommunens eie
3. Kommunale kulturlokaler som framstår som er selvstendig del av et bygningskompleks eller en bygningsrekke
4. Frittstående skolebygg i kommunens eie og som i tillegg brukes til allmennyttige formål



På offisielle flaggdager

Det skal alltid flagges på Rådhuset.


Ved de øvrige bygg eller lokaler skal det flagges i de tilfeller det er lagt offentlige arrangement til bygget eller lokalet. Arrangøren selv er ansvarlig for flaggingen. Den ansvarlige bruker av bygget kan selv velge å flagge også i tilfeller det ikke er arrangement i bygget.


Den ansvarlige bruker for øvrige bygg kan selv velge å flagge etter eget ønske.


Det skal flagges på den offisielle valgdagen ved alle bygg som brukes som stemmelokale under valg til Stortinget, Sametinget, kommunestyrer og fylkesting. Stemmestyrene er ansvarlige for flaggingen.


Andre flaggdager


13. april: Det flagges alltid på Rådhuset. Det kan også flagges ved alle øvrige bygg etter nærmere avgjørelse av den ansvarlige bruker for bygget.


Ved høytidelige og festlige anledninger innen nasjonen eller kongehuset:  Det flagges på Rådhuset etter nærmere tilkalling fra ordføreren eller rådmannen.


Ved høytidelige og festlige anledninger i kommunens regi: Det flagges der arrangøren bestemmer, etter samråd med ordføreren eller rådmannen. Arrangøren selv er ansvarlig for flaggingen.

Ved offisielle besøk fra medlemmer av kongehuset, utenlandsk statsoverhode og fyrstelige personer:
På Rådhuset, kommunens bygninger langs ruten besøket ferdes og andre steder ordføreren bestemmer.

Ved andre anledninger:
Det flagges på Rådhuset ved de tilfeller Kongen, Regjeringen eller Fylkesmannen ber om det. Ordføreren eller rådmannen avgjør om flagging skal skje samtidig ved andre av kommunens offisielle bygg.

Foreldreråd (FAU) ved grunnskolene (Vedtekter)
Vedtektene for FAU ved grunnskolene i Ålesund kommune er vedtatt av Bystyret (BY-sak 044/10).

pdf Vedtekter_for_FAU--vedtatt_i_BYsak_044-2010.pdf

 

§ 1 –Foreldrerådet

Alle foreldre som har barn ved skolen, er medlem av foreldrerådet. Foreldrerådet skal arbeide for å skape godt samhold mellom hjemmet og skolen, legge til rette for trivsel og positiv utvikling hos elevene og skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet.

§ 2 - Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU)

Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) er et arbeidsutvalg valgt av foreldrerådet og er det utøvende organ for foreldrerådet. FAU er bindeleddet mellom foreldrene og skolen. FAU skal sikre reell medvirkning fra foreldrene og ha medansvar for at læringsmiljøet til elevene er trygt og godt.

§ 3 –Valg og konstituering

FAU velger en valgkomité i god tid før valget. Disse innstiller kandidater til FAU. Ledervervet bør avklares før valget. Valg av nytt FAU bør skje før sommerferien slik at FAU er klar til å begynne arbeidet tidlig på høsten.

(I vedtektene for den enkelte skole  bør det presiseres hvordan FAU velges og organiseres på den aktuelle skolen, her er det viktig å sørge for overlapping / at ikke alle skiftes ut samtidig)

FAU konstituerer seg på det første møtet og velger leder, nestleder, kasserer, sekretær og styremedlemmer  og   representant til det kommunale foreldreutvalget ( ÅKFU) .

Når FAU disponerer penger, skal det velges to personer til å revidere FAUs regnskap.

§ 4 –Komiteer

Det kan velges underkomiteer for FAU som arbeider med nærmere definerte oppgaver eller prosjekter.

(Her kan hver enkelt skole sette opp de underkomiteer og utvalg som de sjøl ønsker; etter forslag fra foreldrerådet bestemmer FAU hvilke komiteer som skal nedsettes.)

§ 5 –Møter

FAU har møte én gang i måneden eller når minst tre medlemmer krever det. Det skal settes opp møteplan for skoleåret. Rektor har møte- og talerett i utvalgets møter.

§ 6 –Oppgaver

Foreldrerådet skal fremme fellesinteressene til foreldrene og medvirke til at elever og foreldre tar aktivt del i arbeidet for å skape godt skolemiljø. Foreldrerådet skal arbeide for å skape godt samhold mellom hjemmet og skolen, legge til rette for trivsel og positiv utvikling hos elevene og skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet.

Konkrete oppgaver å arbeide med  kan f. eks. være:

  •  
    • - medansvar for / medvirkning til godt fysisk og psykososialt læringsmiljø / skolemiljø
    • - medansvar for / medvirkning til holdningsskapende arbeid hos elevene
    • - fremme tiltak for å sikre foreldrenes medvirkning og medbestemmelse innenfor det opplæringsloven legger opp til
    • - arbeide for økt foreldre-engasjement
    • - bidra til å skape / fremme gode samarbeidsforhold mellom foreldrene, elevene  og skolen
    • - ivareta foreldrenes  felles interesser overfor skolen
    • - kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet
    • - medansvar for / medvirkning til aktivitetsdager ( Grunnskolens uke /  17. mai osv.)

(Lista ovenfor er ikke uttømmende; oppgavene varierer fra skole til skole og må vedtas ut fra lokale behov).

§ 7 –Økonomi

FAU har disposisjonsrett over midler som kommer inn på arrangementer i regi av foreldrerådet/FAU. Bevilgninger kan kun gis til formål som kommer skolens elever direkte til gode. Revidert regnskap legges fram på årsmøtet.

§ 8 –Taushetsplikt

Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt gjelder for foreldrekontakter og medlemmer av skolens rådsorganer (opplæringsloven § 15-1).

§ 9 - Endringer av vedtektene

Foreldrerådet ved den enkelte skole vedtar vedtektene for eget FAU. Vedtektene består av et felles grunnlag  som er likt for alle FAUene, og lokale tilpasninger ved den enkelte skole ( jf. §§ 3, 4 og 6 ).

Evt. forslag til endringer i øvrige §§ må oversendes rådmannen etter forslag fra skolens foreldreråd.

Forskrift om åpningstider for serverings-, salgs- og skjenkesteder i Ålesund

 

Forskrift  om åpningstider for serverings-, salgs- og skjenkesteder i Ålesund vedtatt av bystyret 8. juni 2017.

Forskriften trer i kraft 9. september 2017.

pdfForskrift om salgs-, skjenke og åpningstider i Ålesund kommune. (PDF)

Forskriften er kunngjort på www.lovdata.no

 

Graveinstruks for graving i offentlig vei

Denne instruksen ble vedtatt av Ålesund bystyre 10. mars 2011 med virkning fra 1. mai 2011.  

Den kan lastes ned som eget dokument i PDF:  pdf Graveinstruks_for_graving_i_offentlig_veg.pdf

Innledning

Graving i offentlige vegarealer og andre offentlige arealer medfører ofte ulemper og økning av risiko for uønskede hendelser, både for trafikanter, naboer, og for den som har ansvar for vedlikehold av det aktuelle arealet.

I tillegg vil oppgravingen kunne føre til endringer i konstruksjonen og varig forringelse av arealets funksjonsevne. Ålesund kommune vil tillate graving og framføring av ledningsanlegg i sine vegarealer, men setter klare vilkår for både utførelse av arbeidet og til den som eier anlegget. Vilkårene er generelle og både de og kommunenes håndtering av dem er offentlig myndighetsutøvelse hjemlet i veglova.

Denne instruks gjelder for graving i kommunal veg- og gategrunn som er åpen for alminnelig ferdsel.

Reglene gjelder graving i kommunale vegområder og tilhørende side- og grøntarealer.

Instruksen gir opplysninger om de krav som settes til entreprenøren som skal gjennomføre et gravearbeid og ha ansvaret for at dette blir utført på en tilfredsstillende måte.

Formålet med reglene er å sikre at kommunale veger ikke blir påført skader eller andre kvalitetsmessige forringelse ved gravinger i eller nær vegen. Gravingen skal heller ikke påføre vegholder ekstra vedlikeholdskostnader. Det er også lagt vekt på at et gravearbeid ikke skal medføre fare eller unødige ulemper for trafikanter på vegene, jamfør forskrifter om varsling av arbeid på offentlig veg (Håndbok 051 ).

Bestemmelsene er utarbeidet av kommunen, som eier av alle kommunale veganlegg og andre arealer som omfattes av graveinstruksen, samt ut i fra Vegforum for by og tettsteders temahefte om graving i offentlig veg.

Krav og betingelser i instruksen er også hjemlet i følgende regelverk:

  • Vegloven
  • Vegtrafikkloven
  • Plan- og bygningsloven
  • Arbeidsmiljøloven
  • Skiltforskriftene
  • Politivedtektene i Ålesund

Plan- og bygningslovens bestemmelser om søknadspliktige tiltak og ansvarsrett m.v. gjelder uavhengig av denne instruks.

Ålesund kommune er i instruksen heretter kalt vegholder.

Graving i kommunale veger må ikke settes i gang før det er gitt gravetillatelse!

Denne instruks ble vedtatt av Ålesund bystyre 10.03.2011 med virkning fra 01.05.2011.

 


 

1 Generelle bestemmelser

Det skal alltid sendes søknad til vegholder om gravetillatelse når det graves i eller i tilknytning til vegen.

1.1 Virkeområde

Reglene gjelder for:

  • all graving i kommunal veggrunn
  • graving nær eller inntil kommunal veg
  • annet arbeid som medfører bruk av utstyr og innretninger på veggrunn
  • grøntarealer i og langs kommunale veger (vegparker)

Kommunal veggrunn er all veggrunn i henhold til Veglovens §1, som er åpen for alminnelig ferdsel og vedlikeholdes av Ålesund kommune. Kommunal veggrunn er i denne forbindelse også inkludert privat grunn som disponeres av kommunen til veg- og trafikkformål. Som veg regnes også fortau, snuplass, opplagsplasser, holde­plasser, parkeringsplasser, bruer, grøntanlegg og annet som står i forbindelse med veg.

1.2 Veger tilhørende Statens vegvesen

Ålesund kommune har vedlikeholdsansvaret for deler av riks- og fylkesvegnettet som tilhører Statens vegvesen. Gjeldende veger er: Fylkesveger fra krysset Nørvegata – Hellandbakken og vestover til Hessa, riksvegen fra Meierikaia og vestover til Skutvikskaret.
For graving i disse strekningene samt fortau langs øvrige fylkesveger i kommunen skal det søkes til Ålesund kommune. For riks- og fylkesveger i resten av kommunen skal det også innhentes tillatelse fra Statens vegvesen, Sunnmøre distrikt.

Vi gjør oppmerksom på at dersom det skal legges ned nye installasjoner i riks- og fylkesveger skal Statens vegvesen kontaktes uansett, på samme måte som kommunen skal kontaktes jmf. kap. 2.3.

1.3 Andre berørte instanser

Det er en rekke instanser som har egne anlegg i og ved kommunal veg.

Dette kan gjelde eiere av:

  • Fjernvarme
  • Energi
  • Kommunale og private tele/fiber
  • TV- kabelanlegg
  • Kommunale og private VA- ledninger
  • Planseksjonen/ Oppmålingsvesenet (polygonpunkter og grensemerker)
  • Ålesund kommune, vegdrift  (overvannsledninger, signalkabler,   detektorkabler og gatevarme)
  • Huseiere (vann- og avløpsanlegg, strøm, telefon, TV- kabel)

I Ålesund kommune finnes det en del prioriterte kulturområder/kulturminner. Ved gravearbeider i disse områdene må entreprenøren innhente godkjennelse fra Ålesund kommunes kultursektor eller riksantikvaren.

Byggherre/entreprenør plikter å vurdere om det er grunn til å tro at det kan være forurenset grunn i graveområdet. Der det er mistanke om forurensning i grunnen, må det tas prøver av massene før de kan kjøres bort, se vedlegg.

Gravetillatelse gis alltid med det forbehold at nødvendige undersøkelser blir gjort og opplysninger med mer er innhentet. Entreprenør er ansvarlig for å ha tilstrekkelig grunnlag for en sikker gjennomføring av gravearbeidet.

Retningslinjer og anvisninger som gis av de nevnte instanser må følges. Alle interessekonflikter må avklares med de respektive parter, før gravearbeidet starter

1.4 Forholdet til plan og bygningsloven

For tiltak som faller inn under Plan- og bygningsloven, må det innhentes tillatelse fra Plan og bygningsavdelingen, i tillegg til at det skal søkes om gravetillatelse.

1.5 Samordning

Alle anlegg over 40 m skal være søkt samordnet med øvrige anleggseiere. I sentrumsnære strøk gjelder dette også mindre anlegg. Dokumentasjon skal vedlegges søknaden. Ledningseier skal på et så tidlig tidspunkt som mulig informere vegholder og andre interessenter om planer og mulige traseer. Dette slik at eventuell samordning av anlegg kan forekomme og eventuelle konflikter mellom interessentene kan avdekkes på et tidlig tidspunkt.

Kabeleiere som tilhører energiselskaper, teleselskaper og andre kabelselskaper skal samordne sine anlegg, og så langt det lar seg gjøre benytte samme kabeltrasse. Dette gjelder også for vann og avløpsanlegg. Alle ledningseiere skal ved planlegging ta hensyn til at også andre kan kunne føre frem sine anlegg i veggrunnen. Ved kryssing av hovedveier skal det alltid legges ekstra trekkerør eller kabelkanaler.

1.6 Kvalifikasjoner

For graving i offentlig veg i Ålesund kommune skal entreprenør ha lokal eller sentral godkjenning som utfører for grunn- og terrengarbeider, tiltaksklasse 2 eller 3, iht. “Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett” utgitt av Kommunal- og Arbeidsdepartementet 22.januar 1997.  ANMERKNING (fra administrasjonen 2011:  * forskrift opphevet  og er erstattet av ny forskrift om byggesak (byggesakforskriften) Tredje del (kapittel 9-13)

Den som får grave- og arbeidstillatelse til graving / arbeid i kommunal veg, må selv ha eller kunne disponere det maskinelle utstyr som kreves for rask og riktig gjennomføring av et gravearbeider etter disse regler og bestemmelser.

Enhver som skal utføre arbeid på veg og / eller som er ansvarshavende for skilting og sperring på arbeidsstedet må ha gjennomgått arbeidsvarslingskurs i henhold til reglene i Statens vegvesens Håndbok 051.

Nye entreprenører som ikke har gjennomgått nevnte kurs, kan få dispensasjon til første kurs holdes. Kravet til gjennomføring av arbeidet etter reglene gjelder for øvrig fullt ut.

Entreprenør som skal utføre asfaltarbeider skal være sentral godkjent utfører for legging av bituminøse dekker på veger, tiltaksklasse 2 eller 3, iht. “Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett” utgitt av Kommunal- og Arbeidsdepartementet 22.januar 1997.  ANMERKNING (fra administrasjonen 2011: * forskrift opphevet  og er erstattet av ny forskrift om byggesak (byggesakforskriften) Tredje del (kapittel 9-13)

Entreprenør som skal utføre oppbygging av arealer med heller / brostein skal være sentralgodkjent i UTF 150.2 (Grunn- og terrengarbeider tiltaksklasse 2) og 193.2 (legging av dekker med belegningsstein for veger og plasser, tiltaksklasse 2) for tyngre trafikk.

Underentreprenører må ha samme kvalifikasjoner.

1.7 Ansvar/skader under arbeidet

Entreprenører som er gitt gravetillatelse er ansvarlig for hele arbeidet og for at reglene i denne instruksen følges. Det samme gjelder underentreprenørene som er engasjert for å utføre istandsetting eller andre delarbeider (asfalt, kantstein, heller o.l.). Entreprenøren har ansvar for grøfta / gravingen inntil fullstendig istandsettelse er utført. Se kap. 3 og pkt. 2.1.7.

Fra arbeid blir satt i gang på gravestedet og til reparasjonsarbeidene er ferdig utført, har entreprenøren ansvaret for tiltaket. Enhver skade som trafikanter eller andre måtte bli påført på gravestedet som følge av bl.a. mangelfull skilting, avsperring eller gjenfylling er entreprenørens ansvar. Har gravingen skjedd forsettelig eller uaktsom, kan politiet, etter påtale, ilegge bøter jf. veglova § 61.

1.8 Forsikringer etter NS 8405

Det skal være dekning for følgende forhold:

  • Bedriftsansvarsforsikring med forsikringssum minimum 150 G ved personskade.
  • Skader ved grave- og sprengningsarbeider.
  • Lovfestet forsikring ved yrkesskade.

1.9 Normer for utførelse

Entreprenør og byggherre plikter å gjøre seg kjent med og rette seg etter følgende normer og håndbøker:

Søker må selv skaffe tilveie normer og håndbøker, samt holde seg oppdatert med evt. endringer i disse. Videre må søker følge de til enhver tid gjeldene instrukser og regler fra andre instanser som kan ha betydning for arbeidet.

1.10 Saksbehandlingsregler

Saksbehandlingsreglene i forvaltningslovens kapittel 4,5 og 6 få anvendelse så langt de passer når kommunen som vegholder behandler søknader og utøver myndighet i henhold til denne instruks.

Om håndhevelse av reglene etter veglova vises det også til §36 og §58 i veglova.

1.11 Definisjoner

Vegholder: Ålesund kommune, Virksomhet for veg, anlegg og park som myndighetsutøver og eier av veg og veggrunn

Byggherre:  Oppdragsgiver

Anleggseier: Den som eier anlegg i veggrunn, for eksempel ledninger, kabler og andre konstruksjoner.

Søker: Den som søker om tillatelse til å grave og/eller legge ned anlegg i veggrunn

Entreprenør: Den som i hht. søknaden er ansvarlig for gjennomføringen av gravingen

  

 


 

2 Søknad, planlegging og behandling

  

2.1 Søknad om gravetillatelse

Før graving kan igangsettes, må entreprenøren søke vegholder om gravetillatelse. Rutiner og regler for dette er beskrevet nærmere i dette kapittelet.

2.1.1 Søknaden
Søknad om gravearbeider skal leveres på skjema for grave­tillatelse for Ålesund kommune. Skjemaet fås utlevert hos Servicetorget, eller på www.alesund.kommune.no/trafikk-og-samferdsel/gravemelding-soknadskjema . Der ligger også skjemaene loggbok og ferdigmeldingsskjema. Øvrige oppdateringer av det som gjelder fagområdet finnes på www.alesund.kommune.no

2.1.2 Vedlegg til søknaden
Søknaden skal inneholde: situasjonskart 1 :500 hvor arbeids­området er inntegnet og arbeidsvarslingsplan med forslag til skilting og sikring. Arbeidsvarslingsplan kan utarbeides av vegholder mot gebyr.

2.1.3 Behandling av søknaden
Søknad sendes / leveres til:  Besøksadresse : Ålesund kommune, Virksomhet for veg, anlegg og park, Rådhuset, 7. et. 6001 Ålesund.
Telefon 70 16 20 00

Postadresse: Ålesund kommune, VH veg, anlegg og park, Postboks 1521 6025 Ålesund.
Telefaks 70 16 27 34

For å få en raskest mulig saksgang skal søknaden sendes elektronisk til .

Behandlingstiden er satt til maks 3 virkedager.

Dersom det av uforutsette grunner ikke er mulig å overholde fristen vil søker bli informert.

2.1.4 Gravemeldingstjenesten
Gravemelding sendes på fastsatt skjema uavhengig av hvor gravingen finner sted. Denne tjenesten videreformidler forespørsler fra publikum og entreprenører til ledningseiere og myndighetsutøvere om eksisterende anlegg og annen informasjon. Vegholder har funksjon for å ta i mot, videresende, gi tilbakemelding, ha oversikt over og besvare henvendelser vedrørende gravemeldinger. For dette arbeidet krever vi kostnadene dekket med et fast beløp pr. gravemelding uavhengig av størrelse eller lokalisering.

2.1.5 Alternativ til graving
På veger med stor trafikk, og der hvor det er vansker med trafikkavvikling, kan vegholder kreve at det fortrinnsvis skal bores / presses under vegen i stedet for graving. Dette gjelder når det er praktisk mulig.

2.1.6 Ikke graving i nyasfaltert veg
Det vil normalt ikke bli gitt gravetillatelse i gater / veger som er nye eller reasfaltert i løpet av de tre siste årene. Dersom det i spesielle tilfeller gis dispensasjon, skal dette være etter særskilte krav gitt fra vegholder med f. eks minimum asfalt i hele vegens bredde, 10 m til hver side av graveområdet. Dette skal avtales på forhånd med vegholder.

2.1.7 Graveforbud
Vegholder kan nekte en entreprenør å være ansvarlig for eller utføre nye gravearbeider i offentlig veg hvis entreprenøren ikke følger gjeldende regler og bestemmelser, herunder utfører gravearbeider uten gravetillatelse, eller hvis utgifter for vegholder ikke dekkes. Nektingen kan gjelde til feil eller mangler er rettet, eller for en bestemt periode.

 

 

 

 

 

2.2 Planlegging av gravingen

 

2.2.1 Fremdrift
Alle gravearbeider skal planlegges på en slik måte at tiden som medfører ulemper for trafikantene blir kortest mulig. Dersom arbeidene pågår etter fastsatt sluttdato, kan vegholder forlange oppgravde grøfter gjenfylt. Dersom gravingen består av lange eller mange enkeltgravinger, vil istandsettingsarbeidene kreves utført fortløpende uavhengig av om hele arbeidet er avsluttet eller ikke.

2.2.2 Hensyn til omgivelsene
Om nødvendig kan vegholder forlange utvidelse eller omlegging av veien, eller det kan forlanges egen sikret fotgjenger­passasje forbi arbeidsstedet eller atkomst til bygninger langs veien.

Vegholder kan fastsette til hvilke tider av døgnet det tillates å arbeide på stedet. Vegholder kan kreve at gravearbeid utføres utenom normal arbeidstid når hensyn til ferdsel og trafikkavvikling på vegen gjør det nødvendig.

Entreprenøren må planlegge sitt arbeid slik at kravene i støyforskriftene overholdes. Det stilles spesielle krav til støysvakt utstyr og redskap.

Entreprenøren må selv sørge for eventuell dispensasjon fra støyforskriftene og ved nattarbeid.

2.2.3 Midlertidig skiltvedtak og varslingsplan
Før gravingen begynner skal godkjent varslingsplan og eventuelt skiltvedtak foreligge.

Dersom det blir behov for stenging av vegen skal dette framgå av søknaden, slik at vegholder kan varsle politi, AMK-sentral, brannvesen, busselskap, samt renovasjon.

Det skal brukes tungt sperremateriell når arbeidet foregår på eller i umiddelbar nærhet til vegen. Dersom fotgjengere ledes ut i veg forbi arbeidsstedet og/eller dersom grøfta har ei dybde på mer enn 1,0 meter skal det alltid brukes tungt sperremateriell. Vegholder eller Politi kan sette krav til dette også i andre situasjoner. For sperring av andre typer arbeid og sikring av syklister, fotgjengere m.m. skal det brukes sperregrinder. Dimensjoneringen av sperremateriell skal uansett være avhengig av graden av fare som arbeidstakere eller trafikkanter kan utsettes for om noe kjøretøy skulle kjøre på eller gjennom sperringen.

For øvrig skal reglene i Håndbok 051 følges.

Vegholder kan utarbeide varslingsplan mot gebyr.

2.2.4 Tidspunkt for oppstart og avslutning
Ved søknad skal det oppgis tidsrom for når arbeidet ønskes gjennomført. Vegholder godkjenner når grave­arbeidet kan startes, og når arbeidet skal være avsluttet. Vegholder kan gi pålegg om at arbeidet må utføres samtidig eller koordineres med annet arbeid på en vegstrekning, jmf. pkt.1.5.

2.2.5 Trafikkavvikling og renhold
Dersom trafikken skal opprettholdes forbi arbeidsstedet, må entreprenøren utføre renhold, snørydding og strøing av kjørebane og fortau hvis gravearbeidet medfører at vegholders rutiner ikke kan benyttes. Entreprenøren skal iverksette varslingsplanen, og har vedlikeholdsansvar for skilt og sperringer så lenge arbeidet pågår og til jobben er ferdigstilt.

Forsøpling / tilgrising som skyldes aktivitet i forbindelse med gravearbeidene er uten unntak entreprenørens ansvar. Dette inkluderer også renhold av vegbane og tømming av sluk og stikkrenner som er tettet etter/under gravearbeidet. Dersom det ikke er tilfredsstillende renhold og entreprenøren ikke retter seg etter pålegg fra vegholder, kan vegholder utføre renholdet for entreprenørens regning.

Kjøreplater kan benyttes i henhold til kap. 4.

2.2.6 Påvisning av eksisterende anlegg
Den som er ansvarlig for gravingen plikter å få påvist innmålte kabler, fjernvarme, vann- og avløpsledninger eller andre innretninger (varmekabler, signalkabler, styringskabler, TV-kabler, polygonpunkt, skilt o.l.) som kan bli berørt av gravingen. Dersom eksisterende anlegg eller drift og vedlikehold av disse kan bli påvirket av arbeidet skal planene legges frem for de respektive anleggseiere. Anvisninger som gis om disse for å unngå skade må følges.

Dersom polygonpunkter og grensemerker blir skadet eller fjernet skal planseksjonen/ oppmålingsavdelingen ha beskjed om dette.

2.2.7 Graving på grunn av lekkasje eller kabelfeil
Dersom graving på grunn av lekkasje, kabelfeil eller ledningsbrudd må foretas omgående, skal dette så snart som mulig meldes til vegholder. Søknad om grave- og arbeidstillatelse skal leveres til vegholder i normal arbeidstid, og senest påfølgende dag. Krav om tilfredsstillende varsling og avsperring av arbeidsstedet i henhold til Håndbok 051 gjelder.

2.2.8 Vannbåren/elektrisk gatevarme
I sentrum er det på deler av gatenettet lagt ned vannbåret/elektrisk gatevarmesystem. Regler for arbeid i slike områder er angitt i pkt. 5.13.

2.2.9 Grøntareal
Ved gravinger i kommunale grøntarealer skal byggherre / entreprenør i rimelig tid forelegge planene for park forvaltningen til godkjenning.

2.2.10 Tillatelse fra grunneier
Før graving settes i gang er det viktig at grunneier har blitt kontaktet og at denne samtykker i arbeidet.

2.2.11 Dokumentasjon av tilstanden på gravestedet
Før gravingen settes i gang må tilstanden på gravestedet dokumenteres med hensyn til istandsetting overfor vegholder og tredjepart. Krav til dokumentasjon vil ligge til entreprenør.

 

 

 

2.3 Søknad om etablering av anlegg i offentlig veggrunn

 

2.3.1 Generelt
Å etablere ethvert anlegg i offentlig vegrunn er søknadspliktig i henhold til § 32 i veglova, herunder etablering av nye anlegg, rehabilitering og utskifting av eksisterende anlegg.

Anleggseier vil være ansvarlig for at anlegget er prosjektert og utført i tråd med kravene.

Vegholder kan stille særlige vilkår for tillatelsen i forbindelse med gjennomføring av arbeidene.

2.3.2 Søknad om etablering av anlegg
Søknadsskjema for å etablere anlegg i offentlig vegrunn skal fylles ut, med vedlagt kart over traseen i målestokk som tydelig viser hvor i vegarealet anlegget blir liggende. I tillegg skal det også vedlegges en generell profil av grøftetraseen, som beskriver bredder, dybder samt hvilke masser som er tenkt brukt. I særlige tilfeller kan det stilles krav om at all øvrig infrastruktur i anleggsområdet blir kartlagt.

2.3.3 Behandlingstid
Søknad om gravetillatelse kan sendes inn samtidig med søknaden om å legge ned anlegg, men behandlingstiden for sistnevnte er satt til 3 uker.

2.3.4 Dispensasjoner
Det er anledning til å søke om dispensasjon fra bestemmelsene, dersom det foreligger særlige grunner. Bakgrunnen for at dispensasjon søkes skal belyses på en slik måte at det klart fremgå hvilke konsekvenser både avslag og godkjennelse av søknaden får. Hver søknad blir vurdert som et enkeltstående tilfelle.

 

 

2.4 Planlegging av trasé


Anleggets tekniske del skal planlegges i henhold til reglene i kap. 5.

2.5 Dekking av vegholders kostnader

 

Ved et hvert gravearbeid på kommunale veger og plasser krever vegholder sine kostnader i tilknytning til gravearbeidene dekket. Disse fastsettes hvert år i kommunenes betalingsregulativ.

2.5.1 Refusjon for utgifter til administrasjon, kontroll og oppfølging

I forarbeidet til veglovens § 32 er det lagt til grunn at kostnadsprinsippet skal gjelde, og omfatter de faktiske kostnader vegmyndighetene har som følge av arbeidet.

Dette gjelder kostnader til:

  •  
    • kontroll og oppfølging av utførelse på selve arbeidet, arbeidsvarsling og sperring
    • kontroll i reklamasjonsperioden
    • samordning av arbeider, koordinering av samordningsmøter mv.

Kostnader for dette vil i hovedsak være medgått tid. Større gravinger/arbeider vil kreve mer ressurser både med hensyn til kontroll, oppfølging og administrasjon, og det er mest hensiktsmessig å dele inn fastprisen i to. Vi antar at større gravinger utgjør ca. 1/3 av alle innsendte gravesøknader, og videre at disse utgjør ca. 70 % av ressursbruken til formålet.

2.5.2 Refusjon for økte kostnader til vedlikehold

Refusjonsbeløpet skal dekke vegholders økte kostnader til vedlikehold som følge av gravingene. Prinsippet for beregning av vegholders merkostnader er:

  •  
    •  Vegkonstruksjonens levetid reduseres, og dette kommer til uttrykk først og fremst gjennom reduksjon av dekkelevetid.
    • Skader ved feil i forsterkningslag og bærelag fremkommer som setninger og krakeleringer, og skal utbedres av entreprenør i etterkant.

Modellen er basert på en dekkelevetidsreduksjon fra 20 år til 15 år, samt inkluderer forarbeid i forbindelse med oppretting av gamle gravinger, 10 % av parsellens totale areal. Det er tatt utgangspunkt i en gjennomsnittlig reasfalteringsparsell, basert på de siste års asfaltprogram. Prisene justeres hvert år.

Refusjonsbeløpet vil bli satt ut fra nåverdidifferansen pr. kvadratmeter mellom å asfaltere parsellen om 20 år og om 15 år.

Størrelsen på arealet det vil bli krevd refusjon for fremgår av figur 2.1, og beskriver det arealet som ville blitt asfaltert dersom vegen skulle bli reasfaltert kun i forbindelse med skader/slitasje i graveområdet. Bredden på arealet avhenger av om vegen har en eller to kjørebaner, siden det vil bli krevd refusjon for reasfaltering av hele den berørte kjørebanen.

 

Figur 2.1 Areal for refusjon for økt dekkevedlikehold
Figur 2.1 Areal for refusjon for økt dekkevedlikehold

 

Arealet (A) det vil bli krevd refusjon for blir som følger:

A = B x L
B = b dersom b < 4m
B = ½b dersom b ≥ 4m
L = grøftelengde etter tilstelling + 0,5 m på hver side

Dette forutsetter at tilstelling av graveområdet i henhold til graveinstruksen kan skje innenfor det refusjonsbelagte arealet.

2.5.3 Frafall av refusjon for økte vedlikeholdskostnader

Dersom tilstellingsarealet er 20m eller mer og i full kjørebanebredde, vil refusjon etter pkt 2.5.2 frafalle. Forutsetningen for dette er at oppbyggingen av bærelag og forsterkningslag tilfredsstiller krav til gjeldene normer i forhold til undergrunnen.

Bakgrunnen for dette er at en parsell i en utstrekning av en slik størrelse vil tilsvare en reasfaltering og dermed ikke redusere dekkelevetiden.


 

3 Betingelser, ansvar og sanksjoner

 

3.1 Betingelser for graving og anlegg i offentlig veg

 

3.1.1 Generelle betingelser for anlegg i offentlig veg

Anlegget må være dimensjonert for å tåle ordinær drift og vedlikehold av vegen. Vegholder er ikke erstatningsansvarlig for skade på anlegg som følge av slik drift og vedlikehold.

Mulig ulempe for anlegget ved vegholders vedlikeholds-, reparasjons- og utbedringsarbeider er vegholder uvedkommende.

Byggherre/anleggseier kan ikke stille krav til kvalitet på eller utbedring av vegen med tilhørende elementer.

Vegholders tillatelse er gitt midlertidig. Byggherre/anleggseier må bære kostnadene for endring eller fjerning av anlegget når hensynet til vegen tilsier det.

Den delen av vegen, med tilhørende sideareal, som anlegget berører, kan vegholder kreve oppgradert i henhold til Kommunalteknisk veg- og gatenorm for Ålesund kommune.

Byggherre/anleggseier skal sørge for at trasèens senterlinje blir innmålt med koordinatbestemte punkter, slik at traséen kan inntegnes på kart eller rekonstrueres i marken . Dersom innmåling ikke blir gjort, kan det ikke kreves erstatning for påførte skader.

Byggherre/anleggseier er forpliktet til å foreta påvisning av egne anlegg. Det skal ikke betales vederlag for denne tjenesten.

3.1.2 Toleransekrav til tilstelling etter gravearbeidet

Maksimal ujevnhet skal være mindre enn 6 mm pr m for samleveg, og 8 mm pr. m for atkomstveg og gang og sykkel veg, målt med 3 m lang rettholt i veiens lengde- og bredderetning. Krav til jevnhet gjelder også for skjøter. Dersom setningene etter ett til tre år er opp til 15 millimeter vil det kreves reparasjon av gravestedet. Når asfalten har en tykkelse på over 6 cm freses det ned til halv tykkelse før det legges nytt dekke. Når asfalttykkelsen er under 6 cm må all asfalt på gravestedet fjernes helt før det legges ny asfalt. Når setningen er større enn 15 millimeter må asfalten fjernes og gravestedet komprimeres godt før det asfalteres på nytt. Ved store setninger vil det bli vurdert om alle massene må skiftes ut og komprimeres lagvis i henhold til retningslinjene.

I grøntarealer (vegparker) skal planter og gressarealer ha en tilnærmet lik standard når det gjelder jevnhet som det veien har. Planter og busker skal i løpet av garantitiden kunne vise en synlig vekst og frodighet.

3.1.3 Garanti

Vegholder kan kreve garanti som sikrer at kommunen ikke får utgifter som følge av gravearbeidet.

 

3.2 Ansvar

3.2.1 Ansvarsforhold ved anlegg i offentlig veg

Ved skade som følge av eventuell uaktsomhet fra vegholders side følger vegholders erstatningsansvar av alminnelige erstatningsregler.

Dersom anlegget er plassert i strid med kap.5 uten at det er gitt særskilt tillatelse til slik plassering, har byggherre/anleggseier alt ansvar for skader og kostnader som følge av plasseringen.

Byggherre/anleggseier og entreprenør har solidarisk ansvar for skade på veg og veginnretning som følge av nedleggingsarbeidene og senere tilleggsarbeider.

Vegholder kan ikke holdes ansvarlig for skade som tredjemann påfører anlegget.

Byggherre/anleggseier har ansvar for alle tiltak på anlegget, enten dette er foranlediget av tiltak på anlegg eller på veg. Ved større tiltak på veg fordres det imidlertid at byggherre/anleggseier i god tid gis varsel om tiltaket.

Viser videre til pkt 1.7 og pkt 2.3.1.

3.2.2 Senskader etter gravearbeid
Dersom det etter at reparasjonsarbeidene er avsluttet oppstår skader, setninger eller andre ting som kan føres tilbake til mangelfullt arbeid fra entreprenøren side, vil vegholder kreve at forholdet blir utbedret innen en bestemt frist. Dersom forholdet ikke blir utbedret innen fristen, vil vegholder bestille utbedring fra andre. Kostnaden for dette vil da i sin helhet bli belastet den som i følge gravemeldingen står som ansvarlig for gravearbeidene jf. veglova § 57 og 58.

3.2.3 Ansvar overfor tredjepart i forbindelse med gravearbeidet
Byggherre/anleggseier og utførende entreprenør er solidarisk ansvarlig for skader på eiendom tilhørende tredjepart, så langt skaden skyldes forhold knyttet til gravearbeidet.

Byggherre/anleggseier har i tillegg alt ansvar for tredjemanns tap og ulempe som følge av gjennomføring av arbeidene.

3.3 Sanksjoner og brudd på betingelser

3.3.1 Pålagte tiltak under gravearbeidet

3.3.1.1 Strakstiltak
Tiltak som vegholders representant eller politiet pålegger entreprenøren og som gjelder trafikkavvikling og/ eller trafikksikkerhet, tiltak som pålegges for at farlige forhold ikke skal oppstå eller feil som av vegholder vurderes å føre til en svekket vegkvalitet skal utføres omgående. Hvis dette kravet ikke etterkommes, eller hvis entreprenøren ikke kan få avtalt annen frist, kan vegholder nekte entreprenøren å fortsette det videre arbeidet inntil den utførte del tilfredsstiller kravene etter instruksen.

3.3.1.2 Andre tiltak
Tiltak som pålegges og som ikke kommer inn under pkt.3.3.1.1, skal utføres snarest og senest innen 2 uker. Dersom ikke tiltakene er utført innen ovennevnte frister, kan vegholder uten nærmere varsel bestille arbeidene utført av andre for entreprenørens regning.

3.3.2 Overskridelse av tidsfrister
Overskridelse av tillatelsens tidsfrister uten at endring er meldt og godkjent, innebærer at entreprenør må søke om ny tillatelse. Vegholder vil da kreve kostnadene med kontroll og oppfølging dekket på nytt.

3.3.3 Varsel ved brudd på betingelser
Brudd på bestemmelsene i denne instruksen og påpekte feil eller mangler etter bestemmelsene skal meldes med skriftlig varsel (brev eller e-post) til ansvarlig entreprenør eller byggherre. Slikt varsel skal opplyse om adgangen til å gi forklaring om det påpekte forholdet innen en frist som kommunen setter, samt opplysninger om konsekvenser dersom pålegget ikke blir fulgt.

3.3.4 Sanksjoner
Vegholder kan nekte en entreprenør å være ansvarlig for eller utføre nye gravearbeider i offentlig veg hvis entreprenøren ikke følger gjeldende regler og bestemmelser, herunder utfører gravearbeider uten gravetillatelse, eller hvis utgifter for vegholder ikke dekkes. Nektingen kan gjelde til feil eller mangler er rettet, eller for en bestemt periode. Ved gjentatte mangler etter pkt 3.3.1.1 og 3.3.1.2 vil entreprenøren få et graveforbud. Dette kan være for en forhåndsvarslet periode, eller til entreprenøren kan dokumentere at interne forhold som foranlediget mangelen er rettet.


4 Gjennomføring av gravearbeidet

 

4.1 Kontroll av gravetillatelse

Gravetillatelse, godkjent varslingsplan / skilt­planer og loggbok skal oppbevares på gravestedet og forevises på forlangende til vegholders representant eller politiet.

4.2 Skilt med navn

Navn på utførende etat / entreprenør skal være tydelig angitt på gravestedet, f.eks. på sperremateriell.

