Nettstedskart |English|
Ålesundkommune logo 246px
Ålesundkommune logo sidestilt 50h

Fiskerihistorie

Hovedtopp - fiskeritema fiskerihistorie

Ålesund er Norges ledende eksporthavn for fisk og fiskevarer. Mer enn 170 bedrifter er relatert til fiskeindustrien i fiskerikommunen. 

I løpet av 150 år vokste hele Sunnmøre frem som et av de mest industrialiserte områder i landet takket være driftige fiskere. Mens folketallet var omtrent det samme på Nordmøre, i Romsdal og på Sunnmøre i 1801, var Sunnmøre langt foran allerede i 1865. I dag er det like mange sunnmøringer som det er nordmøringer og romsdalinger til sammen.

Utgangspunktet var fisken i havet og dristige foregangsmenn, som ikke nøyde seg med garn og juksa. Fra midten av forrige århundre skaffet sunnmøringene seg større og delvis dekkede båter som de kunne gå til havs med. Alt fra 1870-tallet satset de på båter med dampmaskin og rett etter århundreskiftet kom de første små bensinmotorene i bruk. Båtene ble stadig større og kunne ta på land mer fisk enn andre steder langs kysten. 

Førende i utviklingen

Snurpenota kom tidlig i bruk på Sunnmøre. Sunnmøringen fanget sel i Vestisen og ved New Foundland, tosk ved Bjørnøya og Grønland og sild ved Island. Hele det nordlige Atlanterhavet ble tumleplass. Midt i dette skulle fiskebåtene bygges og utrustes. Utviklingen av båt og bruk stilte krav om maskin og mekanikk. Dampmaskinen erstattet seil og årer. Så kom dieselmotoren. For 80 år siden var det 15 ulike motorfabrikanter på Nordvestlandet. Den virkelige revolusjonen kom i årene etter andre verdenskrig. Dieselmotoren tok helt over, og båtene fikk hydrauliske vripropeller, vinsjer, spill og styremaskiner. Havfiskemiljøet på Sunnmøre er i dag unikt i global sammenheng.

Fiskere fra Bohuslãn

Det var fiskere fra Bohuslän på den svenske vestkysten som lærte sunnmøringene å bruke dekksbåter. Siden den tid har de fleste nyvinningene innen fangstteknologi, skipskonstruksjon og utvikling av den moderne havfiskeflåten skjedd på Nordvestlandet. Landets første fabrikkskip, "Longva", bygd i 1962 hos Liaaen i Ålesund, er et godt eksempel på en slik milepæl innen konstruksjon i norsk fiskerihistorie.

 

Vekselspill hav og land

Verksted- og verftsindustrien på Nordvestlandet kunne ikke vært utviklet uten den tradisjon, djervhet og nyskaping som havfisket la grunnlaget for. Kompetansen som ble vunnet har viste seg da også å være svært verdifull ved inngangen til oljealderen. Det er ikke få supplyskip som har opphavet sitt i den konstruksjonserfaringen som den havgående fiskeflåten ga. Slik har ekspansjon i virksomheten på havet ført til ny virksomhet på land - i et dynamisk vekselspill som har skapt både den meste effektive havfiskeflåten i verden og noen av de fremste konstruktørene og skipsbyggere. Vekselspillet krever også oppbygging av et landbasert foredlingsapparat. Ut over selve fisketilvirkingen er det i dag på landsiden utviklet et kjøle-, fryse-, og prosessindustri som sørger for effektivitet og kvalitet hos bedriftene. Typisk nok har denne knoppskytingen blitt en viktig industrigren i seg selv, med særegne krav til kompetanse innen automasjon, reguleringsteknikk og datastyring.

