Nettstedskart |English|
Ålesundkommune logo 246px
Ålesundkommune logo sidestilt 50h

Ålesund byvåpen

thumb_aalesund-byvaapenÅlesund byvåpen er tegnet av Andreas Bloch (1860-1917). Det ble godkjent ved kongelig resolusjon 1. april 1898 og var ferdig til byens femtiårsjubileum.

I 1898 ble tre byvåpen - for Ålesund, Lillehammer og Holmestrand - godkjent ved kongelig resolusjon.

gammelskisse-av-byvaapenGodkjenningen representerte en nyhet på flere måter. Det var første gang statsråd behandlet slike saker, og det var første gang Riksarkivet ble benyttet som sakkyndig instans før den formelle godkjenningen fant sted.

Alle de tre våpnene fra 1898 var nyskapte, utført av tegneren og maleren Andreas Bloch (1860-1917). Motivene henspilte på byenes historie og næringsliv. Ålesund ville ha oppfrisket en tegning av en fiskebåt i en sunnmørsbeskrivelse fra 1762. Lillehammer holdt konkurranse og valgte birkebeineren som representerte den berømte beskrivelsen av ferden over fjellet med kongebarnet i Håkon Håkonssons saga, mens Holmestrand ville fortelle mangt og mye om byen og dens tilknytning til Peter Wessel Tordenskjold.

Riksarkivets oppgave i forbindelse med godkjenningen var å se til at fremstillingen var heraldisk riktig, dvs. i overensstemmelse med reglene for våpnenes innhold og utførelse. Slike regler hadde eksistert helt siden riddertidens Europa, da malte skjold og annet utstyr var det som gjorde det mulig å skjelne de kjempende rytterne fra hverandre på slagmarken eller i turneringer.

Av våpnene ser vi at rammene for godkjenning var ganske vide. Det ble lagt vekt på en viss stilisering av motivet. Likevel er bare ørnen i Holmestrands våpen tegnet på en måte som er karakteristisk for heraldikken. Det var også bare Holmestrands våpen som fikk en formell beskrivelse - en våpendefinisjon eller blasonering.


Ideskisse av båten som lå til grunn for byvåpenet.Byvåpenet skal vise at fiskeriet var det økonomiske grunnlaget for byen. Båtmotivet, som mange kjenner omtalt som en sunnmørsåttring, er faktisk en litt mindre båttype, nemlig en "fjæringfar" - en båt med fire par årer. I eldre tider var dette den mest brukte havfiskebåten under vårtorskefisket.

Om båttypen som Andreas Bloch har hentet inspirasjon til hos presten Hans Strøm (1726-1796) heter det i Strøms "Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge," 1.Parsts VIII Kapitel (trykt 1862, Sorøe):

  • 4) Fiøringfar eller Fiæringfar, som af andre kaldes "Fiærmandsfar", er et Navn, som uten Tvivl vil sige det samme som FirerøingsFar, efterdi det tilægges en Baad med 4 Par Aarer, som dog altid bemandes med 6 Karle og er det almindeligste Slags Hav-Baad, hvormed mani Vaar-Fiskeriets Tid reiser 2 til 4 Mile ut i Havet for at fange Torsk.

baater

Tegningen som Strøm laget er en av de eldste fremstillingene vi har av norske fiskebåter.

Stilisering av tegning
Andreas Bloch har stilisert Strøms tegning. Blant annet har han tatt bort årene og øsingen som foregikk rett foran masta. Det er fortsatt seks mann synlig om bord i båten. Nede i kavet har Bloch for egen regning plassert tre torsker, men ikke uten en klar historisk forankring: I Ålesund ble nemlig en enslig torsk lenge bruk som kjennemerke på byens politiskilt. Politiskiltene med torsken fungerte som en slags forløper til byvåpenet.


Første byvåpen godkjent med kongelig resolusjon i statsråd
Da Ålesund fikk godkjent sitt byvåpen i 1898 var det over 150 år siden et våpen hadde fått formell godkjenning på sentralt hold. Da Bloch tegnet Hamars byvåpen i 1896 stanset saken med bystyrevedtaket. Slik sett var Ålesund første by med godkjent våpen gjennom kongelig resolusjon i statsråd og vedtaket kunngjort i Norsk Lovtidende. Denne praksis følges fortsatt (Kristiansund og Molde fikk sine bysegl godkjent av Kristian 6. i 1742...)

Om murkronen
Et annet særpreg ved Ålesunds byvåpen er murkronen på toppen. På en populær plansje over de nye byvåpen med skjoldform gjengitt i lommealmanakkene, har illustratøren Reidar Haavin gjengitt samtlige byvåpen med femtakket murkrone. Fem tårn som vern på borgmuren som skulle beskytte borgerne.

Noen steder i Europa ble det laget systemer med at hovedstaden skulle ha krone med fem tårn, bispebyer fire og andre byer tre. I Norge var murkronen en nyhet i 1890-årene og Bloch hadde den med på sine våpen.

Ålesund ble utstyrt kun med tre tårn i pakt med den europeiske tradisjonen. Haavins gjengivelse hadde imidlertid fem, noe som resulterte i at det verserte ålesundske byvåpen som flottet seg med fem tårn.

Bærende element
I Ålesund kommunes designprogram er byvåpenet det bærende element.

Her kan du lese mer om reglementet for bruk av Ålesunds byvåpen.


Mer om Andreas Bloch:
Som et utslag av sterke nasjonale strømninger i de siste årene før unionsoppløsningen, våknet interessen for å lage byvåpen. Bloch hadde bakgrunn som illustratør for historiske verker. Han er mannen bak motivet "Dreyer ved stubben", offiseren som heltemodig ofret seg i kampen mot det svenske hærtoget. ("Det skal mer enn en kule til for en trønder...") Ellers var Bloch kjent som en vittighetstegner og satiriker. Han tegnet byvåpen som skulle synes godt, dekor og fargebruk av viktig. Blochs arbeid, det meste kjente er kanskje Lillehammers birkebeinermotiv, viser hans evne til å velge tema med sterk lokalhistorisk forankring. Det speiler også behovet for nasjonalbygging i datidens historiesyn.

 Kontakt oss

Sentralbordet 70 16 20 00 (kl. 08.00 - 15.45)
 
Post: Postboks 1521, 6025 Ålesund
Besøk: Keiser Wilhelmsgt. 11, 6003 Ålesund

Åpningstider
Kontaktinformasjon
Organisasjon

Org.nr.  942 953 119