4.3 Beskyttelse av omkringliggende asfalt

Før graving starter skal asfalten skjæres minimum 50 cm. utenfor antatt topp grøftekant og parallelt med denne, slik at asfaltdekke utenfor gravingen ikke undergraves og skades.

Utstyr eller redskap som kan skade asfalten må ikke komme i direkte kontakt med asfaltdekke utenfor gravestedet. Dette gjelder f eks. beltegående maskiner og maskiner med støttelabber. Dersom slikt utstyr blir brukt, må spesielle beskyttelsestiltak settes i verk, f. eks. lemmer eller gummilabber.

Dersom asfalten utenfor gravingen er påført skade, vil det bli forlangt fullverdig reparasjon etter spesifikasjoner fra vegholder.

4.4 Sikring mot ras

Entreprenøren har ansvaret for at grøfteprofilen utformes slik at ras unngås og hensynet til arbeidssikring ivaretas i henhold til gjeldene bestemmelser. Dette gjelder også sikkerheten for all trafikk ved gravestedet. Vegholder kan kreve bruk av kjøreplater.

4.4 Lagring av utgravde masser

Alle masser skal lagres utenfor kjørebanen og ikke være til hinder for sikt, den øvrige trafikken eller gående. Masser som ikke skal gjenbrukes på gravestedet er entreprenørens ansvar å transporteres til godkjent depot eller lagringsplass.

Asfaltflak og freste asfaltmasser skal leveres på godkjent mellomlagringsplass, mens brostein og annen gatebelegning skal leveres på kommunal lagringsplass.

4.5 Bruk av stempling / spunt

Evt. stempling/spunt skal utføres slik at det ikke oppstår setninger i mellom stempling / spunt og vegoppbygningen. All spunting og stempling må tilbakefylles med grus/sand eller andre komprimerbare masser og komprimeres.

4.6 Kjøreplater

Dersom det på grunn av fremdrift og trafikksikkerhet er nødvendig med “kjøreplater” skal dette benyttes.

Ved graving av tversgående grøfter og områder i eller inntil kollektivområder og hovedveier med stor trafikk, skal entreprenøren ha kjøreplater lett tilgjengelig. Platene skal legges ut dersom dette blir forlangt av vegholder eller politiet.

Når kjøreplater benyttes skal følgende betingelser være oppfylt:

  • Kjøreplater skal være dimensjonert for BK10.
  • Anleggsflaten på hver side skal være min 0.5 m.
  • Endene skal sikres med oljegrus. Skal platene ligge over lengre tid, kan vegholder kreve disse frest ned i eksisterende dekke. Topp kjøreplate skal da ha samme høyde som det øvrige vegdekke. I vinterhalvåret skal disse også merkes med hindermarkeringer.

Benyttes kjøreplater på gangarealer skal det være solid rekkverk mot trafikk og gravegrop. Vegholder/politi kan kreve tungt sperremateriell mot trafikkert område (se Håndbok 051)

Vegholder kan med øyeblikkelig virkning stoppe arbeidene dersom punktene ikke blir fulgt.

4.7 Fjerning av snø og is

Ved graving om vinteren skal snø og is fjernes fra grøftetraseen og det skal påses at snø og is ikke kommer ned i grøften ved gjenfylling.

4.8 Grøntanlegg

Det skal tas særlige hensyn slik at grøntanlegg i eller langs vei ikke skades eller ødelegges. Skjæringer, fyllinger, anleggstrafikk og andre tiltak, både permanente og midlertidige, i vernesonen til særegne enkelttrær og allètrær skal godkjennes før tiltak iverksettes.

4.9 Graving i veggrøfter, skråninger

Dersom gravingen kan føre til problemer med overvann skal entreprenøren avklare dette i samråd med kommunen. Entreprenør er ansvarlig for eventuelle skader som oppstår pga. arbeid i veggrøfta.

4.9.1 Uønsket drenering gjennom vegen

Dersom grøften vil føre til at overvann fra den ene siden av vegen renner igjennom vegen og inn på eiendom til vegholder eller tredje part på en uønsket måte, skal grøften tettes med et ikkedrenerende materiale inn mot overvannskilden.

4.10 Varsling

Dersom det oppstår uforutsette hendelser ved arbeidet skal vegholder varsles umiddelbart.

4.10.1 Ved forsinkelse
Vegholder skal så tidlig som mulig varsles dersom arbeidene ikke kommer i gang til fastsatt tid. Angitt sluttdato på gravetillatelsen innebærer at alle arbeider skal være avsluttet på gravestedet. Dersom entreprenøren ikke ser seg ferdig til angitt sluttdato må vegholder varsles god tid for å få utvidet gravemelding. Dette er viktig da varslingsplan og eventuelle vedtak vanligvis oppheves ved angitt sluttdato.

4.10.2 Før gjenfylling
Dersom det oppstår uforutsette hendelser/situasjoner som kan ha betydning for vegholder skal vegholder varsles. Slikt varsel fratar ikke entreprenøren for ansvaret på gravestedet. Han kan i samarbeid med vegholder komme frem til eventuelle løsninger for å få arbeidet utført.

4.10.3 Før asfaltering
Vegholder kan varsles før gravestedet skal asfalteres dersom entreprenøren trenger bistand for å få asfalteringsarbeidene utført i tråd med retningslinjene.

4.10.4 Varsling av andre anleggseiere
Hvis et gravearbeid berører andres anlegg (va-ledninger, el-kabler, tele/fiberkabler, polygonpunkt, trær m v), skal de respektive instanser selv kontrollere sine anlegg. Ansvarlig entreprenør varsler disse.

 

4.11 Arbeidsvarsling

4.11.1 Arbeidsvarslingkurs
Alle som skal arbeide på eller langs offentlig veg skal ha arbeidsvarslingskurs etter håndbok 051, og generelt skal håndbok 051 alltid følges.

4.11.2 Arbeidsvarslingsplan
Før gravingen begynner skal godkjent varslingsplan og eventuelt skiltvedtak foreligge. Dersom det oppstår situasjoner underveis som varslingsplanen ikke har tatt stilling til, eller som ikke opprinnelig var planlagt, skal skiltmyndighet kontaktes. Utfører plikter også, dersom det oppdages mangler/uriktigheter ved varslingsplan, å melde fra om dette så snart som mulig.

Dersom varslingsplanen ikke blir fulgt vil anlegget bli stanset til kravene blir oppfulgt. Ved gjentagende overtredelse, se pkt 3.3.

Entreprenør er ansvarlig for at skilt blir satt opp etter godkjent varslingsplan, og tatt ned igjen etter endt anleggsperiode. I tillegg er entreprenør også ansvarlig for skilt under hele anleggsperioden følger varslingsplan, og at de ikke fører til skader/ulemper for tredjepart.

4.11.3 Loggbok
Loggbok skal føres kontinuerlig og etter avsluttet arbeid sendes til vegholder. Alle skilt som blir satt opp og tatt ned skal føres med sted, tidspunkt og utfører. Ålesund kommunes loggbok skal benyttes.

4.11.4 Offentlige trafikkskilt
Entreprenør har ikke anledning til å fjerne flytte eller dekke til eksisterende faste skilt. Dette skal gjøres av representant fra vegholder med mindre annet er avtalt.

4.12 Ferdigmeldingsskjema
Når arbeidet er avsluttet og all rydding og eventuell asfaltering er utfør skal kontrollskjema fylles ut og leveres til vegholder. Dette er en bekreftelse på at entreprenør anser arbeidet som avsluttet og garantitiden på tre år begynner. Etter at skjema er innlevert vil arbeidet bli kontrollert. Dersom vegholder ikke finner utførelsen i samsvar med retningslinjene, vil pålegg om utbedring bli gitt og garantitiden vil først begynne når utbedringene er foretatt. Når arbeidet er kontrollert og funnet tilfredsstillende, vil ferdigmeldingsskjema bli returnert til entreprenør.


5 Tekniske bestemmelser

Som hovedregel skal håndbok 018 ”Vegbygging” benyttes for oppbygging av underbygging og forsterkningslag.

5.1 Asfaltreparasjon

Asfaltering skal utføres umiddelbart etter at gravearbeidene er utført, senest innen 1 mnd.

Asfaltdekket skal minimum ha samme tykkelse og lagvis bestå av de samme eller tilsvarende asfaltkvaliteter som eksisterende dekke. Dersom det ikke lar seg gjøre å fastslå eksisterende asfalttype skal oppbygging skje etter Håndbok 018 med de krav som gjelder for nyanlegg med tilsvarende vegkategori og trafikkmengde.

5.1.1 Skjæring og fresing av asfalt

Ved graving i asfaltert vei skal asfalten skjæres rett og jevnt 50 cm utenfor topp grøft. Det skal tilstrebes penest mulig reparasjon ved at det skal sages og asfalteres i rette linjer og mest mulig parallelt med eller vinkelrett på veglinje/fortauskant og lignende. Skjøten smøres med emulsjon før asfaltering. Ligger det flere lag asfalt, eller asfalttykkelsen er over 6 cm, krever vegholder fresing. Det skal da lages en avtrapping på ca 40 cm for å hindre sprekkanvisere der vann trenger ned, og setningsskader. De horisontale underliggende lagene skal klebes før neste lag legges. Asfalteringen skal legges lagvis.

 

Figur 5.1 Skjæring og fresing av asfalt
Figur 5.1 Skjæring og fresing av asfalt

 

5.1.2 Minste bredde på gjenstående asfalt
Dersom avstanden fra renskåret asfaltkant til vertikalt hinder (husvegg, kantstein, reguleringslinje og lignende) blir mindre enn 1.0 m, skal gammelt dekke fjernes og nytt dekke legges på hele arealet.

Dersom det er gravd mer enn 1/2 av kjørefeltet skal hele kjørefeltet asfalteres.

Når det graves i fortau opp til 3,5m bredde og gang- og sykkelveier skal hele bredden asfalteres i gravingens lengde. Fortau over 3,5m etter avtale.

5.1.3 Ikke skjøter i hjulsporene
Ved reparasjon av langsgående grøft i kjøre­banen, skal skjøtene mellom gammel og ny asfalt tilpasses til kjørebanene slik at skjøtene ikke blir etablert i hjulsporene.

graveforskrift-ill-3
Figur 5.2 Asfaltering etter gravearbeider - KLIKK PÅ FOR STØRRE FIGUR!

 

5.1.4 Midlertidig istandsetting
Dersom permanent istandsetting av en graving ikke kan utføres samme dag som gjenfylling, skal oljegrus benyttes som midlertidig dekke. Eventuelt kan faste midlertidige dekker benyttes i langsgående grøfter på lite trafikkerte veger, dette fordrer at massen blir lagt ut forskriftsmessig. Midlertidig istandsetting må kontrolleres jevnlig og ved behov utbedres.

5.1.5 Utbedring av undergraving

Hvis vegdekke, kantstein m.m. er undergravet, skal det på nytt sages ut min. 50 cm av dekke på begge sider av grøfta, slik at komprimering av grøfta blir utført innpå ”gammel” masse. Samtidig skal grøftetverrsnittet gjenfylles i henhold retningslinjene.

 

5.2 Krav til gjenfyllingsmasser

Ved gjenfylling av grøften kan de oppgravde massene bare sorteres og brukes dersom de er egnet i henhold til Veg og gatenorm for Ålesund kommune. Dersom dette ikke er tilfellet, skal det avtales med vegholder hvilke masser som kan benyttes. Eksempelvis kan det i forsterkningslaget brukes pukk T1 fraksjon 32-64 mm, og til bærelag brukes T1 fraksjon 0-32 mm og asfaltert pukk, Massene skal komprimeres i henhold til standard.

5.3 Komprimeringsregler

Gjenfylling utføres lagvis i horisontale sjikt. Hvert lag komprimeres med egnet komprimeringsutstyr etter veiledende tabell i håndbok 018. Det er entreprenørens ansvar at det velges komprimeringsutstyr som ikke skader bygninger, etc.

5.4 Fjerning av stempling / spunt

Spunt og stemplinger må fjernes forsiktig slik at tilstøtende grunn ikke setter seg eller ras forekommer. Ved særlig dårlig grunn, ved setningsfare for bygg eller ledninger langs gravingen, eller hvis det er andre tungtveiende årsaker, kan det tillates at spunten blir stående igjen i bakken. I slike tilfeller skal stemplingen fjernes nedenfra etter hvert som grøfta fylles. Stempling og spunt skal i alle tilfeller fjernes til minimum 1.0 m under ferdig veg

5.5 Istandsetting av trafikktekniske innretninger

Ødelagt / fjernet vegmerking (gangfelt, fartsdempere, stopplinje, kjørefeltslinje, mm.) og trafikktekniske innretninger (skilt, bommer, mm.) skal erstattes med samme type som ble ødelagt / fjernet. Dette kan utføres av vegholder for entreprenørens regning.

5.6 Istandsetting av grøntarealer

I grøntarealer skal alle planter og busker som er berørt av gravearbeidene settes på plass, om nødvendig skal nye planter settes inn. Plener og grasarealer skal tilsåes og gjødsles slik at hele området oppfattes ensartet og pent. Grøntarealet skal vise tydelig vekst i løpet av året etter at arbeidet er avslutta.

5.7 Annet sideareal

Annet sideareal som vegskulder og lignende skal etableres som før graving, dersom ikke annet er avtalt. Det er viktig å passe på at vegskulder blir gjenoppbygd på en slik måte at den vil tåle den belastning den vil bli utsatt for. Når det graves i veggrøft eller skråning skal det opprettes grøfter som skal være 50 cm dype, dersom dette ikke lar seg gjennomføre min. 30 cm dype. Grøftekantene skal være jevne og utformes som kile. Leder grøften til en sluk, eller stikk skal grøften kles med et materiale som leder vannet. I grøft uten definert avløp kan drenerende masse benyttes, såfremt dette ikke vil føre til ulempe for tredjepart.

5.8 Regler for oppbygging av arealer med heller / brostein

Arbeidene skal utføres umiddelbart etter at gravearbeidene er utført.

5.8.1 Materialkrav
Ved reetablering skal materialer være renset for fugemateriale og uten skader. Setting utføres i samme mønster som tilstøtende arealer. Dersom det må brukes nye betongheller skal disse være av samme type og kvalitet som hellene de erstatter. Ved store fargeforskjeller mellom nye og gamle heller kan det kreves omlegging av et større område for å dempe fargeforskjellene. Omfanget av dette må i tilfelle bestemmes ved befaring før anleggstart.

5.8.2 Oppbygging
Forsterkningslag og bærelag bygges opp i samsvar med håndbok 018. Et lag settesand på 3 cm under betongheller og belegningsstein, og maks 10 cm settesand under brostein. Entreprenøren skal i garantitiden sørge for regelmessig etterfuging og vedlikehold for å hindre setninger og at heller løsner.

 

5.9 Regler for legging av fortau og fortausrenner av betong

Entreprenør skal ha samme godkjenning som pkt. 1.6. Vegholders retningslinjer for legging av fortau i henhold til Kommunalteknisk veg- og gatenorm for Ålesund kommune skal følges.

5.10 Regler for setting av kantstein

Entreprenør skal ha samme godkjenning som pkt. 1.6. Dersom betongkantstein er skadet, bortgravd eller det er gravd nærmere enn 30 cm, må den fjernes og erstattes. I Ålesund Kommune tillates det ikke å reetablere kantstein som spikres eller limes direkte på asfalt og denne skal skiftes ut med glidestøpt betongkantstein.

Granittstein settes på et fundament av jordfuktig betong, tykkelse min. 100 mm og bakstøpes. Kantsteinlinjen skal ikke vise knekkpunkter, svanker eller andre synlige avvik fra ”den teoretiske linje”, verken i plan eller høyde.

Kantstein skal etableres i henhold til Kommunalteknisk veg- og gatenorm for Ålesund kommune. 5.11 Regler for reetablering av fartsdempere

Entreprenører skal ha samme godkjenning som pkt. 1.6.

Fartsdemper som fjernes ved graving skal reetableres umiddelbart etter at asfalteringen er utført. Reetablerte fartsdempere skal utføres i henhold til Kommunalteknisk veg- og gatenorm for Ålesund kommune. 5.12 Omfylling rundt ledninger

Opplysningene i disse retningslinjene gjelder for gjenfylling og istandsetting av vegoverbygningen. Ledningseiere har egne regler for omfylling rundt kabler og rør. Under vegoverbygningen skal ledningseieres regler for omfylling følges. For nærmere opplysninger kontakt henholdsvis Tafjordkraft AS v/planseksjonen, Ålesund kommune virksomhet for VAR og øvrige aktører for de respektive reglene.

5.13 Regler for istandsetting av områder med gatevarme

 

5.13.1 Forhåndsinformasjon
Entreprenøren plikter å finne ut om det er gate­varme i området hvor det skal graves. Han må skaffe seg tegninger som viser hvor rørene eller kabler ligger. Han må også ha et oppstartsmøte med ansvarlig vegholder, og det må foretas befaring.

5.13.2 Redskap
Dersom det skal graves nærmere enn 1,0 m fra gatevarmerørene eller varmekabler, skal arbeidene utføres som håndarbeid. Ved bruk av annet redskap skal det avtales med vegholder.

5.13.3 Tilbakestilling
Etter avsluttet arbeid skal oppbygging av underlag for gatevarmerør og varmekabler, omfylling og belegging være som før arbeidene startet.

5.13. 4 Skade
Dersom det oppstår skade på gatevarmerørene eller varmekabler skal vegholder varsles. Entreprenør som skal reparere skaden må kunne dokumentere at han har utført slike arbeider tidligere. Tegninger med innmåling over skaden skal umiddelbart oversendes vegholder.

Kostnader som vegholder måtte få i samband med slike arbeider blir fakturert entreprenøren direkte.

5.14 Plassering av anlegget

Ledningsanlegg med tilhørende fundament, omfylling og beskyttelse skal i sin helhet være etablert under forsterkningslaget, jmf. figur 5.3. Dersom eksisterende forsterkningslag ikke tilfredsstiller dagens standard, skal de til enhver tid gjeldende normer legges til grunn for prosjekteringen.

Har vegen vært reasfaltert skal den ekstra høyden på slitelaget legges til dybdekravet. På steder med dårlig bæreevne i undergrunnen er det rimelig å anta at forsterkningslaget går dypere enn vanlig, og dette må tass høyde for.

 

Figur 5.3 Tverrsnitt vegoverbygning og ledningssone
Figur 5.3 Tverrsnitt vegoverbygning og ledningssone

 

5.14.1 Ledningssonene
Som det fremgår av figur 5.4 kan ledninger plasseres innenfor ledningssonene, forutsatt at øvrige betingelser mht dybde og andre vegelement er oppfylt.

Ledningssonen ligger under overbygningen innenfor vegbanen både på kjøreveg og gang og sykkelveg, men ikke innenfor skulder, skiltsone, rekkverksrom og kantsteinsrom. Disse sonene skal det ikke graves i, heller ikke undergraves, for å kunne beholde best mulig styrke på vegen og elementene.

5.14.2 Veggrøfter og overvannssystem
Bunnen på veggrøfter skal i utgangspunktet ligge minimum 0,5 m under tilliggende asfalt, og ved anlegg i grøftesonen skal anlegget 0,5 m under grøftebunn. Dersom veggrøften er dypere enn 0,5 m skal man forholde seg til eksisterende dybde.

Smale lukkede grøfter skal brukes til drenering av vegkroppen, og med drift og vedlikehold av dreneringen vil det ikke være plass til ledninger.

Dersom ledningstrasen går forbi sandfang, kummer o.l skal traseen legges kun på den ene siden, og stikk og ledninger skal ligge med samme fall som før.

5.14.3 Rabatter og grøntområder
Ledninger kan legges i rabatter, men da med samme krav til dybde i forhold til tilliggende asfalt som for veggrøft.

Det er også viktig å ta hensyn til grønne verdier når traseene blir planlagt, for eksempel unngå rotsonene til trær.

5.14.4 Kummer, hydranter og skap

Alle kummer skal ha flyteramme og være kjøresterke. De skal så godt det lar seg gjennomføre plasseres utenfor hjulspor og tilpasses asfaltnivå slik at de ikke er til hinder og skade for trafikanter, herunder særlig mykere trafikanter og brøyting.

Hydranter, kabelskap o.l skal plasseres i formålsgrensa, og skal ikke plasseres i kryss og siktsoner. De skal heller ikke plasseres rett overfor kryss. Dette med bakgrunn i siktproblematikk, men også for å unngå at innretningene blir skadet under snøbrøyting.

 

Figur 5.4 Prinsippskisse ledningssoner
Figur 5.4 Prinsippskisse ledningssoner
Havnereglement og forskrifter
Hedersprisen i Ålesund kommune (Statutter)

Redaksjonell endring vedtatt av bystyrets komité for kultur, miljø og verdiskaping 28.09.2005, sak 039/05

 

 

Statutter for Ålesund kommunes hederspris

§ 1 Ålesund kommunes hederspris er en æresbevisning for betydningsfull, samfunnsgagnlig innsats til beste for befolkningen i Ålesund. Den kan være en påskjønnelse for arbeid som er avsluttet, eller den kan tjene som oppmuntring til fortsatt virksomhet innenfor samme område.

§ 2 Hedersprisen kan tildeles enkeltpersoner, grupper av personer, lag eller organisasjoner. Den kan ikke tildeles offentlige institusjoner eller landsomfattende organisasjoner som hovedsaklig finansierer sitt arbeid med offentlige midler.

§ 3 Hedersprisen skal primært tildeles hvert år. Den består av en gavesjekk på kr 10.000, et diplom i kunstnerisk utførelse og en krystallvase med kommunevåpenet.

§ 4 Forslag om tildeling av hedersprisen kan fremmes av privatpersoner, organisasjoner og institusjoner. Oppfordring om å fremme forslag til kandidat(er) til prisen kunngjøres hver høst innen utgangen av uke 43.

§ 5 På bakgrunn av mottatte forslag avgjør bystyrets komité for kultur, miljø og verdiskaping (kulturkomiteen) om og til hvem hedersprisen skal tildeles. Kulturkomiteen fatter vedtak etter eget skjønn og kan vedta å tildele prisen selv om det ikke er fremmet forslag fra noen av de som er nevnt i § 4. 

§ 6 Ålesund kommunes hederspris overrekkes av ordføreren under bystyrets siste møte i desember.

Hundehold og båndvang (forskrift)

Forskrift om hundehold i Ålesund kommune - kunngjort 3. juli 2007.

 

Forskrift om hundehold, Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Forskriften om hundehold er kunngjort og ligger ute på Lovdata.

Fastsatt av Ålesund bystyre 14. juni 2007 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr 74 om hundehold (hundeloven) § 6, § 9 og § 11.

§ 1. Formål

Ålesund kommune vil gjennom denne forskriften bidra til å fremme et positivt og ansvarlig hundehold, som ivaretar hensynet til trygghet og forebygger konflikter mellom hundeeiere og allmennheten.

§ 2. Definisjoner

I denne forskriften forstås/defineres følgende:

  • Allmenn ferdsel: Områder som er åpne for fri ferdsel for alle i samsvar med friluftslovens bestemmelser.
  • Friområder: Er områder som er opparbeidet og drevet, og tilgjengelig for alle (jf. plan- og bygningsloven § 25 første ledd nr. 4).
  • Friluftsområder: Er større og sammenhengende naturområder utenfor tettsteder og som skal brukes til allment friluftsliv (jf. plan- og bygningsloven § 25 første ledd nr. 6).
  • Tur-, gang- og sykkelstier: Stier som er åpne for (tur-)gående, eventuelt også for syklister.
  • Handleområder: Områder i nær tilknytning til butikker inkl. parkeringsplasser.
  • Anlegg for lek, idrett, sport og rekreasjon: Barnehage- og skoleplasser, idrettsplasser, områder som er regulert som lekeplasser, ballbinger, badeplasser mv.
  • Hundeeier: Med hundeeier menes den som eier eller som har omsorg for eller har hånd om hunden.

§ 3. Virkeområde

Forskriften gjelder for hele Ålesund kommune.

§ 4. Sikring av hund – båndtvang

En hundeeier skal vise generell aktsomhet i samsvar med hundelovens § 3 og de bestemmelser som gjelder for sikring av hund etter hundelovens kapittel 2.

a) I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund holdes i bånd eller være forsvarlig innegjerdet eller innestengt i hele kommunen, jf. hundeloven § 6.

b) I tilknyting til bolig- og handleområder, skoleveier, i opparbeidede parker (herunder Storhaugen, Byparken, Volsdalsberga, Ratvika og Emblemsvågen), idrettsplasser og anlegg for lek, idrett og sport eller rekreasjon, på kirkegårder, grav- og urnelunder er det båndtvang hele året, jf. hundeloven § 6 pkt. a) og b).

c) I følgende frilufts-/friområder er det båndtvang hele året, jf. hundeloven § 6 pkt. d), se vedlagt kart1 for nærmere avgrensning:

  • Tueneset (fra Sævollen til Drevika)
  • Aksla (hele byfjellet/friområdet, men med unntak for Sørnesmarka/hundemarka)
  • Husafjellet (friluftsområdet)
  • Borgundgavlen (hele friluftsområdet)
  • Hatalåsen (friluftsområdet)
  • Langs Spjelkavikelva – Vasstranda (fra Spjelkavika – til bommen på Vasstranda)
  • Alle øyer og holmer i Ellingsøyfjorden og Borgundfjorden (som ikke er landfaste).

For kart se tjenestesidene om hundehold i Ålesund og båndtvang.

§ 5. Områder der hunder ikke har adgang

Hunder har ikke adgang – heller ikke om de er i bånd – i lekeområder ved barnehager og skoleområder (skolegårder), med mindre barnehagen eller skolen har gitt tillatelse, jf. hundeloven § 6, siste ledd.

§ 6. Forsøpling, ro og orden

Hundeeier er ansvarlig for ro og orden, og at hundeholdet ikke skaper unødvendig støy (bjeffing) i boligområder mv.

Hundeeier skal motvirke forsøpling ved at hundeekskrementer fjernes fra gater, veier, turstier og friområder omgående, jf. hundeloven § 11.

§ 7. Andre bestemmelser

For håndtering av løse hunder, merking av hunder, personers rettigheter og sikkerhetstiltak mv. og omplassering og avliving av hunder så viser en til hundelovens bestemmelser.

Båndtvang fastsatt i henhold til denne forskrift gjelder ikke for førerhunder, hunder i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste, eller øvelse i denne sammenheng, dressert hund i forbindelse med næringsdrift (f.eks. bufehund), jakt, jaktprøver/trening eller ettersøk av fallvilt.

Hushaldsavfall (forskrift)

Satt i verk fra og med 1. juli 2013. 

Forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen, Ålesund kommune, Møre og Romsdal gjeldende fra 01.07.2013.

 

Kopi lenger nede ble lagt ut på kommunens nettsider 10. september 2010.
Idrettshaller og bruk (Reglement)

For alle som oppholder seg i idrettshallene gjelder regler om alminnelig god oppførsel og orden. Dette vil gi bedre trivsel for alle, og skape gode helsemessige forhold og hindre unødig slitasje på bygning og inventar.

 

 

 

Reglement for bruk av idrettshallene i Ålesund

pdf Reglement for bruk av idretshallene i Ålesund som PDF

 

For alle som oppholder seg i idrettshallene gjelder regler om alminnelig god oppførsel og orden. Dette vil gi bedre
trivsel for alle, og skape gode helsemessige forhold og hindre unødig slitasje på bygning og inventar.

Def.: ”Leietaker”, er ansvarlig person som er oppsatt på trening, kamp, kurs, skoletime eller arrangement. Ansvarlig
person skal alltid være over 18 år.

Bruksregler for hallene

 

  1. Leietaker er ansvarlig for sine utøvere i den tildelte treningstiden/leietiden og må følge hallens reglement.
  2. Tilsynsvaktene kan vise bort de som ikke retter seg etter utleie og ordensregler.
  3. All skifting skal foregå i garderobene. Verdisaker bør av sikkerhetsmessige grunner tas med inn i hallen.
  4. Ved treningstidens slutt skal lag/støtteapparat begi seg til garderobe uten opphold i hallen.
  5. Leietaker må respektere andres treningstid. Det er ikke adgang til hallene før egen treningstid begynner.
  6. Leietaker går til slutt og påser at det er ryddet i hall, garasje og garderober.
  7. All klister er strengt forbudt for utøvere under 16 år. Det er kun vannbasert klister som er tillatt. Alt klister skal taes på/av ved henviste plasser. Der er treners ansvar å følge opp at disse reglene følges.
  8. Utstyr skal brukes med nødvendig forsiktighet. Etter bruk skal materiell og utstyr settes tilbake på riktig plass.
  9. Merk : Håndballmål og motorisert utstyr som skillevegger og basketballkurver har egen instruks i hallen.
  10. Hvis annen aktivitet enn vanlig trening inntrer på ukedager skal dette varsles ÅK v/kultur. (eks. treningskamper, seriekamper og arrangement).
  11. Det er ikke tillatt å røyke og bruke alkohol eller andre rusmidler i noen av idrettshallenes rom og uterområder.
  12. Dyr, med unntak av førerhund, har ikke tilgang til hallen.
  13. Ballspill er ikke tillatt i korridorer, garderober eller tribune. Ved futsal er kun innefotball tillatt i hallen.
  14. Sykkel, rulleskøyter, rullebrett eller lignende er ikke tillatt i hallene.
  15. Utefottøy er forbudt på hallgulvet. Det må kun brukes rent fottøy som ikke setter merker.

 

Ansvar

 

  1. Utover alminnelig erstatningsrettslig ansvar er ÅK uten ansvar for ulykker eller skade på personer eller eiendom, tap av private effekter, verdisaker og lignende i forbindelse med utleie.
  2. Leietaker skal alltid ha kompetanse innen førstehjelp og selv medbringe nødvendigførstehjelpsutstyr, og orientere seg om brannforskrifter og nødutganger.
  3. Leietaker er økonomisk ansvarlig for utstyr som forsvinner og skade på utstyr og innbo som ikke kan tilskrives slitasje eller hendig uhell.
  4. 4. Skader eller uregelmessigheter meddeles straks til hallpersonalet.
  5. Ved uvøren bruk eller mangelfull opprydding må leietaker betale evt. ekstra renhold.
  6. Ved manglende skriftlig avbestilling av reservert kamp-/arrangementstid, og der tilsynsvaktene møter opp, skal det betales avbestillingsgebyr. Ved avbestilling av arr.tid med over 5 timers varighet, utstedes et gebyr dersom avbestillingen skjer mindre enn 14 dgr. før reservert arr.dato.
  7. Leietaker er økonomisk ansvarlig for utrykkingsgebyr i forbindelse med uaktsom eller forsettelig
  8. utløsning av brannalarm/innbruddalarm.
  9. Gjenglemte klær/utstyr blir i januar og juni måned kastet eller gitt til en veldedig organisasjon.

Arrangement

  1. Det skal søkes ÅK v/kultur for hvert arrangement.
  2. Skolene disponerer hallene i tidsrommet 08:00 til 15:00 på hverdager. Bruk av lokalene til andre formål enn idrettslige aktiviteter, er bare aktuelt etter spesiell søknad og vurdering.
  3. Ved arrangement må leietaker selv sørge for nødvendig vakthold, også på parkeringsplass (uteareal).
  4. Vaktpersonellet må være godt kjent med branninstruks, rømningsveier og hvor slokkeutstyret er plassert.
  5. Eventuell reklame i forbindelse med arrangement skal avklares med driftsleder i hallene.
  6. Alle leide lokaler skal ryddes og tømmes for boss. Utstyr og inventar settes på plass.
  7. Ved egen kioskdrift under arrangement skal kjøkken og det tilhørende areal rengjøres med vann og såpemiddel. Obligatorisk rengjøring er inkl. i leieavtale.


Kultursjefen i Ålesund kommune 23.8.2010

Kommunal overtagelse av teknisk anlegg

Sist vedtatt gjeldende fra 1. januar 2007.

KOMMUNALE RETNINGSLINJER FOR PRIVAT UTBYGGING MED UTBYGGINGSAVTALER

Retningslinjene gjelder for private utbyggere som bygger kommunaltekniske anlegg, og som skal overtas til kommunalt vedlikehold i samsvar med godkjente planer og inngått utbyggingsavtale.

pdf De Kommunale retningslinjene som PDF

1.0 Generelt

1.0 Generelt om innhold, søknad og planen

Retningslinjene gjelder for private utbyggere som bygger kommunaltekniske anlegg, og som skal overtas til kommunalt vedlikehold i samsvar med godkjente planer og inngått utbyggingsavtale.

Utbyggingsavtaler er frivillige, og utbygger må be kommunen om slik avtale. Det som ellers kjennetegner utbyggingsavtaler, er at kommunen bruker sin rolle som planmyndighet etter plan- og bygningsloven § 67 som grunnlag for avtale.

I tillegg til § 67 vises også til nytt kapittel XI-A Utbyggingsavtaler, som gir føringer for bl.a. forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler, avtalens innhold, saksbehandling og offentlighet samt klage og dispensasjonsregler.

Grunnlaget for retningslinjene er § 67 i Plan- og bygningsloven , og da særskilt pkt. 3. Siden denne hjemmel er vesentlig for de krav som stilles, siteres her hele §67 :


1. I regulert strøk og i områder som omfattes av bebyggelsesplan, kan tomt bare deles eller bebygges dersom:

a) veg er opparbeidet og godkjent så langt den er vist i planen, fram til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan kreves at vegen legges ut i en bredde av inntil 10 meter med nødvendige tillegg for fylling og skjæring, og opparbeides til en effektiv vegbredde av inntil 6 meter. For eiendom hvis bebyggelse etter planen helt eller delvis er forutsatt å tjene annet enn boligformål, og for eiendom hvor planen tillater boligblokker på 4 etasjer eller mer, skal plikten så vel for grunnerverv som for utføring likevel gjelde en vegbredde av inntil 20 meter med nødvendige tillegg for fylling og skjæring.

b) hovedavløpsledning, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm.
Kommunen kan godta avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg.

c) hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Kommunen kan godta vannforsyning fra annen vannledning.
Kommunen kan gi delingstillatelse på vilkår av at arbeidene under første ledd a, b, og c blir utført før tomta bebygges.

2. I område som i kommuneplan er avsatt til utbygging eller til råstoffutvinning, kan kommunen sette som vilkår for delings- eller byggetillatelse at tiltak som nevnt i nr. 1 bokstav a – c er gjennomført.

3. Kommunen kan gi regler om utføringen.

4. Veg, hovedavløpsledning og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) i samsvar med bestemmelsene i nr. 1 eller 2 ovenfor, holdes ved like av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Det skal holdes overtakelsesforretning. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd i full bredde etter nr. 1 bokstav a.
Kommunens overtakelse er ikke til hinder for at grunneier (fester) som er refusjonskreditor, krever refusjon etter at overtakelsesforretning er gjennomført.

Retningslinjene er å se på som generelle regler for hvilke krav kommunen stiller til teknisk utførelse, kontroll og oppfølging av anleggsprosessen samt kontroll og oppfølging i forhold til lover, forskrifter og myndigheter.

Tekniske planer og utførelse skal utarbeides i henhold til bl.a. gjeldende normer og forskrifter for Ålesund Kommune:
• VA-norm
• Veg- og gatenorm
Sanitærreglementet

Tekniske planer skal sendes til Virksomhet for VAR i 4 eksemplarer for behandling og godkjenning i forhold til den tekniske standard kommunen krever. Tegninger skal i tillegg til 4 papirkopier, også innleveres i digitalt format, kfr. VA- normen.

I tillegg skal planene sendes til Virksomhet for plan og bygning med søknad om godkjenning som byggesak etter Plan- og bygningsloven. En gjør spesielt oppmerksom på at godkjenning av tekniske planer ikke gir tillatelse til igangsetting av bygging eller utslipp av spillvann. Opparbeidelse av tekniske anlegg kan ikke påbegynnes før alle betingelser i disse retningslinjene og i byggesaken er oppfylt og igangsettingstillatelse er gitt. Eventuell endring av utførelsen skal være godkjent av kommunen på forhånd.

I forbindelse med søknad om godkjenning av tekniske planer skal det oppgis hvem som er ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende. Dokumentasjon på godkjenning skal kunne fremlegges på forespørsel.

2.0 Ansvar, kontroll og oppfølging

 

2.0 Ansvar, kontroll og oppfølging

Det presiseres at alle nødvendige tillatelser fra regulerings-, bygnings- og utslippsmyndigheter samt andre instanser som berøres av eller har interesse i saken må være innhentet før utbygging av kommunaltekniske anlegg kan igangsettes. Tillatelsene må foreligge slik at de kan legges frem på forespørsel fra offentlig myndighet ved avtalt eller tilfeldig kontroll.
Utbygger er ansvarlig for å innhente tillatelser og å inngå avtaler med grunneiere som måtte bli direkte berørt av anlegget eller i forbindelse med anleggsvirksomheten. Eventuell skade på annen manns eiendom må være utbedret og oppgjort før kommunen kan overta anlegget til vedlikehold.

Ålesund kommune vil utføre anleggskontroll i utbyggingsfasen så langt kapasiteten rekker. Dette fritar ikke utbygger og entreprenør fra ansvaret for at den tekniske utførelsen av anleggene tilfredsstiller Norsk Standard og alle de krav som gjelder i forbindelse med bygging av slike anlegg.
Entreprenøren må til enhver tid kunne dokumentere at de som blir satt til å utføre arbeidet, har den nødvendige godkjenning og at kravene til internkontroll og kvalitetssikring blir oppfylt. Vi regner utbyggeren som ansvarlig for utførelsen av alle bygg og anlegg som det er søkt om godkjenning for. Vi viser til Plan- og bygningsloven med forskrifter, og vil som fremtidig eier av de tekniske anleggene, kreve at ansvarlig utbygger følger opp sitt kontrollansvar i samsvar med disse retningslinjene.

Ålesund kommune forbeholder seg retten til å foreta anmeldte og uanmeldte kontroller så langt det måtte passe. Kommunen skal uansett varsles for kontroller ved igangsetting av kritiske faser i anleggets fremdrift. Varsling skal skje ved oppstart av anlegget, når legging av de enkelte ledningsstrekk starter, før utlegging av forsterkningslag, avretting og ulegging av bærelag, før støping av kantstein og ellers når utbygger/entreprenør ønsker å dokumentere deler av anlegget. Varsel skal gis minst en dag før arbeidet igangsettes. Dersom kontroll ikke er utført i hht varslingen, kan entreprenøren utføre arbeidet.

Det skal utføres inspeksjon av alle avløpsledninger med videokamera i samsvar med Ålesund kommune sin VA- norm.
Ajourførte tegninger, kontrollplaner, alle godkjenningsskriv, ADK-sertifikater og disse retningslinjene skal alltid finnes på anleggsstedet og kunne fremlegges på forespørsel. Dersom noen av disse dokumentene mangler vil arbeidet kunne bli stanset til dokumentene er brakt til veie.

