Nettstedskart |English|
Ålesundkommune logo 246px
Ålesundkommune logo sidestilt 50h

1000 - 1400 Fra steinalderboplass til maktsentrum

Illustrasjon steinalderenArkeologiske funn viser at det har bodd mennesker innenfor det nåværende byområdet i ca. 9000 år, men det var først gjennom Snorres kongesagaer at ålesundske stedsnavn kom fram av historiens halvlys.

Steder i Ålesund som Steinvågen, Hundsvær, Nørve, Borgund og Vegsund var rammen omkring dramatiske hendelser under Olav Den Helliges flukt for Ladejarlens menn i 1028. Borgund og Skuggen kom her i et heller lite flatterende lys. Kongen hadde sendt bud inn til Borgund og
Skuggen for å samle folk. De svarte med å drepe budbæreren...

Illustrasjonsfoto fra Giskespelet 2007Middelalderkaupangen i Borgund ble i nasjonal sammenheng den første “by” på Sunnmøre midt på 1100-tallet. “Kaupstaden Borgund” blomstret og Giske-ætta på Giske stod kongemakten nær og holdt en vernende hånd over stedet. På 1100-tallet var stedet også det største kirkelige senteret mellom Bergen og Nidaros og her stod hele fire marmorkledde steinkirker.
Svartedauden og hanseatene har fått skylda for at kaupstaden mistet sin posisjon som økonomisk senter på 1400-tallet, og Bergen fikk kontroll over sunnmørshandelen.

Illustrasjon rollefigur Olav Den Hellige fra Giskespelet 2007

Borgundkaupangen fra vikingtida har gitt utallige funn ved utgravinger og stedet er i dag en del av utstillingen til Sunnmøre Museum i Borgundgavlen. Museumet ligger ca. 10 minutt i bil østover fra sentrum.

Skriv ut

1500 - 1700 Ett tettsted vokser frem

Illustrasjon av tettstedet rundt ÅlesundetÅlesunds gode havn samt den korte avstanden ut til rike fiskebanker og farleia, var viktige forutsetninger for framveksten av det nye økonomiske sentrum på Sunnmøre.

Byen fikk innskrenkede ladestedsrettigheter i 1793, og fulle ladestedsrettigheter i 1824. Dette til tross for seig motstand fra Bergen, Molde, Kristiansund og Trondhjem.

Det var på 1500-tallet de første handelsmenn slo seg ned ved sundet mellom Aspøya og Nørvøya.

De neste to hundre årene vokste det frem et lite tettsted. Det opprinnelige Ålesund var bare strandlinja på begge sider av sundet.


Illustrasjon tidlig tettsted - handel i BergenI 1824 bodde det 288 personer innenfor grensene av ladestedet Ålesund.

Skriv ut

1750 - 1820 Klippfisken og spanjolene kommer

Illustrasjon av byen - tegningI 1824 ble de første klippfiskladninger sendt direkte fra Ålesund til Spania (Bilbao), og fra 1835 kom spanjolene til Ålesund for å hente klippfisken. I vårmånedene lå 20 - 30 spanske seilskuter på havna i ukesvis, og ventet på at årets klippfisk skulle bli ferdig tørka. Denne “Spansketida” varte frem til 1870-åra, og var et vesentlig bidrag til Ålesunds økonomiske vekst ved midten av forrige århundre.

 

 

 

aalesund-a002

På Sunnmøre begynte produksjon av klippfisk rundt 1750. Kunnskapene fikk vi fra området rundt Kristiansund der de alt var godt i gang. Etterhvert ble klippfisken Ålesunds aller viktigste eksportartikkel.

Skriv ut

1830 - 1850 Ålesund får bystatus

Foto Ålesund rundt 1890-åraI 1845 hadde kjøpmann Carl Esaias Rønneberg - sammen med klippfiskeksportører fra Kristiansund - åpnet det latinamerikanske marked for norsk klippfisk.

I 1850-åra ble det bygd flere fartøy for oversjøisk fart, og ålesundsskuter seilte både på Latin-Amerika og Østen.