Framvekst på egenhånd

I Bergen og Kristiansund var det store tradisjonsrike handelshus. De var eid og drevet av noen få bedrestilte familier. Nordpå hadde væreierne kontroll. Sunnmøre hadde ingen av delene. Var du arbeidsom, dyktig og helst dristig nok, kunne du nå langt. Slik vokste det frem en mengde små private firma, ofte eid av familier, der eierne selv la ned stor arbeidsinnsats. Der det i etterkrigstiden har vært snakket politisk om å bevare bosettingsmønsteret og trygge arbeidsplassene nordpå, har Sunnmøringen falt utenom de fleste ordninger. Uten de samme rammebetingelser som lenger nord har derfor satsningen vært annerledes. Et kjennetegn ved utviklingen på Sunnmøre har vært at de svake bedriftene gikk konkurs uten økonomisk støtte og drahjelp for å overleve. Samtidig ble de sterke bedriftene ble stadig sterkere. Selve fiskerimiljøet vokste seg så sterkt at det alltid stod nye aktører klare til å overta. Sunnmørsk "fandenivoldskhet" oppveier også mye: Tennene bites sammen, det jobbes enda mer og ønsket om å bli best er den fremste drivkraft. Det hele har vært drevet frem - mye av fiskerne selv - mindre av politikere med fokus på næringsutvikling. Det spøkes med - fra byens fiskeriutøvere - at de som ønsket å sikre sine økonomiske næringsinteresser sørget for å bli innvalgt i Havnestyret, formannskapet og i styret for Sunnmørsbanken...

Møysommelig oppbygging

Er Sunnmøringen ekstra dristig og "trassig"? De individuelle forklaringer er ikke alltid tilstrekkelige. Det er i like stor grad det solide nettverket og den infrastrukturen som møysommelig er bygd opp som skaper det gode miljøet for næringsutvikling og knoppskyting, hevdes det fra politisk hold. Sterke regioner, bedrifter og spisskompetanse innen relevante fagfelt er det som samlet har gitt slik positiv effekt. Her har Ålesund som knutepunkt og ressurssenter sin viktigste funksjon. I bykommunen finnes spesialfirmaer, leverandører og underleverandører. Her er mange av næringens organisasjoner organisert. Trådene samles for konstruksjons- og konsulentvirksomhet, forskning og utdanning.

Fiskeriutdanning

Ålesund har lange tradisjoner for utdanning inne fisker- og maritime fag. Sjømannsskolen ble etablert alt i 1877. Byen fikk navigasjonsskole for fiskere i 1907 og maskinistskole i 1916. Siden 1983 har byen hatt fiskeriteknisk høgskoleutdanning, også med studium innen fiskeindustri, havbruk og eksportmarkedsføring. I dag samlet under Høgskulen i Ålesund. Byens politiske ledelse har påpekt at det er viktig at utdannings- og forskningsressursene kraftsamles der hvor den maritime tradisjonen er sterk og kontakten med både fiskerinæring og øvrig maritim virksomhet er tettest. Det er stadig behov for leveranser av ny kunnskap og resultater som styrker næringslivet i regionen.

Avhengig av fiskeriet

Ålesund er en av de kommuner i Norge er sterkest avhengig av fiskeri. Ikke bare for fiske og produksjon men også den store og teknologisk avanserte leverandørindustrien som har vokst frem. Kommunen må derfor ikke se seg selv adskilt fra distriktet omkring. Det er Sunnmøringer som har gjort seg bemerket i fiskerivirksomheter over hele kloden. Sunnmøringer var med på å bygge opp fabrikkskipflåten i Seattle og oppdrettsnæringen i USA og Canada. Sunnmøringer utviklet havfiske ved New Zealand og Argentina, utenfor Chile og ved Afrikas kyster. I de senere år har sunnmørsk fiskeriteknologi og kompetanse også vært med på å fornye og utvikle den russiske fiskeflåten.

Fiskerihovedstad - fiskeridistrikt

Ålesund ligger midt i smørøyet. Byen har ypperlig havn i le for vinder fra alle himmelretninger. Slås det en halvsirkel med bykjernen som sentrum og radius 55 km, dekker Ålesund praktisk talt hele øyriket på Sunnmøre. Å spørre hvorfor Ålesund er fiskerihovedstad er følgelig det samme som å spørre hvorfor Sunnmøre er Norges ledende fiskeridistrikt. Svaret er geografi.