2.1 Utbyggers egenkontroll

2.1 Utbyggers egenkontroll

Utbygger har ansvar for å gjennomføre egne kontroller under alle faser av utbyggingen. Kontroller og utførelse skal kunne dokumenteres på forespørsel for å forenkle fremtidig overtakelse og for å unngå tvil som kan føre til krav om oppgravinger i ettertid. Slik dokumentasjon kan være bilder eller video på ”avgjørende” etapper i utbyggingen i tillegg til entreprenørens internkontroll. Følgende anleggsfaser skal dokumenteres med bilder/video:
• Terrenget før oppgraving av grøfter og uttrauing av veger tar til. Her må det være satt opp peler som viser standardinnmålingene ifølge innsendte planer, og både senterlinje og regulert vegkant samt senterlinje for grøft utenfor veg skal fremgå.
• I forbindelse med bygging av veg skal det tas bilder av traubunn, forsterkningslag og avrettet forsterkningslag. Videre skal det dokumenteres hva slags masser som er brukt.
• Utførelsen av vegene i forhold til godkjente planer skal dokumenteres med innmåling av koordinater, høyder og tverrfall.
• Før omfylling av rør og kummer skal det tas bilder som dokumenterer at rørprodusentens leggeanvisning er fulgt. Det er viktig at type omfyllingsmasser, tykkelse på røroverdekning og komprimering kan dokumenteres.
• Alle bilder og eventuelle videoopptak skal referere seg til punkt i kart med retningsangivelse.
• Avvik fra beskrivelsen av tekniske løsninger i disse retningslinjene, skal være godkjent av Ålesund kommune før utførelse.

2.2 Igangsetting og ferdigstillelse

2.2 Igangsetting og ferdigstillelse

Eventuell igangsetting uten formell godkjenning og utbyggingsavtale innebærer risiko for at arbeider vil kunne måtte gjøres om igjen, eller bli unntatt fra kommunal overtakelse. Kontrollplaner vil bli krevd fremlagt. Utbyggeren har alt ansvar for ferdigstillelsen, og han kan ikke overføre ansvaret til andre som ikke er nevnt i utbyggingsavtalen mellom utbyggeren og Ålesund kommune.

3.0 Veger med tilhørende anlegg

 

3.0 Veger med tilhørende anlegg

Skjæring og fylling som går ut over regulert vegareal skal sikres med forstøtningsmur eller tinglyst avtale som sikrer kommunens rett til tiltak utover regulert vegbredde. Vegfylling med stigningsforhold på 1 : 1,5 skal sikres med vegrekkverk/glidekant når høyden er større enn 1,5 m. Ved brattere fylling eller eventuelt forstøtningsmur skal sikring utføres i samsvar med bestemmelsene som følger av Plan- og bygningsloven.

Private fellesveger bør opparbeides slik at fremkommeligheten for utrykningskjøretøyer, renovasjonsbiler og brøytebiler ikke vanskeliggjøres.

Kommunale veger skal opparbeides i samsvar med Ålesund kommune sin veg- og gatenorm, Vegvesenets normal nr 018, og skal ha en oppbygning og kvalitet som sikrer at vegene varer i min 25 år uten behov for vedlikehold pga slitasje.

Kommunale veger skal opparbeides med kantstein og lukket overvannssystem. Overkjørbar kantstein skal støpes kontinuerlig forbi boligavkjørsler slik at vann fra kommunal veg ikke renner inn på gårdsplasser, og for å hindre at grus fra boligvegene vaskes inn på den kommunale vegen, samtidig som det gir en klar avgrensing mellom kommunal og privat veg. Kantstein skal legges der vegen ligger i skjæring og ferdig planert terreng i regulert vegkant ligger på samme nivå som ferdig opparbeidet veg eller høyere. Det skal fremgå av vegplan og tverrprofiler, som viser ferdig planert terrengnivå utenfor regulert veg, hvor det skal plasseres kantstein. Sandfangkummer med sluk skal generelt plasseres slik at alt vann i rennesteinen ledes til sluk og ikke renner ut i eller over vegbanen.

For å hindre at overbygningen tilgrises av telefarlige masser skal alle veger være opparbeidet med Ap-dekke før de kan brukes til annen anleggsvirksomhet. Dersom det er behov for å kjøre ut jord eller siltholdige masser fra områder lenger fremme i vegen, skal dette skje på foreløpige anleggsveger på vegens traubunn. Legging av kantstein og sluttasfaltering bør i størst mulig grad utsettes til alt anleggsarbeid er avsluttet.

Utbygger har ansvar for at ”kabeletatene”, herunder private kabelselskaper, utfører sine oppgaver i samarbeid med grunnentreprenøren før asfaltering. Saging og graving i asfaltert veg som kommunen skal overta til vedlikehold, blir ikke akseptert. Dersom graving likevel må skje etter at slitelaget er lagt, vil kommunen kreve at hele den oppgravde vegstrekningen reasfalteres i full bredde.

3.1 Gatelys

3.1 Gatelys

Det skal settes opp gatelys langs kommunale veger, også gangveger. Utbygger må kontakte Tafjord Kraft AS for å få godkjent gatelysplan.

3.2 Skilting

3.2 Skilting

Det skal utarbeides skiltplan som skal godkjennes av Virksomhet for veg, anlegg og park. Utbygger skal bære kostnadene med planlegging, innkjøp og oppsetting av skilt.

4.0 Anlegg for vann og avløp

 

4.0 Anlegg for vann og avløp

Vann- og avløpsanlegg skal planlegges og bygges i samsvar med VA-normen og rørprodusentenes leggeanvisninger. Ledninger skal dimensjoneres etter det areal de skal dekke og den utbyggingsplan som gjelder for området. Minimumsdimensjon som overtas til kommunalt vedlikehold er 100 mm for vann, 160 mm for spillvann og 200 mm for overvann med mindre andre dimensjoner er spesielt godkjent i det enkelte tilfelle.

4.1 Vannledningsanlegg

4.1 Vannledningsanlegg

Alle påkoplinger til det kommunale ledningsnettet, unntatt anboringer, skal utføres av kommunens egne rørleggere. Utbygger må dekke alle kostnader i forbindelse med tilkoplingen så som materiell og utstyr, rørleggerarbeider, graving og gjenfylling. Det er en forutsetning at utbygger/entreprenør bidrar til at stengetiden blir så kort som mulig.

4.2 Ledningsanlegg for avløp

4.2 Ledningsanlegg for avløp

Videokontroll skal utføres etter gjenfylling av grøftene, men før det legges asfalt på vegene. Ved ledningsfeil som motfall, deformasjoner og skjøtfeil vil det bli stilt krav om oppgraving og utbedring.

4.3 Innmåling og dokumentasjon av ledningsanlegg

4.3 Innmåling og dokumentasjon av ledningsanlegg

Det settes strenge krav til innmåling og dokumentasjon av tekniske anlegg. Detaljerte krav til dette er å finne i Ålesund Kommune sin VA-norm. Innmåling og dokumentasjon av ledningsanlegg med tilhørende utstyr skal innmåles av Ålesund Kommune v/ ledningskartverket. Innmåling skal utføres i åpne grøfter, og innmålingspersonellet skal kontaktes i god tid og minimum dagen før innmålingstidspunktet. Utbygger bekoster innmålingen etter på forhand avtalt pris.

5.0 Kommunal overtakelse

 

5.0 Kommunal overtakelse

Tekniske anlegg skal overtas vederlagsfritt til kommunalt vedlikehold i samsvar med inngått utbyggingsavtale etter forutgående overtakelsesforretning. Når alle forhold er brakt i orden, skal det utferdiges en overtakelsesprotokoll som bare er gyldig når begge parter har skrevet under.

Kommunen overtar ikke anlegget til drift og vedlikehold før anlegget er utført i samsvar med disse retningslinjene og godkjente planer. Anleggsutførelse som er endret uten forutgående godkjenning blir i utgangspunktet ikke godkjent for kommunal overtakelse. Eventuelle uoverensstemmelser eller konflikter mellom utbygger, entreprenør og/eller berørte grunneiere må være løst før kommunen vil overta tekniske anlegg til vedlikehold.

En forutsetning er at all grunn som er regulert til offentlig vegformål blir overskjøtet til Ålesund kommune før kommunen overtar ansvar for vegvedlikeholdet.

Der ledningsanlegg ligger utenfor område som skal overtas av kommunen, må utbygger fremskaffe tinglyste rettigheter som gir kommunen rett til å ha liggende ledninger på annen manns grunn og til fritt å kunne utføre drift og vedlikehold av ledninger og installasjoner. Kfr. kommunens standardavtale for slike rettigheter.

Det skal også leveres inn kart som viser alle fradelte eiendommer som omfattes av utbyggingen med gnr og bnr. Opplysninger om hvilke eiendommer som har avgitt tinglyste rettigheter vedr ledningsanlegg og andre tiltak, og hvilke vegarealer som er overskjøtet til kommunen, skal fremgå av kart.

Anlegg som omfattes av utbyggingsavtalen skal senest være overtatt av Ålesund Kommune innen 3 år etter avtaledato.

6.0 Utbyggingsavtale

6.0 Utbyggingsavtale

Før igangsetting av tekniske anlegg skal det foreligge en utbyggingsavtale mellom utbygger og Ålesund kommune. Avtalen skal inneholde bestemmelser om hvilke anlegg som omfattes, eventuelle økonomiske forpliktelser, hvilke eiendommer som skal betale reduserte tilknytningsavgifter, utbyggers garantistillelse, fremdrift og ansvarsforhold.

For å sikre kommunen og tredjeperson at anlegget ferdigstilles, og at det skjer innenfor avtalte tidsfrister, skal utbygger, før arbeidet igangsettes, stille bankgaranti overfor Ålesund kommune. Garantien skal knyttes opp mot og kunne gjøres gjeldende mot manglende fullføring og overskridelser på avtalens tidsfrist, og for feil og mangler i tre år etter overtakelse av anlegget. Garantien skal utgjøre minimum 10 % av anslått, samlet anleggskostnad for tekniske anlegg. Garantien skal stilles før oppstart av anleggsarbeidene.

Eiendommer som det søkes om reduserte tilknytningsavgifter for, skal avmerkes på eget kart med gnr og bnr.
Herværende retningslinjer er en del av utbyggingsavtalen.

Kommunale kulturmidler (retningslinjer)

Gjeldende fra 1.1.1998: Vedtatt av hovedutvalget for kultur 18.12.1997. HK sak nr. 106/97. Revidert av hovedutvalget for kultur 19.11.1998. Redaksjonelle justeringer, kultursjefen 10.03.2005, 10.02.2006 og 01.03.2011.

 

Retningslinjer for tildeling

Tilskudd kan gis til lag og foreninger, aktivitetsgrupper og enkeltpersoner i Ålesund kommune. For å kunne motta tilskudd, må aktiviteten høre inn under Virksomhet kultur sitt virkeområde.

Tilskudd gis ikke til organisasjoner og andre som primært ivaretar medlemmenes yrkes- og/eller økonomiske interesser, støtteforeninger og organisasjoner som ikke er åpne for alle. Rene kommersielle tiltak er heller ikke tilskuddsberettiget.

Fra de som mottar støtte, kan Virksomhet kultur kreve tilsendt vedtekter, medlemsfortegnelse og revidert regnskap.

For å kunne behandle søknadene hurtig og korrekt, må disse inneholde alle de opplysninger retningslinjene krever. Hjelp til utforming av korrekt søknad kan gis av virksomheten.

Garanti mot misbruk

Dersom en forening/lag forsettlig gir feilaktige opplysninger ved søknad om tilskudd, evt. misligholder sine forpliktelser, mister den alle rettigheter innenfor rammen av tilskuddsordningen/leie av lokaler i inntil 1 år.

Virksomhet kultur kan foreta stikkprøver for å kontrollere at midlene benyttes i samsvar med forutsetningene og at opplysningene gitt i søknadene er riktige.

1 Prosjektorienterte eller behovprøvde tilskudd/HOVEDRUNDEN (Søknadsfrist 10. april)

Ålesund kommune gir innenfor rammen av den bevilgning som hvert år står til disposisjon, tilskudd til:

  • allmenne kulturformål
  • funksjonshemmedes aktivitet
  • opparbeiding/utstyr leikeplasser
  • drift idrettsskoler
  • drift av organisasjonseide idrettsanlegg

Det er viktig å støtte opp under mangfoldet i kulturlivet i Ålesund. Søknader må inneholde beskrivelse av aktiviteten, kostnadsoverslag og finansieringsplan.

Det blir lagt spesiell vekt på egenandel samt tiltakets betydning for nærmiljøet eller kommunen som helhet. 

Hovedtildelingen skjer om våren på bakgrunn av kunngjøring i media og kommunens internettsider.

Søknad på egne søknadsskjema. Søknadsfrist er 10. april.

Evt. resterende midler fordeles etter behov resten av året. Disse søknadene behandles fortløpende.

2 Kurstilskudd

Tilskudd kan gis til deltakere på kurs og konferanser som har som hovedmål å gi ledere/instruktører et bedre grunnlag for sitt arbeide innenfor sine respektive aktivitetsområder.

Kommunen kan maksimalt dekke 50% av de samlede utgifter til reise, opphold og kursavgift. For lokale kurs ytes tilskudd på inntil kr. 7.000,- per kurs, samlet for alle deltakerne. For regionale eller landsomfattende kurs kan ytes tilskudd på inntil kr. 10.000,- per kurs, samlet for alle deltakerne.

Søknadene behandles fortløpende. Eget søknadsskjema foreligger.


3  Etableringstilskudd

Tilskudd gis til nystartede foreninger og lag med et beløp på inntil kr. 10.000,-, og til idrettsskoler etablert iht.

Norges Idrettsforbund og Olympiske komite (NIF) sine retningslinjer; kr. 10.000,-.

For å få slike tilskudd må foreningen/laget som hovedregel ha minst 15 medlemmer og drive sin virksomhet i Ålesund kommune.  For nye idrettslag må det legges ved dokumentasjon for opptak i NIF.

Søknadene behandles fortløpende. Ikke eget søknadskjema.


4 Arrangementstilskudd

  1. a) DIREKTE TILSKUDD
    1. Det kan ytes direkte tilskudd til særskilte arrangement.
    2. Ved annonsering (avisannonser, plakater, programhefte) skal det opplyses at arrangementet har fått tilskudd, og følgende formulering skal brukes:  «støttet av Ålesund kommune».

    3. b) DEKNING AV UNDERSKUDD

      Det kan gis tilskudd til dekning underskudd ved arrangement. Tilskuddet er begrenset oppad til kr. 10.000,-.

    4. I helt spesielle anledninger kan tilskuddet økes. Evt. tilskudd utbetales etter at revidert regnskap er presentert.

    5. c) NORGESMESTERSKAP

      Idrettsarrangement med formell status som norsk mesterskap der HM Kongens pokal utdeles, gis et tilskudd på kr. 20.000.  Andre Norgesmesterskap for senior inntil kr. 10.000.

      Søknadene behandles fortløpende. Ikke eget søknadskjema.

5 Stipendier

Ålesund kommune kan innenfor rammen av budsjettet gi stipend til ledere og utøvere innen kulturområdet. Siktemålet med stipendiet, som forutsettes å «henge høyt», er å stimulere og oppmuntre til fortsatt innsats og økende kunnskap innen sitt interessefelt. Det påhviler alle som har mottatt stipend å skrive rapport og sende denne til Virksomhet kultur.

Søknadene behandles fortløpende. Ikke eget søknadskjema.

6 Tilskudd til kulturarbeid for funksjonshemmede

Ålesund kommune kan gi tilskudd til lag og organisasjoner som tilbyr kulturaktiviteter for personer med funksjonshemminger.

Det kan også gis tilskudd til enkeltpersoner for å gjøre deltagelse i kulturaktiviteter mer tilgjengelig.

Ved oppstart og gjennomføring av nye tiltak kan Virksomhet kultur være behjelpelig med råd og veiledning. Vennligst ta kontakt.

Søknadene behandles fortløpende.  Ikke eget søknadskjema.

Se også

Statlige spillemidler til idrettsanlegg | Møre og Romsdal fylke | Frifond
Statlige aktivitetsmidler gjennom Ålesund idrettsråd, pb. 1200, 6001 Ålesund.

Krav til leikeareal for bolig

Kommunens vedtekter basert på plan- og bygningsloven (pbl.) fra 1985 (herunder blant annwr leikeplass-normen) er erstattet av bestemmelser i kommuneplanen. Bestemmelsene legges til grunn i kommunens behandling av planforslag og søknader om tiltak.

Teksten under er et utdrag fra kommuneplanens bestemmelser.  For hele kommuneplanen vennligst se her.

Krav til leikeareal for bolig (PBL. § 11-9, NR. 5, 6)

§ 12.1 Ved nyplanlegging, fradeling og nye byggetiltak skal leikearealer for barn og unge vurderes før boliger og veger plasseres, med grunnlag i kvalitetskravene i §§ 12.4 til 12.6.

Ved utbygging av nye boligområder skal leikeplasser være ferdigstilt før første boenhet gis brukstillatelse.

§ 12.2 Alle boenheter skal som hovedregel ha tilgang til nærleikeplass, og en større leikeplass som kvartalsleikeplass og/eller et sentralt leikefelt i gangavstand fra boenheten i henhold til tabellen under. Privat uteareal kommer i tillegg.

Nye boligprosjekter skal bidra til å løse sin andel av behovet for nye leikeplasser i et område. En vurdering av leikeplasstilbudet i boligprosjektet og i nærområdet skal alltid følge plan- og byggesaker, slik at boligprosjektet kan supplere eksisterende tilbud på en god måte.

Ved nye planer og byggetiltak med 5 – 50 boenheter >55 m², eller flere enn 10 boenheter <55 m² skal det settes av minimum 36 m2 per boenhet til leikeareal. Fra den 51. boenheten reduseres kravet til 16 m2 per boenhet.

Areal utløst av denne bestemmelsen fordeles på leikeplasstypene 1, 2 og 3 etter tabellen under,  og med utgangspunkt i en vurdering av leikeplasstilbudet i nærområdet.

I områder med urban fortetting, jf. Temaplan 3: Fortettingsstrategi, kan fordeling av leikeareal mellom leikeplasstypene vurderes særskilt gjennom områdeplaner.

Leikeplasstypene

Leikeplasstype

Maks gangavstand til boenheten    

Minimumstørrelse

1 Nærleikeplass
(min 1 per 25 boenheter)

50 m 200 m2

2a Liten kvartalsleikeplass
(dimensjonert for opptil 50 boenheter)

100 m 750 m2

2b Mellomstor kvartalsleikeplass
(dimensjonert for opptil 150 boenheter)

150 m 1.500 m2

3 Stor kvartalsleikeplass
(dimensjonert for opptil 600 boenheter)

500 m 2.500 m2
4 Sentralt leikefelt
(opptil 1200 boenheter)
500 m 6.000 m2

 

pdfSe vedlegg VI - lekeplasseksempler:
Vedlegg VI Lekeplasseksempler Side 2

 

Retningslinjer

I alle plan- og byggesaker skal det dokumenteres hvordan både areal- og kvalitetskravene for leikeareal er ivaretatt, herunder gjennom illustrasjonsplan. I mindre byggesaker (< 5 boenheter), er dokumentasjonskravet mindre, men en enkel vurdering skal alltid følge saken.

Vedlegg VI viser leikeplassregnskap for tre ulike utbyggingsprosjekter. Eksemplet viser at utbyggingsprosjekter må både regne ut hvor mange kvadratmeter leikeareal boligprosjektet utløser, samt vurdere hvilke leikeplasstyper som må opparbeides på grunnlag av antallet boenheter. Overskytende areal (utover minimum leikeplasstørrelse) skal brukes til leikeareal innenfor utbyggingsprosjektet. Ved plassmangel innenfor planområdet kan det overskytende arealet vurderes brukt til opprusting/utvidelse av leikeplasser i nærområdet. Minimum størrelse for leikeplasstyper skal oppfylles (jf. tabell).

Utbygger kan bidra til å opparbeide leikeplasser utenfor planområdet dersom dette oppfyller kravene til leikeplasser ellers. Utbygger oppfordres til å se etter muligheter for å samarbeide med tilgrensende områder for å bidra til et godt og variert leikeplasstilbud i området.

Barn og unge bør få uttale seg om hvilke aktiviteter det skal legges til rette for og om utformingen av leikeplasser, samt medvirke til utformingen. Behov og omfang for medvirkning er avhengig av størrelse og type plan eller utbyggingsprosjekt/byggetiltak, jf. kommunens veileder for barn og unges medvirkning. Det settes større krav til medvirkning fra barn og unge i større utbyggingsprosjekter.

 § 12.3 I bysentrum

Ved omregulering eller omdisponering av kvartalsbebyggelse og tett trehusbebyggelse i bysentrum, med Aspøya og Klipra, skal det avsettes minimum 12 m2 per boenhet >55 m² eller flere enn 10 boenheter <55 m² til leikeareal, jf. avgrensningen for urban fortetting i Temaplan 3: Fortettingsstrategi.

Retningslinjer til §§ 12.2 og 12.3

Leikearealer skal avsettes på egen grunn eller skal være regulert for felles eie. I enkelte områder kan det være vanskelig å få dekket arealkravet til kvartalsleikeplass på egen tomt. Kommunen kan i enkelte tilfelle etter konkret vurdering godkjenne at kvartalsleikeplass eller deler av denne legges til eksisterende eller planlagte kommunale friområder.

Flere mindre boligfelt bør samarbeide om å etablere leikearealer for å oppnå de oppgitte minimumsstørrelsene. Der det er hensiktsmessig kan samme eller forskjellige leikeplasstyper lokaliseres samlet.

Ved avvik fra arealkravet vil det bli stilt krav om høyere opparbeidingsstandard av leikeplassene enn det som er vanlig etter kommunens normer for parker og friområder, eller det kan kreves opprusting på eksisterende eller planlagt offentlig leikeplass eller friområde innenfor angitt maks. gangavstand. I den grad kravene er dekket på tilstøtende/eksternt areal eller gjennom alternative tiltak, må dette sikres og dokumenteres.

Dersom avstandskravene ikke er gjennomførbare kan disse fravikes forutsatt at det er god og trafikksikker adkomst.

KVALITETS- OG INNHOLDSKRAV

§ 12.4 Arealet skal:

  • være godt egnet for variert fysisk aktivitet og som sosial møteplass for alle aldersgrupper
  • utformes slik at det kan brukes til alle årstider
  • være mest mulig sammenhengende
  • være skjermet mot motorisert trafikk og forurensing
  • fortrinnsvis lokaliseres i stille sone (Lden < 50dB). Areal der støynivået er over 55 dB i brukshøyde 1,5 m, skal ikke regnes med
  • ha lun og solrik beliggenhet (min 50 % sol kl. 15.00 ved vårjevndøgn og kl. 18.00 midtsommers)
  • ha god tilgjengelighet for myke trafikanter. Atkomst bør så langt råd er ikke komme i konflikt med kjørende trafikk
  • utformes etter prinsippene om universell utforming. Minst 50 % av leikeplassen bør være flatest mulig
  • Turdrag og stier uten kvalitet for leik, areal smalere enn 10 m eller brattere enn 1:3, skal ikke regnes med

§ 12.5 Arealet skal opparbeides med leikeapparater, parkmessige installasjoner og beplantning, men bør primært beholde mest mulig av det naturlige terrenget, trær og annen vegetasjon dersom dette i seg selv gir gode leikeareal og oppholdskvaliteter.

§ 12.6 Installasjoner og annen opparbeiding skal være av god og varig kvalitet mht. materialvalg og utførelse.

Retningslinjer


Nye leikeplasser bør alltid ses i sammenheng med grøntstrukturen i nærmiljøet. I planleggingen bør det legges vekt på at leikeplasser legges i direkte tilknytning til større sammenhengende natur- og grøntområder eller i tilknytning til turdrag. Ulike leikeområder i nærmiljøet bør utfylle hverandre gjennom varierte aktivitetstilbud og installasjoner.

I områder med urban fortetting, jf. Temaplan 3: Fortettingsstrategi, kan leikeplass vurderes lokalisert på tak over parkeringskjeller eller lignende. Arealet skal utformes etter prinsippet om universell utforming. Dekket må tåle en jordoverdekning som gjør at det kan plantes trær og annen vegetasjon.

Funksjons- og innholdskrav for de ulike leikeplasstypene framgår av tabellen nedenfor:

 

Funksjons- og innholdskrav for de ulike leikeplasstypene

Leikeplasstype    

Innholdskrav

Nærleiekplass
(min. størrelse på 200 m2

Området skal ha minimum sandkasse på 10 m² på en solrik, lun plass og 3 ulike typer utstyr/leikeapparater beregnet på aldersgruppe 1-6 år (f.eks. klatrestativ, huske, sklie, balansestokk, vippehusker).

I tillegg skal område ha benk, bord og fast dekke (f.eks. grus stein, asfalt og lignende) på minimum 1,6 x 1,6 m.

Kvartalsleikeplass

Alle typer kvartalsleikeplasser skal ha områder for aktivitet og leik samt sitteplass/møteplass. Plass og utstyr skal være tilpasset barn i aldersgruppen 6-12 år. Minimum ett av leikeelementene skal være et større, leikeapparat med flere leikefunksjoner. Utstyr/leikeapparater kan erstattes med stedlige landskapselementer som har kvaliteter med tanke på leik og aktivitet (f.eks. klatreskog, akebakke o.l.).

Liten kvartalsleikeplass (min. størrelse på 750 m2):

Området skal ha minimum 5 ulike typer utstyr/leikeapparater (f.eks. sandkasse, klatrestativ, skateboardramper, klatrevegg eller andre klatrekonstuksjoner, bordtennisbord m.m.), herunder ett større leikeapparat. Ett apparat kan erstattes med ett landskapselement.

Mellomstor kvartalsleikeplass (min. størrelse på 1.500 m2):

Området skal ha minimum 8 ulike typer utstyr/leikeapparater (f.eks. sandkasse, balløkke, klatrestativ, skateboardramper, klatrevegg eller andre klatrekonstuksjoner, bordtennisbord m.m.), herunder 2 større leikeapparater. 2 apparater kan erstattes med 2 landskaps-elementer.

Stor kvartalsleikeplass (min. størrelse på 2.500 m2):

Området skal dekke behov for plasskrevende aktiviteter som gjerne appellerer også til ungdom over 12 år (f.eks. treningsapparater). Området skal ha minimum 8 ulike leikeaktiviteter (f.eks. hinderløype, sykkelløype, klatreområder, skatepark, skøytebane, badebrygge m.m.), herunder 2 større leikeapparater, samt ballfelt på minimum 1.000 m2. 2 leikeapparater kan erstattes med 2 stedlige landskapselementer.

Arealet bør inneholde grillmuligheter for ungdom og voksne. Det skal være mulighet for anlegg av toaletter og leskur.

Sentralt leikefelt
(min. størrelse på 6.000 m2

Store, kombinerte møteplasser, leike- og aktivitetsområder i kommunale friområder eller skolegård, for hele nærmiljøet. Leikefeltet skal dekke både voksne, barn og unge sitt behov for aktivitet og rekreasjon.

Leikefelt skal ligge lett tilgjengelig for hele området. I det sentrale leikefeltet kan det også innpasses ballfelt og kvartalsleikeplass, og det skal være mulighet for anlegg av toaletter og leskur.

Kommunen vurderer i hvert tilfelle funksjonskrav og innhold i det aktuelle anlegget, blant annet basert på områdets totale utendørs rekreasjonstilbud, terrengforhold, eksisterende vegetasjon og barnetråkkregistrering.

Alle leikeplasser som skal forvaltes/eies av kommunen, skal opparbeides i henhold til kommunens Normer for parker og friområder. Den gjelder også som retningslinjer for opparbeiding av private leikeplasser.

Vedlegg

pdfVedlegg VI - lekeplasseksempler

pdfTemakart 3 - Fortettingsstrategi

 

 

 

 

 

Krav til parkeringsplasser

Kommunens vedtekter basert på plan- og bygningsloven (pbl.) fra 1985 (herunder blant annet parkeringsvedtektene) er erstattet av bestemmelser i kommuneplanen. Bestemmelsene legges til grunn i kommunens behandling av planforslag og søknader om tiltak.

Teksten under er et utdrag fra kommuneplanens bestemmelser.  For hele kommuneplanen vennligst se her.

Det er ikke utformet en egen parkeringsstrategi i kommuneplanens arealdel, men med bakgrunn i kommuneplanens samfunnsdel og nasjonale føringer er parkeringskravene utformet med bakgrunn i følgende målsettinger:

Retningslinjer

Begrense trafikkveksten gjennom en restriktiv parkeringspolitikk

I kommuneplanens samfunnsdel har bystyret vedtatt et mål om at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. En av mange strategier for å nå dette målet lyder slik: «Restriktive tiltak for å begrense biltrafikken, slik som fjerning av gateparkering, enveiskjøring eller tilsvarende tiltak skal gjennomføres.»

Maksimalkrav for næringsparkering og minimumskrav for sykkelparkering er et av flere viktige restriktive virkemidler for å bidra til å begrense trafikkveksten. Særlig i områder med god tilgjengelighet for gående og syklende og et tilstrekkelig kollektivtilbud, er det å begrense mulighetene for arbeidsreiseparkering og parkering til forretninger et effektivt virkemiddel. Parkeringsmulighetene skal ikke fjernes, men de skal begrenses slik at de som har andre alternativer i større grad velger dette. Også i områder med begrenset vegkapasitet med dårlig framkommelighet for biltrafikk, og ikke minst for kollektivtrafikk, er en stram parkeringspolitikk et nødvendig virkemiddel.

I kommuneplanens arealdel er det derfor lagt inn maksimalkrav for kontor og forretning i bysentrum, på Moa og i knutepunktene. Det er også lagt inn minimumskrav for sykkel i alle områder. Fjerning av gateparkering og andre restriktive tiltak må gjennomføres gjennom andre prosesser.

Økonomisere med næringsarealene

Økonomisere med næringsarealene med restriksjoner på overflateparkering. Kommunen har begrenset areal for framtidig næringsutvikling. Det er derfor svært viktig med god arealutnyttelse.

I kommuneplanens arealdel settes det et tak på overflateparkering, dette vil både begrense en uheldig nedbygging og bidra til å jevne ut konkurranseforholdet mellom næringslokalisering i de ulike delen av kommunen.

Forhindre uønsket parkering på offentlige veger og gater

For bolig og øvrige byggeformål skal det etableres tilstrekkelig med parkeringsplasser for biler og sykler på egen grunn slik at det ikke oppstår større problemer med fremmedparkering.

Fremmedparkering i gater og veger der parkeringsadgangen ikke er regulert, medfører problemer for nærmiljøet i form av økt trafikk og dårligere parkeringstilgjengelighet, og kan gi vanskeligere vegvedlikehold, særlig om vinteren. Trafikksikkerheten blir dårligere og barns skoleveg mer utrygg. I områder med soneparkering vil ny bebyggelse uten parkering på egen grunn føre til større press på parkeringstilbudet for beboerne i den eldre bebyggelsen.

pdfTemakart B: Gatebruk bysentrum angir prinsipper for parkering i ulike typer gater og byrom:

  • Nivå 1 – gate med offentlig karakter: Korttidsparkering
  • Nivå 2 – gate med halvoffentlig karakter: Mellomlang parkeringstid. Alternativt soneparkering.
  • Nivå 3 – gate med privat karakter: Langtidsparkering, boligparkering, soneparkering.
  • Byrom: Generelt skal ikke byrom benyttes til parkering. Korttidsparkering i randsoner kan tillates i spesielle tilfeller.

Tilstrekkelig boligparkering på egen grunn er viktig for å unngå uønsket parkering på offentlig areal, derfor videreføres prinsippet om minimumskrav til parkering for bolig. Minimumskravet er senket, men utbygger kan selv foreslå å legge til rette for flere parkeringsplasser enn minimumskravet om arealet tillater det.

Bestemmelser

§ 8.1  Fellesbestemmelser
Biloppstillingsplasser reservert for bevegelseshemmede skal utgjøre 10 % av de første hundre og deretter 5 % for de neste. Ved kontor og publikumsrettede virksomheter skal det reserveres  0,1 plass per 150 m2 BRA for bevegelseshemmede. Det skal være minimum 1 plass ved kontor og publikumsrettede virksomheter. Biloppstillingsplasser for bevegelseshemmede skal være i umiddelbar nærhet til boligen/virksomheten.

Det skal tilrettelegges for ladestasjon for elbil.

Biloppstillingsplasser skal kunne brukes uavhengig av hverandre.

Ved bruksendring og ombygging av bygninger i bysentrum, beregnes antall parkerings-plasser iht. tabell, men med fratrekk av tidligere godkjent bruk.

Ved utbygging til kontorformål, herunder undervisning og forskning, med flere enn 10 parkeringsplasser, skal maksimalt 15 % av tomtearealet benyttes til parkering på terrengnivå. I bysentrum, på Moa og ved knutepunktene tillates ikke parkering på terrengnivå.

Ved utbygging til forretnings- og serviceformål med flere enn 10 parkeringsplasser skal maksimalt 20 % av tomtearealet benyttes til parkering på terrengnivå.

Ved utbygging av boliger i bysentrum, på Moa og i knutepunktene tillates ikke parkering på terrengnivå.

Retningslinje for § 8.1 :

Boligparkering bør samles og plasseres under bakken.

§ 8.2 Boligbebyggelse

Boligbebyggelse skal på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter, ha oppstillingsplasser per boenhet iht. tabell. Utendørs biloppstillingsplass beregnes til 18 m² per bil. Parkeringsplassene skal være tilknyttet boenhetene.

§ 8.3  Forretnings- og kontorbebyggelse

Forretnings- og kontorbebyggelse skal ha oppstillingsplasser på egen tomt iht. tabell.  I tillegg kommer lasteareal for vare- og lastebiler.

§ 8.4  Industri- og lagerbebyggelse

Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplasser iht. tabell. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i § 8.1.

§ 8.5  Øvrige formål

Øvrige formål som ikke er nevnt i tabell, skal ha tilstrekkelig oppstillingsplasser for biler og sykler, samt tilfredsstillende inn- og utkjøringsforhold. Til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Krav til antall plasser fastsettes av kommunen, herunder tas hensyn til fellesbruk.

§ 8.6 Sykkelparkering

Oppstillingsplass for sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter. Virksomheter skal ha lett tilgjengelig sykkelplasser for besøkende nær inngangsparti. Sykkelparkering kan anlegges i kjeller, på terreng eller i felles bod.

Alle nye tiltak skal ha sykkelparkering iht. tabell.

§ 8.7 Beregning av oppstillingsplasser

Bruksareal etter Norsk Standard NS 3940 skal legges til grunn for beregning av antall biloppstillingsplasser.

§ 8.8 Unntak

I stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på fellesareal som nevnt, kan kommunen godkjenne at kravet om biloppstillingsplasser dekkes i separate anlegg eller på areal som er regulert til trafikkområde - parkering, når dette kan bedre parkerings-forholdene.

§8.9 Dispensasjon og krav til kompensasjon

Kommunen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra disse bestemmelser, og kreve utarbeidet særskilte planer for spesielle områder. Der kravene i bestemmelsene ikke kan oppfylles, skal det kreves kompenserende tiltak.

Kommunen kan innenfor bysentrum, på Moa og i knutepunktene, samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt per manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunen bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfeller.

§ 8.10 Tabell - Parkeringskrav

Parkeringstabell for personbiler. m² = BRA jf. § 8.7, Bolig = tall per boenhet.

Krav til parkeringsplasser

 

Bysentrum, Moa og knutepunktene (kategori 1 0g 2)

Fortettingsområder (kategori 3)

Øvrige områder (kategori 4)

Hybler/ettromsleiligheter < 40 m2 Maks 1 Min 0,25 Min 1,0
Frittliggende småhus Min 1, maks 2 Min 1,25 Min 2,0
Konsentrert småhusbebyggelse Min 1, maks 2 Min 1,25 Min 2,0
Blokkbebyggelse 1-3 roms leiligheter Min 1, maks 1,5 Min 1 Min 1,5
Blokkbebyggelse 4 roms og større leiligheter Min 1, maks 2 Min 1,25 Min 2,0
Kontor og forretning Maks 1 per 150 m2 Min 1 per 150 m2 Min 1 per 100 m
Industri og lager Maks 1 per 200 m2 Min 1 per 100 m2 Min 1 per 100 m
Barnehager 5 per barnehage Min 5 per 20 barn Min 5 per 20 barn
       
       

 

Parkeringstabell for sykler: m² = BRA jf. § 8.7, Bolig = tall per boenhet.

Krav til sykkelparkering

 

Bysentrum, Moa og knutepunktene

Fortettingsområder

Øvrige områder

Per boenhet   Min 2  
Kontor og forretning   1 per 150 m2  
Barnehager   5 per barnehage  
Skole   Min 20 per 100 barn  

 

Vedlegg

pdfSe temakart 3 - Fortettingsstrategi, som viser de ulike kravene siden de er linket mot hverandre.

pdfTemakart B: Gatebruk bysentrum

 

 

 

Kulturfondet i Ålesund (statutter)

 Vedtatt av Ålesund bystyre 30.08.2007 - sak 106/07.    ORDNINGEN BLE AVSLUTTET I 2013

 

Statutter for Ålesund kommunes kulturfond

 

 

Generelt

Formål
Tilskudd fra fondet kan gis til prosjekter som favner om større og /eller flere kulturbaserte aktiviteter/tiltak. Prosjekter innen film/medier, musikk, billedkunst, teater, litteratur, reiseliv og design er satsingsområder.

Det kan gis tilskudd til frittstående prosjekter, til etablering av aktiviteter og til utvikling av prototyper.

Det gis ikke tilskudd til løpende drift av tiltak.

Målgruppe

Kulturarbeidere, kulturbaserte næringsaktører og frivillige organisasjoner.

Prosjekt i regi av Ålesund kommune eller interkommunalt kultursamarbeid.

Kriterier/vilkår

Følgende vektlegges ved søknadsbehandling:

Søkers faglige kvalifikasjoner og kompetanse

Prosjekt/tiltak må ha lokal forankring og bidra til at byen/regionen blir synlig ut over egne grenser

Det skal leveres beskrivelse av prosjektet/aktiviteten som inneholder balansert budsjett, plan for gjennomføring og beskrivelse av hvordan prosjektet bidrar til å fremme regionens særpreg.

Prosjektet skal gjennomføres i tråd med søknaden. Støtte fra Ålesund kommune skal synliggjøres i prosjektmateriell og annen informasjon om prosjektet.

Det skal leveres rapport og revidert regnskap innen 2 måneder etter at prosjektet/tiltaket er avsluttet. Er tiltaket av permanent karakter skal revidert regnskap og rapport leveres senest 2 måneder etter oppstart.

Tildelinger som ikke er tatt i bruk ett år etter vedtak skal tilbakeføres fondet og brukes til nye søknader.

Årlig tildeling

Det kan årlig deles ut inntil kr 500 000,- fra fondet.

Den årlige avkastningen av fondet skal legges til fondet. Rådmannen har fullmakt til å beregne avkastningen. En og samme søker kan få tilskudd 2 år på rad til samme prosjekt.

Kunstnerprisen for Ålesund by (statutter)


Sist endret av bystyrets kulturkomité i møte 28.09.2005, sak 039/05 - B-sak 121/07 (04.10.07)§ 1

Statutter for Ålesund bys kunstnerpris

 

§ 1

Ålesund bys kunstnerpris er en oppmuntring til utøvende kunstnere og unge kunstnere under utdannelse i deres skapende, kunstneriske virksomhet.