I 1851 anla skipsbyggmester Carl Joachim Haasted fra Flekkefjord byens første skipsverft i Skutvika, og omtrent samtidig etablerte farver Ole A. Devold sin trikotasjefabrikk i Skaret.

Fotoillustrasjon: Trebyen-alesundFramgangen i Ålesund, både økonomisk og befolkningsmessig, førte til at ladestedet fikk bystatus 13. april 1848. Da hadde innbyggertallet vokst til nesten 1.500.

Skriv ut

1860 - 1890 Det var ruskete å legge utpå...

Foto /maleri fra ett_sted_rundt_1890 åra_i ÅlesundVåren 1861 kom to svenske bankskøyter inn til Valderhaug. Fiskere fra Bohuslän hadde hørt om det rike linefisket på Storegga. Allerede året etter kontraherte handelsmenn i Ålesund 10 bankskøyter hos Haasted i Skutvika. Overgangen fra åpne båter til dekksfartøy innen norsk fiskeri var i gang. Bankskøytedrifta ga fiskeribyen Ålesund et ytterligere løft, og gjorde Sunnmøre til et pionérområde i norsk havfiske.


I 1864 ble den første norske fiskeriutstilling avholdt i Ålesund, og i 1884 kontraheres det første dampskip bygd for fiske. Før århundret var ute, hadde Ålesund landets største flåte av fiskedampskip og bankskøyter som fangstet over store deler av Nordatlanteren.


12. desember i 1895 fikk Ålesund by elektrisk strøm (Dampsentralen) fra dampkraftverket Nergaard Elektrisitetsverk i Keiser Wilhelmsgate 22.

Skriv ut

1900 - 1904 Ålesund brenner!

Fra Hellebroa etter bybrannen 1904Natt til lørdag den 23. januar 1904 kl. 2.15 gikk alarmen. Det var åpen ild i fabrikken til Aalesund Preserving Co, som lå der Nedre Strandgate 39 ligger i dag. 850 hus brant ned i løpet av et knapt døgn.

Over 10.000 ble husløse, men kun ett menneske omkom. Hovedårsaken til brannkatastrofens omfang, var en storm fra sydvest med orkan i kasta.

Utrolig nok; i løpet av 1907 var 600 hus i Ålesund sentrum gjenreist.


En bemerkelseverdig bragd er knyttet til datoen 7. august 1904. Det var da Ole Brude og hans mannskap la ut fra Ålesund på en strabasiøs fem måneder lang ferd over Nordatalanteren i den overbygde livbåten “Uræd”.

Se også

Bybrann.no

Skriv ut

1905 - 1910 Gjenoppbygt i Jugendstil

Gjenoppbygningetter1904Vel tre år tok det å bygge en ny by etter den store bybrannen. Vel seks hundre nye hus ble bygd. Aldri hadde så mange norske arkitekter vært engasjert i en så stor oppgave, på ett enkelt sted. Nye byggeforskrifter påbød mur i de nye husa i bysentrum, den gamle byen hadde vært en tradisjonell norsk by med trehusbebyggelse.


I 1905, midt under gjenoppbyggingen av Ålesund, ble Norge løst fra unionen med Sverige. Engasjementet for en norsk arkitektur gjenspeilte seg i materialbruk og ornamentikk i den gjenoppbygde byen. Dette, sammen med arkitektenes internasjonale orientering og skolering, skapte en svært særpreget by der internasjonale og ”nasjonale” element smeltet sammen.

Se også

Bybrann.no

Skriv ut

1910 - 1920 Ålesund utover egne grenser

Foto av Aspøy-nyeskoleForbindelsene mellom Ålesund og bygdene rundt var tette. Den raske folkeveksten i siste del av 1800-tallet, fra 1.200 innbyggere i 1850 til omkring 10.000 i 1900, skyldtes tilflytting fra sunnmørsbygdene.

Folketallet stabiliserte seg rundt 18.000 i 1920-åra. Det kom en ny byutvidelse i 1923, da ble Skarbøvika del av Ålesund. Denne bystrukturen holdt seg til langt ut i etterkrigstida, men Ålesund som bykommune var fortsatt trang. Bygrensene gikk den gang fra Skarbøvika og sluttet der Høgskolen i Ålesund ligger ved Nørvasundet.