 

I skjæringspunktet

Sunnmøre ligger videre i skjæringspunktet mellom torsken i Barantshavet og silda i Nordsjøen og Norskehavet. I perioder har det vært fisket nesten like mye skrei på Nordvestlandet som i Nord-Norge, og på 50- og 60-tallet sydet Ålesund havn av sildesnurpere. Bergen ligger slik for langt sør, Trondheim for langt inne i en fjord og Tromsø i Nord- Norge. Fra Sunnmøre kan du dra sørover, nordover eller vestover for å fiske. Å ligge "midt i mellom" har også gjort det mulig å snappe opp handel fra de andre kystbyene.

Toneangivende bedrifter

På sjøen har sunnmøringen vært først gjennom hele vårt århundre. De satset tidlig på havfiske, hadde de største båtene, det beste utstyret og en pionerånd og dristighet som ingen andre. På land fikk de også tidlig toneangivende bedrifter. Brødrene Aarsæther ble etablert i 1870-årene. Handelshuset Rønneberg ble stiftet så tidlig som 1812. Men det var først da Ålesund overtok hegemoniet i saltfisk- og klippfiskeksporten i første halvdel av 1960-tallet, at byen virkelig vokste frem som fiskerihovedstad. Klippfiskeksporten ga Ålesund en voldsom markedskompetanse. Eksportørene i Kristiansund hadde gjort begrepet "Bacalao de Noruega" kjent over hele verden, og det utnyttet sunnmøringene for alt det var verdt. Mens Bergen mistet hegemoniet i tørrfiskeksporten til Nord-Norge og eksporten fra Kristiansund svant hen, skjedde en kraftig ekspansjon i eksporten fra Ålesund, ikke bare av saltfisk og klippfisk. Fabrikkskipenes frossenfisk skulle også finne sine kjøpere, og salget var styrt fra Ålesund. Gjennom 70-tallet og store deler av 80-tallet var Brødr. Aarsæther AS det ledende fiskeriforetaket i Norge.

Øverst på listene

Da magasinet "Norsk fiskerinæring" i 1982 kom med sin første liste på de 100 største i fiskerinæringen var det Ålesund som tronet øverst. Byen hadde 4 av de 7 største fiskeribedriftene. I dag står byen sterkere enn noen gang. Den står for 30 prosent av fiskevareksporten og av landets 50 største fiskeribedrifter har nærmere 20 hovedkontor i byen.

Handel fjernt og nært

Produkter fra Ålesund har erobret verden takket være høy kvalitet, men også på grunn av et verdensomspennende kontaktnett og meget dyktig markedsføring. Både den maritime industri og næringsmiddelindustrien er i dag vendt mot verden i langt større grad enn i de fleste andre norske byer. Byens fiskeribedrifter sender laks til Frankrike, makrell og ørret til Japan.

Den omfattende eksportvirksomheten stiller store krav til omstilling og tilpassing - også rent kulturelt. Byen må ha åpenhet og kunnskap for å forhandle verden over. Bare listen over klippfiskeksportørenes viktigste områder viser dette: Portugal, Brasil, Italia, den Dominikanske republikk, Frankrike, Kongo, Jamaica, Mexico, Martinique og Guadeloupe. Tidlige analyser avgjør på de nye markedene som åpner seg i Asia og Øst-Europa. Ålesund vil også fortsatt pleie de gamle eksportområdene som Afrika og Latin-Amerika. Byens bedrifter må mestre de skiftende markedsvilkårene i EU.

I dag er Ålesund Norges desidert største eksporthavn for fisk og fiskeprodukter.

(Kilde bl.a. Norsk fiskerinæring)

 Kontakt oss

Sentralbordet 70 16 20 00 (kl. 08.00 - 15.45)
 
Post: Postboks 1521, 6025 Ålesund
Besøk: Keiser Wilhelmsgt. 11, 6003 Ålesund

Åpningstider
Kontaktinformasjon
Organisasjon

Org.nr.  942 953 119