§ 2 Kunstnerprisen kan tildeles

  • bildende kunstnere
  • brukskunstnere
  • filmkunstnere
  • forfattere
  • komponister
  • scenekunstnere
  • tonekunstnere
  • andre som finnes å tilfredsstille kunstneriske krav

For å kunne få tildelt prisen må vedkommende være bosatt i Ålesund eller ha særlig tilknytning til byen og distriktet.

§ 3

Kunstnerprisen skal primært tildeles hvert år. Den består av en gavesjekk på kr 10.000, et diplom i kunstnerisk utførelse og en krystallvase med kommunevåpenet.

§4

Forslag om tildeling av kunstnerprisen kan fremmes av privatpersoner, organisasjoner og institusjoner. Oppfordring om å fremme forslag til kandidat(er) til prisen kunngjøres hver høst innen utgangen av uke 43.

§ 5

På bakgrunn av mottatte forslag avgjør bystyrets komité for kultur og oppvekst 1 om og til hvem kunstnerprisen skal tildeles. Kultur- og oppvekstkomiteen fatter vedtak etter eget skjønn og kan vedta å tildele prisen selv om det ikke er fremmet forslag fra noen av de som er nevnt i § 4. Komiteen kan søke fagkyndig bistand før vedtaket fattes.
1 B-sak 121/07 - 04.10.2007

§ 6

Ålesund bys kunstnerpris overrekkes av kultur- og oppvekstkomiteens leder under bystyrets siste møte i desember.

Målform Flisnes skolekrets (forskrift)

Forskrift om endring av målform i Flisnes skolekrets, Ålesund kommune 22. juni 2000.

Fastsatt av Ålesund kommune v/hovedutvalget for undervisning 22. juni 2000 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 2-5 første ledd.

Hovedutvalget for undervisning godkjenner valget ved Flisnes skole 15. juni 2000. Hovedmålform ved Flisnes skole skal for framtida være bokmål.

Kunngjort og ligger ute også på Lovdata sine nettsider.

Målformer i grunnskolen i Ålesund (forskrift)

Forskrift om Målformer i grunnskolen i Ålesund kommune. Vedtatt av Ålesund bystyre 01.02..2007, By-sak nr. 018/2007

 

pdf Forskrift_om_målformer_i_grunnskolen_i_Ålesund_kommune

Forskrifta fastsetter hvilken målform som skal være hovedmålet i den enkelte offentlige grunnskole i kommunen og i grunnskoler som ikke mottar statstilskudd etter friskolelova (Lov av 4. juli 2003 nr 84 om frittstående skoler).

 

 

Moa svømmehall (Ordensregler)

Ordensregler for Moa Svømmehall.

 

 

Ordensregler for Moa Svømmehall

 

HYGIENE

1. Fotøy kun i midtgangen. Ikke tråkk med fottøy i barfotgangen.

2. Dusjing er påbudt: Grundig kroppsvask uten badetøy før bruk av bassengene.

3. Det er påbudt å bruke badehette i bassengene.

4. Spytting i eller annen forurensing av bassengene må ikke forekomme.

5. Personer med smittsomme hudsykdommer/andre sykdommer har ikke adgang til anlegget.

6. Fotpleie er ikke tillatt i svømmehallens lokaler.

7. Før bruk av badstu er det påbudt med innsåping og dusj i dusjrommet.

SIKKERHET - GARDEROBE

1. Ta godt vare på nøkkelen til garderobeskapet. Husk å låse.

2. Du har selv ansvar for verdisaker, klær og annet utstyr i garderobene. Lås inn i garderobeskapet. Leid utstyr skal leveres tilbake etter bruk.

3. Knusbare flasker tas ikke med i garderober, sanitærrom eller svømmehall.

SIKKERHET - BASSENG

1. Ikke svømmedyktig? Da skal øvingsbassenget brukes og en skal være i følge med og under oppsyn av en svømmedyktig voksen.

2. Tyggegummi forbudt (kan sette seg fast i luftrøret).

3. Dykkermaske, snorkel og svømmeføtter er forbudt.

4. Det skal ikke være flere i anlegget enn antall personer det er driftsteknisk og sikkerhetsmessig dimensjonert for: Antall badende i hovedbasseng 100 personer og i øvingsbasseng 32 personer. Badetiden er maks. 1. time.

ADGANG – BORTVISNING

1. Badende og besøkende skal innrette seg etter svømmehallpersonalets anvisninger. Om ikke viser personalet vedkommende bort fra anlegget.

2. Du må ha gyldig billett for å få adgang til svømmehallen.

3. Berusede personer har ikke adgang. Det er forbudt å nyte rusmidler av noe slag i lokalene.

4. Hærverk på bygning, inventar og utstyr medfører erstatningsansvar.

Norm for fettavskillere

Sist vedtatt mars 2006.

pdf Norm for fettavskillere

Normen bygger på den tyske DIN-norm 4040 og 4041, Veiledning nr. 1 fra Statens forurensningstilsyn, SFT (1984), samt NORVARs prosjektrapport nr. 65, Forslag til veileder for fettavskillere til kommunalt avløpsnett (1996).

Hjemmel for normen finnes i

Fettavskiller tilknyttes spillvannsledning slik at vegetabilsk og animalsk fett blir skilt ut. Formålet er å separere fett fra prosess- og avløpsvann, slik at fettet ikke skal skape problemer i avløpsledninger og avløpsrenseanlegg.

Norm for vannmålere - Ålesund kommune

 Vedtatt av Ålesund bystyre 30. november 2006. Gjelder fra 1. januar 2007.

 

NORM FOR VANNMÅLER I ÅLESUND KOMMUNE

Normen omhandler anskaffelse, installasjon, avlesing, m.v.

pdf Norm for vannmåler i Ålesund kommune som PDF

Bruk av vannmåler

 

1. BRUK AV VANNMÅLER


1.1 Generelt

Anskaffelse, installasjon og gebyr for leie av måler.

Husholdningsabonnenter kan velge om de vil betale gebyr for vann og avløp på bakgrunn av stipulert eller målt forbruk. Ved overgang til målt forbruk er bindingstiden ett år.

Næringsabonnenter og øvrige abonnenter. Her vil kommunen kreve at vannmåler installeres.

VAR-virksomheten bestemmer type, plassering og størrelsen på vannmåleren. Måleren bekostes og eies av abonnenten.

Vannmålerinstallasjoner skal utføres av et godkjent foretak, og vannmåleren(e) skal installeres etter bestemmelser gitt i denne norm.
Når sluttdokumentasjon er mottatt fra utførende foretak, vil vannmåler bli kontrollert av kommunen.

Avlesning
Vannmålerabonnenter betaler gebyr etter en a-konto ordning, med avlesning en gang i året pr. 31.12. Abonnenten er ansvarlig for at måleren blir avlest og at avlest målerstand blir sendt til kommunen innen fastsatt tid. Ved feil avlesning eller manglende innsending av målerstand, vil vannforbruket bli stipulert av kommunen.

Kontroll og vedlikehold
Kommunen skal ha adgang til vannmåleren for inspeksjon og kontroll.

Ved avvik fra det som kan regnes som et normalforbruk, må abonnenten dokumentere feil ved måler for å kunne få revurdert sitt forbruk. Kommunen vil også kunne kreve slik kontroll utført.

Hvis testresultatene viser målerfeil på vannmmåleren +/-5% vil kommunen betale tilbake eller kreve etterbetaling for den prosentandel som måleren måler feil.

Kommunen betaler tilbake eller krever tilbakebetaling for maksimum 3 år. Dersom det ikke lar seg gjøre å beregne feilmålte mengder nøyaktig beregnes forbruket skjønnsmessig ut fra tilgjengelig datagrunnlag.

Vannmåler som er montert i eiendommer for boligformål skal skiftes eller justeres etter 12 år, og måler som er montert i andre type bygninger etter 6 år. Hvis ikke dette blir fulgt opp av abonnenten kan det bli ilagt et ekstra gebyr.

Flere tilknytninger
Hvis abonnenten ønsker flere målere for å skille ut spesielle kostnader, må abonnenten selv betale for ekstra målere. Fordelingen av vann- og avløpsgebyrer blant flere leietakere hos en abonnent er kommunen uvedkommende.

1.2 Bestemmelser vedrørende installasjon i ulike typer bygg

Seksjonerte bygg
I seksjonerte fleretasjes bygninger vil kommunen forholde seg til en hovedmåler montert ved hovedinntaket, og før første koblingsledning.

Bygninger som benyttes til både næring og bolig
For denne type bygg vil kommunen:

  • forholde seg til en vannmåler montert ved hovedinntaket som måler både nærings- og boligdelen, eller
  • forholde seg til en vannmåler montert ved hovedinntaket til næringsdelen og en vannmåler montert ved hovedinntaket til boligdelen, eller
  • forholde seg til en vannmåler montert ved hovedinntaket til næringsdelen, og stipulere vannforbruket for boligdelen.

Tekniske spesifikasjoner
Vannmålere som godkjennes for installering, skal tilfredsstille de krav som er satt til vannmålere i ISO 4064 og DIN 19648.

Annet
Blir måler som er i bruk borte eller skadet, skal dette straks rettes. Skifting av vannmåler skal meldes til kommunen av godkjent foretak.
Eventuelle spørsmål kan rettes til VAR-virksomheten via servicetorget på telefon 70 16 20 00

Vannmålerinstallasjon

2. VANNMÅLERINSTALLASJON


2.1 Generelt

Vannmåleren skal plasseres inne i bygningen så nær innføringen som mulig, og før første koblingsledning. Det må være sluk i rom med vannmålere fra og med innlegg > 50 mm. Ved innlegg < 50 mm må vegger og gulv være av en slik beskaffenhet at de tåler vannsøl.

Vannmåleren skal alltid være tilgjengelig for kontroll av kommunen, med tilstrekkelig fri plass for skifting og avlesning. Der dette ikke er mulig skal det monteres fjernavleser. Adkomstvei og området rundt måleren skal være ryddig og godt belyst.

Vannmåleren skal monteres i konsoll. Dette gjelder uavhengig om det monteres en enkel måler eller om det monteres flere målere i en parallellkobling.

Konsollen må være av type med fleksible kuplinger med avstengningsventiler foran og etter måleren.

Før vannmåleren skal det monteres et filter.

Kommunen krever at det monteres tilbakeslagsventil i forbindelse med vannmåler-installasjonen.

Eventuelle reduksjonsventiler skal være montert før vannmålerinstallasjonen.

Vannmålerkonsollen skal festes til vegg, eller annen egnet bygningskonstruksjon.

Måleren må ikke utsettes for frost eller annen ytre påvirkning som kan skade måleren.


2.2 Vannledning med gjennomløp < 40 mm


Ved gjennomløp < 40 mm kan det monteres en enkel vannmålerkonsoll. På plasser hvor det er vanskelig å stenge av vannet anbefales parallellkobling av to målere.

vannmaaler-ill1

2.3 Vannledning med gjennomløp > 40 mm

Ved gjennomløp > 40 mm skal det monteres to eller flere vannmålere som parallellkobles. Avstanden mellom de parallellkoblede vannmålerne skal være minimum 30 cm.

vannmaaler-ill2


2.4 Montering av vannmålere ved sprinkelanlegg

Ved montering av vannmålere ved sprinkelanlegg kreves tilbakeslagsventil eller røravbryter for å hindre tilbakeslag i vannledningen.


Det er ikke tillatt å legge jernrør eller galvaniserte rør frem til vannmåleren.

vannmaaler-ill3


2.5 Flensemålere

Flensemålere skal kun benyttes etter avtale med VAR-virksomheten. Vannmåleren må festes på justerbar støtte eller på annen godkjent måte som gir tilfredsstillende stabilitet.


Når flensemåler benyttes skal det monteres krok over måleren som tåler minst 200 kilo.


2.6 Krav til rett rørstrekk


Minimum rett rørstrekk foran måler, etter ventiler, filter, overgangsflenser, T - stykker, kryss eller andre turbulensskapende rørdeler, skal være 3 x rørdiameteren.


Det skal alltid benyttes innbygningstykke (glidemuffe) foran vannmåleren.

vannmaaler-ill4

2.7 Vannmåler plassert i kum


Vannmålere anbefales ikke plassert i kum, men inne i selve bygningen. Dersom vannmåleren plasseres i kum skal kummen være lett tilgjengelig slik at man kan foreta inspeksjon og vedlikehold av vannmåleren. Det tillates derfor ikke andre installasjoner i kummen. Vannmålerkummen må ikke overdekkes.


Utvendig vannmålerkum skal være minst 1000 mm i diameter. Det skal alltid være støpt bunn og sluk i kummen.
Bunnen skal støpes med fall mot sluk med selvvirkende tilbakeslagsordning. I kummen skal det være kunstige eller støpte kumtrinn. Stige/trinn skal føre helt ned til kumbunn. Vannmåleren tillates ikke anbrakt i stakekum. Ved vannmålerkummer dypere enn 3,8 meter skal det bygges inn mellomdekke.

vannmaaler-ill5

Oljetanker nedgravde (forskrift)

FOR 2008-09-18 nr 1679: Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker, Ålesund kommune, Møre og Romsdal.

Her ligger den kunngjorte forskrift på Lovdata, om nedgravde oljetanker i kommunen.

Klipt inn fra Lovdata 12. april 2011:

 

INNHOLD

Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker, Ålesund kommune, Møre og Romsdal

I
    § 1-1. Formål
    § 1-2. Virkeområde
    § 1-3. Definisjoner
    § 1-4. Tankkvalitet
    § 1-5. Kontroll av nedgravde oljetanker
    § 1-6. Periodiske tilstandskontroller
    § 1-7. Automatisk lekkasjeovervåkning av dobbeltveggete tanker
    § 1-8. Nedgravde oljetanker som ikke er i bruk
    § 1-9. Meldeplikt
    § 1-10. Tilsyn, registrering og krav til kontrollør
    § 1-11. Dispensasjon
    § 1-12. Kommunens myndighet i særlige tilfeller
    § 1-13. Ansvar
    § 1-14. Overgangsbestemmelser

II


Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker, Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Hjemmel: Fastsatt av Ålesund bystyre 18. september 2008 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 1, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven).

I

§ 1-1. Formål

       Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker ved å stille krav om regelmessig kontroll, og krav til oljetankenes tilstand og kvalitet.

§ 1-2. Virkeområde

       Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for alle nedgravde oljetanker mindre enn eller lik 3200 liter i hele kommunen.

       Unntatt fra bestemmelsene i dette kapitlet er alle nedgravde oljetanker eller andre anlegg som faller inn under de til enhver tid gjeldende forskrifter om tiltak for å hindre lekkasje fra nedgravd tank med brannfarlig væske klasse A.

§ 1-3. Definisjoner

       Med olje menes i dette kapitlet alle petroleumsprodukter med flammepunkt over 23 °C.

       Med nedgravd oljetank menes tank under bakkenivå, som anvendes eller er tenkt anvendt til oppbevaring av olje, og som ligger slik til at ikke hele tanken kan inspiseres utvendig.

       Med den ansvarlige menes den som er ansvarlig etter forurensningsloven § 7. Bruker av nedgravd oljetank er den ansvarlige dersom bruker skal sørge for faktisk vedlikehold og drift av oljetanken. Eier regnes alltid som ansvarlig dersom bruker ikke oppfyller sitt ansvar etter bestemmelsene i dette kapitlet.

       Med GUP-tanker menes oljetanker av glassfiberarmert, umettet polyester.

       Med særlig korrosjonsbeskyttet ståltank menes en ståltanktype som er sikret mot korrosjon med belegg eller katodisk beskyttelse både utvendig og innvendig.

§ 1-4. Tankkvalitet

       Oljetanker som graves ned, skal være produsert i samsvar med de retningslinjer som til enhver tid følger av Norsk Standard.

       I de tilfeller hvor oljetankens egenskaper er slik at spesielle forsiktighetsregler må ivaretas for å hindre mulig lekkasje som følge av skade under transport, håndtering eller installasjon, skal skriftlig instruks for disse aktivitetene følge med hver tank ved levering fra produsenten.

§ 1-5. Kontroll av nedgravde oljetanker

       Den ansvarlige for nedgravd oljetank plikter å iverksette tilstandskontroll for å sikre at tanken til enhver tid er i betryggende stand. Kontrollen skal gjennomføres som periodiske tilstandskontroller, jf. § 1-6, eller ved et system for automatisk lekkasjeovervåkning, jf. § 1-7.

       Kontrollen skal dokumenteres skriftlig. Dokumentasjonen skal oppbevares av den ansvarlige og kontrolløren. Kontrolløren skal forelegge dokumentasjonen for kommunen etter gjennomført tilstandskontroll.

       En oljetank som ikke er i betryggende stand, skal enten tas ut av bruk eller utbedres etter alminnelig aksepterte metoder. En oljetank som har vært gjenstand for slik utbedring, kan ikke tas i bruk før det er gjennomført ny tilstandskontroll.

§ 1-6. Periodiske tilstandskontroller

       Det skal utføres tilstandskontroll i henhold til følgende tidspunkter:

a) Enkeltbunnet ståltank: første kontroll etter 15 år, deretter periodisk tilstandskontroll hvert femte år. Dersom påviste korrosjonsskader er små, av begrenset omfang og hovedsakelig forekommer utvendig, kan kontrollintervallet forlenges fra 5 til 10 år dersom det installeres katodisk beskyttelse. Katodisk beskyttelse skal installeres innvendig og/eller utvendig i betraktning av hvor korrosjonsskadene forekommer. Utvendig katodisk beskyttelse etterprøves ved potensial- og strømmålinger for å bekrefte at systemet fungerer.
b) Dobbeltbunnet ståltank: første kontroll etter 15 år, deretter periodisk tilstandskontroll hvert femte år. En grundig utført og dokumentert tetthetsprøving av dobbeltbunnen er tilstrekkelig tilstandskontroll.
c) Særlig korrosjonsbeskyttet ståltank: første kontroll etter 20 år. Denne tilstandskontrollen benyttes i fastsettingen av senere kontrolltidspunkt og kontrollintervaller.
d) GUP-tank: det skal gjennomføres trykktesting omlag to år etter nedgraving. Ved tilfredsstillende resultat av denne trykktestingen, gjennomføres ordinær førstegangskontroll ved 30-års alder. Denne tilstandskontrollen benyttes i fastsettingen av senere kontrolltidspunkt og kontrollintervaller.
e) Dobbeltvegget tank: et kontinuerlig overvåkningssystem, jf. § 1-7, er tilstrekkelig tilstandskontroll for dobbeltveggete tanker, samt for tanker som sammen med kunststoffduker (linere) og systemer som gir dobbeltveggeffekt. Det skal føres en revisjonsbok der service, alarmer, reparasjoner og funksjonsprøvinger loggføres.
f) Rekondisjonert ståltank: første kontroll etter 10 år, deretter periodiske tilstander hvert femte år.

§ 1-7. Automatisk lekkasjeovervåkning av dobbeltveggete tanker

       I de tilfellene der automatisk lekkasjeovervåkning anses tilstrekkelig etter § 1-6 bokstav e, skal overvåkningssystemet være i overensstemmelse med spesifikasjoner nevnt i denne paragraf.

       Overvåkningssystem for automatisk kontinuerlig tilstands- eller lekkasjeovervåkning skal gi alarm før væske lekker ut av tanken og ut i det omkringliggende miljøet. Varslingssystemet skal i henhold til dette gi alarm dersom førstebarrieren svikter slik at tankinnholdet kommer i kontakt med annenbarrieren, og dersom annenbarrieren er defekt, slik at den ikke kan oppfylle sin funksjon hvis førstebarrieren svikter. Alarm skal gis hurtig slik at risiko for forurensning minimaliseres. Følsomheten i systemet skal være minst så god at en lekkasje gjennom tankvegg på 0,76 liter pr. time gir lekkasjealarm. Systemet skal være operativt til enhver tid. Det skal føres revisjonsbok over service, alarmer, reparasjoner, kontroller og funksjonsprøvinger.

       Den ansvarlige skal sørge for at det til enhver tid finnes en driftsansvarlig person for tanken. Denne personen skal kjenne prinsippene i tankens og overvåkningssystemets oppbygning og funksjon, og skal være ansvarlig for daglig drift og kontroll, inklusive føring av revisjonsbok.

       Overvåkningssystemet skal kontrolleres minst en gang pr. uke. Det skal foreligge en skriftlig prosedyre for hvordan slik kontroll skal gjennomføres. Minst hvert femte år skal det foretas en mer omfattende kontroll av at overvåkningssystemet fungerer. Den skal omfatte funksjonstest av alarmen og kalibrering av måleutstyret som brukes i overvåkningssystemet.

       Den ansvarlige skal sørge for at det etableres en beredskap som kan iverksette nødvendige skadebegrensende tiltak når varsling om lekkasje har funnet sted. Det må foreligge skriftlige prosedyrer for hva som skal skje dersom alarmen utløses, eller dersom avvik forekommer ved den løpende oppfølgingen. Prosedyrene må omfatte en plan for hvordan tank skal tømmes og tankinnhold sikres, samt andre tiltak for å hindre at det oppstår skadevirkninger på miljøet dersom det konstateres lekkasje. Beredskapen skal prøves minst hvert 5. år i sammenheng med en mer omfattende kontroll av overvåkningssystemet, jf. tredje ledd.

§ 1-8. Nedgravde oljetanker som ikke er i bruk

       Nedgravde oljetanker som midlertidig tas ut av bruk, skal tømmes for olje og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme.

       Tanker som permanent tas ut av bruk, skal tømmes og graves opp. Tanker som ikke kan gjenbrukes uten å representere fare for lekkasje, skal destrueres. Kommunen kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk, rengjøres og fylles med sand, grus o.l. i stedet for oppgraving. For gjenfylte og oppgravde kondemnerte tanker skal påfyllingsanordningen fjernes eller sikres slik at utilsiktet påfylling eller forsøk på påfylling forhindres.

§ 1-9. Meldeplikt

       Den ansvarlige for en nedgravd oljetank skal gi skriftlig melding om tanken til kommunen.

       På samme måte skal den ansvarlige senest en måned før en oljetank graves ned, gi skriftlig melding til kommunen om tankens størrelse, konstruksjon, korrosjonsbeskyttelse, alder og kartangivelse av hvor tanken ønskes lagt ned på eiendommen. Kommunen kan kreve tilsvarende opplysninger for eksisterende nedgravde oljetanker.

       Blir en nedgravd oljetank tatt ut av bruk, skal den ansvarlige gi skriftlig melding om dette til kommunen.

§ 1-10. Tilsyn, registrering og krav til kontrollør

       Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.

       Kommunen er ansvarlig for å etablere og ajourføre et register med nødvendige opplysninger om nedgravde oljetanker innen kommunen.

       Kommunen skal stille kvalifikasjonskrav til den som foretar kontroll etter § 1-6, og til den som skal foreta mer omfattende kontroll etter § 1-7 fjerde ledd.

§ 1-11. Dispensasjon

       Kommunen kan dispensere fra kravene i dette kapitlet eller deler av disse når konsekvensene av eventuell oljeforurensning anses å være ubetydelige.

§ 1-12. Kommunens myndighet i særlige tilfeller

       I særlige tilfeller kan kommunen innføre spesielt strenge eller hyppige tilstandskontroller, aldersbegrensninger, krav til teknisk utforming, maksimalvolum og/eller forbud mot all installasjon og bruk av nedgravde oljetanker.

§ 1-13. Ansvar

       Reglene i kapittel 8 i forurensningsloven om erstatning for forurensningsskade, kommer til anvendelse overfor den ansvarlige og kontrollør etter dette kapitlet.

§ 1-14. Overgangsbestemmelser

       Nedgravde oljetanker som er installert før 1970 skal være førstegangskontrollert innen utgangen av 1999. Nedgravde oljetanker som er tatt i bruk i perioden 1970 og frem til 1980, skal være førstegangskontrollert innen utgangen av 2001. GUP-tanker førstegangskontrolleres senest ved oppnådd 30-års alder. Kapitlets krav gjøres gjeldende fullt ut innen utgangen av 2005. I særlige tilfeller kan kommunen gi pålegg om raskere iverksettelse av førstegangskontroll.

II

       Forskriften trer i kraft straks.

Politivedtekt i Ålesund kommune

Slinningsbålet 2016Politivedtekt og andre bestemmelser for bruk av det offentlige rom i Ålesund kommune.

Hva mener vi med det offentlige rom og hvorfor er det spesielle regeler for bruken?

Det offentlige rom, eller offentlig sted, er definert som gate, veg medregnet fortau, sti, park, torg/plass, bro, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted der alle kan ferdes.

Offentlig sted skal være tilgjengelig for alle. Det må derfor tilrettelegges slik at alle i praksis kan benytte seg av det ved at det er fremkommelig, ryddig og ikke føles utrygt å ferdes der. Vi har alle et felles ansvar for dette, og det hviler et spesielt ansvar på huseiere og andre som har aktivitet i tilknytning til offentlig sted.

Hvilke regler er det som gjelder?

Normalpolitivedtekten regulerer bruk av offentlig sted over hele landet. Den enkelte kommune kan i tillegg ha en lokal politivedtekt. En rekke andre lover og forskrifter styrer også ulik aktivitet som kan foregå på offentlig sted.

Huseiere i Ålesund har fått presisert sine plikter i de nye vedtektene. Fortau og rennesteiner skal holdes reine, og det som kostes sammen, skal fjernes. Det skal også sørges for at vannavløp holdes åpne, og rundt kiosker og gatekjøkken skal søppelkasser være på plass.

Is og snø på tak kan være et problem på vinterhalvåret. Derfor settes det opp sperrer for å hindre folk i å gå der det kan rase, disse skal merkes tydelig med varsel om at det er forbundet med fare å ferdes der det er sperret av. Det samme gjelder å rydde eller måke vekk snø fra fortau, og strø slik at ferdselen på isen ikke er farlig.

Denne samlesida tar sikte på å informere om hvilke retningslinjer innbyggerne må forholde seg til.

Politivedtekt for Ålesund kommune

Forskrift om politivedtekt, Ålesund - Sist endret 17.02.2017 Les hele forskriften under "Lokale forskrifter" - Ålesund - på  www.lovdata.no 
Direkte lenke til politivedtekten.  (OBS - egen forskrift for hundehold)

Forskrift om politivedtekt, Ålesund kommune, Møre og Romsdal.

Hjemmel: Fastsatt av Ålesund bystyre 7. november 2013 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 16. januar 2017 med noen endringer, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14 og delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151.

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1. Offentlig sted
Med offentlig sted menes gate, veg, her medregnet fortau, sti, park, torg e.l., plass, bro, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted der det er allmenn ferdsel eller som er bestemt for allmenn ferdsel.


Kapittel 2. Ro og orden

§ 2-1. Ro og orden på offentlig sted
Når mange mennesker samler seg nær inngang til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, stoppested e.l., skal de stå i kø og ellers rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde alminnelig orden og regulere ferdselen.

I offentlige parker, grøntarealer, friområder, på veier eller plasser i tettbygd strøk er overnatting, camping, telting eller lignende forbudt, med mindre noe annet fremgår av skiltingen på stedet.

§ 2-2. Pengeinnsamling
Den som ønsker å samle inn penger på offentlig sted plikter å melde seg hos politiet på forhånd.

§ 2-3. Farlig og skremmende virksomhet
På offentlig sted er det forbudt å:

a) Skyte med gevær eller annet skytevåpen,

b) kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der,

c) brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse. Innhenting av slik tillatelse kan unnlates ved oppskyting av lovlig nyttårsfyrverkeri i tiden 31. desember fra kl. 20:00 til 1. januar kl. 01:00.


Kapittel 3. Sikring av ferdselen

§ 3-1. Hindringer
På offentlig sted er det forbudt å sette fra seg eller henge opp noe som kan være til fare, hinder eller ulempe for alminnelig ferdsel, dette gjelder også ved utplassering av bord eller stoler. Det skal særskilt tas hensyn til blinde, svaksynte og bevegelseshemmede.

Markiser skal ha en minstehøyde over grunn på 2,5 m og skal ikke i noe tilfelle strekke seg ut over kjørebane.

§ 3-2. Aktiviteter
Politiet kan forby sykling, aking, lek, spill og tilsvarende aktiviteter på bestemt offentlig sted når dette er påkrevd av hensyn til alminnelig ferdsel.

§ 3-3. Avsperring av fortau mv.
Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, veg eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår.

§ 3-4. Sprengningsarbeid
Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak.

§ 3-5. Diverse arbeid
Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum.

§ 3-6. Vedlikehold av bygning
Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe.

§ 3-7. Avvisere
Når snø eller is truer med å falle fra tak mot offentlig sted, skal eier, fester, bruker, leier eller bestyrer straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. Avsperringene skal være tydelig merket med opplysning om at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe.

§ 3-8. Fjerning av sperrer
Sperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes så snart arbeidet som er nevnt i § 3-4, § 3-5 og § 3-6 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 3-7 ikke lenger er til stede.


Kapittel 4. Motvirkning av forsøpling og tilgrising

§ 4-1. Reklame, oppslag
Det er ikke tillatt å sette opp plakater og kunngjøringen (om møter, arrangement osv.) på offentlig sted uten politiets tillatelse. Eier av reklame og oppslag er ansvarlig for å få fjernet disse når de er foreldet.

§ 4-2. Næringsvirksomhet og arrangement
Driver av gatekjøkken, kiosker og lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted plikter å hindre at offentlig område skjemmes eller tilsmusses av virksomheten og plikter å sette opp søppelkasser i umiddelbar nærhet av virksomheten.

Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet.


Kapittel 5. Huseiers, grunneiers og beboers plikter

§ 5-1. Hvem som har plikter etter dette kapittelet
Plikter som er lagt til eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer eiendommen.

§ 5-2. Renhold og vannavløp
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted i tettbygd og bymessig strøk plikter å sørge for renhold av fortau og rennesten i samsvar med lokal sedvane og utenfor tettbygd eller bymessig strøk også rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe for den alminnelige ferdsel. Oppsop skal straks fjernes.

Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne.

§ 5-3. Snøfall, rydde- og strøplikt
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted i tettbygd eller bymessig strøk plikter å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø etter snøfall. Snøen skal legges ved fortauskanten og ikke i kjørebanen eller i rennesteinen slik at sluker tettes. Det må også tilrettelegges slik at snø på fortauskant ikke er til hinder for handikapparkeringsplassene.

Eier av hus eller grunn mot offentlig sted innenfor tettbygd eller bymessig strøk plikter å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt.


Kapittel 6. Allment tilgjengelige arrangement

§ 6-1. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m.
Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende.

§ 6-2. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted m.m.
Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse.

§ 6-3. Mindreårige
Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med forelder eller annen foresatt.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke arrangement i regi av skole, fritidsklubb eller ideell organisasjon innen frivillig rusforebyggende ungdomsarbeid, når disse avsluttes senest kl. 23:00.


Kapittel 7. Dyr

§ 7-1. Husdyr m.m.
Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn.

Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse.


Kapittel 8. Forskjellige bestemmelser

§ 8-1. Pliktforsømmelse
Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning.

§ 8-2. Straff
Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.

§ 8-3. Kommunal håndhevelse
Vedtektenes § 3-1 (kommunal håndhevelse etter denne paragrafen er avgrenset til kun å gjelde utplassering av advarsler om rasfare og utplassering av løsfotreklame og andre salgsfremmende gjenstander på fortau), § 3-7, § 3-8, § 5-2, 1. ledd, § 5-2, 2. ledd, § 5-3, 1. ledd, § 5-3, 2. ledd, § 4-2 og § 4-3 kan håndheves av Ålesund kommune med hjemmel i forskrift 19. juni 2012 nr. 600 om kommunal håndheving av politivedtekter, jf. politiloven § 14 tredje ledd. Ålesund kommune kan ved overtredelse av disse bestemmelsene også ilegge overtredelsesgebyr.

§ 8-4. Ikrafttreden
Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet.

Fra samme tid oppheves forskrift 12. september 2000 nr. 925 om politivedtekt, Ålesund kommune, Møre og Romsdal.

Hvilke forhold krever at jeg må varsle kommune, politi eller brannvesen?

  • Hel eller delvis avsperring av fortau, gate, veg eller annet offentlig sted på grunn av bygge- og/eller gravearbeid må på forhånd godkjennes av kommunen som kan fastsette spesielle vilkår.
  • Arbeid (nybygg, riving, reparasjon, vedlikehold, graving m.v.) på eller ut mot offentlig sted og som kan medføre fare, skal avsperres og sikres til vern for alminnelig ferdsel. Arbeidet og sikringstiltakene må ha kommunens godkjennelse på forhånd. Samtidig må arbeid som hindrer fremkommelighet på offentlige veier gis beskjed om til brannvesenet.
  • Sprengnings- og andre tiltak forbundet med fare, skal på forhånd godkjennes av kommunen som kan påby særskilte sikkerhetstiltak.
  • Ved større arrangementer som festivaler og lignende, må det som regel leies av kommunalt areal (torg etc.) der det kreves koordinering/ samordning av flere instanser. Da er det viktig at arrangør også søker om dette til politiet i god tid, i forhold til forvaltningsloven. Brannvesenet varsles om slike arrangementer senest 6 uker i forkant for vurdering av risiko og evaluering av planer for arrangementet. Vær også oppmerksom på krav til beredskap rundt sikkerhet i forbindelse med store arrangement. Ved arrangement der det er ønskelig å skjenke alkohol, må søknad sendes kommunen i god tid før arrangementet.
  • Tigging er ikke forbudt i Norge, heller ikke straffbart, men i Ålesund er det meldeplikt for tiggere, noe som betyr at de/den som vil tigge må melde seg for politiet på forhånd.
  • Åpen ild representerer alltid en brannfare. I Ålesund komme er det forbudt med åpen brenning av avfall i småovner hele året. Med unntak som kaffebål til grilling, utepeiser ol. Ønsker dere for eksempel å brenne St. Hans bål må dette søkes om til brannvesenet.
  • Telting har som hovedregel at du ikke kan sette opp telt så nær bebyggelse at det er til sjenanse for beboernes fred. Deretter står det i loven at det minimum må være 150 meter unna bebyggelse. Det første er altså like viktig som de 150 meterne.

Annen adfersel og ferdsel i det offentlige rom

Hundeloven (Lov av 4. juli 2003 nr 74 om hundehold).

Friluftsloven (Lov av 1. juli 1957 om friluftslivet).

Motorferdselloven (Lov av 10. juni 1977 nr 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag).

Forurensningsloven (Lov av 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensninger og om avfall).

Straffeloven (Lov av 22. mai 1902 nr. 10 - Almindelig borgerlig straffelov).

Våpenloven (Lov av 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon).

Forskrift om hundehold, Ålesund kommune, Møre og Romsdal 14. juni 2007 nr. 762.

Forskrift om bruk av vannscooter o.l. av 21. juni 2013 nr 21

DSBs veileder om sikkerhet ved store arrangementer.

Bruk av veg, gate og kai

Vegloven (Lov av 21. juni 1963 nr 23 om vegar) (henvise til utforming av hekker og gjerder i kryss m.v.)

Vegtrafikkloven (Lov av 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk)

Forskrift om bruk av og orden i havner, Ålesundregionens havnedistrikt, Ålesund, Sula, Giske og Haram kommuner, Møre og Romsdal.

Universell utforming

Plan- og bygningsloven (Lov av 14. juni 1985 nr 77 om planlegging og byggesaksbehandling).

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (Lov av 20. juni 2008 nr. 42 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne).

Åpningstider, handel, arrangement

Alkoholloven (Lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.).

Helligdagsfredloven (Lov av 24. februar 1995 nr 12 om helligdager og helligdagsfred).

Brukthandelloven (Lov av 22. desember 1999 nr 105 om handelsverksemd med brukte og kasserte ting).

Forskrift om åpningstider

Bevillingsreglement – om uteservering.

Finner du ikke informasjonen du leter etter?

Ta kontakt med Sentralbordet på tlf. 70 16 20 00 (kl. 08.00 – 15.45) eller på e-post

Regler for fritak / permisjon fra skolen

Vedtatt i bystyresak nr.027/2014.

Opplæringslovens §2-11 har følgende bestemmelse om fri fra skolen:
«Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker.
Elevar som høyrer til eit trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte frå skolen dei dagane trussamfunnet deira har helgedag. Det er eit vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute».

For elever ved grunnskolene i Ålesund innebærer det følgende:

1. Skolens rektor har delegert myndighet til å gi fri etter disse reglene i inntil 10 skoledager. Når rektor skal vurdere slike søknader, skal følgende forhold legges til grunn:

a. Permisjon i inntil 10 skoledager kan bare gis om det vurderes som forsvarlig for elevens opplæring. I grunnskolen i Ålesund skal det normalt ikke innvilges permisjon for mer enn inntil 10 dager pr. skoleår.

b. Relevante momenter som skal tas med i forsvarlighetsvurderingen av en permisjonssøknad:
I. Skolens undervisningsopplegg i permisjonstiden
II. Hvorvidt elevens læring kan ivaretas i forbindelse med permisjonen.
III. Elevens permisjonshistorikk

c. Forutsatt at det er forsvarlig i forhold til vurderingen ovenfor, kan skolen innvilge permisjon for
I. Deltakelse på møter i Ungdommens bystyre / Barnas bystyre / Ungdomsrådet eller tilsvarende
II. Deltakelse i idrettslig eller kulturell konkurranse / stevne på nasjonalt eller internasjonalt nivå, samt i forbindelse med utøving av sentrale verv i politiske eller andre landsdekkende organisasjoner / politisk arbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå. Det skal normalt ikke gis permisjon til treningssamlinger eller lignende.

d. Det skal ikke innvilges permisjon i perioder med:
I. Statlige kartleggingsprøver
II. Nasjonale prøver
III. Eksamener og tentamener; skriftlig og muntlig, inkl. forberedelsestid

e. Vedtak om fritak / permisjon fra skolen i fht. reglene ovenfor er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

2. Det gis normalt ikke fri fra skolen for elever som skal følge foreldrene på ferie eller andre reiser i den tida skolen er igang.

Følgende unntak kan likevel gjøres under forutsetning av at det fremlegges skriftlig dokumentasjon og at det vurderes som forsvarlig, jf. pkt. 1b ovenfor:

Elever med hjemland utenfor Norge:

a) Elever som har hjemland utenfor Norge kan få fri for å besøke sitt hjemland dersom reisen ikke kan legges til skolens sommerferie.

Forhold rundt foresattes helse:

b) Elever kan få fri for å følge foreldrene på reise når disse av helsemessige grunner må ta opphold i andre land / utenfor hjemmet, og når det ikke er mulig å plassere eleven hjemme eller hos andre. Det kreves dokumentasjon fra lege.

Forhold knyttet til foresattes arbeidsforhold:

c) Barn av foreldre som på grunn av sitt yrke tilbringer lang tid borte fra heimen kan gis fri dersom der ikke er andre muligheter for felles ferie.

d) Elever kan få fri for å følge foreldrene på ferie når disse er pålagt å ta sommerferie utenom skoleferiene. Slik skolefri kan bare gis en gang i grunnskolen.

e) Foreldre som i yrkesmessig sammenheng foretar reiser, kan få innvilget skolefri for et barn for å ta han / henne med når det ikke er mulig å få andre til å ta seg av barnet.