Aspøy nye skole ble bygd i 1921 og ble innviet i 1922. Posthuset i Korsegata 4 ble bygd i 1929 for Posten og Televerket.

Skriv ut

1930 - 1935 Storsildbyen

aalesund-1930-aaraDet som gjorde gjenoppbygging etter bybrannen mulig, var i første rekke de verdier fiskeriene tilførte byen. I 1898 startet prøvefiske med drivgarn etter storsild. Dette innledet en periode på nesten sytti år hvor den årlige innhøsting av “havets sølv” gav Ålesund navnet Storsildbyen.

Fiskeflåten ble motorisert og mekanisert i åra frem mot første verdenskrig, og fiskefeltene ble stadig utvidet.


Foto av sildekast ute - ÅlesundsbåtI denne tida vokste også hvalfangst- og selfangstnæringen frem. Byen var på høyden, både innen fiskeri, fangst og sjøfart. Ålesund var mer enn noen gang et sentrum for handel og håndverk på Sunnmøre.

Skriv ut

1940 - 1950 Lille-London - Ålesund

Bombeangrep - Skansekaia-TollbugataUnder 2. verdenskrig gikk Ålesund under betegnelsen “Lille London” på grunn av all illegal motstandsaktivitet i byen og fordi så mange klarte å rømme til England via Ålesund.

Byen ble okkupert, men ble stort sett skånet under krigen. De fleste krigshandlingene ble utført på sjøen utenfor byen, og det ble bygd ut et stort kystbatteri blant annet på Tueneset.

Større tyske anlegg ble bygd både dypt innover og oppe på Aksla.


180 ålesundere døde i krigen; sjøfolk, militære og sivile.

Skriv ut

1950 - 1955 Nye hus i grå by - øyer bindes sammen

Steinvgbroa_rundt_1950_fremoverBymiljøet i Ålesund sentrum fikk stort sett stå i fred frem til på 50-tallet. Da ble enkelte av de revet for å gi plass til moderne forretningsbygg. Protestene var få. Tvert imot syntes de fleste ålesundere at nye hus var en udiskutabel forskjønnelse av det som den gang ble oppfattet som en umoderne by.

Steinvågbrua ble offisielt åpnet 30. august 1953. Hessa ble knyttet sammen med Aspøy. Det ble enklere ferdsel mellom øyene innad i kommunen.

Innkjøp av bil for stadig flere kortet ned avstanden mellom by og bygd.


Kommunikasjonen ut i verden ble forenklet da Ålesund lufthavn Vigra åpnet i 1958.

Skriv ut

1960 - 1965 Kommunesammenslåing og -deling

1960-landbruk-moaSlutten av 1950-åra og hele 1960-åra var preget av utflytting av industriarbeidsplasser og mennesker fra bysentrum. Samtidig kom en omlegging av trafikken fra sjø til land og behovet økte for mer areal.

Ålesund ble slått sammen med nabokommunen Borgund i 1967-68. Hele øya Hessa ble del av Ålesund. Det ble også Ellingsøy, Spjelkavik og bebyggelsen helt til Magerholm.

Byen økte fra 18.669 til 38.589 innbyggere. Men folket på øya Sula murret. Etter ni år (fra og med 1. januar 1977) ble Sula egen kommune.

Ålesund kommune gikk etter dette tilbake med ca. 6.000 innbyggere til 34.649. Den “nye” kommunen beholdt sitt nye og helt nødvendige areal fra tidligere Borgund.

Skriv ut

1970 - 1975 Utbygging, protester, riving og sprenging

fuglefjellet-1970Utover på 70-tallet økte interessen for jugendstilen som kulturhistorisk fenomen. Flere omdiskuterte prosjekter engasjerte. Forretningsbygg fortrengte gamle bygg, og etterhvert byens fuglefjell. Krykkjer, måser og jugendstilbygg måtte vike for Ålesund rådhus og parkeringsplasser.

Før sprengingen av fuglefjellet og rivingen av Rønnebergvillaen tidlig på 70-tallet pågikk det aksjoner og demonstrasjoner.