Andre årsaker som kan gi rett til unntak fra reglene:

f) Elever kan få fri når foreldre / foresatte må foreta reiser av andre årsaker, og disse dokumenteres skriftlig, og skolen vurderer det slik at det vil skape en helt uholdbar situasjon å sette barnet igjen heime.

Foresattes ansvar når en elev er fritatt/ gitt permisjon i hht. reglene ovenfor:

g) Det forutsettes at fritak / permisjon i hht. reglene ovenfor ikke skal føre til merarbeid for læreren / skolen, og foresatte / elev er selv ansvarlig for at eleven er faglig ajour etter fraværet.

h) Rent unntaksvis kan det skje at en elev må ha fri / permisjon fra skolen ut over de rettighetene som opplæringsloven / kommunal reglement åpner for. I slik tilfeller blir foreldrene ansvarlig for hjemmeundervisning for sitt barn. Innholdet og opplegget for denne undervisningen skal godkjennes av skolen.

Generelt:

Søknad om fritak / permisjon fra skolen skal skrives på fastsatt skjema, og normalt sendes vedkommende skole senest fire uker før elevens aktuelle permisjon starter.

Regler for utleie av skolelokaler og svømmebasseng ved skolene

Siste gang korrigert i 2006.

 

 

REGLER FOR UTLEIE AV SKOLELOKALER OG SVØMMEBASSENG VED SKOLENE


pdf Utleiereglement_skolelokaler-svommebasseng.pdf


Vedtatt av Ålesund formannskap 15.04.69, dok. 314/69, endret av Ålesund formannskap 08.02.77, dok 165/77 og 20.02.79, dok.134/79. Endret av Ålesund bystyre 30.11.89, dok 360/89, med justert tekst i samsvar med delegeringsfullmakt 12.09.96,HU-sak 104/96. Justert i BY-sak 37/97, dok 76/97 K og i BY-sak nr. 35/2003, jnr. 2003/8805. Justert administrativt i henhold til ny organisering 14.06.2005, korrigert i BY-sak nr. 046/2006.


TILDELING AV FASTE TRENINGSTIDER I UTLEIEPERIODEN


Vedtak om fast tildeling av treningstider i gymnastikksaler og svømmebasseng for utleieperioden 01.09. - 30.04. – blir gjort på virksomhetsnivå.
Enhet for fag og forvaltning har tilretteleggende og samordnende funksjon.


Det søkes på fastsatt skjema etter forutgående annonsering.


Skolene kan normalt disponere inntil en dag pr. uke til egne aktiviteter, og sender melding til Oppvekstteam vedrørende egendisponering.


Ved tildeling av treningstider skal grupper som driver aktiviteter for barn prioriteres.

Tildeling skjer etter følgende prioritering:
1. Den enkelte skole (inntil en dag pr. uke til egne aktiviteter)
2. Skolekorps
3. Barnegrupper under 18 år
4. Grupper barn/ungdom over 18 år
5. Idrettslag og lignende med aktører over 18 år
6. Lag/grupper som driver egenaktivitet for voksne (bedriftsidrettslag, private mosjonsgrupper m.v.)

Administrative vedtak om tildeling regnes ikke som enkeltvedtak etter Forvaltningsloven.

Utleietiden er vanlige skoledager, inkl. studie-/ planleggingsdager i tidsrommet fra kl. 16.00 til kl. 22.00.

SØKNADER OM ENKELTUTLEIE

Rektor/virksomhetsleder tar avgjørelse om enkeltutleie av gymnastikksaler og klasserom, og om fast utleie av klasserom. Slik utleie kan avtales for inntil ett skoleår om gangen.
Den enkelte rektor/virksomhetsleder avgjør ev. begrensninger i utleie av klasserom/ undervisningsareal /spesialrom.
Ingen kan utestenges fra leie av skolens lokaler av religiøse eller politiske grunner.
Betalingspliktig utleie skal innkreves i henhold til de til enhver tid gjeldende rutiner for dette.

UTLÅN AV SKOLENS INVENTAR OG LÆREMIDLER

Skolens inventar og læremidler kan ikke disponeres i forbindelse med utleie uten at det foreligger avtale om dette. Når rektor/virksomhetsleder finner det forsvarlig, kan han/hun låne ut skolens læremidler til bruk i skolens egne lokaler, dersom det blir betjent av kyndig person.
Inventar og læremidler kan ikke lånes ut til bruk utenfor skolen uten at det foreligger spesiell tillatelse fra rektor/virksomhetsleder

UTLEIE TIL SKOLEFORMÅL ELLER KOMMUNALE FORMÅL PRIORITERES

Bruk av skolens lokaler utenfor skoletida må ikke føre med seg ulemper for den vanlige undervisning.
Dersom skolelokaler skal brukes til skoleformål eller andre kommunale formål om ettermiddagen eller kvelden, må eventuelle leietakere vike plass. Skolens ledelse må gi melding til vedkommende leietaker i god tid.
Bruk av gymnastikksaler og svømmeanlegg til aktiviteter i skolens egen regi, bør til vanlig legges til de tidspunkter lokalene disponeres av skolen i henhold til den faste utleieplan.

KRAV TIL SØKNADER OM LEIEFORHOLD

Forutsetning for all utleie er at leietaker etablerer forsvarlig tilsyn.
Søknader om leie må være skriftlige og bl.a. gi opplysninger om formålet med leien, tidspunkt og varighet, samt navn og adresse på de ansvarshavende overfor skolens ledelse og hovedutvalget for undervisning.
Et leieforhold har ikke gyldighet ut over det arrangement det er søkt om, og aldri lenger enn ut skoleåret.
Det skal alltid inngås kontrakt ved utleieforhold. Kontrakten skal omfatte hvilke lokaler utleieforholdet gjelder for, tidsrom for utleie, ansvarsforhold for evt. utkvitterte nøkler, tilsyn og renhold.
Ved inngåelse av leieforhold skal rektor/virksomhetsleder også gi informasjon om hvor leietakeren kan henvende seg dersom det oppstår uforutsette situasjoner som krever umiddelbare tiltak for å ivareta bygninger.
Oppsigelse av inngåtte avtaler skjer skriftlig til den aktuelle skolen – med 1 måneds varsel.

LEIETAKERE MÅ FORHOLDE SEG TIL SKOLENS REGLEMENTER

Røyking er ikke tillatt i skolens lokaler. Det er heller ikke tillatt å nyte alkohol på skolens område.
Når det gjelder orden i og omkring skolen i forbindelse med de forskjellige arrangementer, vises for øvrig til skolens reglement, samt til gjeldende lovverk m/forskrifter.

ANSVARSFORHOLD VED SKADE PÅ BYGNINGER ELLER INVENTAR

Leietakerne må behandle skolens eiendom på en forsvarlig måte. All skade (unntatt brannskade på lokaler og utstyr) som oppstår i forbindelse med bruk av lokalene, erstattes av leietakerne.
Når det haster, skal det straks sørges for å få utført nødvendige reparasjoner. Disse blir utført for vedkommende leietakers regning dersom skaden skyldes forhold som leietaker kan lastes for. Bruk av skotøy som kan ødelegge golvene (blant annet sko med stiletthæler, og sko som setter merker i gulvbelegget på andre måter) er ikke tillatt i skolens lokaler.
I gymnastikksaler tillates ikke former for ballspill som kan medføre skader på bygninger og inventar. Nærmere bestemmelser om dette kan inntas i den enkelte skoles ordensreglement.

ADGANG TIL SKOLENS LOKALER

Ingen skal gis adgang til lokalene uten at ansvarshavende for leietakerne eller vedkommende instruktør/lærer er til stede.
Barnepartier (under 18 år) skal alltid ha voksne ledere. Ved bruk av svømmeanleggene skal det være to voksne ledere. Minst en av disse bør kunne livredning.
Rektor kan la en leietaker, på betryggende vilkår, få disponere nøkkel til skolen. Nøkkelen må eventuelt innleveres straks leieforholdet er avsluttet. Utlevering av nøkler skal alltid skje mot kvittering på fastsatt kontraktsskjema.

KRAV TIL ANSVARSHAVENDE I UTLEIEFORHOLD

Leietakerne er forpliktet til å rette seg etter de hygieniske forskrifter og spesielle reglement som er satt opp for vedkommende skole.

For gymnastikksaler og svømmehaller gjelder dessuten følgende bestemmelser:
a) Lagenes ansvarshavende har ansvar for at treningen foregår i ro og orden
b) Ansvarshavende skal sørge for at eventuelle skader på utstyr m.v. straks blir meldt i henhold til de rutiner som er avtalt for dette
c) Ansvarshavende skal påse at gymnastikksal / svømmehall er ryddig når treningen er avsluttet, og at golvet er forsvarlig svabret

For øvrige rom gjelder:
a) Ansvarlig leder skal alltid være tilstede når lokalene er i bruk. Bøker og annet materiell
som tilhører elevene skal ikke ”røres”
b) Ansvarshavende skal sørge for at det blir tatt hånd om skolens eiendeler på en
forsvarlig måte, og at eventuelle skader straks blir meldt i henhold til de rutiner som er
avtalt for dette
c) Leietaker har ansvar for at rommet er ryddig og pent når samværet er slutt

RENGJØRING AV LOKALER ETTER UTLEIE


Renhold og utlufting av lokaler som blir brukt etter vanlig skoletid, skal foregå på en tilfredsstillende måte i samsvar med gjeldende rutiner / forskrifter, og så vidt mulig besørges av skolens faste rengjøringspersonale.
For gymnastikksalers / svømmehallers vedkommende er det forutsetningen at leietaker i tillegg mopper (svabrer) golvene etter hver økt.
Dersom det viser seg at ekstra rengjøring i forbindelse med leieforhold ikke kan besørges av det faste rengjøringspersonale, kan skolens ledelse skaffe renholdere.
Utgifter til ekstra renhold bekostes av vedkommende leietaker.

VEDERLAGSFRI LEIE

Utenom rene skoleformål kan skolelokaler på utleiedager nyttes vederlagsfritt til:
Opplæringstiltak som faller inn under Lov om voksenopplæring.
Aktiviteter for skolens elever drevet av skolene eller skolens organer som et ledd i et fritidstilbud for elevene.
Aktiviteter som drives for funksjonshemmede (BY-sak 101/93)
Skolekorps med tilhørighet i Ålesund kommune har fri leie.
Også ved vederlagsfri leie skal leietaker betale for kostnader knyttet til tilsyn og renhold. Dette gjøres på bakgrunn av innsendt dokumentasjon og kommunal fakturering.

TILDELING AV FAST BRUKSTID I ROM UTENOM GYMNASTIKKSALER

Rektor/virksomhetsleder kan tildele skolekorps, skolekor, lag og organisasjoner som har nærtilknytning til skolen, fast brukstid i rom utenom gymnastikksaler.
Disse tiltakene kan som unntak også gis øvingstid i gymnastikksaler når der ikke er andre egnede rom. Denne tiden fordeles sammen med treningstidene og i henhold til rutiner for fast ”tildeling av treningstider i utleieperioden”.
Lag og organisasjoner som ikke kommer inn under punktet ”vederlagsfri leie”, betaler leie i samsvar med gjeldende betalingsregulativ.

FASTSETTELSE AV BETALINGSREGULATIV

I de tilfeller lokaler ikke blir stilt til fri disposisjon, skal det betales årsavgift eller leie etter satser og retningslinjer som vedtas av Ålesund bystyre.

 

UTBETALING AV LØNN FOR RENHOLD OG TILSYN

Godtgjøring til arbeidstakere for tilsyn og renhold skje i henhold til gjeldende lønnsoverenskomster og arbeidsavtaler - i henhold til utfylte timelister.


INNBETALING AV ÅRSAVGIFT OG LEIE

Utfakturering av fast utleie skjer ved enhet for fag og forvaltning – via virksomhet for regnskap og finans. Årsavgifter utfaktureres to ganger pr. leiesesong – høst og vår.
Tilfeldig utleie innrapporteres fortløpende fra den enkelte virksomhet på skjema ”Fakturering og grunnlagsregistrering / Skjema for kommunal fakturering” – direkte til virksomhet for regnskap og finans.


MISLIGHOLD AV UTLEIEREGLENE OG ANDRE BESTEMMELSER

Leietaker som ikke overholder gjeldende regler og bestemmelser, kan omgående fratas retten til å bruke skolelokalene. Avgjørelsen tas av rådmannen eller den han bemyndiger, etter at vedkommende lag har hatt anledning til å uttale seg.

 

UTLEIETAKSTER - GRUPPER LEIETAKERE

Gruppe 1.

  • Grupper med fritidsaktiviteter som drives av skolens rådsorganer.
  • Skolekorps, - i hovedsak i rom utenom kroppsøvingsrommene.
  • Foreldremøter, personalmøter, elevsammenkomster, trening for skolens ansatte•
  • Barnegrupper.

Gruppe 2.

  • Grupper av barn under 18 år som driver idrett, ballett eller andre fritidsaktiviteter.
  • Når 50 % eller flere av deltakerne i en gruppe er over 18 år, skal det betales etter satser for gruppe 3.

Gruppe 3.

  • Idrettsgrupper som har deltakere over 18 år – og som er tilsluttet Norges idrettsforbund med både barne- og voksengrupper.
  • Humanitære lag og organisasjoner som driver aktiviteter både for barn og voksne, - også idrettslignende aktiviteter.

Gruppe 4.

  • Lag som driver egenaktivitet for voksne. Dette gjelder bedriftsidrettslag, private mosjonsgrupper og lignende. Herunder kommer også inntektsgivende arrangement som foreninger/ lag i gruppe 2, 3 og 4 står for - med følgende unntak:
  • Der forholdene ligger til rette for det, kan lag og organisasjoner som driver aktiviteter for barn og unge i nærmiljøet, få adgang til å bruke skolen til ett større arrangement pr.år fritt. De sørger sjøl for tilsyn, men betaler for kostnader knyttet til renhold og dekker eventuelt andre utgifter etter avtale med skolen.
Retningslinjer for Ålesund kommunes næringsfond

Vedtatt av Ålesund bystyre 20.06.2013, BY-sak 63/13

§1 Formål

Ålesund kommunes næringsfond skal disponeres slik at det kan bidra til å styrke nyskaping, innovasjon og næringsutvikling i kommunen og legge til rette for å utvikle et mer variert nærings - og jobbtilbud i kommunen.

Retningslinjer for næringsfondet er utarbeidd i tråd med generelle retningslinjer for kommunale næringsfond vedtatt av Regional og næringsutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune 05.03.2013.

Formålet for næringsfondet er å bidra til nyetablering i kommunene gjennom å støtte gründere og forretningsideer på et tidlig stadium. Nyetablering forstås her fra etablering og frem til selskapet er 5 år. Det kan ytes støtte til eksisterende virksomhet når støtten bidrar til nyskapende aktivitet.

§2 Kapital og avkastning

Næringsfondet i Ålesund kommune er finansiert av:
• Statlige midler, tildelt fra Møre og Romsdal fylkeskommune
• Renter og avkastning av fondskapitalen
• Eventuelle egne midler som kommunestyret vedtar avsatt i fondet.

Fondsmidlene skal settes på rentebærende konto. Alle renter og annen avkastning av fondet skal være inntekt til fondet, og må disponeres i tråd med retningslinjene.

§3 Prioriteringer

Næringsfondet skal brukes til å støtte:

a. Bedriftsrettede tiltak; eksempelvis etablererstipend, kompetanseheving, produktutvikling, markedsføring, markedsundersøkelser og planlegging.
b. Generelle tilretteleggende tiltak i regi av kommunen, for eksempel etablereropplæring, samarbeid skole/næringsliv, omdømme, og etablering av lokale nettverk og samarbeidstiltak.

Næringsfondet gjelder alle typer forretningsidéer, fra gründere til etablerte bedrifter. Industribedrifter har høyeste prioritet, servicebedrifter har middels og handelsbedrifter har lav prioritet.

Prosjekter som kan føre til bedre sysselsetting for kvinner, ungdom og innvandrergrupper skal prioriteres ved tildeling fra næringsfondet. Støtte skal gis som tilskudd.

§4 Vilkår og begrensninger

Hvert enkelt prosjekt kan ikke ha en totalsum på mer enn kr. 300.000. Støtte fra næringsfondet kan utgjøre inntil 50 % av det samlede kapitalbehov for prosjektet – det vil si at støtte kan gis på inntil kr. 150.000.

Næringsfondet skal ha utløsende effekt på tiltaket; det vil si at tiltak ikke vil bli gjennomført eller bli gjennomført i tilsvarende takt uten støtte.

Bedriftsrettet støtte må ikke gis i et slikt omfang at det kan virke urettmessig konkurransevridende lokalt eller i er strid med internasjonale avtaler der Norge er part. Det kan ikke gis støtte til sanering av gjeld eller til ordinær drift av virksomheter.

Det kan ikke gis støtte til fysiske investeringer eller tiltak. Det samme gjelder kommunens ordinære oppgaver som gjelder næringsutvikling eller etablering av fysisk infrastruktur.

I samsvar med kommuneloven § 51 kan næringsfondet ikke settes som garanti for lån til næringsvirksomhet. Næringsfondet skal ikke brukes til å tegne aksjer.

For øvrig vises det til retningslinjer for kommunale næringsfond vedtatt av fylkeskommunens Regional og næringsutvalg 05.03.2013.

 

§5 Forvaltning

 

Ålesund kommune delegerer forvaltningen av næringsfondet til Ålesund Kunnskapspark AS. Det er opprettet en egen avtale mellom Ålesund kommune og Ålesund Kunnskapspark AS som regulerer forvaltningen. Avtalen følger som vedlegg til disse retningslinjene.

Søknader om støtte fra næringsfondet skal behandles fortløpende. Ordningen skal bekjentgjøres på kommunen og ÅKP sine hjemmesider og i lokalpressen. Ålesund Kunnskapspark behandler innkomne søknader og fatter vedtak om eventuell tildeling av midler fra fondet innenfor de rammer og retningslinjer som gjelder for kommunale næringsfond.

Forvaltningslovens regler gjelder for saksbehandlingen som utføres av Ålesund Kunnskapspark AS. Søkere har klagerett på vedtak om tildeling eller avslag på søknad. Klageinstans er Ålesund kommune ved rådmannen.

 

 

Salg av nærings- og boligtomter i Ålesund (Standardvilkår)

Reglene som gjelder ved salg av nærings- og boligtomter i Ålesund kommune. Sist vedtatt 6. oktober 2005.

 

 

 

pdf Standard_vilkår ved salg av nærings og boligtomter.pdf

I den utstrekning det i den enkelte sak ikke er vedtatt særvilkår, som går utover nedenfor stående, skal følgende vilkår gjelde for tildeling av tomter som selges av Ålesund kommunale Eiendom KF:


1. Byggeklausul - utnyttelse

1.1 Arealet overdras til kjøper for utbygging i samsvar med reguleringsplan og reguleringsbestemmelsene for området.


1.2 Dersom kjøperen oppgir sine planer om utbygging eller ikke har startet byggearbeidene (ferdig støpt grunnmur) innen 2 år etter at skjøtet er tinglyst, skal Ålesund kommunale Eiendom KF kunne kreve hele parsellen tilbakeskjøtet for den pris kjøper gir for eiendommen, uten tillegg av renter eller andre omkostninger.


1.3 For bebyggelse på og anvendelse av parsellen gjelder den til enhver tid gjeldende reguleringsplan med tilhørende vedtekter.


2. Kommunens rettigheter på parsellen


2.1 Ålesund kommune har rett til, uten erstatning av noe slag, å legge / ha liggende ledninger for vann, kloakk og overvann over parsellen, inkludert kummer, sluk, hydranter o.l. Og på samme vilkår kunne foreta vedlikehold av innretningene. Etter endt arbeid plikter kommunen å bringe arealet tilbake i den tidligere stand, f.eks. ved opprydding, istandsetting, asfaltering m.v.


Planene for nevnte kommunale arbeider, vedlagt nødvendige opplysninger om traseer og plassering, skal før arbeidet settes i gang forelegges eieren av parsellen til uttalelse.
Samme rett for framføring og vedlikehold skal gjelde for eiere av ledningsanlegg for energiforsyning, tele og data, forutsatt at disse er samordnet med kommunens anlegg.
Kommunens rettigheter etter dette punkt skal så langt råd er utøves slik at eierens planer om utnytting av eiendommen ikke hindres.


2.2 Ålesund kommune har i forbindelse med utbygging av de regulerte atkomstveger rett til å anlegge nødvendige skjæringer og fyllinger på parsellen uten noen form for erstatning til parsellens eier.


3. Kjøpesum og dekning av kommunens utgifter til tekniske anlegg


3.1 Kjøpesummen for grunnarealet blir fastsatt med utgangspunkt i kommunens totale utgifter til grunnerverv innenfor utbyggingsfeltets referanseramme (råtomt), inklusiv innløsninger av bygninger. Videre skal inndekkes alle kostnader til regulering, markedsføring og salg.


3.2 Kjøperen skal også betale vederlag for eksisterende tekniske anlegg, samt anlegg som kommunen opparbeider innenfor reguleringsområdet. Vederlaget skal dekke kommunens samlede kostnader til disse. Fordeling av kommunens kostnader til tekniske anlegg på de enkelte tomtene vil bli beregnet i samsvar med refusjons-reglene i Plan- og bygningsloven.


3.3 I tillegg til fastsatt kjøpesum dekker kjøperen alle utgifter i forbindelse med over dragelsen, som dokumentavgift, tinglysingsgebyr, oppmålingsgebyr m.m.


3.4 Endelig kjøpesum fastsettes av styret i kommunens eiendomsselskap, og vil kunne variere med den enkelte parsells kvalitet og potensiale.


4. Gjennomføring av salget 

Etter at det er inngått kjøpsavtale og det er avholdt kart- og oppmålingsforretning (evt. midlertidig forretning), skal Ålesund kommune utstede skjøte på parsellen til vedkommende kjøper, mot innbetaling av kjøpesum for tomta etter punkt 3.1 og 3.2 og eventuell andel for tekniske anlegg etter punkt 3.3.


Dersom tildeling av tomt skjer før tekniske planer er godkjent og kostnadsoverslag for opparbeiding av tekniske anlegg foreligger, forfaller det fastsatte vederlag etter punkt 3.3 til betaling senest samtidig med at vedkommende tomt har mulighet for å knytte seg til anleggene. Det kan i slike tilfeller avtales forskudds innbetaling av stipulert beløp.


5. Tiltak for å gjøre parsellen byggeklar

Ved salg av tomteparsell påtar ikke eiendomsselskapet eller kommunen seg noen forpliktelser mht framføring av veg og ledningsanlegg til vedkommende parsell, for å gjøre denne byggeklar. Dette må i tilfelle reguleres i særskilt avtale.


6. Sikring av kommunens rettigheter

Eiendomsselskapets / kommunens rettigheter etter foranstående punkt 1.2, punkt 2 og eventuelt etter punkt 3 (dersom det ved utskriving av skjøte ikke er endelig fastsatt kjøpesum og/eller vederlag for tekniske anlegg) blir å sikre ved tinglysing som hefte på vedkommende parsell.

Salgs- og skjenkebevillinger - Bevillingsreglement

Vedtatt av Ålesund Bystyre i møte 09.02.2012, By-sak 09/12. Endret av Ålesund Bystyre i møte 07.02.2013, By- sak 20/13. Sist endret av Ålesund Bystyre i møte 28.01.2016, By-sak 11/16.

pdfBevillingsreglementet

BEVILLINGSREGLEMENT FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER FOR ÅLESUND KOMMUNE

Vedtatt av Ålesund Bystyre i møte 09.02.2012, By-sak 09/12. Endret av Ålesund Bystyre i møte 07.02.2013, By- sak 20/13. Sist endret av Ålesund Bystyre i møte 28.01.2016, By-sak 11/16.

1. MÅL FOR BEVILLINGSPOLITIKKEN
1.1 Ved behandling av søknader om salgs- og skjenkebevillinger er målet i størst mulig utstrekning å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære.
2. GENERELLE BESTEMMELSER
2.1 Bevilling etter alkoholloven gis til den for hvis regning virksomheten drives.
2.2

Bevilling gis etter følgende gruppering (jf. alkoholforskriftens § 1-1):

Alkoholholdig drikk gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosentalkohol

Alkoholholdig drikk gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol

Alkoholholdig drikk gruppe 3: Drikk som inneholder fra og med 22 til og med 60 volumprosent alkohol

2.3 Det forutsettes at lokalene er godkjent av bygningsmyndighetene til den bruk det søkes om før søknad behandles. Dokumentasjon skal følge søknaden.
2.4 Kommunens søknadsskjemaer skal benyttes.
2.5 Hvor raskt en søknad kan behandles vil være avhengig av møteplaner og saksbehandlingskapasitet. Generelt vil en søknad måtte leveres med alle nødvendige vedlegg minimum to måneder før man ønsker å ta bevillingen i bruk.Saksbehandlingen starter ikke før fullstendig søknad med nødvendige vedlegg foreligger.
2.6 Bevillingsmyndigheten kan unntaksvis fravike reglene i bevillingsreglementet. Dersom dette gjøres, må det gis begrunnelse for fraviket.
2.7 Tidspunkt for salg av øl, åpnings- og skjenketider er fastsatt i egen forskrift
2.8 Salgs- og skjenkeavgifter fastsettes i henhold til forskrift til alkoholloven.
2.9 Styrer og stedfortreder skal dokumentere å ha gjennomført kurset «Ansvarlig alkoholhåndtering» innen ett år etter tiltredelse, og bevillingshaver skal gjennomføre tilsvarende opplæring av sine ansatte som en del av internkontrollen.
2.10 Det er et krav at ansatte på salgs- og skjenkesteder ikke er under påvirkning av rusmidler i arbeidstiden.
   
3. SALGSBEVILLINGER
3.1 Nye bevillinger for salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1 til forbruker gis av Helse- og velferdsutvalget i egne bevillingssaker.
3.2 Salgsbevillinger løper som hovedregel inntil videre, men kommunen kan bestemme at de likevel skal behandles på nytt. Istedenfor krav om fornyelse, kan kommunen endre eller fastsette nye vilkår for bevillinger i samme utstrekning som ved behandling av ny bevilling.
3.3 Bevillinger omfatter det lokalet og det driftskonseptet som var nevnt i søknaden da bevilling ble gitt.
3.4 Utvidelse av salgsarealet eller vesentlig endring i driftskonseptet må behandles som nye søknader.
3.5 Ved behandling av nye søknader om salgsbevilling skal det legges vekt på egenskaper ved salgsstedet som er fastlagt gjennom konsept. Konseptet kan ikke fravikes uten ny godkjenning.
   
4. SKJENKEBEVILLINGER
4.1 Nye bevillinger for skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 gis av Helse- og velferdsutvalget i egne bevillingssaker.
4.2 Skjenkebevillinger skal fortrinnsvis ikke tildeles skjenkesteder som i stor grad besøkes av barn og ungdom eller ligger i tilknytning til aktiviteter som retter seg mot barn og ungdom.
4.3

Varighet på skjenkebevillinger

Skjenkebevillinger med konsept pub/bar og utested gjøres gjeldende for en periode på inntil fire år, med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer.

Skjenkebevillinger med konsept som ikke er pub/bar og utested løper som hovedregel inntil videre. Kommunen kan likevel bestemme at en skjenkebevilling skal behandles på nytt. Istedenfor krav om fornyelse, kan kommunen endre eller fastsette nye vilkår for bevillinger i samme utstrekning som ved behandling av ny bevilling.

4.4 For søknader om skjenkebevilling til pub/bar og utested vil det bli krevd at søker kan dokumentere forsvarlig kompetanse til dørvaktoppgavene.
4.5

Uteareal

Søknad om skjenking og servering i uteareal

Ved søknad om bevilling for skjenking i uteareal må følgende foreligge:  dokumentasjon på at det aktuelle arealet er godkjent brukt til dette formålet av huseier, politi og kommunen v/virksomhet Veg, anlegg og park, og/eller virksomhet for plan- og bygning. Dette for at reguleringsbestemmelsene også blir ivaretatt.

tegninger som viser hvordan arealet er tenkt avgrenset i forhold til alminnelig ferdsel (jf. rullestol, barnevogn, svaksynte m.m.).

Det gis kun bevilling for områder som kan avgrenses fysisk slik at de ikke er til hinder for ferdselen og slik at de tydelig kan defineres som separat område.

Bruk av uteareal

Bruk av fortau reguleres av politivedtektene. Det er således ikke tillatt å sette ut noe som kan være til hinder for alminnelig ferdsel, for eksempel bord og stoler, skilt oglignende. Skjenke- og serveringsareal utendørs skal være tydelig avgrenset fra ferdselsareal. Uteareal bør ikke benyttes etter midnatt der dette kan være til belastning for naboer.

4.6 Bevillinger omfatter det lokalet og det driftskonseptet som var nevnt i søknaden da bevilling ble gitt.

Utvidelse av skjenkearealet og/eller antall sitteplasser eller vesentlig endring i driftskonseptet må behandles som nye søknader.

Skjenkebevilling gis ikke til lokaler som har pengespillautomater.

4.7 Ved behandling av nye søknader om skjenkebevilling skal det legges vekt på egenskaper ved skjenkestedet som er fastlagt gjennom konsept. Konseptet kan ikke fravikes uten ny godkjenning.
   
5. AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING OG ALMINNELIG SKJENKEBEVILLING FOR EN ENKELTANLEDNING
5.1

.Lokaler som er tilgjengelige for allmennheten, som eies eller drives av private eller offentlige organer, som rådhus, kulturhus/samfunnshus, teatre, kinoer, utstillinger, idrettshaller, spillehaller, forsamlingslokaler, klubbhus, foreningslokaler, forretningslokaler osv, kan gis følgende skjenkebevillinger:

a) Alminnelig skjenkebevilling for en enkelt anledning ved åpent arrangement.

b) Ambulerende skjenkebevilling for en enkelt anledning til deltakere i sluttet selskap.

For arrangement på mer enn 6 dager, kreves politisk behandling. Til slike arrangement må søknad være kommunen i hende innen halvannen måned før arrangementet.

   
6. RETNINGSLINJER FOR REAKSJONER VED OVERTREDELSE AV ALKOHOLLOVEN (kapittelet tilsvarer alkoholforskriftens kapittel10)
6.1 Bestemmelsene om prikktildeling og inndragning i punkt 6.2 til 6.6 gjelder der kontroll gjennomført i henhold til kapittel 9 i alkoholforskriften eller rapport fra andre myndigheter, avdekker at innehaver av kommunal salgs- eller skjenkebevilling ikke har oppfylt sine plikter etter alkoholloven, bestemmelser gitt i medhold av alkoholloven, bestemmelser i lov eller i medhold av lov som har sammenheng med alkohollovens formål, eller plikter som følger av vilkår i bevillingsvedtaket.
6.2

Ved overtredelser som nevnt i punkt 6.3 skal Helse- og velferdsutvalget tildele bevillingshaver et bestemt antall prikker. Likeartede brudd avdekket ved samme kontroll skal anses som ett enkeltbrudd.

Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal Helse- og velferdsutvalget inndra bevillingen for et tidsrom på én uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker skal Helse- og velferdsutvalget øke lengden på inndragningentilsvarende.

Ved beregning av toårsperioden skal overtredelsestidspunktene legges til grunn.

Toårsperioden gjelder uavhengig av om bevillingen er fornyet i løpet av perioden, jf. alkoholloven § 1-6. Ved overdragelse begynner ny periode på overdragelsestidspunktet, jf. alkoholloven § 1-10 første ledd.

6.3

Følgende overtredelser fører til tildeling av åtte prikker:

  • salg, utlevering eller skjenking til person som er under 18 år, jf. alkoholloven § 1-5 annetledd
  • brudd på bistandsplikten, jf. § 4-1 annet ledd i alkoholforskriften
  • brudd på kravet om forsvarlig drift, jf. alkoholloven § 3-9 og §4-7
  • hindring av kommunal kontroll, jf. alkoholloven §1-9.

Følgende overtredelser fører til tildeling av fire prikker:

  • salg og utlevering til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, jf. § 3-1 i alkoholforskriften,
  • skjenking til person som er eller må antas å bli åpenbart påvirket av rusmidler, jf. § 4-2 første ledd i alkoholforskriften
  • brudd på salgs-, utleverings- og skjenketidsbestemmelsene, jf. alkoholloven § 3- 7 og §4-4
  • skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 til person på 18 eller 19 år, jf. alkoholloven § 1-5 første ledd
  • brudd på alderskravet til den som selger, utleverer eller skjenker alkoholholdig drikk, jf. alkoholloven § 1-5 tredje ledd.

Følgende overtredelser fører til tildeling av to prikker:

  • det gis adgang til lokalet til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller bevillingshaver sørger ikke for at person som er åpenbart påvirket av rusmidler forlater stedet, jf. § 4-1 i alkoholforskriften
  • mangler ved bevillingshavers internkontroll, jf. alkoholloven § 1-9 siste ledd, jf. kapittel 8 i alkoholforskriften
  • manglende levering av omsetningsoppgave innen kommunens frist, jf. kapittel 6 i alkoholforskriften
  • manglende betaling av bevillingsgebyr innen kommunens frist, jf. kapittel 6 i alkoholforskriften
  • brudd på krav om styrer og stedfortreder, jf. alkoholloven §1-7c
  • gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet, jf. alkoholloven § 1-8 annet ledd
  • gjentatt diskriminering, jf. alkoholloven § 1-8 annet ledd.

Følgende overtredelser fører til tildeling av én prikk:

  • brudd på kravet om alkoholfrie alternativer, jf. § 4-6 i alkoholforskriften
  • brudd på regler om skjenkemengde, jf. § 4-5 i alkoholforskriften
  • konsum av medbrakt alkoholholdig drikk, jf. § 4-4 i alkoholforskriften
  • gjester medtar alkohol ut av lokalet, jf. § 4-4 i alkoholforskriften
  •  brudd på krav om plassering av alkoholholdig drikk på salgssted, jf. § 3-3 i alkoholforskriften
  • brudd på vilkår i bevillingsvedtaket, jf. alkoholloven § 3-2 og §4-3
  • brudd på reklameforbudet, jf. alkoholloven § 9-2, jf. kapittel 14 i alkoholforskriften
  • andre overtredelser som omfattes av alkoholloven § 1-8 første ledd, jf. blant annet alkoholloven § 3-1 sjette ledd, § 4-1 annet ledd, § 8-6, § 8-6a, § 8-12 og § 8-13.
6.4

Dersom det foreligger helt spesielle og svært formildende omstendigheter, kan Helse- og velferdsutvalget tildele færre prikker for en overtredelse enn det som følger av punkt 6.3.

Dersom det foreligger svært skjerpende omstendigheter, kan Helse- og velferdsutvalget tildele flere prikker for en overtredelse enn det som følger av punkt 6.3. Helse- og velferdsutvalget kan ved svært skjerpende omstendigheter også øke lengden på inndragningen utover det som følger av punkt 6.2, i de alvorligste tilfellene for resten av bevillingsperioden.

Dersom omstendigheter som nevnt i første og annet ledd vektlegges, skal dette begrunnes særskilt i vedtaket.

6.5

Vedtak om prikktildeling

Der det foreligger grunnlag for prikktildeling, skal kommunen sende ut forhåndsvarsel om tildeling av prikker.

Helse- og velferdsutvalget fatter enkeltvedtak om tildeling av prikker. Bevillingshaver skal i forbindelse med vedtaket orienteres om mulige konsekvenser ved ytterligere prikktildelinger.

Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak i kapittel IV til VI gjelder, herunder krav til forhåndsvarsel, begrunnelse og klage.

Klage på prikktildeling

Vedtak om prikktildeling kan påklages etter forvaltningslovens regler. Der klageretten ikke benyttes, kan tildelingen av prikker likevel påklages i forbindelse med klage på senere vedtak om inndragning hvor tildelingen av prikker inngår som grunnlag.

Klager behandles av Helse- og velferdsutvalget. Fylkesmannen er endelig klageinstans.

6.6

Vedtak om inndragning

Dersom tildeling av prikker danner grunnlag for inndragning, skal kommunen sende ut forhåndsvarsel om inndragning av bevillingen.

Helse- og velferdsutvalget fatter enkeltvedtak om inndragning av bevilling på grunnlag av tildeling av prikker.

Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak i kapittel IV til VI gjelder, herunder krav til forhåndsvarsel, begrunnelse og klage.

Vedtak om inndragning skal som hovedregel iverksettes innen fire uker etter vedtaksdato, jf. alkoholforskriften § 10-6.

Klage på inndragning

Vedtak om inndragning kan påklages etter forvaltningslovens regler.

Klager behandles av Helse- og velferdsutvalget. Fylkesmannen er endelig klageinstans.

En eventuell klage på vedtak om inndragning vil som hovedregel ikke gi utsatt iverksettelse av inndragningen.

 

 

Salgs- og skjenkebevillinger - delegasjonsbestemmelser i henhold til alkoholloven

Vedtatt av Ålesund bystyre 1.11.2001 i By-sak 98/2001, med endringer av 4.12.2003, By-sak 124/2003, endringer av 07.11.2013, By-sak 104/13, og sist endret i møte 28.01.2016, By-sak 11/16.

1. Administrasjonen skal etter delegasjon behandle:

(vedtatt av Ålesund bystyre, 15. desember 2011.)

Delegasjon etter Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. av 2. juni 1989 nr 2:

1.1 Gi bevilling for en enkelt anledning etter § 1-6, 2. ledd siste punktum.
1.2 Gi tillatelse til at en gitt skjenkebevilling for en enkelt anledning kan utvides til å gjelde utenfor skjenkelokalet, jf § 4-2, 4.ledd.
1.3 Gi tillatelse til at ambulerende skjenkebevilling benyttes på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap, jf § 4- 5.
1.4 Gi tillatelse til at fastsatt skjenketid utvides for en enkelt anledning, jf § 4-4, 3.ledd.
1.5 Godkjenne ny styrer og stedfortreder til salgs- eller skjenkebevillingen, jf § 1-7 c, 1. ledd.
1.6 Inndra en bevilling dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året, jf § 1-8, 4. ledd.
1.7 Fastsette og innkreve bevillingsgebyret for salgs- og skjenkestedene, jfr. § 7-1.

 

2.

 

Helse- og velferdsutvalget skal etter delegasjon behandle:

2.1 Foreta tildeling av skjenkebevillinger i medhold av alkoholloven § 1-7. Endringer i eksisterende salgs- og skjenkebevillinger som ikke er delegert til administrasjonen.
2.2 Foreta tildeling av salgsbevillinger i medhold av alkoholloven §1-7.
2.3 Alle saker om reaksjoner ved overtredelse av alkoholloven.
2.4 Tildeling av alminnelig skjenkebevilling for et åpent arrangement ut over 6 dager/for en bestemt del av året, jf alkoholloven § 1-6 3.ledd.
2.5 Behandle klagesaker etter alkoholloven.

 

3.

 

Ålesund bystyre skal behandle:

3.1 Godkjenne antall ambulerende skjenkebevillinger som ikke er knyttet til en bestemt person eller skjenkested, for utøvelse på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap.

Pr. dato er det opprettet 20 ambulerende bevillinger.

 

 

 

 

 

Salgs- og skjenkebevillinger - forskrift tidsinnskrenkninger

Forskrift om tidsinnskrenkninger for salg av øl og endring av åpnings- og skjenketider for Ålesund kommune.

Sist endret 11. mars 2004 gjeldende fra 1. april 2004.

Forskriften er kunngjort på www.lovdata.no

 

Direkte lenke er www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-19940104-0046.html 

Sanitærreglement for Ålesund kommune

Vedtatt av Ålesund bystyre 7.12.2017 i sak 154/17. Gjeldende fra 07.12.2017.

Hensikten med sanitærreglementet er å ivareta det gjensidige ansvarsforholdet mellom kommunen og den enkelte abonnent i forbindelse med tilknytning til offentlige vann- og avløpsanlegg, og å sikre betryggende utførelse av sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg.

Standard abonnementsvilår

Standardvilkårene består av to hefter, som kanbestilles fra Kommuneforlaget:

Del 1: Administrative bestemmelser

Del 2: Tekniske bestemmelser

Del 3: Lokale bestemmelser til sanitærreglement

Administrative bestemmelser

Pkt. 1.3: Anboring på vannledninger skal gjennomføres av godkjent rørlegger med fag-/svennebrev, samt S-ADK1- eller ADK1-sertifikat.

Pkt. 2.1: Kommunen benytter digital VA-portal og digitale skjema. Tilgang til digital portal fås hos VARvirksomheten i kommunen.

Bestilling av arbeid på hovedledning som skal utføres av kommunen, må være mottatt innen 3-tre døgn før arbeidet skal utføres.

Ved søknader om byggetillatelse etter plan- og bygningslovens bestemmelser og ved fradeling av tomter for bebyggelse skal uttale fra Virksomhet vann, avløp og renovasjon (VH VAR) foreligge.

Før igangsettingstillatelse (IG) etter PBL gis, skal godkjent søknad om vann og avløpsarbeid foreligge.

Tekniske bestemmelser

Pkt. 2.3.2: Ved legging av ledninger i veg kan beregninger for frostfri dybde fra Statens Vegvesen håndbok N200 benyttes som veiledende. Det bør i hvert enkelt tilfelle utføres beregninger for bestemmelse av frostfri dybde. På steder hvor ledningen(e) ikke kan legges på frostfri
dybde, skal det gjøres tiltak for å sikre at ledningen(e) ligger frostfritt.

Pkt. 2.3.3: Anboringer med innvendig dimensjon DN50 og større skal tilknyttes kommunale vannledninger ved bruk av T-rør.

Ved nyanlegg og utskifting av private stikkledninger anbefales bruk av varerør når ledningen ligger i offentlig vegareal.

Pkt. 3.5: For dimensjonerende vannstandsnivå i Ålesund kommune, skal Statens kartverks grunnlag benyttes. Det skal brukes anbefalte nivå for planlegging med lokal klimafaktor. Dette gjelder ved planlegging av nødoverløp, regnvannsoverløp og andre installasjoner hvor det er fare for
sjøvannsinntrenging.

Pkt. 3.2.9: Ved tilknytning på kommunale avløpsledninger av betong, skal drift VAR ved avløp kontaktes for valg av tilknytningsmetode for stikkledning. Alle kostnader ved tilknytning skal dekkes av abonnent.

Pkt. 3.7:
Oljeutskiller: Alle nye oljeutskillere må omsøkes. Alle virksomheter med oljeutskiller skal sende inn årsrapport til kommunen innen 1. mars hvert år.

Fettutskiller: Alle nye fettutskillere må omsøkes/registreres. Alle virksomheter med fettutskiller skal sende inn årsrapport innen 1. mars hvert år.

Skjemaer og rapporter er digitale og finnes på kommunens hjemmeside.

 

SFO - Rutiner ved henting og bringing av barn i kommunale skolefritidsordninger

Sist endret januar 2013.

 

 

RUTINER VED BRINGING/HENTING AV BARN I KOMMUNALE SKOLEFRITIDSORDNINGER

Rutiner for bringing og henting av barn i kommunale skolefritidsordninger skal - i hovedsak -  følge samme  rutiner som gjelder i kommunale barnehager.

Åpningstiden i de kommunale skolefritidsordningene er  i hovedsak lagt til tidsrommet  07.15. - 16.45.

I utgangspunktet skal bringe/hentetider være avtalt med foresatte  ved skriftlig  aksept av plass i skolefritidsordningen. Eventuelt kan det inngås avtale om bringing og  henting  på et senere tidspunkt - men likevel i god tid før oppstart av SFO.

Det skal avtales hvem som vil stå for bringing/henting av barnet. Dersom spesielle forhold tilsier det,  skal  det inngås skriftlig avtale om dette.

Dersom andre skal hente barnet, skal foresatte gi melding om dette.

Foresatte skal sørge for at barnet er blitt hentet senest ved SFOs stengetid.

Dersom uforutsette forhold fører til at foresatte ikke kan overholde hentetiden, skal det, så tidlig som mulig, gis beskjed til skolefritidsordningen om dette.

Personalet i skolefritidsordningen har ansvar for barnet til det blir hentet av foresatte - dette gjelder også dersom foresatte, av en eller annen grunn, skulle bli noe forsinket i forhold til den avtalen som er inngått.

Ved henting etter SFO sin stengetid, vil det bli innkrevd geby for hver påbegynte time. Se pkt. 9.8 i Vedtekter for kommunale skolefritidsordninger i Ålesund kommune.

Personalet skal under ingen omstendighet gi barnet tillatelse til å gå hjem på egen hånd - med mindre dette er spesielt avtalt med foresatte på forhånd.  Slik avtale skal foreligge skriftlig.

Skole - Forskrift om ordensreglement ved grunnskolene i Ålesund kommune

Vedtatt i bystyresak 127/2013

 Ordensreglementet er gitt med hjemmel i Opplæringaloven § 2-9.

pdfForskrift om ordensreglement ved grunnskolene i Ålesund kommune som pdf-fil

Generelt

Ordensreglementet skal ha til hensikt å fremme samarbeid, trivsel, respekt og medansvar for alle i skolesamfunnet, samt avklare rettene og pliktene til elevene så sant disse ikke er fastsatt i lov eller på annen måte.

Hver enkelt av grunnskolene i Ålesund kommune skal ha egne ordensreglement i samsvar med de krav som stilles i Opplæringslova § 2-9 Ordensreglement og liknande og kommunal forskrift til dette.

Det er den enkelte skoles ansvar å utarbeide sitt ordensreglement.

Ordensreglementet fastsettes av rektor, etter drøftinger i skolens rådsorgan og etter hovedavtalens intensjon om medbestemmelse. Den enkelte skole bør drøfte sitt ordensreglement årlig.

Skolenes ordensreglement legges frem for Komité for kultur og oppvekst (KKO) til orientering.

Ordensreglementet skal gjøres kjent for elevene og foreldrene. Kravet i § 38 (formkrav og kunngjøring) første leddet, bokstav c i Forvaltningsloven om kunngjøring i Norsk Lovtidend, gjelder ikke.

Ordensreglementets innhold

Ordensreglene skal som minimum inneholde følgende:
• regler om oppførsel
• regler om hvilke tiltak som skal kunne brukes mot elever som bryter reglementet
• regler om fremgangsmåten når saker om brudd på ordensreglementet skal behandles
• regler om bruk av mobiltelefoner/smarttelefoner, foto og annet elektronisk utstyr
• regler om nulltoleranse mot mobbing

Som tiltak ved brudd på ordensreglementet skal den enkelte skole ha med «bortvising av elever» i tråd med de retningslinjer som Opplæringslovas § 2-10 Bortvisning gir om dette.

I tillegg kan ordensreglementet for den enkelte skole inneholde:
• et avsnitt om intensjonen ved ordensreglementet
• noe om elevers ansvar for medvirkning til trivsel, trygghet og tilhørighet for alle i skolesamfunnet
• i hht. Forskrift til Opplæringslova, §12-1 Tryggleik for elevane ,pkt. d kan det i ordensreglene tas inn forskrifter som nærmere regulerer forebyggende tiltak for å ivareta sikkerheten til elevene
• andre lokale forhold

 

Skole - retningslinjer ved søknad om skolegang utenom den skolen eleven sokner til

Opplæringslova § 8-1: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i § 38 først ledd bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til.»

Kommunal forskrift om opptaksområder for grunnskolene i Ålesund kommune regulerer hvilken skole elevene i kommunen sokner til, sist regulert i BY-sak nr. 53/2010. Oppdatert og vedtatt i BY-sak 042/2016.

pdfRetningslinjer for skolegang ved annen skole

Disse retningslinjene gjelder når det søkes om «skolegang annen skole»:

1) Foreldre/foresatte som ønsker skolegang for sitt/sine barn ved annen skole enn den eleven sokner til, sender søknad om dette til den skolen det søkes om plass ved. Evt. skyssutgifter ut over de rettighetene eleven vil ha ifht. å gå på den skolen eleven «soknar til», dekkes av foresatte.

2) Rektor/virksomhetsleder ved skolen det søkes plass ved, vurderer om eleven kan tas inn ved skolen innenfor de ressursene skolen disponerer og fatter vedtak i saken. Vedtaket er et enkeltvedtak, med klagerett, og håndterers i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser. Foresatte informeres om klageadgang. Kopi av vedtaket sendes den skolen eleven opprinnelig sokner til, og rådmannen v/ Team oppvekst.

3) Ev. klagesaker forberedes ved den enkelte skole. Underinstansen kan gjøre om eget vedtak, men Fylkesmannen er endelig klageinstans i slike saker.

4) Dersom foresatte ønsker å skrive sitt barn inn ved annen skole enn den barnet sokner til, gis det mulighet til dette. Det vil være en forutsetning at søknad om skolegang utenom egen skolekrets leveres innskrivingsskolen samtidig med innskriving av eleven. Slike søknader vurderes og behandles som under pkt. 2 ovenfor.

5) Når det må prioriteres mellom elever som søker som skolegang ved annen skolen enn den eleven sokner til, bør følgende kriterier; i prioritert rekkefølge, vektlegges:

a. om søknaden er tilrådd av PPT eller annen sakkyndig instans
b. om eleven har søsken ved skolen fra før
c. om eleven får en tryggere skolevei
d. geografisk nærhet til skolen

6) Som hovedregel skal alle elever som flytter til annen skolekrets innen kommunen, skifte skole pr. flyttedato. Det utskrives flyttemelding etter fastsatte prosedyrer.

7) Elever som flytter innen kommunen i løpet av et skoleår, kan likevel, etter søknad, få fortsette ved samme skole ut skoleåret, dersom elever og foreldre ønsker dette. Dersom det er ønske om at eleven skal fortsette ved skolen utover gjeldende skoleår, må det søkes om skolegang utenom egen skole-«krets» etter rutinene som går frem av pkt. 1 og 2 ovenfor. Ev. skyssutgifter dekkes av foresatte fra første dag.

8) Elever som har fått innvilget skolegang ved "annen skole enn den eleven soknar til", (jf. Opplæringslova § 8-1, andre ledd), får fortsette ved skolen ut skoletida uten å måtte søke på nytt for hvert år. Ev. skyssutgifter dekkes av foresatte.

9) Elever som flytter til annen kommune kan etter søknad få fortsette sin skolegang i Ålesund kommune. Det er en forutsetning at elevens nye hjemkommune dekker merutgifter i henhold til de til enhver tid gjeldende satser anbefalt av KS. Ev. skyssutgifter må dekkes av foresatte. Alle vurderinger, aktuell saksbehandling og oppfølging, inkl. krav om refusjon, skjer ved den enkelte skole.

10) Elever som er bosatt i Ålesund kommune vil ha anledning til å søke om skolegang i annen kommune under forutsetning av at den skolen eleven sokner til etter kommunale forskrifter, aksepterer at merutgifter tilsvarende de til enhver tid gjeldende satser anbefalt av KS, belastes skolens / virksomhetens eget budsjett. All aktuell saksbehandling og oppfølging skjer ved den enkelte skole. Ev. skyssutgifter dekkes av foresatte.

11) Pr. 01.09. hvert år sender skolene fullstendig liste over elever med skoletilhørighet
til annen skole/ annen kommune. til rådmannen v/Team oppvekst

 

 

 

Skole og barnehage overgang mellom disse (Prosedyre)

Ålesund kommune vil sikre helhet og sammenheng mellom barnehage og skole, slik at barna møter godt forberedt og trygge til skolestart.Derfor er det utarbeidet en egen  prosedyre for alle kommunale og private barnehager og skoler.

Det er viktig at barnehage, skole og foresatte samarbeider aktivt omkring det enkelte barns utvikling og læring. En god overgang for den enkelte forutsetter utvikling av gode og trygge rammer, samt gode verdier og gode holdninger.

Barnehagen har sin rolle i overgangen, skolen har sin og foresatte har sin. Ansvar må tydeliggjøres, for det er når vi samhandler godt at vi sikrer overgangen best.

pdf Prosedyre-overgang-skole-barnehage.pdf

 

Kort sammendrag av de viktigste punktene

1. Styrer informerer foreldre om prosedyre overgang barnehage – skole.
2. Det avholdes foreldresamtale i barnehagen.
3. Skolen gjennomfører innskriving, som er barnets første møte med skolen.
4. Rektor, lærer og SFO-leder arrangerer innskolingsdag(er) og foreldremøte i skolen.
5. Rektor, lærer og SFO-leder tar mot barnet ved skolestart og oppstart i SFO .
6. Rektor og kontaktlærer avholder foreldremøte i skolen.
7. Kontaktlærer avholder foreldresamtale i skolen
8. Det gjennomføres fagdag for pedagoger i barnehage og skole, møte for styrere og rektorer for utveksling av informasjon, felles møte for
    kontaktlærere og temakveld for foresatte.

Skolefritidsordninger - vedtekter i kommunale SFO
Startlån og boligtilskudd - Reglement

Lokale retningslinjer for startlån og boligtilskudd

Reglementet ble vedtatt av bystyret i sak 136/15 den 13.10.2015.

Ordningen administreres via Ålesund kommunale Eiendom KF  - Husbanken.

pdfRetningslinjer for startlån

 

Tildelingsregler ved utleie og salg av kommunale boliger og tomter

Tildelingsregellene ble vedtatt: 06.10.05

pdf Tildelingsregler-for-boliger-og-tomter.pdf


1 Generelt

Ålesund kommunale Eiendom KF forvalter kommunens eiendomsmasse, inkludert omsorgsboliger, trygdeboliger og utleieboliger, samt ubebygde tomtearealer.


2 Utleie av boliger


2.1 Omsorgsboliger og trygdeboliger
Tildeling av omsorgsboliger og trygdeboliger gjennomføres administrativt av Fag og Forvaltningsenheten, som forestår annonsering, behandling av søknader, og tildeling på sosialfaglig / helsefaglig grunnlag. Leiekontrakter inngås der etter med eiendomsselskapet.

2.2 Utleieboliger
Ledige boliger for utleie skal lyses ut offentlig. Denne framgangsmåte kan bare fravikes når særlige forhold foreligger. Prioriterte grupper av vanskeligstilte vil ha fortrinnsrett.


Annonsering av utleieboliger, behandling av søknader inkludert forslag på tildeling utføres av Ålesund kommunale Eiendom KF.
Søknaden skal skrives på fastsatt skjema. Søkerne kan legge ved eventuelle tilleggs-opplysninger. Ved tildeling av bolig for leie vil søkernes familie- og boligforhold bli vurdert, her under antall familiemedlemmer, boligens størrelse og standard, evt. sykdom, handicap eller andre spesielle forhold som gjør det ønskelig eller nødvendig å få tildelt en kommunal bolig.
Endelig tildeling av utleieboligene gjøres i fellesmøte mellom eiendomsselskapet og kommunens sosialmyndighet. Leiekontrakt inngås der etter med eiendomsselskapet.


2.3 Generelle regler
Ved utleie av kommunale boliger, skal leieavtale være signert og eventuell sikkerhet for leie dokumentert før nøkler overleveres til leietaker for innflytting.


Ved utleie av borettsleiligheter som disponeres av kommunen skal borettslagets eller boligbyggelagets vedtekter / bestemmelser gjelde for kommunens fremleietakere.


Ved alle tildelinger av bolig skal den som får tildelt bolig gis en akseptfrist (svarfrist) på minimum 14 kalenderdager. Det skal ved tildelingen også opplyses fra hvilket tidspunkt leien begynner å løpe.


3 Salg av tomter

 

3.1 Utlysning
Ledige tomter skal lyses ut offentlig. Denne framgangsmåte kan fravikes når særlige forhold foreligger (eks for mindre parseller med nabo som eneste potensielle kjøper)
Markedsføring av tomter / eiendommer som skal selges, utføres i regi av Ålesund kommunale Eiendom KF, (evt med bistand fra engasjert eiendomsmekler).

3.2 Søknad
Søknaden skal skrives på fastsatt skjema. Søkerne kan legge ved eventuelle tilleggsopplysninger.

3.3 Behandling av søknader / tildeling
Behandling av søknader, samt tildeling til kjøpere utføres av Ålesund kommunale Eiendom KF, (evt med bistand fra engasjert eiendomsmekler).
Når det sendes ut melding om tildeling av tomter skal det tas inn opplysninger om, eller henvisninger, til kommunens generelle regler for tildeling av tomter, betalingsvilkår mv. samt eventuelle særregler som fastsettes for det enkelte byggefelt.

3.4 Pris / betalingsfrist
Ålesund bystyre har i sak BY-135/04 vedtatt at salg av tomter (ubebygd eiendom) skal selges til takst / høyest mulig pris. Dette betyr at boligtomter og næringstomter som hovedregel skal tildeles til høystbydende. (med mindre bystyret i spesielle tilfeller vedtar noe annet)
Dersom ikke annet er spesielt fastsatt, skal betalingsfristen for kjøpesum / festeavgift og de utgifter som kreves inn til dekning av kommunens kostnader til tekniske anlegg, fellesareal m.v. være 1 måned etter at tildeling er meddelt kjøperen/festeren.
Kjøper skal også betale alle omkostninger knyttet til overdragelse av eiendommen.
Ved salg av kommunale tomter skal kjøpesummen være betalt før skjøte overleveres kjøperen og kjøperen får tiltre eiendommen.
I tilfelle de fastsatte betalingsfrister oversittes, skal tomten tildeles annen søker, eventuelt lyses ut for ny tildeling.

3.5 Vilkår
Kjøper/fester skal forplikte seg til å skjøte tomta tilbake til selger/ kvittere festekontrakten til avlysing til samme pris/ festingsavgift som han selv har betalt, eksklusiv tinglysingsgebyr, dersom arbeidet på tomta ikke er påbegynt (ferdig støpt grunnmur) innen 2 år fra det tidspunkt melding om tomtetildeling er sendt. De tinglysingsomkostninger som er forbundet med tilbakeskjøtingen/ avlysingen, skal betales av tidligere eier.
Kjøper/fester skal underrettes skriftlig om reglene under dette kapittel og salgsvilkår for øvrig ved tildelingen, og bestemmelsene skal tas inn i skjøtet.


4 Salg av bebygde eiendommer
Her skal gjelde tilsvarende regler som for salg av tomter (pkt 3 ovenfor)

 

5 Utgått byggefrist

Styret i Ålesund kommunale Eiendom KF holdes løpende orientert om eventuelle tomter hvor byggefristen er gått ut uten at byggearbeidet er påbegynt, og hvor det derfor kan være aktuelt med alternativ / ny tildeling.

6 Klager på tildeling

Eventuell klage fra søker i forbindelse med tildeling av bolig eller tomt skal forelegges for styret i Ålesund kommunale Eiendom KF, som enten kan fastholde eller omgjøre det administrative vedtaket.
Styrets vedtak er endelig og kan ikke påankes videre.

Ungdommens kulturpris i Ålesund (statutter)

Sist korrigert av bystyrets kulturkomité i møte 28.09.2005, sak 039/05

 

§ 1  Ungdommens kulturpris i Ålesund er en motivasjon og en påskjønnelse til den som har utmerket seg gjennom kulturell utfoldelse eller skapende virksomhet, og som har oppnådd resultater utenom det vanlige. Påskjønnelsen kan også gjelde arbeid for eller med barn og unge.

§ 2 Ungdommens kulturpris kan tildeles enkeltpersoner under 20 år, grupper av ungdom eller organisasjoner. Gjelder prisen arbeid for eller med barn og ungdom kan den tildeles enkeltpersoner uavhengig av alder. Den kan ikke tildeles offentlige institusjoner eller til landsomfattende organisasjoner som hovedsaklig finansierer sitt arbeid med offentlige midler. § 3

Prisen skal primært tildeles hvert år. Den består av en gavesjekk på kr 10.000 og et diplom.

§ 4 Forslag om tildeling av Ungdommens kulturpris kan fremmes av privatpersoner, organisasjoner og institusjoner. Oppfordring om å fremme forslag til kandidat(er) til prisen kunngjøres hver høst innen utgangen av uke 43.  

§ 5 På bakgrunn av mottatte forslag avgjør bystyrets komité for kultur, miljø og verdiskaping (kulturkomiteen) om og til hvem prisen skal tildeles. Kulturkomiteen fatter vedtak etter eget skjønn og kan vedta å tildele prisen selv om det ikke er fremmet forslag fra noen av de som er nevnt i § 4.

§ 6 Ungdommens kulturpris i Ålesund overrekkes av kulturkomiteens nestleder under bystyrets siste møte i desember.

Vann- og avløp Ålesund kommune (Norm)

VA - normen gjelder for alle VA anlegg, dvs. både offentlige anlegg og anlegg som blir bygd ut av private aktører for deretter å bli overtatt av kommunen i samsvar med § 17 og § 18-1 i Plan- og bygningsloven.

VA-normen i Ålesund kommune klargjør de tekniske krav til prosjektdokumentasjon, grøfter og ledningsutførelse samt transportsystem for vann, spillvann og overvann.

Normen tar utgangspunkt i NORVAR sin mal for VA-norm www.va-norm.no, og der Ålesund kommune har fremarbeidet lokale bestemmelser der dette er funnet hensiktsmessig.

pdfVA-norm - revidert 05.10.2015

pdfVedlegg A1: VA-rammeplan

pdfVedlegg A2: Overvannshåndtering

pdfVedlegg B1: Krav til grunnvannssperre- groftesteng

pdfVedlegg B3: Midlertidig sandfangkum

pdfVedlegg B4: Normalprofil ledningsgrøft

 

Vann- og avløpsgebyr (forskrift)

Kunngjort 20.12.2007    

 

 

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Vann- og avløpsgebyrer, Ålesund kommune, Møre og Romsdal (Lovdata).

 

Klipt inn fra Lovadata 10. september 2010.

 

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Ålesund kommune, Møre og Romsdal

I. Generelle bestemmelser
§ 1. Forskriftens formål
§ 2. Forskriftens virkeområde
§ 3. Definisjoner

II. Vann- og avløpsgebyrer
§ 4. Gebyrtyper
§ 5. Engangsgebyr for tilknytning
§ 6. Årsgebyr
§ 7. Installasjon og bruk av vannmåler
§ 8. Avvik i årsgebyret
§ 9. Midlertidig tilknytning
§ 10. Pålegg om utbedring
§ 11. Innbetaling av gebyrer

III. Avsluttende bestemmelser
§ 12. Innkreving av gebyrer
§ 13. Vedtaksmyndighet
§ 14. Klage
§ 15. Ikrafttredelse


Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Hjemmel: Fastsatt av Ålesund bystyre 13. desember 2007 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kap. 16.

I. Generelle bestemmelser

Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor:

1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter,
2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, kap. 16 om kommunale vann- og avløpsgebyrer,
3. Forskrift 13. desember 2007 nr. 1512 om vann- og avløpsgebyrer, Ålesund kommune, Møre og Romsdal (dette dokumentet),
4. Øvrige dokumenter:
- Gebyrregulativ
- Sanitærreglement for Ålesund kommune
- VA-norm, norm for vannmålere og norm for fettavskillere.

§ 1. Forskriftens formål

Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester som kommunen leverer.

§ 2. Forskriftens virkeområde

Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3.

§ 3. Definisjoner

- Abonnent:
- Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. For det som gjelder seksjonsnummer vil de bare bli regnet som egen abonnent i de tilfeller der de har egne tilknytningsledninger for vann og avløp.
- Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent.
- Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.
- Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet):
  Forenklet kan man si at bruksareal omfatter:
- Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og
- Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger.
  For detaljer se NS 3940.
- Engangsgebyr for tilknytning:
  Engangsgebyr for tilknytning til kommunale på vann- og/eller avløpsledninger.
- Felles privat stikkledning:
  Ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet via denne til kommunalt ledningsnett.
- Gebyrregulativet:
  Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i bystyret.
- Næringsvirksomhet:
  Ervervsmessig virksomhet.
- Offentlig virksomhet:
  Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune.
- Privat stikkledning:
  Ledning eid av abonnenten, og som er tilknyttet kommunalt VA-nett. For vann regnes ledningen fra bygningsliv til kommunal ledning inklusive anboringsklaven. For avløpsledning regnes ledningen fra bygningsliv til kommunal ledning ved overgang til grenrøret.
- Stipulert forbruk:
  Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal.
- Tjenestedeklarasjon:
  Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes.
- Årsgebyr:
  Gebyr som betales årlig for kommunens vann- og/eller avløpstjenester.

II. Vann- og avløpsgebyrer

§ 4. Gebyrtyper

Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester:

- Engangsgebyr for tilknytning
- Årsgebyr
- Gebyr for midlertidig tilknytning
- Tilleggsgebyr.

§ 5. Engangsgebyr for tilknytning

Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til kommunale vann- og/eller avløpsledninger.

Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett.

Engangsgebyret fastsettes ved å multiplisere bygningens bruksareal (BRA) med en enhetspris i kr/m2 og skal betales ved første gangs tilknytning. Enhetsprisen fremkommer av gebyrregulativet.

For bebyggelse/utvidelse på tomter der kommunen eller privat utbygger krever innbetalt opparbeidelseskostnader for interne permanente tekniske anlegg som er utført etter planer godkjent av hovedutvalget og i samsvar med godkjent reguleringsplan/tomtedelingsplan, skal det betales engangsgebyr etter reduserte satser. Størrelsen på dette reduserte engangsgebyret fastsettes årlig av bystyret og fremkommer av Gebyrregulativet.

Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra høye/lave kostnader, eller når eiendom på et senere tidspunkt bebygges med tilbygg over 100 m2 bruksareal.

§ 6. Årsgebyr

Årsgebyret for vann og/eller avløp skal betales for fast eiendom som er tilknyttet kommunal vann og/eller avløpsledning, og skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett.

Årsgebyret beregnes etter stipulert eller målt vannforbruk, og vann ut (avløpsmengde) settes lik vann inn (vannforbruk). Se dog § 8.

Stipulert vannforbruk/avløpsmengde

Alle boligeiendommer som ikke krever å betale årsgebyr etter målt vannmengde, skal betale etter stipulert vannforbruk/avløpsmengde. Dette vannforbruket/avløpsmengden baseres på eiendommens bygningsareal slik det er registrert i GAB-registeret, med bruksareal etter NS 3940, og framkommer gjennom en omregningsfaktor for m3 pr. m2 . Det skal bare regnes bygningsareal for de bygninger som er tilknyttet kommunale vann- og eller avløpsledninger.

Målt forbruk

For alle eiendommer hvor det drives næringsvirksomhet og offentlig virksomhet skal det betales årsgebyr etter målt forbruk og enhetspris i kr/m3 .

Også eiendommer som benyttes til boligformål kan kreve at årsgebyret fastsettes ut fra målt forbruk.

Både kommunen og abonnenten kan kreve at årsgebyret fastsettes ut fra målt forbruk.

Størrelsen på årsgebyret i kr/m3 , og omregningsfaktoren for stipulert vannforbruk/avløpsmengde i m3 pr. m2 bruksareal fastsettes årlig av bystyret i gebyrregulativet.

§ 7. Installasjon og bruk av vannmåler

For installasjon, flytting og bruk av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser i Norm for vannmålere.

Bruk av vannmåler forutsetter at kommunen skal ha adgang til å kontrollere/lese av måleren.

Vannmåler skal kontrolleres jevnlig, og avleses ved hvert årsskifte den 31. desember. Avlest mengde skal rapporteres i løpet av 14 dager på tilsendt måleravlesingskort. Ved manglende avlesning/rapportering som resulterer i purring ilegges det et purregebyr. Etter tre resultatløse purringer vil kommunen kreve å få lese av måler, og i slike tilfeller påløper et tilleggsgebyr.

Purregebyr og tilleggsgebyr fastsettes i gebyrregulativet.

§ 8. Avvik i årsgebyret

Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp).

For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene.

Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Forhold som gir grunnlag for reduksjon av gebyrene fremkommer av kommunens sanitærreglement.

§ 9. Midlertidig tilknytning

Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker og bygg under oppføring.

Eier/fester av eiendommen skal betale årsgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av gebyrregulativet.

Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen.

Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse.

§ 10. Pålegg om utbedring

Tilleggsgebyr kan ilegges der abonnenten unnlater å etterkomme kommunens krav om utbedring av egne vann- og/eller avløpsanlegg, der dette medfører merkostnader for kommunen.

For at forholdene raskt skal kunne rettes opp, faktureres gebyret så snart som mulig etter at fristen er gått ut og ev. flere ganger inntil kommunens krav er etterkommet.

Tilleggsgebyret framgår av gebyrregulativet.

§ 11. Innbetaling av gebyrer

Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene.

Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning.

Årsgebyret innkreves på felles faktura og fordeles over minimum 2 terminer pr. år.

Gebyr for midlertidig tilknytning og tilleggsgebyr faktureres særskilt.

Årsgebyret betales à konto fordelt over minimum 2 terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter.

Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen fastsette et nytt à konto beløp.

Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning, med mindre det er foretatt vesentlig bygningsmessig utvidelse. kfr. § 5 om engangsgebyr for tilknytning. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning.

III. Avsluttende bestemmelser

§ 12. Innkreving av gebyrer

Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 6-1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt.

§ 13. Vedtaksmyndighet

Vedtak etter denne forskrift fattes av virksomhetsleder.

§ 14. Klage

Avgjørelser etter forskriften er enkeltvedtak, og for saksbehandlingen gjelder forvaltningslovens kap. IV-VI. Eventuell klage sendes til den instans som har fattet vedtaket.

Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningslovens kap. VII.

§ 15. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2008.

Veg og gate - Kommunalteknisk veg- og gatenorm - Ålesund kommune

Kommunalteknisk veg- og gatenorm er utarbeidet for å ivareta trafikksikkerhet, bomiljø og framkommelighet for alle, kommunal service og framtidig vedlikehold og drift av kommunaltekniske anlegg ved planlegging og bygging av boligområder og kommunale veger.

Normen skal fungere som oppslagsverk og en kortfattet innføring i de krav som stilles til vegplanlegging på kommunalt vegnett. I tillegg gir den føringer for private veger.

pdfKommunalteknisk veg- og gatenorm for Ålesund kommune 2016 (oppdatert 20.04.2017)

 

 

 

 

 

Politiske reglement

Reglement for lokaldemokrati, valg og politikk.

Bydelsutvalgene (Reglement)

 

Reglement for bydelsutvalgene

 Vedtatt av bystyret 02.10.2003

Oppdatert etter vedtatt reglement for folkevalgte organer av 03.09.2015

§ 1 Hjemmel

Bydelsutvalg er opprettet med hjemmel i kommunelovens (kl) § 12.

§ 2 Funksjon

(1) Bydelsutvalgene er initiativtaker til og talerør og lyttepost for saker innbyggerne og nærmiljøet i bydelen er opptatt av. Utvalgene er både et formelt og uformelt kontaktpunkt mellom innbyggerne og kommunens øvrige folkevalgte organer, og mellom innbyggerne og kommunens administrasjon.

(2) Bydelsutvalgene skal tilrettelegge for og stimulere til økt medvirkning fra byens innbyggere i saker som angår bydelen.

(3) Bydelsutvalgene er inndelt i følgende geografiske områder:

 

a) Hessa, Skarbøvik og Aspøy som dekker Hessøya, Aspøya og vestre del av Nørvøya øst til Gjerdegata og Flatholmvegen 19.
b) Nørvøy, Nørvasund og Hatlane som dekker Nørvøya vest til Gjerdegata og Flatholmvegen 19 (ca.) og østover til Hatlaåsen
c) Spjelkavik, Åse og Lerstad som dekker området fra Skåthaugen i nord, Humla, Tørla og østover til kommunegrensa mot Skodje
d) Indre Borgund som dekker området fra Hatlaåsen og østover til kommunegrensa mot Skodje og sørover til Skåthaugen
e) Ellingsøy (Ellingsøya)

§ 3 Myndighet og oppgaver

(1) Bystyret kan tildele bydelsutvalgene myndighet til å avgjøre saker som gjelder den respektive bydelen. Dette gjelder i første rekke nærmiljøtiltak og tiltak som ikke er lagt til en virksomhets ansvarsområde.

(2) Bydelsutvalgene skal være høringsinstans for alle saker som vedrører bydelen og kan på eget initiativ ta opp alle saker som utvalgene og innbyggerne i bydelen er opptatt av.

(3) Bydelsutvalgene er ikke brukerorgan og kan ikke engasjere seg i enkeltvedtak som påklages med hjemmel i lov. Utvalgene skal likevel være opptatt av brukermedvirkning på generelt grunnlag og kan derfor ta opp enkeltsaker med tanke på forbedring av kommunens tjenester i bydelen både med hensyn til kvalitet og kvantitet.

(4) Bydelsutvalgene, ved lederen eller en annen representant, har rett til å delta i bystyrets spørretime med talerett og å legge fram utvalgets saker for formannskapet og bystyreutvalgene i deres møter. Leder skal ha tilsendt bystyrets innkalling og saksdokumenter.

§ 4 Arbeidet i utvalgene – Saksgang – Saksforberedelser

(1) Arbeidet i utvalgene er regulert gjennom Reglement for arbeidet (saksbehandling) i folkevalgte organer, med vedlegg.

(2) Kommunens vedtatte prinsipp for innbyggerinitiativ og brukermedvirkning skal så langt som mulig følges.

(3) Bydelsutvalgene kan behandle saker uten saksutredning fra rådmannen så lenge det ikke er snakk om realitetsavgjørelse.

(4) Saker som bydelsutvalgene tar opp på egne initiativ eller på bakgrunn av kontakt med innbyggerne og brukerne av kommunens tjenester, skal vurderes av administrasjonen eller tas opp i formannskapet og/eller bystyreutvalgene. Ordføreren kan, eventuelt gjennom formannskapet eller bystyreutvalgene, pålegge rådmannen å utrede saken. Alternativt kan formannskapet eller utvalgene opprette særskilt(e) arbeidsgruppe(r) for å utrede oppgaven.

Utfallet av behandlingen av bydelsutvalgenes uttalelser og initiativ skal umiddelbart meldes tilbake til utvalgene.

(5) Rådmannens saksutredning sendes over til politisk sekretariat som deretter varsler utvalgets leder om saken. Utvalgets leder setter opp dagsorden for det enkelte møte og avgjør således hvilke saker som behandles når, så sant ikke minst 1/3 av utvalgets medlemmer krever noe annet.

(6) Rådmannen skal påse at de saker som legges fram for bydelsutvalgene, er forsvarlig forberedt og utredet. Han/hun har plikt til å gjøre oppmerksom på eventuelle svakheter og ufullstendigheter i saksframlegget, påpeke rettslige mangler eller tvistespørsmål og om vedtaket eventuelt blir ulovlig.

§ 5 Valgbarhet – Plikt til å ta imot valg

(1) Hvem som er valgbar og har plikt til å ta imot valg går fram av vedlegg 1 til dette reglementet.

(2) For bydelsutvalg gjelder følgende unntak:

· Valgbar er bare den som er bosatt i bydelen. Valgt medlem som flytter ut av bydelen, taper sitt verv, jf dog § 7 (1) nedenfor.

§ 6 Valg og sammensetning

(1) Bydelsutvalgene velges av bystyret selv etter forslag fra gruppene i bystyret.

(2) Hvert bydelsutvalg har 7 medlemmer med 2 flere vararepresentanter enn faste medlemmer, valgt i rekkefølge. Ved forholdsvalg er vararepresentantene valgt for hvert parti eller hver gruppe.

(3) Valget gjelder for den kommunale valgperioden.

(4) Bystyret velger selv leder og nestleder. Valget holdes som flertallsvalg.

(5) Valget av utvalgenes medlemmer holdes som forholdsvalg når minst ett medlem i bystyret krever det, og ellers som flertallsvalg. Ved forholdsvalg og flertallsvalg følges framgangsmåten som vist i vedlegg 2 til dette reglementet.

(6) Kommunelovens krav om at begge kjønn skal være representert, gjelder, jf vedlegg 3 til dette reglementet

(7) Bystyret kan selv når som helst i valgperioden omorganisere eller nedlegge bydelsutvalg, jf kommunelovens § 12 nr 5.

§ 7 Uttreden – Suspensjon – Fritak – Opprykk og nyvalg

(1) Ved tap av valgbarhet trer vedkommende medlem endelig ut av organet. Ved registrert utflytting for to år eller mindre trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer.

(2) Bystyret selv kan vedta å suspendere fra vervet den som det eventuelt er reist siktelse eller tiltale mot for straffbare forhold i straffelovens kapittel 11, 24, 25, 26, 33 eller 40, og siktelsen knytter seg til utøving av verv eller tjeneste for kommunen.

(3) Formannskapet kan, etter søknad, frita den som for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet som medlem av bydelsutvalg.

(4) Opprykk og nyvalg skjer i samsvar med reglene i vedlegg 4 til dette reglementet.

Bystyret i Ålesund (Reglement)

Vedtatt av Ålesund bystyre 02.10.2003 - korrigert 2014.

 

Reglement for Ålesund bystyre

 

§ 1 Hjemmel

Bystyret er opprettet med hjemmel i kommunelovens § 6.

§ 2 Funksjon

Bystyret er det øverste kommunale organ og gjør vedtak på vegne av kommunen.

§ 3 Myndighet og oppgaver 

 

(1) Bystyret

a) vedtar økonomiplan og årsbudsjett,

b) har ansvar for og ledelsen av kommuneplanleggingen og arbeidet med reguleringsplaner,

c) samordner den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen innenfor kommunens virkeområde,

d) fastsetter arealplan og handlingsplan for hele og eventuelt deler av kommunen,

e) vedtar handlingsprogram for bestemte virksomhetsområder,

f) fastsetter hvilke tjenester kommunen skal tilby sine innbyggere og hvilke oppgaver kommunen selv skal utføre eller levere gjennom andre,

g) fastsetter rammer for kvalitet og omfang av de enkelte tjenestekategoriene og prioriterer tiltak innenfor og mellom disse,

h) i kraft av å være generalforsamling for kommunens eiendomsforetak, fastsetter rammer for forvaltning av kommunens faste eiendommer og prinsippene omkring hvilke eiendommer som skal kjøpes eller selges,

i) behandle søknader om riving av jugendhus i Ålesund sentrum,

j) har det øverste tilsyn og kontroll med kommunens forvaltning og kan forlange enhver sak lagt fram for seg til orientering eller avgjørelse,
k) kan omgjøre vedtak som er gjort av andre folkevalgte organer eller av administrasjonen. Omgjøringen kan skje i samme utstrekning som disse selv har anledning til å omgjøre sitt vedtak.