Det var videre fra denne tida at ålesunderne sakte åpnet øynene for den kulturskatten gjenreisningsarkitekturen representerer.
Men det gikk lang tid før byens særpreg ble byens stolthet.

Skriv ut

1980 - 1985 Byen strekker seg og handelfunksjoner deles

raadhuset1983Landsdelens kommunikasjonsmessige tyngdepunkt flyttet på 80-tallet fra havna Ålesund sentrum og østover til vegkrysset på Moa. Før var Moa stort sett åpne moer og landbruksareal hovedsakelig eid av kommunen. Det hele startet i 1979 da kommunen åpnet helsehus med legekontor, eldresenter, apotek og blbliotek.

Ålesund rådhus ble bygd i 1983. Ny innfartsveg åpnet i 1986 og bompengefinansierte undersjøiske tunneler til øyene utenfor Ålesund kom i 1987.

Skriv ut

1990 - 1998 Nye attraksjoner, aktiviteter og handelsmønster

Atlanterhavsparken-rett-etter-opningSist på 90-tallet vokste byen i øst med nye og større varehus. Først på Moa, senere også i Breivika. De trakk kunder både fra det gamle bysentrum, fra Spjelkavik sentrum, fra nabokommunene og enda videre fra nabofylkene våre.


Ålesund by markerte sitt 150-års jubileum i 1998 og byen fikk på plass kulturbyggene Sunnmørshallen, Parken kulturhus og Atlanterhavsparken. Samme året ble også det nasjonale Jugendstilsenteret etablert.


Tidligere på 90-tallet hadde bysentrum fått nye kjøpesentra og sentrale gateløp hadde blitt opprustet.

Skriv ut

2000 - 2009 Tradisjon for nyskapende samarbeid

Illustrasjon_fra_festivalutstilling_-_maritimkunnskapSer vi bakover i tid ser vi at et barskt klima og en utfordrende natur har skapt mennesker med sterk “stå-på-vilje”, mot og konkurranseinstinkt. Risikoviljen var der, godt balansert av et sterk ønske om å mestre. Dette skapte blant annet skapt et unikt samarbeid mellom designere, skips-ingeniører, redere, sjøfolk, verftsarbeidere og også høyskolemiljøet som har ført til imponerende nyskaping innen skipsindustrien. Det er dette som videre skal holde Sunnmøringene høyt oppe, langt framme og sikre levebrødet for så mange av de som bor her.

26. mars 2008 raste en fjellside ut fra byfjellet Aksla ut og traff en boligblokk i Fjelltunvegen 31

stormen4b-Staale-Watt

By og omland ble knyttet sterkere sammen da Aalesunds Fotballklubb (Aafk) rykket opp til eliteserien i 2002. Legendariske Kråmyra på Aksla ble forlatt, til fordel for nytt stadion på Volsdalsberga i 2005. I 2009 kom klubben for aller første gang til cupfinalen og ble norgesmester etter å ha
slått Molde 4-5 etter straffesparkkonkurranse.

Skriv ut

2010 - 2025 Nordvestlandets hovedstad

Aalesund.-ved-brosundet-2008Ålesund fungerer som et tjeneste- og kommunikasjonsknutepunkt for hele Sunnmøre. Dette er den største byen mellom Bergen og Trondheim. Ålesund er blant de 20 største byene i landet og kommunen er nesten dobbel så stor som Molde og Kristiansund.

Det lokale næringslivet er nasjonalt og ikke minst internasjonalt orientert. Ålesund er landets fiskerihovedstad og senter i verdens ypperste maritime og marine kluster. Byen er et kraftsenter med et hundretalls bedrifter involvert i fiskeindustri, skipsdesign, skipsbygging, utstyrsleveranser, forskning og utvikling, finans- og konsulentbistand innen de maritime og marine næringer.

Skriv ut

 Kontakt oss

Sentralbordet 70 16 20 00 (kl. 08.00 - 15.45)
 
Post: Postboks 1521, 6025 Ålesund
Besøk: Keiser Wilhelmsgt. 11, 6003 Ålesund

Åpningstider
Kontaktinformasjon
Organisasjon

Org.nr.  942 953 119