 

(2) Bystyret kan tildele formannskapet og andre folkevalgte organer avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov, og gi ordfører og rådmann fullmakt til å gjøre vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning.

§ 4 Arbeidet i organet – Saksgang – Saksforberedelser 


(1) Arbeidet i bystyret er regulert gjennom Reglement for arbeidet (saksbehandling) i folkevalgte organer, med vedlegg.

(2) Kommunens vedtatte prinsipp for innbyggerinitiativ og brukermedvirkning skal så langt som mulig følges. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale forvaltning.

(3) Alle saker som skal realitetsbehandles av bystyret, skal først behandles av formannskapet og/eller én eller flere av bystyrets faste komiteer. Formannskapet eller komiteen(e) gir sin tilråding til vedtak.

(4) Bydelsutvalgene, ved leder eller annen representant, har rett til å delta i bystyrets spørretime med talerett. Leder skal ha tilsendt bystyrets innkalling og saksliste.

(5) Rådmannen skal påse at de saker som legges fram for bystyret, er forsvarlig forberedt og utredet. Han/hun har plikt til å gjøre oppmerksom på eventuelle svakheter og ufullstendigheter i saksframlegget, påpeke rettslige mangler eller tvistespørsmål og om vedtaket eventuelt blir ulovlig.


§ 5 Valgbarhet – Plikt til å ta imot valg

(1) Valgbar og pliktig til å ta imot valg er alle som har stemmerett ved valget og som står innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen, og som ikke er
utelukket eller fritatt.

(2) Utelukket fra valg til bystyret er
a) fylkesmann og assisterende fylkesmann og
b) den som i kommunen er
· administrasjonssjef eller dens stedfortreder,
· leder av forvaltningsgren; dette gjelder likevel ikke leder av enkeltstående virksomheter,
· sekretær for bystyret,
· ansvarlig for regnskapsfunksjonen, eller
ansvarlig for revisjonen

(3) Rett til å kreve seg fritatt fra valg har
a) den som har gjort tjeneste som medlem av bystyret de siste fire år,
b) den som har fritak etter andre lover,
c) den som er ført opp som kandidat på listeforslag som er satt fram av andre enn et registrert politisk parti vedkommende er medlem av, og
d) den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet vil kunne skjøtte sine plikter i vervet.

 

§ 6 Valg og sammensetning

(1) Bystyret velges av kommunens stemmeberettigede innbyggere etter reglene i valgloven. Valget gjelder for den kommunale valgperioden.

(2) Bystyret har 49 medlemmer og så mange varamedlemmer som følger av valglovens regler.

(3) Bystyrets leder og nestleder er henholdsvis ordfører og varaordfører og velges av bystyret blant formannskapets medlemmer.


§ 7 Uttreden – Suspensjon – Fritak – Opprykk og nyvalg


(1) Ved tap av valgbarhet trer vedkommende medlem endelig ut av organet. Ved registrert utflytting for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid
utflyttingen varer.

(2) Bystyret selv kan vedta å suspendere fra vervet den som det eventuelt er reist siktelse eller tiltale mot for straffbare forhold i straffelovens kapittel 11, 24, 25, 26, 33
eller 40, og siktelsen knytter seg til utøving av verv eller tjeneste for kommunen.

(3) Bystyret kan, etter søknad, frita den som for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine
plikter i vervet som medlem av bystyret.

(4) Opprykk og nyvalg skjer i samsvar med reglene i vedlegg 4 til dette reglementet.

 

Eldrerådet (Reglement)


 Vedtatt av Ålesund bystyre 02.10.2003

Reglement for Eldrerådet

 

pdf Reglementet for eldrerådet som PDF


§ 1 Hjemmel

Eldrerådet er opprettet med hjemmel i eldrerådslova, § 1, og kommer inn under kommunelovens bestemmelser om kommunale nemnder.


§ 2 Funksjon

(1) Eldrerådet er et rådgivende organ for kommunen i alle spørsmål som gjelder levekårene for de eldre.


§ 3 Myndighet og oppgaver

(1) Eldrerådet skal få til behandling alle saker som gjelder levekårene for de eldre.

(2) Eldrerådet kan selv ta opp saker som angår de eldre i kommunen.

(3) Eldrerådet kan ikke engasjere seg i enkeltvedtak som påklages med hjemmel i lov. Rådet skal likevel være opptatt av brukermedvirkning på generelt grunnlag og kan derfor ta opp enkeltsaker med tanke på forbedring av kommunens tjenester for de eldre både med hensyn til kvalitet og kvantitet.

(4) Eldrerådet, ved lederen eller en annen representant, har rett til å legge fram rådets saker for formannskapet, bystyrekomiteene og bydelsutvalgene i deres møter.

(5) Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunen etablerer et egnet sekretariat for rådet, vedtar budsjett og gir utfyllende bestemmelser for saksgang og saksforberedelser i rådet.

(6) Eldrerådet skal hvert år utarbeide en melding om sitt arbeid. Meldingen skal legges fram for bystyret.


§ 4 Arbeidet i utvalgene – Saksgang – Saksforberedelser

(1) Arbeidet i eldrerådet er regulert gjennom Reglement for arbeidet (saksbehandling) i folkevalgte organer, med vedlegg.

(2) Kommunens vedtatte prinsipp for innbyggerinitiativ og brukermedvirkning skal så langt som mulig følges.

(3) Eldrerådet kan behandle saker uten saksutredning fra rådmannen så lenge det ikke er snakk om realitetsavgjørelse.

(4) Eldrerådet kan ta opp saker på eget initiativ eller på bakgrunn av kontakt med innbyggerne og brukerne av kommunens tjenester. Slike saker sendes over til ordføreren som gjennom formannskapet eller bystyrekomiteene kan pålegge rådmannen å utrede saken. Alternativt kan formannskapet eller komiteene opprette særskilt(e) arbeidsgruppe(r) for å utrede oppgaven.

(5) Rådmannens saksutredning sendes over til politisk sekretariat som deretter varsler rådets leder om saken. Rådets leder setter opp dagsorden for det enkelte møte og avgjør således hvilke saker som behandles når, så sant ikke minst 1/3 av rådets medlemmer krever noe annet.

(6) Rådmannen skal påse at de saker som legges fram for eldrerådet, er forsvarlig forberedt og utredet. Han/hun har plikt til å gjøre oppmerksom på eventuelle svakheter og ufullstendigheter i saksframlegget, påpeke rettslige mangler eller tvistespørsmål og om vedtaket eventuelt blir
ulovlig.

(7) Eldrerådet skal ha tilbakemelding om vedtak i saker som rådet har uttalt seg om.

§ 5 Valgbarhet – Plikt til å ta imot valg

(1) Hvem som er valgbar og har plikt til å ta imot valg går fram av vedlegg 1 til dette reglementet.

(2) For eldrerådet gjelder følgende unntak: Kommunelovens bestemmelser i §§ 36 og 37 om forholdsvalg gjelder ikke.

§ 6 Valg og sammensetning

(1) Eldrerådet velges av bystyret selv.

(2) Eldrerådet har 7 medlemmer, hvorav 4 velges etter forslag fra pensjonistforeningene i kommunen. Rådet skal ha 2 flere vararepresentanter enn faste medlemmer, valgt i rekkefølge. Flertallet av medlemmene skal være alderspensjonister i kommunen.

(3) Valget gjelder for den kommunale valgperioden og eldrerådet kan ikke nedlegges eller omorganiseres i perioden.

(4) Eldrerådet velger selv leder og nestleder. Valget holdes som flertallsvalg.

(5) Kommunelovens krav om at begge kjønn skal være representert, gjelder, jf vedlegg 3 til dette reglementet


§ 7 Uttreden – Suspensjon – Fritak – Opprykk og nyvalg

(1) Ved tap av valgbarhet trer vedkommende medlem endelig ut av organet. Ved registrert utflytting for to år eller mindre trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer.

(2) Bystyret selv kan vedta å suspendere fra vervet den som det eventuelt er reist siktelse eller tiltale mot for straffbare forhold i straffelovens kapittel 11, 24, 25, 26, 33 eller 40, og siktelsen knytter seg til utøving av verv eller tjeneste for kommunen.

(3) Formannskapet kan, etter søknad, frita den som for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet som medlem av eldrerådet.

(4) Opprykk og nyvalg skjer i samsvar med reglene i vedlegg 4 til dette reglementet.

Folkevalgtes arbeidsvilkår (Reglement)

Vedtatt av Ålesund bystyre 29.05.2008, sak nr. 073/08 - justert sist av Ålesund bystyre 29.09.2016 sak nr 85/16

 Reglement for de folkevalgtes arbeidsvilkår

 pdf  Reglementet for de folkevalgtes arbeidsvilkår som PDF

 

Formannskapet i Ålesund (Reglement)

 

Vedtatt av Ålesund bystyre 02.10.2003

 

Reglement for Ålesund formannskap

 

§ 1 Hjemmel


Ålesund formannskap er opprettet med hjemmel i kommunelovens § 8.

 

§ 2 Funksjon

(1) Formannskapet er

a) bystyrets ”arbeidsutvalg” og skal behandle forslag til økonomiplan, årsbudsjett, skattevedtak og finansforvaltning
b) det faste utvalget for plansaker etter plan- og bygningslovens § 9-1
c) valgstyre etter valglovens § 4-1.

(2) Formannskapets er den operative politiske bestillerenheten som skal følge opp bystyrets vedtak, dvs avgjøre endelig tjenestebestilling i tråd med de instruksjoner bystyret har gitt.

(3) Formannskapet skal ellers ivareta de politiske drifts- og forvaltningsorienterte oppgavene som er knyttet til den løpende drift av kommunen og som ikke er delegert til rådmannen og virksomhetene.

 

§ 3 Myndighet og oppgaver

(1) Formannskapet er ansvarlig for at det blir utarbeidet forslag til en samordnet plan for den kommunale virksomheten. Planen skal bygge på visjoner for og en realistisk vurdering av ønsket og forventet utvikling av kommunen, og av de økonomiske ressurser som vil stå til rådighet slik det er vist i økonomiplanen.

(2) Formannskapet øvrige oppgaver omfatter blant annet

a) arbeidsgiverpolitikk og organisasjonsutvikling
b) bevillinger, konsesjoner, dispensasjoner
c) energipolitikk
d) samferdselspolitikk og trafikksikkerhet
e) vann, avløp, renovasjon
f) øvrig infrastruktur slik som IKT og service

Formannskapets kompetanse i forhold til bystyret er nærmere regulert gjennom eget delegasjonsreglement.

(3) Formannskapet er med hjemmel i kl § 13 gitt myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette.

 

§ 4 Arbeidet i organet – Saksgang – Saksforberedelser

(1) Arbeidet i formannskapet er regulert gjennom Reglement for arbeidet (saksbehandling) i folkevalgte organer, med vedlegg.

(2) Kommunens vedtatte prinsipp for innbyggerinitiativ og brukermedvirkning skal så langt som mulig følges.

(3) Formannskapet kan behandle saker uten saksutredning så lenge det ikke er snakk om realitetsavgjørelse som forplikter kommunen økonomisk eller juridisk, eller er enkeltvedtak. Det samme gjelder tilråding til slikt vedtak i bystyret.

(4) Formannskapet kan ta opp saker på eget initiativ eller på bakgrunn av kontakt med innbyggerne og brukerne av kommunens tjenester. Rådmannen kan i slike tilfeller pålegges å utrede saken. Alternativt kan formannskapet opprette særskilt(e) arbeidsgruppe(r) for å utrede oppgaven.

(5) Bydelsutvalgene, ved leder eller en annen representant, har rett til å legge fram utvalgets saker for formannskapet i dets møter.

(6) Rådmannens saksutredning sendes over til ordføreren. Ordføreren setter opp dagsorden for det enkelte møte og avgjør således hvilke saker som behandles når, så sant ikke minst 1/3 av formannskapets medlemmer krever noe annet.

(7) Rådmannen skal påse at de saker som legges fram for formannskapet, er forsvarlig forberedt og utredet. Han/hun har plikt til å gjøre oppmerksom på eventuelle svakheter og ufullstendigheter i saksframlegget, påpeke rettslige mangler eller tvistespørsmål og om vedtaket eventuelt blir ulovlig.

 

§ 5 Valgbarhet – Plikt til å ta imot valg

(1) Hvem som er valgbar og har plikt til å ta imot valg går fram av vedlegg 1 til dette reglementet.

(2) Fritak etter pkt 1 c) i vedlegg 1 gjelder ikke for den som velges til formannskapet.

 

§ 6 Valg og sammensetning

(1) Formannskapet velges av bystyret selv blant bystyrets faste representanter – så sant dette ikke er til hinder for kjønnsmessig balanse – og slik at ingen samtidig blir fast medlem av noen av bystyrets faste komiteer.

(2) Formannskapet har 15 medlemmer og 2 flere vararepresentanter enn faste medlemmer, valgt i rekkefølge. Ved forholdsvalg er vararepresentantene valgt for hvert parti eller hver gruppe.

(3) Valget gjelder for den kommunale valgperioden.

(4) Formannskapets leder og nestleder er henholdsvis ordføreren og varaordføreren.

(4) Valget holdes som forholdsvalg når minst ett medlem i bystyret krever det, og ellers som flertallsvalg. Ved forholdsvalg og flertallsvalg følges framgangsmåten som vist i vedlegg 2 til dette reglementet.

(5) Kommunelovens krav om at begge kjønn skal være representert, gjelder – jf vedlegg 3 til dette reglementet

§ 7 Uttreden – Suspensjon – Fritak – Opprykk og nyvalg.

(1) Ved tap av valgbarhet trer vedkommende medlem endelig ut av organet. Ved registrert utflytting for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer.

(2) Bystyret selv kan vedta å suspendere fra vervet den som det eventuelt er reist siktelse eller tiltale mot for straffbare forhold i straffelovens kapittel 11, 24, 25, 26, 33 eller 40, og siktelsen knytter seg til utøving av verv eller tjeneste for kommunen.

(3) Formannskapet kan, etter søknad, frita den som for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet som medlem av formannskapet.

(4) Opprykk og nyvalg skjer i samsvar med reglene i vedlegg 4 til dette reglementet.

Klagenemnda (Reglement)

Vedtatt av Ålesund bystyre 11.02.2010 - korrigert 18.03.2010.

Reglement for klagenemnda

 

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1. Hjemmel og funksjon.
Klagenemnda er særskilt klagenemnd oppretta med hjemmel i forvaltningsloven § 28 andre ledd og klagenemnd oppretta med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven § 2-4 første ledd. Nemnda opptrer som fast utvalg etter kommuneloven § 10.

§ 1-2. Omorganisering og nedlegging.
Bystyret kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge klagenemnda og legge nemndas oppgaver til et annet organ1.
1 Jf kommuneloven § 10 nr 6.

§ 1-3. Andre reglement.
Ålesund kommunes Reglement for arbeidet (saksbehandlingen) i folkevalgte organer og Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår, kommer i tillegg til bestemmelsene i dette reglementet.

Kapittel 2. Oppnevning, valg, varig uttreden

§ 2-1. Oppnevning
Bystyret velger selv medlemmer, varamedlemmer, leder og nestleder til klagenemnda. Nemnda har 3 faste medlemmer valgt blant formannskapets medlemmer og 5 varamedlemmer valgt i rekkefølge.

§ 2-2. Valg.
Valget holdes som avtalevalg etter kommuneloven § 38 a.

§ 2-3. Varig uttreden eller forfall.
Dersom et medlem av utvalget trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn ikke blir representert, skal det velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn1.
Trer lederen endelig ut av organet, skal det velges ny leder2.
Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til utvalget blitt utilstrekkelig, kan bystyret selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn3.
Ved suppleringsvalg etter kommuneloven § 16 nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter bystyret, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt4.
1 Jf kommuneloven § 16 nr 3. 2 Jf kommuneloven § 16 nr 4. 3 Jf kommuneloven § 16 nr 5. 4 Jf kommuneloven § 16 nr 6.

Kapittel 3. Arbeidsområde, myndighet

§ 3-1. Myndighet.
Klagenemnda avgjør klage på enkeltvedtak fatta av forvaltningsorgan oppretta i medhold av kommuneloven og avgjørelse etter kommunehelsetjenesteloven §§ 2-1 og 2-1 a. Dette gjelder ikke vedtak som er fatta av bystyret eller når vedtak er fatta i henhold til myndighet delegert fra et statlig forvaltningsorgan.
Nemnda behandler ikke klage på vedtak fatta i medhold av plan- og bygningsloven.

Kapittel 4. Saksbehandling

§ 4-1. Reglement for arbeidet i folkevalgte organer.
Bestemmelsene i kapittel 6 i kommuneloven gjelder for klagenemnda. Disse bestemmelsene er tatt inn i kommunens Reglement for arbeidet (saksbehandling) i folkevalgte organer. Reglementet omhandler følgende forhold:
1. Møteprinsippet – Åpne eller lukka møter
2. Fastsetting av møter – Saksliste og innkalling – Møteledelse
3. Forfall
4. Vedtaksførhet – Habilitet
5. Endring av saksliste – Forespørsler, interpellasjoner
6. Åpning av møtet – Ordskifte
7. Forslag til vedtak
8. Vedtak – Stemmemåten – Prøveavstemming
9. Begrunnelse av enkeltvedtak
10. Ro og orden – Opptak av lyd og bilde
11. Innsyn i saksdokumenter – Taushetsplikt
12. Møtebok over forhandlingene
13. Ny behandling av avgjort sak
14. Lovlighetskontroll
15. Internt tilsyn og kontroll – Omgjøring av vedtak
16. Møterett – Deputasjoner
17. Sekretariat

§ 4-2. Underinstansen.
Forberedelse m.m. av klagesaker følger reglene i forvaltningsloven § 33.
Klage på enkeltvedtak skal uten ugrunna opphold leges fram for det forvaltningsorgan som har fatta vedtaket (underinstansen). Underinstansen skal foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til. Den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunna. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken, jf likevel forvaltningslovens bestemmelser i § 31 om oversitting av klagefristen.
Imøtekommes klagen er saken avslutta. Blir klagen delvis imøtekommet, kan det nye vedtaket påklages. Underinstansen behandler da saken etter andre ledd ovenfor.
Opprettholder underinstansen sitt påklagede vedtak, sendes klagen over til fylkesmannen.

§ 4-3. Klageinstansen 1.
For klagenemndas arbeid gjelder forvaltningsloven kapittel 6.
Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal klagenemnda avvise saken, jf likevel forvaltningslovens bestemmelser i § 31 om oversitting av klagefristen. Klagenemnda er ikke bunden av at underinstansen har ansett av vilkårene foreligger.
Tas klagen til behandling kan nemnda prøve alle sider ved saken og herunder ta omsyn til nye omstendigheter. Nemnda skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham eller henne.
Vedtaket kan ikke endres til skade for klageren, med mindre dennes interesser finnes å måtte vike for omsynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser.
Klagenemnda kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling.
1 Jf forvaltningsloven § 34.

§ 4-4. Saksbehandling.
Klagen skal settes fram for det forvaltningsorganet som har fatta vedtaket. Inneholder klagen feil eller mangler gir forvaltningsorganet en kort frist for klageren til å rette opp dette eller gi utfyllende opplysninger 1. Forvaltningsorganet behandler deretter klagen som underinstans.
Ansatte eller folkevalgte som var med på å treffe det påklagede vedtaket, eller som medvirka ved tilretteleggelsen av grunnlaget for dette, er inhabile ved klageinstansens behandling av saken eller tilretteleggelsen av saken for klageinstansen 2.
Bestemmelsen i avsnittet ovenfor innebærer følgende:
a) Påklages et vedtak fatta av et folkevalgt organ, kan ikke medlem som deltok i organets behandling av saken tilrettelegge saken for eller tiltre når klagen behandles i klagenemnda.
b) Påklages et vedtak fatta etter delegert fullmakt av en virksomhet tilrettelegges saken for klagenemnda av rådmannens fag- og forvaltningsenhet og fremmes av rådmannen.
c) Påklages et vedtak fatta etter delegert fullmakt av en av rådmannens stabsenheter tilrettelegges saken for klagenemnda av en av kommunalsjefene og fremmes av rådmannen, eller av rådmannen selv.
d) Påklages et vedtak fatta etter delegert fullmakt av en av kommunalsjefene tilrettelegges saken for klagenemnda og fremmes av rådmannen selv.
e) Påklages er vedtak fatta etter delegert fullmakt av rådmannen tilrettelegges saken for klagenemnda og fremmes av ordføreren.
1 Jf forvaltningsloven § 32.
2 Jf kommuneloven § 40 nr 3 c).

§ 4-5. Dagsorden i møtene 1.
Lederen setter opp dagsorden for det enkelte møte i utvalget.
Lederen eller rådmannen kan ikke trekke en sak som er satt opp på dagsorden med mindre grunnlaget for saken er falt bort.
1 Jf kommuneloven § 32.

§ 4-6. Rådmannens oppgaver.
Rådmannen oppgaver og myndighet går fram av kommuneloven § 23. Rådmannen skal påse at alle saker som legges fram for klagenemnda til realitetsavgjørelse er forsvarlig utredet slik at avgjørelsen blir innholdsmessig lovlig og er blitt til på lovlig måte.
Ansvaret etter første ledd gir ingen utsettende veto med henvisning til at det ikke har vært tid eller ressurser til å gjennomføre en skikkelig saksutredning. Rådmannen har derimot plikt til å gjøre oppmerksom på eventuelle svakheter og ufullstendigheter i saksframlegget.

Ordfører og varaordførervervet (Reglement)

Vedtatt av Ålesund bystyre 18.12.2008, sak 148/08 – korrigert av Ålesund bystyre 18.03.2010, sak 30/10

 

Reglement for vervene som ordfører og varaordfører

 

pdf Reglement for vervene som ordfører og varaordfører som PDF.



§ 1. Funksjon

Ordføreren er den fremste tillitsvalgte blant bystyrets og formannskapets medlemmer. Han eller hun representerer kommunen utad og er bindeledd og formidler av synspunkter mellom de folkevalgte og administrasjonen.

Vervet som varaordfører har ingen selvstendig funksjon med lovpålagte oppgaver annet enn å fungere som ordfører når ordføreren trer midlertidig ut av sitt verv eller når ordføreren har fravær, jf § 7.


§ 2. Oppnevning

Bystyret velger selv blant formannskapets medlemmer ordfører og varaordfører. Valget foretas for hele valgperioden. Den som har vært ordfører eller varaordfører de siste fire år, kan nekte valg til begge verv. Krav om fritak må framsettes før valget foretas 1. Trer ordføreren midlertidig ut av sitt verv rykker varaordføreren opp som ordfører og det velges midlertidig ny varaordfører 2.

Trer ordføreren endelig ut av sitt verv foretas nyvalg 3.1 Jf kommuneloven § 9 nr 1 første ledd. 2 Jf kommuneloven § 9 nr 2 første ledd. 3 Jf kommuneloven § 9 nr 2 andre ledd.


§ 3. Møteledelse og møterett

Ordføreren leder møtene i bystyret, formannskapet 1 og øvrige organer han eller hun er oppnevnt som leder for.
Ordføreren har møte- og talerett i alle kommunale organer, men har bare stemmerett og forslagrett hvis han eller hun er valgt medlem. Ordføreren kan la seg representere ved et annet medlem av bystyret i organer hvor han eller hun ikke er medlem 2. 1 Jf kommuneloven § 9 nr 3 første punktum. 2 Jf kommuneloven § 9 nr 4.


§ 4. Rettslig representant. Underskrift på kommunens vegne

1. Ordføreren er rettslig representant for kommunen og underskriver på dennes vegne i alle tilfeller hvor myndigheten ikke er tildelt andre 1 etter delegasjon eller fastsatt i lov eller forskrift.

2. Som rettslig representant tar ordføreren imot forkynnelser og meldinger for kommunen i anledning av rettssaker og er legitimert til å reise søksmål på kommunens vegne. Ordføreren sørger for at det blir beslutta hva som skal skje videre og overlater til kommunens prosessfullmektig å følge opp saken.

3. Ved kjøp og salg av fast eiendom som utøves av Ålesund kommunale eiendom KF etter fullmakt gitt av bystyret, underskrives hjemmels- og festedokumenter av foretakets daglige leder.

4. Ved kjøp, salg og avtale om grunn samt stifting og sletting av pant og servitutt som
gjelder infrastruktur, jf plan- og bygningsloven kapittel 27, underskrives dokumentene av
rådmannen. Rådmannen kan vedta å videredelegere denne myndigheten. Ved sletting av
tinglyst uråderett gjelder reglene i første og andre punktum tilsvarende.

5. Ved kjøp og salg av annen kommunal eiendom enn nevnt i nr 3 og 4 underskrives dokumentene av ordføreren selv.

6. Ved ekspropriasjon underskrives dokumentene av ordføreren selv.

7. Øvrige dokumenter av administrativ og driftsmessig karakter undertegnes av rådmannen eller den han eller hun har delegert myndigheten til.

8. Er ordføreren inhabil i sak som faller inn under nr 5 og 6 underskrives dokumentene av varaordføreren. 1 Jf kommuneloven § 9 nr 3 andre punktum.


§ 5. Myndighet

Med hjemmel i kommuneloven § 9 nr 5 tildeles ordføreren myndighet i følgende typer av saker:


a) oppnevne utsending til årsmøte i organisasjoner kommunen er medlem av og avgjøre om kommunen skal la seg representere på årsmøtet samt oppnevne kommunens representant(er) i organisasjonens styre, så sant ikke annet er bestemt i organisasjonens vedtekter,

b) oppnevne utsending til generalforsamling i aksjeselskaper hvor kommunens eierandel er mindre enn 25 % og avgjøre om kommunen skal la seg representere på generalforsamlingen så sant ikke annet er bestemt i selskapets vedtekter,

c) vurdere søknader om økonomiske bidrag fra kommunen til tiltak som faller utenfor kommunens etablerte tilskuddsordninger og avgjøre om søknaden skal imøtekommes helt eller delvis innenfor en maksimal ramme på kr 15.000 per tilfelle. Midlene kan tas av tilskuddsposter innenfor ansvar 19050 (politisk sekretariat) eller formannskapets reservepost; ansvar 19200, objekt 2606 (reserverte bevillinger/avsetninger),

d) etter søknad (jf kommuneloven § 15 nr 2) frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet som folkevalgt,

e) avgjøre om det er nødvendig å foreta nytt valgoppgjør når en vararepresentantplass i bystyret er blitt ledig (Jf valgloven § 14-2 andre ledd).

Myndigheten til å foreta suppleringsvalg som følge av fritak eller at en
representantplass er blitt ledig som følge av tap av valgbarhet, fordeles slik:


a) Suppleringsvalg til bystyret, jf valgloven § 14-2 og kommuneloven § 16 nr 2: Ordføreren.
b) Suppleringsvalg til bystyrets komiteer: Det gjennomføres ikke suppleringsvalg. De ledige
plassene fordeles av administrasjonen i tråd med reglene i kommuneloven § 10 a nr 5, jf § 10 a nr 2 og 4.
c) Suppleringsvalg til formannskapet: Bystyret.
d) Suppleringsvalg til øvrige folkevalgte organer enn nevnt i pkt a) - c)ovenfor, jf kommuneloven § 16 nr 3 og 5: Formannskapet.
e) Nytt valg av leder og nestleder: Bystyret.
f) Suppleringsvalg etter a) og b) legges fram for bystyret som melding.

 

§ 6. Saksutredning og innstilling

 

1. Ordføreren kan selv forberede saker og fremme innstilling til vedtak i formannskapet og bystyret.

Dette gjelder i hovedsak:
a) saker etter valgloven med forskrift og forskrift om valg av Sametinget,
b) saker om oppnevning av medlemmer i folkevalgte organer oppretta med hjemmel i
kommuneloven eller særlov, kommunens folkevalgte medlemmer i styret i organisasjoner
og selskaper, samt utsendinger til årsmøter og generalforsamlinger til samme,
c) saker om oppnevning av lagrettemedlemmer og lekdommere i de alminnelige domsstoler,
samt forliksrådsmedlemmer og skjønnsmenn,
d) saker om reglement for folkevalgte organer og folkevalgtes arbeidsvilkår,
e) saker om politisk organisering.

2. Ved forberedelser av saker nevnt i nr 1 kan ordføreren få hjelp av politisk sekretariat. Formannskapet eller bystyret kan i de tilfeller de gir ordføreren oppgave å forberede saker for seg, pålegge rådmannen å stille administrativ hjelp til ordførerens disposisjon.

3. Ordføreren står direkte ansvarlig for at den innstillingen som han eller hun legger fram, fyller kravene til forsvarlig saksutredning. Rådmannen har rett til å bli kjent med saken før den fremmes.

§ 7. Varaordførerens inntreden som ordfører


1. Er ordføreren midlertidig borte fra kommunen må han eller hun selv varsle fra om fraværet vil føre til at vervet ikke kan utøves for en viss tid. Først etter at ordføreren har gitt slik varsel, til varaordføreren, politisk sekretariat og rådmannen, kan varaordføreren tre inn i ordførerens funksjon.


2. Varaordføreren trer inn i ordførerens sted, foruten i de tilfeller som går fram av §§ 2 andre ledd og 7 nr 1, når:


a) ordføreren er sykmeldt i samme omfang som ordførervervet er fastsatt til,
b) ordføreren på grunn av tjenestereise eller ferie er beregnet å være borte fra kommunen i
mer enn én uke,
c) det oppstår enkeltfilfeller hvor det kreves at det må handles raskt og det viser seg umulig
for ordføreren å ivareta ordførerfunksjonene. Dette gjelder likevel ikke myndigheten til å
underskrive dokumenter på kommunens vegne i de tilfeller som går fram av § 4 nr 5 og 6.

3. Ordføreren kan la seg representere av varaordføreren i representasjonsoppdrag og
andre sammenhenger, jf § 3 andre ledd. I slike sammenhenger opptrer varaordføreren som
varaordfører og ikke som ordfører.

Rådet for likestilling av funksjonshemmede (Reglement)

Vedtatt av Ålesund bystyre 12.11.2009, sak 135/09

 

Reglement for rådet for likestilling av funksjonshemmede

 

pdf Reglement-for-likestiling-av-funksjonshemmede.pdf

 

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

 

§ 1-1. Hjemmel og funksjon

Rådet for likestilling av funksjonshemmede er oppretta med hjemmel i Lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne, § 2 første ledd, og er å anse som fast utvalg etter kommuneloven § 10.

Rådet er oppretta som et virkemiddel for å sikre åpen brei og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er særlig viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne1.

1 Jf lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne § 1.

§ 1-2. Omorganisering og nedlegging

Bystyret kan selv når som helst omorganisere1 rådet i tråd med bestemmelsene i Lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne, §§ 3, 4 og 7.

1Jf kommuneloven § 10 nr 6.

§ 1- 3. Andre reglement

Ålesund kommunes Reglement for arbeidet (saksbehandlingen) i folkevalgte organer og Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår, kommer i tillegg til bestemmelsene i dette reglementet.

 

 

Kapittel 2. Oppnevning, valg, varig uttreden

 

§ 2-1. Oppnevning

Bystyret velger selv medlemmer, varamedlemmer, leder og nestleder til rådet for likestilling av funksjonshemmede. Rådet har 7 faste medlemmer og 9 varamedlemmer valgt i rekkefølge. Funksjonstiden følger den kommunale valgperioden1.

1Jf lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne § 6.

§ 2-2. Valg

Oppnevning av medlemmer og varamedlemmer til rådet skjer etter at organisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne har fått anledning til å benytte sin forslagrett1.

Valg til rådet skjer som flertallsvalg, jf kommuneloven § 38, og slik at hvert kjønn blir representert med minst 40 % både blant medlemmer og varamedlemmer.

Forslag fra organisasjonene bør følges så sant foreslåtte kandidater er valgbare etter kommunelovens regler.

Kommunelovens regler om forholdsvalg i § 36 og 37 gjelder ikke for valg til rådet for likestilling av funksjonshemmede1.

1Jf lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne § 6.

§ 2-3. Varig uttreden eller forfall

Dersom et medlem av rådet trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem1.

Trer lederen endelig ut av rådet, skal det velges ny leder2.

Er antallet varamedlemmer til rådet blitt utilstrekkelig, kan bystyret selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer i tråd med bestemmelsene i kommuneloven § 16 nr 5.

1 Jf kommuneloven § 16 nr 3. 2 Jf kommuneloven § 16 nr 4.

 

Kapittel 3. Arbeidsområde, myndighet.

 

§ 3-1. Myndighet

Rådet for likestilling av funksjonshemmede tildeles ingen avgjørelsesmyndighet ut over å kunne kreve sin rett til medvirkning i tråd med lov.

§ 3-2. Hovedoppgave

Rådet er et talerør for mennesker med nedsatt funksjonsevne og skal ha hovedfokus på å målbære deres interesser. Dette gjelder blant annet tilkomst, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne, og tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne1.

1 Jf lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne § 1.

§ 3-3. Plan- og bygningsloven

Rådet har en sentral oppgave med å medvirke aktivt i planprosesser som utøves av kommunen, andre offentlige organer eller private. Det målbærer interesser som er viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne, særlig de som ikke selv har anledning til aktiv medvirkning.

Rådet likestilles med de høringsinstansene som er nevnt i plan- og bygningsloven, jf blant annet § 5-2.

Søknadspliktige tiltak som gjelder ny bebyggelse og anlegg beregna for allmennheten, jf opplisting i plan- og bygningsloven § 12-5 andre ledd nr 1, skal legges fram for rådet til uttalelse før endelig godkjenning gis.

§ 3-4. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Rådet har anledning til å påpeke forhold som rådet mener er brudd på eller i strid med bestemmelsene i loven. Dette kan tas opp med den rådet mener er ansvarlig for at slikt brudd eller slik strid ikke skal oppstå, eller direkte med Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Rådet er ikke en organisasjon som kan opptre som fullmektig i forvaltningssak etter § 15 i loven, og har ingen håndhevingsfunksjon etter § 16.

§ 3-5. Helse- og sosiallovgivningen

Rådet kan medvirke til å utvikle eller forbedre tjenestene etter helse- og sosiallovgivningen som mennesker med nedsatt funksjonsevne som gruppe skal eller bør ha.

Rådet kan ikke engasjere seg i enkeltvedtak som gjelder rettigheter og plikter til én eller flere bestemte personer eller saker som er til klagebehandling. Slike saker kan likevel brukes som eksempler for å drøfte tjenesten på et prinsipielt og generelt grunnlag.

§ 3-6. Melding om rådets arbeid

Rådet skal hvert år legge fram for bystyret en melding om sin virksomhet1.

1Jf lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne § 7.

 

 

Kapittel 4. Saksbehandling

 

§ 4-1. Reglement for arbeidet i folkevalgte organer.

Bestemmelsene i kapittel 6 i kommuneloven gjelder for rådet for likestilling av funksjonshemmede. Disse bestemmelsene er tatt inn i kommunens Reglement for arbeidet (saksbehandling) i folkevalgte organer. Reglementet omhandler følgende forhold:

1. Møteprinsippet – Åpne eller lukka møter

2. Fastsetting av møter – Saksliste og innkalling – Møteledelse

3. Forfall

4. Vedtaksførhet – Habilitet

5. Endring av saksliste – Forespørsler, interpellasjoner

6. Åpning av møtet – Ordskifte

7. Forslag til vedtak

8. Vedtak – Stemmemåten – Prøveavstemming

9. Begrunnelse av enkeltvedtak

10. Ro og orden – Opptak av lyd og bilde

11. Innsyn i saksdokumenter – Taushetsplikt

12. Møtebok over forhandlingene

13. Ny behandling av avgjort sak

14. Lovlighetskontroll

15. Internt tilsyn og kontroll – Omgjøring av vedtak

16. Møterett – Deputasjoner

17. Sekretariat

Kommunens vedtatte prinsipp for innbyggerinitiativ, jf kommuneloven § 39 a, og brukermedvirkning skal så langt som mulig følges.

§ 4-2. Initiativrett. Forbereding av saker. Arbeidsutvalg.

Rådet for likestilling av funksjonshemmede kan ta opp og behandle saker på eget initiativ eller på bakgrunn av kontakt med innbyggerne og brukerne av kommunens tjenester.

Rådet kan anmode administrasjonen om hjelp til utredning av saker, gi utfyllende opplysninger til saker som er blir lagt fram for rådet eller være tilgjengelig i rådets møter for å svare på spørsmål. Rådmannen skal ikke fremme innstilling til vedtak i rådet i saker som er til behandling i og skal avgjøres av kommunen.

Rådet kan gi lederen eller et arbeidsutvalg blant rådets medlemmer myndighet til å uttale seg eller opptre på rådets vegner i enkeltsaker som rådet har hatt til behandling eller i typer av saker etter nærmere vedtak i rådet.

§ 4-3. Dagsorden i møtene1.

Lederen setter opp dagsorden for det enkelte møte i rådet. Bystyret eller minst en tredjedel av rådets medlemmer kan forlange en bestemt sak oppført på dagsordenen på neste ordinære møte eller forlange et ekstraordinært møte for å behandle en konkret sak. Lederen må i slike tilfeller sette saken opp på dagsordenen.

Lederen eller rådmannen kan ikke trekke en sak som er satt opp på dagsorden med mindre grunnlaget for saken er falt bort. Rådet kan vedta å utsette behandlingen av en sak. Utsettelsesvedtaket skal begrunnes med mindre det er snakk om utsettelse til neste møte.

1 Jf kommuneloven § 32.

§ 4-4. Høringer.

Rådet for likestilling av funksjonshemmede kan selv avgjøre om det skal arrangeres høringer og debatter knyttet til de sakene rådet arbeider med, eventuelt også høringsmøter overfor administrasjonen. Slike møter er en del av saksbehandlingen og skal foregå for åpne dører med mindre saken med hjemmel i lov skal eller kan holdes for lukkede dører.

§ 4-5. Saksgang.

Rådet for likestilling av funksjonshemmede skal for alle saker som vedrører dets arbeidsoppgaver gis mulighet til å uttale seg tidligst mulig i saksgangen og i god tid før saken avgjøres1. Rådet skal tas med som høringsinstans på lik linje med statlige organer, bydelsutvalg m.v.

Det skal gå fram av saksdokumentene om rådet er gitt mulighet til medvirkning eller ikke og om denne muligheten er benytta. Uttalelse fra rådet skal følge saksdokumentene til det organet som tar den endelige avgjørelsen i saken1.

Brudd på vilkårene i første og andre ledd i paragrafen her anses som saksbehandlingsfeil. Feil etter andre ledd gir grunnlag for det folkevalgte organet å sende saken tilbake til administrasjonen før endelig vedtak fattes.

1Jf lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne § 5.

§ 4-6. Rådmannens oppgaver

Rådmannen oppgaver og myndighet går fram av kommuneloven § 23. Rådmannen skal påse at alle saker som legges fram for folkevalgt organ til realitetsavgjørelse er forsvarlig utredet slik at avgjørelsen blir innholdsmessig lovlig og er blitt til på lovlig måte. Utredningen skal ha særlig fokus på juridiske, økonomiske og driftsmessige eller andre organisatoriske konsekvenser.

Ansvaret etter første ledd gir ingen utsettende veto med henvisning til at det ikke har vært tid eller ressurser til å gjennomføre en skikkelig saksutredning. Rådmannen har derimot plikt til å gjøre oppmerksom på eventuelle svakheter og ufullstendigheter i saksframlegget.

Registrering av styreverv og økonomiske interesser m.v. (Reglement)

Vedtatt av Ålesund bystyre 03.05.2007, sak 66/07

 

Reglement for registrering av styreverv og økonomiske interesser m.v.  

 

pdf Reglement for registrering av styreverv og økonomiske interesser m.v. som PDF


Kapittel 1. Registrering av styreverv og økonomiske interesser m.v.


§ 1-1. Formål
Som et ledd i arbeidet med å tilstrebe høy etisk standard i sin virksomhet, å oppnå stor
tillit blant allmennheten og å ivareta allmennhetens interesse på best mulig måte er Ålesund
kommune knyttet til Styrevervregisteret.


§ 1-2. Styrevervregisteret
Styrevervregisteret er et webbasert registrer opprettet av sentralstyret i Kommunens Sentralforbund (KS) hvor folkevalgte, ansatte og styremedlemmer kan registrere sine verv og økonomiske interesser.
Registreringen gjelder for folkevalgte medlemmer og varamedlemmer i organer med beslutningsmyndighet, i organer som gir tilråding til vedtak i organer med beslutningsmyndighet og organer som deltar i saksbehandlingen fram til endelig avgjørelse blir tatt, samt for administrative ledere i kommunen. Webregisteret er pålagt å følge reglene i personopplysningsloven (lov av 14. april 2000 nr 31 om behandling av personopplysninger) og er åpent for allmennheten.


§ 1-3. Frivillig registrering
Registreringen av folkevalgte, ansatte og styremedlemmer skjer på frivillig basis og etter at den som lar seg registrere har gitt sitt samtykke gjennom en skriftlig, frivillig, uttrykkelig og informert erklæring, jf personopplysningsloven § 8.


§ 1-4. Hva registeret inneholder

Styrevervregisteret inneholder opplysninger om


a. Styreverv i offentlig og privat eide aksjeselskaper med eventuelle datterselskaper
b. Styreverv i interesseorganisasjoner eller organisasjoner som mottar økonomisk støtte fra
kommunen og/eller kommunale foretak og selskaper
c. Lønnet arbeid og/eller konsulentoppdrag som kommer i tillegg til vervet som folkevalgt,
styrerepresentant eller ansatt i kommunen eller kommunalt foretak og selskap
d. Næringsinteresser i form av fast eiendom, større aksjeposter og større eierandeler m.v.

Kapittel 2. Hvem registreringen gjelder for


§ 2-1. Folkevalgte
Folkevalgte med verv i følgende organer oppfordres til å la seg registrere:


a. Bystyret
b. Formannskapet
c. Bystyrets komiteer
d. Kontrollutvalget
e. Klagenemnda
f. Styrer for kommunale foretak
g. Styrer i interkommunale selskaper kommunen er tilsluttet
h. Styrer i kommunens aksjeselskaper som har forvaltningsmyndighet
i. Folkevalgt nemnd med vertskommunefunksjon ved avtale om interkommunalt samarbeid

§ 2-2. Ansatte
Følgende administrative ledere i kommunen oppfordres til å la seg registrere:


a. Rådmannen
b. Kommunalsjefene
c. Virksomhetslederne
d. Daglig leder i kommunens foretak
e. Daglig leder for interkommunale selskaper kommunen er tilsluttet
f. Daglig leder i kommunens aksjeselskaper som har forvaltningsfunksjon

§ 2-3. Spesielt om selskaper
Aksjeselskaper og interkommunale selskaper må selv vedta om de vil knytte seg til registeret og oppfordre styremedlemmer og daglig leder om å la seg registrere. Selskapene blir da behandlingsansvarlig og må oppnevne kontaktperson på tilsvarende måte som nevnt i kapittel 3.

Kapittel 3. Føring og vedlikehold av opplysninger i registeret


§ 4-1. Behandlingsansvarlig
Kommunen er behandlingsansvarlig for innsamling av personopplysninger som er nevnt i § 3 ovenfor og som registreres i Styrevervregisteret, jf personopplysningsloven § 2 nr 2.


§ 4-2. Databehandler
KS behandler personopplysningene på vegne av kommunen og er databehandler etter personopplysningsloven § 2 nr 5. Denne bestemmelsen regnes som skriftlig avtale mellom KS og kommunen, jf personopplysningsloven § 15.


§ 4-3. Kommunens ansvar
Kommunen er ansvarlig for å påse at behandlingen av personopplysningene skjer i samsvar med loven, jf personopplysningsloven § 11. Rådmannen er ansvarlig for å påse at informasjonssikkerheten for registeret er ivaretatt, jf personopplysningsloven § 2 pkt 3.


§ 4-4. Kontaktpersoner i kommunen
Lederen for politisk sekretariat er kontaktperson med ansvar for registrering og oppdatering av opplysningene om folkevalgte i Styrevervregisteret. Lederen for virksomhet for personal og lønn er kontaktperson og har tilsvarende ansvar for det som gjelder ansatte.

§ 4-5. Varsel om registrering
Den som oppnevnes til verv i folkevalgt organ eller styre nevnt i § 2-1 får i oppnevningsbrevet informasjon om Styrevervregisteret og oppfordring til frivillig registrering. Vedkommende må innen 1 måned etter at informasjonen er mottatt, gi tilbakemelding om han eller hun vil la seg registrere eller ikke. Tilbakemeldingen skjer gjennom utfylling av egen blankett.
Den som ansettes i stilling som nevnt i § 2-2 får i tilsettingsbrevet tilsvarende informasjon og frist om tilbakemelding som nevnt i denne paragrafs første ledd. Ansatte som har fått tilsettingsbrev før tilknytningen til Styrevervregisteret trer i kraft, tilskrives særskilt.

§ 4-6. Registrering og vedlikehold
Kontaktpersonene registrerer og vedlikeholder nøkkelinformasjon om navn og organisasjonstilknytning for den som lar seg registrere og har gitt sitt samtykke etter § 1-3. Nøkkelinformasjonen må være registrert før registrering av verv og økonomiske interesser for den enkelte kan gjennomføres.

Den som lar seg registrere, registrerer selv sine verv og økonomiske interesser samt holder sine egne opplysninger oppdatert på anmodning fra kommunens kontaktperson. Registeret ajourføres to ganger per kalenderår. Registrering og vedlikehold skjer i henhold til rutiner fastsatt av KS.

§ 4-7. Sletting av opplysninger. Opphør
Den enkelte registrerte kan på et hvert tidspunkt velge å slette sine opplysninger i registeret. Opplysninger om folkevalgt og ansatt vil automatisk bli slettet etter fire år.
Opplysningene slettes for øvrig så snart vedkommende trer ut av vervet eller stillingen.


Kapittel 5. Diverse bestemmelser


§ 5-1. Rett til innsyn
Etter personopplysningsloven §§ 18 og 19 har den registrerte blant annet rett til opplysninger om den behandlingsansvarlige og hvem i kommunen eller selskapet som har det daglige ansvaret med å oppfylle den behandlingsansvarliges plikter.

§ 5-2. Melding til Datatilsynet
Meldeplikten i personopplysningsloven § 31 gjelder ikke for registrering av ansatte og folkevalgte, jf personopplysningsforskriften §§ 7-16 og 7-17. Selskap som ønsker å knytte seg til Styrevervregisteret, og som ønsker at styrerepresentantene skal kunne registrere seg, omfattes ikke av unntaket i første ledd og må sende melding til Datatilsynet om dette.

§ 5-3. Ikrafttreden
Dette reglementet trer i kraft fra og med kommunestyrevalgperioden 2007 – 2010 og fra det tidspunkt det nye bystyret er konstituert.

Se også

Styrevervregisteret i KS - oversikt Ålesund kommune

Reglement for delegering av myndighet til rådmannen

REGLEMENT FOR DELEGERING AV MYNDIGHET TIL RÅDMANNEN I ÅLESUND KOMMUNE 
 

Vedtatt i sak 128/11 i Ålesund bystyre 15. desember 2011 i medhold av kommuneloven § 23 nr 4. Justert i Bystyresak 030/12 den 08.03.2012, 59/12 den 10.05.2012 og sak 44/12 den 12.04.2012. Nytt bystyrevedtak den 8. desember 2016 sak 132/16.

1. GENERELLE BESTEMMELSER

1.1 Forhold til andre delegasjonsvedtak 

Dette delegeringsreglementet definerer bystyrets delegasjon av myndighet til rådmannen og kommer i tillegg til spesielle delegasjonsvedtak fattet av bystyret. Ved eventuelle uoverenstemmelser gjelder spesielle vedtak foran de generelle formuleringene som fremkommer i dette reglement.

Tidligere vedtak om delegasjon innenfor samme områder opphører fra det tidspunkt dette reglement trer i kraft.

1.2 Retningslinjer for bruk av delegert myndighet

All delegert myndighet skal utøves i henhold til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer gitt av overordnet organ og innenfor rammer og forutsetninger i årsbudsjett, økonomiplan og annet overordnet plan- og regelverk. 

1.3 Tilbakekalling av delegert myndighet i enkeltsaker 

Bystyret kan kreve å få til behandling enhver sak som er til behandling i henhold til delegasjonsfullmakt. Dersom endelig vedtak ikke er fattet, kan det delegerende organ selv fatte vedtak i saken.

Tilsvarende prinsipp gjelder ved administrativ delegering fra rådmannen internt i administrasjonen.

1.4 Rett til å unnlate bruk av delegert fullmakt

Rådmannen kan i særskilte tilfeller overlate til overordnet myndighet å treffe avgjørelse i en konkret sak.

1.5 Omgjøringsrett

Bystyret kan av eget tiltak omgjøre et vedtak fattet av underordnet organ eller administrasjon i samsvar med forvaltningsloven § 35 og generelle, ulovfestede forvaltningsprinsipper, jfr. kommuneloven § 76.  

1.6 Videredelegering

Rådmannen kan delegere sin myndighet internt i administrasjonen dersom ikke delegeringsreglementet eller annet vedtak setter uttrykkelig sperre for det. 2

Rådmannen utarbeider selv, innenfor rammen av sin myndighet, retningslinjer for intern delegering og utøvelsen av slik myndighet.

1.7 Internkontroll

Bystyret kan be om å bli gjort kjent med de vedtak som er fattet i medhold av delegasjon. På de områder hvor det er utarbeidet retningslinjer for rapportering, skal disse følges.

1.8 Oppnevning av medlemmer til styrer og utvalg

Rådmannen utpeker kommunens utsendinger til styret i privatskoler, og administrative medlemmer til styrer, utvalg, arbeidsgrupper mv, etter at bystyret, formannskapet eller andre organ har fastsatt et antall medvirkende medlemmer fra administrasjonen.

1.9 Framgangsmåte for å avgjøre om en sak er prinsipiell

Dersom det er tvil om en sak er av prinsipiell betydning og derfor skal behandles av bystyret, er det rådmannens ansvar å avklare dette.

Det kan lages egne prosedyrer for behandling av bestemte sakstyper som går igjen med jevne mellomrom.

2. DELEGASJON AV MYNDIGHET I IKKE-PRINSIPIELLE SAKER

2. 1 Rådmannens myndighet og oppgaver etter kommuneloven § 23 nr. 4

a) Rådmannen er øverste leder av den kommunale administrasjonen med de unntak som følger av lover og innenfor de rammer bystyret setter.

b) Rådmannen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt.

c) Rådmannen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede, i alle kommunale organer med unntak av kontrollutvalget.

d) Rådmannen har, innenfor de rammer bystyret gir, myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker og andre saker som ikke er av prinsipiell karakter, jf pkt 1.8.

3. DELEGASJON AV MYNDIGHET I PERSONALFORVALTNING

3.1 Rådmannens myndighet og oppgaver etter kommuneloven § 24 nr 1

a) Rådmannen har myndighet til å opprette og nedlegge stillinger, og til å treffe avgjørelser i personalsaker, herunder;

- forvalte bestemmelser i godkjent personalreglement, AKAN-reglement og internkontrolldokumenter

- ansette og si opp i stillinger under kommunalsjefnivå, herunder eventuell beslutning om avskjed eller suspensjon

- gjennomføre kommunens lønnsforhandlinger, lønnsinnplassere stillinger og fastsette individuell lønn

- avgjøre organisering innenfor virksomhetene samt organisering av stabs- og støttefunksjoner i sentraladministrasjonen

4. DELEGASJON INNEN ØKONOMIFORVALTNING

Rådmannen har fullmakter på økonomiområdet som er nærmere regulert i

Reglement for: (budsjettreglement)

- økonomiplan

- årsbudsjett

- handlingsplan

- driftsavtaler

Vedtatt av Ålesund bystyre 01.09.2016 i sak nr. 079/16.

5. RÅDMANNENS ANVISNINGSMYNDIGHET

Rådmannen, eller den hun gir myndighet, har anvisningsmyndighet for Ålesund kommune.

6. RÅDMANNENS MYNDIGHET TIL Å UNDERTEGNE DOKUMENTER

Rådmannen delegeres myndighet til å undertegne dokumenter som søknader og avtaler på kommunens vegne, jfr. kommuneloven § 9 nr. 3 og ”Reglement for vervene som ordfører og varaordfører vedtatt i Ålesund bystyre 18.12.08, sak 148/08 § 4.”

7. RÅDMANNENS SØKSMÅLSKOMPETANSE

Rådmannen delegeres myndighet til å beslutte at kommunen skal gå til søksmål eller anvende rettsmidler til ivaretakelse av kommunens interesser og myndighet, med mindre det etter særskilt bestemmelse er lagt til annen instans.

I særlige tilfeller og i saker av prinsipiell betydning skal spørsmålet forelegges formannskapet for uttalelse.

8. DELEGASJON MED HJEMMEL I SÆRLOV

Rådmannens fullmakter er begrenset til saker som ikke er av prinsipiell betydning, jf pkt 1.9 og 2.1.d). Saker som er av prinsipiell betydning legges frem for vedtak i bystyret eller det politiske organ som er gitt myndighet innenfor det aktuelle området.

Rådmannen delegeres myndighet etter følgende særlovbestemmelser:

8.1 Straffeloven av 22. mai 1902 nr 10

Rådmannen delegeres fullmakt til å begjære offentlig påtale på kommunens vegne hvor offentlig påtale er avhengig av fornærmedes begjæring, jf straffeloven § 79, 5. ledd.

Myndigheten etter dette punkt kan ikke videredelegeres.


8.2 Lov om friluftslivet av 28. juni 1957 nr 16

Treffe enkeltvedtak om stansing av arbeid eller fjerning av stengsel m.v. etter § 40


8.3 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr 82

Myndighet til å gi tillatelse til bruk av motorfartøy eller luftfartøy etter § 6


8.4 Naboloven av 16. juni 1961 nr 15

Myndighet til å opptre på kommunens vegne.


8.5 Vegloven av 21. juni 1963 nr 23

Rådmannen delegeres fullmakt som vegmyndighet etter § 9, 4. ledd.

Kommunens myndighet etter §§ 4, 7, 9, 29-30, 31-38, 40-48, 51, 57-59

8.6 Vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr 4 med tilhørende forskrifter

Kommunens myndighet etter §§ 5, 6, 7 andre ledd, 8, 37 og 38


8.7 Lov om trudomssamfunn og ymist anna av 13. juni 1969 nr 25

Kommunens myndighet etter §§ 19 og 20.


8.8 Lov om kulturminner av 09. juni 1978 nr. 50

Kommunens myndighet etter loven.


8.9 Lov om tilskott til livssynsamfunn av 12. juni 1981 nr 64

Kommunens myndighet etter § 3 til å fordele kommunale midler


8.10 Lov om folkebibliotek av 20. desember 1985 nr 108

Myndighet til drift av bibliotek og filialer i samsvar med loven, herunder fastsette slikt reglement som nevnt i § 4 siste ledd.


8.11 Lov om adopsjon av 28. februar 1986 nr 8

Kommunens plikter etter § 6 siste ledd og § 16 e.

8.12 Lov om barnehager av 17. juni 2005 nr 64 med tilhørende forskrifter

Kommunens myndighet etter §§ 8, 10-14, 16, 17-19, herunder;

a) Kommunens opptaksmyndighet i samsvar med reglene i barnehageloven om samordnet opptak og de av bystyret fastsatte vedtekter.

b) Behandle klage på opptak av barn i barnehage som underinstans, herunder forberede klagen for behandling i den kommunale klagenemnda.

c) Myndighet til å foreta løpende suppleringsopptak gjennom barnehageåret i samråd med styrer i aktuell barnehage.

d) Fatte vedtak om tilskudd til private barnehager ihht. gjeldende regelverk og bystyrevedtak.

8.13 Lov om tobakkskader av 9. mars 1973 nr 14

Kommunens tilsynsmyndighet etter § 13.

8.14 Lov om serveringsvirksomhet av 13. juni 1997 nr 55

Kommunens myndighet etter loven i sin helhet.

8.15 Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. av 2. juni 1989 nr 2

a) Gi bevilling for en enkelt anledning etter § 1-6, 2. ledd siste punktum.

b) Gi tillatelse til at en gitt skjenkebevilling for en enkelt anledning kan utvides til å gjelde utenfor skjenkelokalet, jf § 4-2, 4. ledd.

c) Gi tillatelse til at ambulerende skjenkebevilling benyttes på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap, jf § 4-5.

d) Gi tillatelse til at fastsatt skjenketid utvides for en enkelt anledning, jf § 4-4, 3. ledd.

e) Godkjenne ny styrer og stedfortreder til salgs- eller skjenkebevillingen, jf § 1-7 c, 1. ledd.

f) Inndra en bevilling dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året, jf § 1-8, 4. ledd.

g) Fastsette og innkreve bevillingsgebyret for salgs- og skjenkestedene, jfr. § 7-1.

8.16 Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr 71

Rådmannens myndighet fremgår av bystyresak 079/09 og 069/10.

8.17 Forurensningsloven av 13. mars 1981 nr 6 med forskrifter

Rådmannen gis myndighet til å utøve kommunens myndighet etter hele loven med tilhørende forskrifter, med mindre det er gjort spesifikke unntak i lov, forskrift eller delegasjonsreglement.

8.18 Lov om film og videogram av 15. mai 1987 nr 21

Kommunens myndighet etter § 2 til å gi tillatelse til framsyning av film eller videogram i næring, herunder å føre kontroll og eventuelt trekke slik tillatelse tilbake.

8.19 Lov om vass- og kloakkavgift av 31. mai 1974 nr 17

Kommunens myndighet til å ilegge vann- og kloakkgebyr i henhold til kommunens vedtatte forskrift om vann- og avløpsgebyr og sanitærreglement vedtatt av bystyret.

8.20 Opplæringslova av 9. juni 1998 nr 61

a) Søknad om å drive forsøksvirksomhet, jf § 1-4.

b) Kommunens myndighet etter § 2-1 til å

- Godkjenne fremskutt/utsatt skolestart

- Avgjøre søknader om fritak for skoleplikt

c) Kommunens myndighet til å fastsette skolerute for skoleåret, jfr. § 2-2

d) Kommunens myndighet etter § 2-3 til å avgjøre bruk av timetallet ut over forskriftsbestemt minstetimetall.

e) Kommunens myndighet etter § 2-6 i forhold til tegnspråkopplæring.

f) Kommunens myndighet etter § 2-9 til å gi ordensreglement ved den enkelte skole.

g) Kommunens myndighet etter § 2-10 til å vedta reglement for bortvising av elever.

h) Kommunens myndighet etter § 2-11 til å avgjøre søknad om permisjon fra den pliktige opplæringen.

i) Kommunenes myndighet etter § 4A-7 om voksnes rett til skyss.

j) Kommunens myndighet etter § 4A-9 til å vedta bortvising av elever ved voksenopplæringen.

k) Kommunens myndighet etter kapittel 5 til å fatte vedtak om spesialundervisning.

l) Kommunens myndighet etter kapittel 7, jf § 13-4 om skoleskyss og innlosjering.

m) Kommunens myndighet etter § 8-1 2. og 3. ledd til å flytte elev til annen skole.

n) Kommunens myndighet etter § 10-9, 2. ledd til å kreve politiattest.

o) Kommunens tilsynsmyndighet etter § 14-2.

8.21 Opptaksmyndighet – skolefritidsordning (SFO)

Kommunens opptaksmyndighet til skolefritidsordningen. Opptak skjer i samsvar med vedtekter fastsatt av bystyret.

Myndighet til å foreta løpende suppleringsopptak gjennom skoleåret i samråd med rektor/ansvarlig leder av aktuell skolefritidsordning.

8.22 Opptak kulturskole

Kommunens opptaksmyndighet til kulturskolen

8.23 Fordeling av brukstider

Myndighet til å disponere og fordele brukstider for kommunale bygg og anlegg som er avsatt til kulturelle og idrettslige formål.

8.24 Fordeling av tilskudd til frivillige organisasjoner

Myndighet til å avgjøre enkeltsøknader om kommunale kulturtilskudd i samsvar med fastsatte retningslinjer.

8.25 Fordeling av tilskudd til private lekeplasser

Rådmannen delegeres myndighet til å avgjøre søknader om tilskudd til felles private lekeplasser i samsvar med kommunens retningslinjer.

8.26 Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd m.v. av 7. juni 1996 nr 32

Kommunens myndighet til å treffe avgjørelser etter loven.

8.27 Lov om introduksjonsordning og norskopplæring m.v. av 4. juli 2003 nr 80

Kommunens myndighet og ansvar etter loven og de til enhver tids gjeldende forskrifter

8.28 Lov om private skoler av 4. juli 2003 nr 84

Myndighet til å treffe vedtak om skoleskyss etter § 3-7.

8.29 Lov om strålevern og bruk av stråling av 12. mai 2000 nr 36

Kommunens myndighet etter forskrift av 21. november 2003 nr 1362 om strålevern og bruk av stråling § 42 tredje ledd, jf strålevernloven § 18 om tilsynet med solarier og myndighet til å treffe enkeltvedtak.

8.30 Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5. august 1994 nr 55

Kommunens myndighet og tilsynsansvar etter loven og de til enhver tid gjeldende forskrifter.

8.31 Lov om stadsnamn av 18. mai 1990 nr 11

Kommunens myndighet til å treffe vedtak om skrivemåte etter § 5, 2. ledd.

Kommunens myndighet til å avgi uttalelse etter § 6.

8.32 Naturskadeloven av 25. mars 1994 nr 7

Myndighet til å treffe forholdsregler og sikringstiltak etter lovens § 20.

Myndighet til å kreve refusjon for utgifter etter lovens § 24.

8.33 Lov om den norske kirke av 6. juli 1996 nr 31

Myndighet etter § 36 om hvorvidt konfirmasjonsopplæring skal legges til grunnskoletiden og i tilfelle hvilke timer som skal nyttes til opplæringen.

8.34 Lov om Husbanken av 29. mai 2009 nr 30

Kommunens myndighet til å administrere ordningen i samsvar med gitte retningslinjer.

Kommunens adgang til å tre inn i retten til bostønad etter § 11.

8.35 Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) av 17. juni 2005 nr 101

Rådmannen gis myndighet til å utøve kommunens myndighet etter hele loven med tilhørende forskrifter, med mindre det er gjort spesifikke unntak i lov, forskrift eller delegasjonsreglement.

8.36 Folkehelseloven av 24.06.2011 nr. 29

a) Miljørettet helsevern: Myndighet og gjøremål innen miljørettet helsevern etter lovens kap. 3, jfr § 9. (Avløser tidligere kommunehelsetjenesteloven kap 4 a om miljørettet helsevern).

b) Straff: I medhold av § 18, 2. ledd er det kommunestyret selv som må begjære offentlig påtale dersom overtredelsen ikke har medført helseskade eller kun ubetydelig fare for helseskade.

8.37 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 24.06.2011 nr. 30

a) Myndighet etter § 3-2 nr. 6, tildeling av ulike hjemmetjenester, sykehjemsplass mv.

b) Myndighet etter § 3-6 om omsorgslønn.

c) Myndighet etter § 3-8 om brukerstyrt personlig assistanse.

d) Myndighet etter § 5-8 til å planlegge meldeplikt til administrasjonen.

e) Myndighet og gjøremål etter §§ 7-1 og 7-2 om individuell plan og koordinator i enkeltsaker. 

f) Myndighet ihht. lovens kapittel 9 om tvang rettet mot personer med psykisk utviklingshemning.

g) Myndighet ihht. lovens kapittel 10 om tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige.

h) Myndighet etter § 11-2 om vederlag for helse- og omsorgstjeneste.

8.38 Lov om forpakting av 25. juni 1965 nr 1

Rådmannens myndighet fremgår av bystyresak 006/11.

8.39 Lov om viltet av 29. mai 1981 nr 38

Rådmannens myndighet fremgår av bystyresak 006/11.

8.40 Lov om lakse- og innlandsfisk av 15. mai 1992 nr 47

Rådmannens myndighet fremgår av bystyresak 006/11.

8.41 Lov om valg av 28. juni 2002 nr. 57

Rådmannens myndighet fremgår av valgstyresak 005/02.

8.42 Lov av 28. november 2003 om konsesjon ved erverv av fast eiendom

Rådmannens myndighet fremgår av bystyresak 006/11.

8.43 Lov om skogbruk av 27. mai 2005

Rådmannens myndighet fremgår av bystyresak 006/11.

8.44 Jordlova av 12. mai 1995 nr 23

Rådmannens myndighet fremgår av bystyresak 006/11 og 042/11.

 

Reglement for folkevalgte organer

Dette reglementet omfatter folkevalgte organer oppretta med hjemmel i kommuneloven og særlover. Hvilke særlover dette gjelder går fram av reglementet.

Reglementet gjelder ikke styrende organer i

  • aksjeselskaper (AS) – der kommunen er eneeier eller deleier,
  • interkommunale selskaper (IKS) – der kommunen er deltaker,
  • legater – der kommunen i følge legatets statutt skal oppnevne styremedlem(mer),
  • organisasjoner – der kommunen er medlem, og
  • stiftelser – der kommunen i følge stiftelsens vedtekter skal oppnevne styremedlem(mer)

Reglementet omfatter heller ikke organ med tidsbegrensa oppgaver slik som komiteer oppretta med hjemmel i kommuneloven § 10 nr. 5, ad hoc-utvalg, byggekomiteer, mv.

Reglementet inneholder en oversikt over interkommunalt samarbeid med felles styre, men har ikke med bestemmelsene for disse styrene. Dette er fastsatt i vedtektene for hvert av samarbeidstiltakene.

pdfReglement for folkevalgte organer i Ålesund kommune.pdf

Vedtatt av bystyret den 3. september 2015, sak 105/15. Gjelder fra 1. november 2015.

 

Reglement for føring og godkjenning av møteprotokoll

Vedtatt av Ålesund bystyre 7. februar 2013, sak 017/13

(1) Det skal føres møtebok for organet én for hvert. Hver sak i hvert møte får eget nummer og nummereres i rekkefølge for hele kalenderåret.

Møteboka skal inneholde opplysninger om:

a) Hvilket organ møteboka gjelder for.

b) Dato og sted for møtet.

c) Oversikt over hvilke saksnummer som har vært behandlet.

d) Antall medlemmer og vararepresentanter som deltok.

e) Navn på deltakerne.

f) Navn på andre som var til stede under hele eller deler av møtet.

g) Hvem som fratrer og hvorfor hvem som tiltrer i hver enkelt sak, og endringer i antallvoterende. Hjemmelen for at noen er eller blir kjent inhabil og fratrer skal noteres.

h) Dokumenter eller andre ting som blir lagt ut på medlemmenes plasser og som har betydning forforhandlingene i saken.

i) Alle forslag som blir fremmet i hver enkelt sak og av hvem, med mindre forslaget blir trukket.

j) Alle avstemninger med fordeling av antall stemmer for og mot.

k) Dersom organet vedtar å behandle en sak for lukka dører, skal avgjørelse om dette og henvisning til lovhjemmel, føres inn i møteboka.

l)
Under overskriften Orienteringer: Dersom ekstern(e) gjest(er) eller administrasjonen gir en orientering om en sak som ikke står på sakslisten, noteres hvilket tema det gjelder og hvem som orienterte.

Under overskriften Spørsmål eller spørrehalvtimen: Spørsmål som er meldt skriftlig før møtet protokolleres ved at det noteres hvem som har stilt spørsmålet og om hva, men ikke selve formuleringen av spørsmålet. Det noteres om det er møteleder eller rådmannen som svarer, men ikke selve svaret. Spørsmål som reises muntlig i møtet protokolleres ikke med mindre organet vedtar å behandle saken, se Eventuelt.

Under overskriften Interpellasjoner: Her protokolleres hvem som er interpellant og den fulle teksten på interpellasjonen slik den er levert skriftlig. Svaret tas inn i protokollen. Forslag som fremmes under interpellasjonen, og behandlingen av dette eller disse, protokolleres.

Under overskriften Eventuelt: Her protokolleres saker utenom sakslisten som organet vedtar å behandle. Hver sak gis eget saksnummer. Forslag til vedtak skal være skriftlig.

Protokolleringen følger reglene for saker på sakslisten.

m) Eventuelle merknader om forhold ved avviklinga av møtet.

n) Protokolltilførsel: En representant eller et mindretall kan kreve inntatt i møteboken en kort begrunnelse for sitt standpunkt eller avvikende syn i saken. Kravet om protokolltilførsel må fremmes under behandlingen av saken i møtet. En slik protokolltilførsel kan ikke ha sjikanerende form eller være unødig omfattende.

o) Signering av møteprotokollen skjer som digital signatur. I det elektroniske arkivet hvor møteprotokollen ligger, føres inn tidspunktet for utsending av utkast til protokoll, frist(er) for svar, om det er gitt tilbakemeldinger og i tilfelle fra hvem og om hva. Etter at alle er enige, registreres dokumentet som godkjent.

Ålesund bystyre vedtar følgende regler for godkjenning av møteprotokoll (møtebok) for folkevalgte organer:

I de tilfeller det ikke er aktuelt at samtlige møtende medlemmer underskriver møteboken umiddelbart etter møtets slutt, og etter at den er opplest eller gjennomlest, skal følgende gjelde:

1. Organet oppnevner i hvert møte to av de tilstedeværende medlemmene som sammen med møtelederen får fullmakt til å godkjenne protokollen. For organer med mindre enn 9 medlemmer er ett medlem i tillegg til møteleder tilstrekkelig.

2. De oppnevnte får tilsendt utkast til protokoll så snart som mulig etter møtet og senest i løpet av neste dag. Det gis en frist for tilbakemelding. Hvis merknad(er) ikke er mottatt innen fristen, er møteboken godkjent. Hvis det foreligger merknad, sendes merknaden(e) over til alle som fikk utkastet i første runde med ny frist for tilbakemelding. Møteboken er godkjent så snart det ikke foreligger merknad innen siste frist.

3. Saker som er behandlet i møte ekspederes så snart protokollen er godkjent

Retningslinjer for koordineringsnemnda
Ungdomsrådet (reglement)

Vedtatt av Ålesund bystyre 03.06.2004, sak 081/04.

 

Reglement for ungdomsrådet i Ålesund kommune

Vedtatt av Ålesund bystyre 28.01.2016 sak 009/16. 

§ 1  Hjemmel

Ungdomsrådet er opprettet med hjemmel i kommuneloven § 10, og kommer inn under kommunelovens bestemmelser om kommunale nemnder.

§ 2  Funksjon

(1) Ungdomsrådet er et rådgivende organ for kommunen i alle spørsmål som gjelder levekårene for ungdom.

(2) Ungdomsrådet skal fungere som talerør for ungdom inn mot kommunens politiske organer og administrasjon, og er høringsinstans i saker som har konsekvenser for ungdom.

(3) Ungdomsrådet skal inspirere ungdom i Ålesund til å delta i den demokratiske prosess og engasjere ungdom i praktisk politisk arbeid.

(4) Ungdomsrådet skal fremme aktiviteter, skape ideer og sammen med andre organer arbeide for nye tiltak til gang for ungdom.

§ 3  Myndighet og oppgaver

(1) Ungdomsrådet skal få behandle alle saker som gjelder levekårene for de unge.

(2) Ungdomsrådet kan selv ta opp saker som angår de unge i kommunen.

(3) Ungdomsrådet kan ikke engasjere seg i enkeltvedtak som påklages med hjemmel i lov. Rådet skal likevel være opptatt av brukermedvirkning på generelt grunnlag og kan derfor ta opp enkeltsaker med tanke på forbedring av kommunens tjenester for de unge både med hensyn til kvalitet og kvantitet.

(4) Ungdomsrådet er delegert fullmakt til å ta endelig avgjørelser i følgende saker:
a) Hvem som skal tildeles Ungdommens kulturpris.

(5) Ungdomsrådet, ved lederen eller en annen representant, har rett til å legge fram rådets saker for formannskapet, bystyreutvalgene og bydelsutvalgene i deres møter.

(6) Ungdomsrådet har rett til å uttale seg før kommunen etablerer et egnet sekretariat for rådet, vedtar budsjett og gir utfyllende bestemmelser for saksgang og saksforberedelser i rådet.

(7) Ungdomsrådet skal hvert år utarbeide en melding om sitt arbeid. Meldingen skal legges fram for bystyret.

§ 4  Arbeidet i rådet - Saksgang - Saksforberedelser

(1) Arbeidet i ungdomsrådet er regulert gjennom Reglement for arbeidet (saksbehandling) i folkevalgte organer, med vedlegg.

(2) Kommunens vedtatte prinsipp for innbyggerinitiativ og brukermedvirkning skal så langt som mulig følges.

(3) Ungdomsrådet kan behandle saker uten saksutredning fra rådmannen så lenge det ikke er snakk om realitetsavgjørelse.

(4) Ungdomsrådet kan ta opp saker på eget initiativ eller på bakgrunn av kontakt med innbyggerne og brukerne av kommunens tjenester. Slike saker sendes over til ordføreren som gjennom formannskapet eller bystyreutvalgene kan pålegge rådmannen å utrede saken. Alternativt kan formannskapet eller utvalgene opprette særskilt(e) arbeidsgruppe(r) for å  utrede oppgaven.

(5) Rådmannens saksutredning sendes over til Politisk sekretariat som deretter varsler rådets leder om saken. Rådets leder setter opp dagsorden for det enkelte møte og avgjør således hvilke saker som behandles når.

(6) Rådmannen skal påse at de saker som legges fram for ungdomsrådet, er forsvarlig forberedt og utredet. Rådmannen har plikt til å gjøre oppmerksom på eventuelle svakheter og ufullstendigheter i saksframlegget, påpeke rettslige mangler eller tvistespørsmål og om vedtakets lovlighet.

(7) Ungdomsrådet skal ha tilbakemelding om vedtak i saker som rådet har uttalt seg om.

§ 5  Valgbarhet - Plikt til å ta imot valg

  1. Hvem som er valgbar og har plikt til å ta imotvalg: alle som har stemmerett ved valget, og som ikke er utelukket eller fritatt.
  2. For ungdomsrådet gjelder følgende unntak:
    a) Valgbarheten avgrenses til ungdom i alderen 14 - 23 år. Den som ikke er fylt 14 år, men som er elev i grunnskolens 8. klasse i valgåret, er likevel valgbar. Den som fyller 24 år før utgangen av valgperioden er ikke valgbar.

§ 6  Valg og sammensetning

(1) Ungdomsrådet har 11 medlemmer og 5 varamedlemmer som velges av deltakerne på Ungdomskonferansen etter følgende regler:
a) Ungdomskonferanse holdes mellom 15. og 30. januar hvert år. Konferansen er åpen for all ungdom i alderen 14 - 23 år. Fra hver av ungdomsskolene og de videregående skolene i kommunen gis det anledning til å velge 5 - 10 delegater, avhengig av skolens størrelse.
b) Valg av ungdomsråd gjennomføres hvert år, hvorav halvparten av medlemmene velges hvert andre år. Dette for å skape stabilitet i rådets kompetanse.
c) Senest i løpet av valgdagen skal det foreligge navn på minst 20 kandidater (hvorav minst 40 % av hvert kjønn) som stiller til valg som medlemmer og varamedlemmer. Navnene skal gjøres kjent for konferansedeltakerne før valget gjennomføres.
d) Stemmerett har delegatene valgt fra kommunens ungdomsskoler og videregående skoler.
e) Valget skjer skriftlig ved at hver konferansedeltaker fører opp inntil 5 navn på stemmeseddelen. Det er anledning til å levere stemmeseddel uten navn (blank stemme).
f) Antall stemmesedler telles og kontrolleres mot antallet som har stemmerett (velgere). Antallet sedler skal være lik eller mindre enn antall velgere.
g) Kandidatene velges ved flertallsvalg. Det velges først 11 faste medlemmer, deretter velges 5 varamedlemmer.
h) Er antallet varamedlemmer større enn 5, føres disse opp på reserveliste.

(2) Valget gjelder for to år.

(3) Ungdomsrådet velger selv leder og nestleder. Valget holdes som flertallsvalg.

(4) Ungdomsrådet kan opprette arbeidsutvalg og arbeidsgrupper etter eget ønske og behov.

(5) Ungdomsrådet skal ha en-to kontaktperson(er) som er medlem av bystyret. Kontaktpersonen(e) oppnevnes av bystyret for 4 år.

§ 7  Uttreden - Suspensjon - Fritak - Opprykk og nyvalg

(1) Ved tap av valgbarhet trer vedkommende medlem endelig ut av organet.

(2) Bystyret selv kan vedta å suspendere fra vervet den som det eventuelt er reist siktelse eller tiltale mot for straffbare forhold i straffelovens kapittel 11, 24, 25, 26, 33 eller 40, og siktelsen knytter seg til utøving av verv eller tjeneste for kommunen.

(3) Ungdomsrådet kan, etter søknad, frita den som for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet som medlem av rådet.

(4) Opprykk og nyvalg skjer i samsvar med reglene i punkt 4-4 Opprykk og nyvalg i reglement for kommunens folkevalgte organ så sant det ikke strider mot bestemmelsene i dette reglementet.

 

Myndighet og oppgaver


Ungdomsrådet er et rådgivende organ for kommunen i alle spørsmål som gjelder levekårene for ungdom.

Ungdomsrådet skal fungere som talerør for ungdom inn mot kommunens politiske organer og administrasjon, og er høringsinstans i saker som har konsekvenser for ungdom. Ungdomsrådet skal inspirere ungdom i Ålesund til å delta i den demokratiske prosess og engasjere ungdom i praktisk politisk arbeid. Ungdomsrådet skal fremme aktiviteter, skape ideer og sammen med andre organer arbeide for nye tiltak til gang for ungdom.

Betalingsreglement

Se priser på de kommunale tjenestene.

 Kontakt oss

Sentralbordet 70 16 20 00 (kl. 08.00 - 15.45)
 
Post: Postboks 1521, 6025 Ålesund
Besøk: Keiser Wilhelmsgt. 11, 6003 Ålesund

Åpningstider
Kontaktinformasjon
Organisasjon

Org.nr.  942 953 119